19.9.08

Min elektriske stol



ÅPENT BREV
til
Norsk Psykologforening ved presidenten
IKEA ved direktøren for bordavdelingen, sengeavdelingen og stolavdelingen
Kopi: Helsedirektoratet ved avdelingsdirektøren for psykisk helse

Psykiater foreslår utradisjonelle måter for å få menn til å åpne seg, står det å lese. Presidenten i Norsk Psykologforening mener at helsetilbud på IKEA er tingen - selv om han selvsagt ikke er psykiater, slik journalisten tror.

Tror du folk ville turt å bruke et tilbud plassert i et folksomt kjøpesenter. Det er jo mye tabuer knyttet til psykiatri? spør så journalisten, til tross for at dette måtte være det man kaller et lavterskeltilbud, og nettopp ikke en del av den psykiatriske spesialisthelsetjenesten.

Det er imidlertid ikke journalisters mangelfulle kunnskaper om psykisk helsevern som er bakgrunnen for denne henvendelsen, men at jeg mener det er mye mer nødvendig med psykisk helse-hjelp etter at man har vært på IKEA. Og slett ikke bare for IKEAs mannlige pasienter.

Redsel for å bli gal
Jeg trodde i alle fall at jeg skulle bli gal - innimellom at jeg allerede var det - da jeg i løpet av kort tid kjøpte tre IKEA-varer som var komplett ubrukelige.

Det er ille nok bare å få skrudd sammen tingene, synes jeg. Ofte må jeg mobilisere alt jeg har av mannlig nettverk. Jeg er nemlig mindre begavet. Ja, når jeg virkelig går i meg selv, så er det faktisk ikke en eneste ting jeg er spesielt flink til i denne verden. Utenom å danse. Drømmemannen min, har jeg bestemt, skal kunne skru sammen IKEA-møbler, være datakyndig (jeg har dessverre PC), og må kunne danse (særlig etter min pipe). Jeg er ikke som denne fru Lem, som ikke bare kan skrive og har verdens mest fabelaktige mann. Nei, hun kan det der med IKEA-møbler også, hun.

Jeg pådro meg regelrett et IKEA-kompleks - en tilstand som absolutt må inn i diagnosemanualen når den skal revideres - og det ble til slutt skamfullt for meg overhodet å snakke om møblene jeg hadde kjøpt. Men til tross for disse unngåelsesreaksjonene overfor traumet, måtte jeg stadig ta på meg en mental rustning og ringe IKEA.

Helt for meg selv tenkte jeg: Hva i all verden er det med meg som gjør at møblene jeg kjøper ikke funker? En destruktiv Law of Attraction?

Gyngende bord
Først var det det sammenleggbare bordet. Kun to av bordbeina hadde bakkekontakt, og jeg lurte på om jeg heller skulle bruke det som vugge, gyngehest eller huske for familiens minste. Men jeg ringte IKEA.

- Nei, alle beina er like lange. Det er ikke noe galt med produktet, sa damen.

Jeg ringte og ringte og ringte. Noen ganger tok hun ikke engang telefonen. Men siden jeg ikke kunne gi meg på dette, lovte hun til slutt å sende noen hjem til meg for å se på bordet. Selvsagt var det noe feil med det, og de kom med et nytt. Det aller beste var imidlertid: IKEA-mennene skrudde det sammen for meg!

Farlig seng
Neste gang var det senga. To ganger per natt falt jeg i gulvet. Jeg ringte IKEA.

- Nei, det er ikke noe galt med produktet. Ingen andre kunder har klaget, sa damen.

- Ja men det kan da ikke være normalt at man havner i gulvet to ganger hver natt, sa jeg. Dersom de andre kundene deres finner seg i det, må de være idioter.

- Kanskje du ligger urolig? undret damen.

- Urolig? sa jeg. Jeg har nettopp blitt enslig, og det er ikke mye sengeakrobatikk hos meg, skal jeg si deg.

Til slutt lovte hun å sende en ekspert.

- Det er ikke noe feil med den senga der, sa han.

Og så dro han.

Jeg burde selvsagt ha tilbudt ham å overnatte. Han var jo ikke direkte ille å se på.

Jeg ringte igjen. Og igjen. Og igjen.

To uker senere sa damen at jo, det var en konstruksjonsfeil ved den senga. Jeg kunne få en ny.

Elektrisk stol
Det mest traumatiske av IKEA-kjøpene var definitivt lenestolen. Den var svært behagelig å sitte i. Men: Den var elektrisk. Hver gang jeg satte meg eller reiste meg opp, fikk jeg støt. Om jeg satt og pratet i telefonen og så reiste meg opp fra stolen, ble forbindelsen brutt, så sterkt var støtet.

- Det er ikke mulig, sa IKEA-damen. Ingen andre kunder har klaget på produktet.

- Nei vel, sa jeg, men min stol er i alle fall elektrisk.

