4.1.12

Feiloppfatninger av pasienten

De fleste har nå sikkert fått med seg at behandlere som har fulgt opp Breivik i fengsel, mener hans tilstand ikke er slik rettspsykiaterne og den rettsmedisinske kommisjon hevder. Da jeg leste dette, ble jeg minnet på feiloppfatninger jeg har vært utsatt for fra behandlere.

Misforstå meg rett: Det er menneskelig å misforstå eller å ikke få med seg alt når man samtaler, men dette er samtidig et faktum - og et problem - som ikke bør feies under teppet i profesjonell sammenheng. Kanskje kan misforståelser lett oppstå i behandlingssammenheng, fordi behandlere er sosialisert til å lete etter avvik? De som bruker diagnoser, kan bli offer for fenomenet confirmation bias (tendens til å søke bekreftende bevis for en teori eller hypotese man har).

Jeg har opplevd at

- en drøm jeg fortalte om, ble ikke oppfattet som drøm av terapeuten, som i journalen omtalte "hendelsen" som en opplevelse jeg hadde hatt. Som kjent kan mye ulogisk/"sprøtt" skje i drømmer,

- da jeg fortalte at jeg trodde jeg så noe som ikke var der/så feil, beskrev terapeuten det som hallusinose i journalen, mens jeg bare var nærsynt og ikke hadde på meg brillene,

- da jeg sa at jeg følte meg som en jøde, sa terapeuten at "du føler deg forfulgt; forfulgt av vonde opplevelser", mens jeg hadde i tankene jødisk filosofi/idéverden, som ting jeg hadde lest av filosofene Martin Buber og Åge Wifstad, og teologen Thorleif Boman, m.fl.,

- to helt forskjellige hendelser som ikke hadde noe med hverandre å gjøre, ble i journalen satt sammen til én historie, der den ene i tid fulgte rett etter den andre.

Faktafeil kan være én av flere årsaker til at det kan gjøre vondt å lese journalen sin. Dessuten er feilinformasjon i journalen alvorlig fordi journalen også er et juridisk dokument.

Så hvilke alternativer fins for å minimalisere risikoen for slike feil?

- Journalen kan skrives i samarbeid mellom behandler og pasient.
- Pasienten får kontinuerlig lese hva behandleren har skrevet fra forrige time, og får komme med eventuelle innspill.
- Det etableres en instans hvor pasienten kan møte (den tidligere) terapeuten for å få oppklart misforståelser.

9 kommentarer:

Gambetti sa...

Godt tema!

Jeg kjenner meg igjen i situasjonen. Når jeg var til en "second opinion" utredning, kunne jeg senere lese i journalen at ansiktet mitt av og til lyste opp i et smil men at ansiktsmimikken ellers var dårlig og at jeg ikke opprettet skikkelig uformell kontakt.

Legen prøvde vel å si noe om personligheten min da antar jeg, eller mine manglende sosiale evner kanskje. Men jeg var jo bare helt alvorlig slik stunden krevde. Endelig skulle jeg få ny diagnose og sjanse til nye behandlinger. Få trygderettigheter. Få vite hva som var galt med meg. Det var så mye som var avhengig av denne samtalen.

Men for legen var jo dette selvsagt bare nok en dag på jobben, og hun skulle skrive sine nøytrale observasjoner.

Når behandlere møter oss har de et helt annet utgangspunkt for samtalen enn hva vi har. Kan de ikke bare ta opp tingene direkte med oss for å høre om de har fått riktig inntrykk før de skriver journal? Kommunisere litt?

Anonym sa...

Alle journaler burde skrives i samarbejde med patienten - på den måde - ville man også få en tættere og mere troværdig relation til hinanden...

Ovenikøbet kunne dialogen betyde, at man får opklaret misforståelser...

Man kan da hellere ikke behandle optimalt - hvis forudsætningerne ikke er korrekte ????

Ingrid sa...

Svært relevant! Jeg har lenket til dette i min blogg, Sigrun.

Bibbi sa...

Å lese sin egen journal er ikke god lesing, og særlig, hvis man ikke kjenner igjen seg selv, i det som står skrevet.
Paient og terapeut bør gå gjennom journal sammen, før en terapi avsluttes.

Anonym sa...

Også i sosialjournaler forekommer feil som blir stående uimotsagte - journaler som man får inntrykk av at sosialetaten misbruker MOT en av ond vilje - når du minst aner de! Først DA får du sjokk -! Hvem tenker vel på å få lese journalen sosialkontoret skriver? Sosionomer og sosialarbeidere opptrer som om var de vårt tids gestapo. Skulle ikke tro de var høyskoleutdannet, men hadde gått i lære hos en eller annen psykopat.

Egil Madsen sa...

Journalskriving er et tema som må settes på dagsorden snarest og forslaget til Sigrun er en god vei å gå for å få journalen så korrekt som mulig.Når jeg leser journaler om meg selv finner jeg ikke en gjengivelse som beskriver det jeg mener er viktig og er opptatt av.Med en ME-diagnose,som jeg har,og psykiske helseplager,ville det vært naturlig å se dette i sammenheng.Det lar seg desverre ikke gjøre og i journalen blir dette til at "passienten har en forestilling om at han har en eller annen fysisk lidelse som årsak til problemene hans".I tilfeller hvor lidelsens årsak er ukjent burde dette stå i journalen som en opplysning,og ikke som en vrangforestilling hos passienten.

Egil Madsen sa...

Hvorfor er det ingen psykologer som er opptatt av at psykiske lidelser kan ha en biologisk årsak?

Sigrun sa...

Det er de vel. Alt for mye, etter min mening.

Øyvind sa...

Har hatt en sånn psykolog selv. Sto mye rart i journalen min etterpå som hun ikke hadde fått fra meg.

Legg inn en kommentar

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed, enten i kommentarfeltet eller via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få nye kommentarer/svar på din kommentar tilsendt på e-post. Du kan også abonnere på nye kommentarer via RSS ved å klikke på lenken nedenfor.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Av Sigrun Tømmerås