- Det er sikkert teppet, sa damen.

- Teppet? sa jeg. Hva snakker du om?

- Jeg ser på dataen at du har kjøpt teppe hos oss, sa damen. Det er sikkert noe statisk elektrisitet.

- Jeg har ikke noe teppe under stolen, sa jeg. Gi meg en ny stol, og doner denne til psykiatrien. Der gir de elektriske støt til deprimerte, og strømregningene er skyhøye. Skjønt jeg kunne vel trenge det selv nå, etter alt trøbbelet jeg har hatt med deres produkter.

- Hva behager? sa damen. Er du syk?

- Jeg vet sannelig ikke etter hvert, sa jeg.

- Da må du ringe legen din, sa damen.

- Legen min kan ikke noe om elektriske stoler, sa jeg. Kan du være så vennlig å sende hit noen som kan prøve den selv?

- Det er så mye styr med deg, sa damen.

- Det er det ikke! sa jeg. Det er produktene deres det er mye styr med. I går ringte jeg forresten Aftenposten og fortalte dem om et bord som gynger, en seng det ikke går an å sove i og en stol som er elektrisk. Journalisten syntes visst det kunne vært morsomt med overskriften Elektrisk stol på IKEA i aftenutgaven. Han skulle ta det opp i et møte i dag.

- Vi skal sende en mann hjem til deg, sa damen.

- Flott, sa jeg. Venninnen min hvisker til meg i bakgrunnen at dere burde sende en som er kjekk, nå når jeg har hatt så mye trøbbel.

- Det kan jeg ikke love, lo damen. Men jeg gjør så godt jeg kan.

Da IKEA-mannen kom, fikk han selv prøve stolen slik at han fikk støt i kroppen. Jeg ringte også en venninne slik at han fikk høre at telefonforbindelsen ble brutt. Om han var kjekk å se på, husker jeg ikke engang; jeg var så glad over omsider å bli trodd - og over å bli friskmeldt!

Forslag:
De alvorlige problemene jeg fikk kommer i tillegg til alle de mindre alvorlige nevrosene som jeg og mange andre pådrar oss av å forsøke å forvandle IKEA-pakkene til møbler. Norsk Psykologforening og IKEA bør etter mitt syn derfor samarbeide om å opprette ambulante kriseteam (med embetseksamen i psykologi og grunnkurs ved snekkerlinja på Sogn videregående) som kommer hjem for å følge opp IKEAs pasienter straks varene er kommet i hus. Siden IKEA, ifølge telefondamen, får så få klager, er det garantert store mørketall ute og går på dette feltet.

Med tanke på alle dem som ligger og kaver på gulvet hver natt, når senga ryker, burde også den somatiske delen av helsetjenesten trekkes inn i dette arbeidet. At folk går til legen og ber om sykemelding for ryggsmerter, er ikke det minste rart. Og nå skal visst selv kronprinsparet begynne å handle på IKEA.

Det bør dessuten forskes på kort- og langvarige biopsykososiale følger av gjentatte strømstøt uten narkose.

IKEA har utvilsomt enorme konsekvenser for den norske folkehelsen.

Med vennlig hilsen
Sigrun Tømmerås
Frivillig brukerrepresentant for IKEA

18.9.08

Psykiatrisk pasient for en kveld

Helsedirektoratet har satt i gang en kampanje om psykiske problemer. Det kan kanskje være nyttig. Stigmatiserende holdninger overfor psykiske vansker fins overalt og kan til og med være en skikkelig festbremse:

En kunstner hadde brakt sitt verk i havn, og det skulle feires. En venninne av meg kjente ham og inviterte meg med. Jeg traff mange nye mennesker, og det ble spennende samtaler.

En time over midnatt brøt man opp. Men siden det var mye drikkevarer til overs, ville kunstneren gjerne fortsette festen hjemme. Min venninne sa jeg burde bli med. Siden jeg hadde skravlet så mye den kvelden at jeg nesten hadde glemt å drikke, slo jeg til.

Det ble det kjedeligste nachspielet jeg noen sinne har vært på.

Noen i selskapet jobbet med psykisk helse, og dette ble raskt det store samtaletema. Jeg fortalte at jeg hadde gått hos psykolog, og hadde mye å si om terapi og psykiatri.

Flere støttet meg i mine meninger, det var ikke det. Men jeg ble satt i bås.

Jeg fikk ett glass vin, med det samme vi kom til leiligheten. I løpet av de påfølgende timene skjenket verten i gjestenes glass i ett kjør. Men mitt ble stående tomt etter at jeg hadde drukket det første. Det var snodig å se på hvordan den oppmerksomme vert hr. Kunstner fylte på glassene i runde etter runde, men alltid hoppet over mitt.

På veien hjem spurte min venninne hvordan jeg hadde hatt det. Jeg svarte, som sant var, at jeg syntes jeg hadde fått dårlig forpleining og at jeg ikke var lite sjokkert over at en utpreget kritisk intellektuell kunne være så til de grader fordomsfull.

Men, sa jeg, dersom du inviterer meg med hjem til hr. Kunstner en annen gang, så tar jeg med meg ei magnumflaske i veska.

I denne serien:Innvandrer for en dag
Hore for en dag

14.9.08

- Sjokkerende og skremmende

Jeg har skrevet noen innlegg om abort, som jeg synes er et etisk vanskelig spørsmål, og jeg ønsker en abortdebatt, som ikke minst lege og forfatter Marianne Mjaaland nå har bidratt til. Jeg har lenge savnet en debatt, fordi jeg ønsker at aborttallet skal bli redusert, men jeg mener at kvinnen selv må ta avgjørelsen og synes det er forkastelig når enkelte konservative kristne, som det nye politiske partiet med én sak på programmet, er så enøyde at de ikke vil ta hensyn til at kvinner kan være i en vanskelig livssituasjon.

En kristelig dame som har lest innleggene mine og som tror jeg ikke kjenner Bibelen - jeg er faktisk flasket opp på bibelvers og har dessuten lest teologi på grunnfagsnivå - sendte meg i går kveld en mail med emnet "Sjokkerende og skremmende", hvor hun skriver:

Dere som så gjerne vil ha rett til å drepe, må da ikke være overrasket om dere selv blir drept!

Jo, jeg ville personlig bli svært overrasket om jeg skulle bli drept. Dersom det er den kristelige damen selv som har lyst til å drepe, så vil jeg hun skal vite at jeg og mange andre har barn.

Slike reaksjoner bidrar utvilsomt til at flere vender kristendommen ryggen.

Hun skriver også at hun tror jeg ønsker å gå fortapt.

Videre påstår hun at jeg kritiserer Jesus, hvilket jeg ikke har gjort. Men om jeg hadde kritisert Jesus, så hadde han nok taklet det. Han avviste som kjent en kanaaneisk kvinne, men det fant ikke denne kvinnen seg i, og Jesus hørte på henne til slutt. Så Gud - om Han fins - tåler nok kritikk, selv om enkelte kristne ikke gjør det.

Mailen:

Kjære Sigrun!

Det både sjokkerer og skremmer meg å høre at du og så mange andre virkelig er så utrolig uvitende og likegyldig når det gjelder abortsaken o.a.. Du kritiserer ikke bare dem/"disse" flotte prestene, men du kritiserer Jesus. Og det er ikke spesielt klokt. Feige og forførende prester er det uhyggelig mange av. Er de feige, er de forførende også, åndelig forførende. Og da er og blir de upålitelige. Du skriver: Men skal vi nå utsettes for et hardkjør fra disse prestene, kan det godt være at ... Nei ingen må få komme her og si DEG noen sannhetens ord, må de vel skjønne! Tenk at de kan være så frekke! Lille venn, noen må simpelthen få vekket deg og flest mulig andre selvgode jenter/kvinner/gutter/menn. Hvis du ikke har fått med deg at Gud vil gi enhver igjen etter sine gjerninger, så vil jeg anbefale deg å kjøpe og lese Bibelen og lære! Husk at det er Gud som har skapt oss alle sammen, også de bitte små totalt forsvarsløse ufødte barna. Det er DERES liv det handler om her, altså ikke ditt eller andre kvinners eller menns. Dere som så gjerne vil ha rett til å drepe, må da ikke være overrasket om dere selv blir drept! Jesus døde for deg for at du skulle få ta imot Hans frelse, og få et rikt og godt liv både her i tiden på jorden og i evigheten. Han ville ikke at du heller skulle gå fortapt. Men det vil visst du, eller? Vær med å trygge og vise omsorg det gudskapte lille uskyldige barnet! Du burde forstå at ingen ting er viktigere for et demokrati enn sanne menneskerettigheter, og da særlig retten til å få bli født. Derfor er det kort og godt genialt å bare ha én sak på programmet! Selvfølgelig vil de bli latterliggjort for dette, men det får ikke hjelpe. Her gjelder det å redde liv!

En skriver på din blogg: ... at disse innbilte religiøse abortmotstandere som regel støtter ... "Abort-motstanderne" er kristne, ikke religiøse. Jeg tror invasjon av Irak var Guds vilje. Det måtte skje. Terrorister kan ikke få herje fritt. Uten motstand. Dessverre er krig det eneste språket disse forstår. Noen eller mange vil ikke høre, kun servere det de tror de vet. Eller bare lage bruduljer. Vær så god! Da får jo Saken desto større oppmerksomhet. Det er virkelig bra! Furtne innlegg er supert. Kjempesupert.

Vennlig hilsen
Surfer du trygt?
Sjekk nettadressen



 Sigrun Tømmerås


Lydbøker