Retraumatisering er ingen bagatell, Poppe

Erik Poppe må ha lite kunnskap om traumer dersom han tror på det han selv uttaler i Klassekampen 10. mars om at 22. juli-filmen ikke kan traumatisere, og at vi som ikke var direkte berørt, tåler å se den.

Selv om jeg ikke var direkte berørt av terroren i 2011, ble jeg retraumatisert av å lese, høre og se hva som skjedde den dagen. Jeg har, i likhet med mange mennesker, en traumatisk bakgrunn – i mitt tilfelle gjentatte overgrep fra førskolealder til tenårene – og det tok mange måneder etter 22. juli før jeg «ble meg selv» igjen. Da jeg i fjor hørte om terrorangrepet i Stockholm, ble jeg igjen retraumatisert. Heldigvis fikk jeg da god hjelp fra legevakten i Oslo – i motsetning til da jeg kontaktet bydelens kriseteam i 2011. I tillegg til terror har jeg flere ganger blitt retraumatisert av andre ting.

Folk er ulike, også vi som er traumatiserte, og våre livsløp likeså. For mitt vedkommende tåler jeg mindre og mindre ettersom årene går før jeg blir retraumatisert. Når jeg blir retraumatisert, gjenopplever jeg følelsesmessig tidligere traumer. Dette har mange ganger vært ekstremt smertefullt, og den nye traumatiseringen kommer altså i tillegg til det jeg sliter med fra før. Jeg tror mange ikke skjønner hvilken ødeleggelseskraft som kan ligge i en slik opplevelse. For eksempel ble jeg etter en retraumatisering for tolv år siden mer eller mindre sengeliggende i flere år. En annen retraumatisering utløste en kronisk sykdom som senere ga meg to følgesykdommer. Den helsemessige konsekvensen kan være alvorlig for både den psykiske og den somatiske helsen.

I flere debatter ser vi manglende bevissthet om risikoen for at tidligere traumatiserte kan bli retraumatisert, enten det er minnesmerke etter 22. juli som debatteres, tvungen avkledning/underlivssjekk av alle jenter, tvangsbruk i psykisk helsevern, eller bruk av traumevarsler (trigger warnings) i undervisning.

Det er trist at kunnskapen om traumer fortsatt er så liten, også etter 22. juli.

Klassekampen 14. mars

Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik åpner Amaliedagene

Når legene tar feil og melder deg ut av samfunnet

Av Berit Vegheim, Stopp Diskrimineringen

Hvis du ikke så Dagsrevyen i går onsdag, er det vel verdt å gjøre det. To innslag handlet om funksjonshemmedes rettigheter, uten at det selvsagt ble sagt et ord om likestilling, diskriminering, rettighet eller for all del menneskerettighet redaksjonelt. Det ene var om at utviklingshemmede mister den symbolske lønnen de hadde, og Bjug Ringstad gjorde en meget bra innsats for å alminneliggjøre hva som skjedde - som for alle andre er arbeid og lønn viktig for utviklingshemmede.

Det andre innslaget går rett inn i vår hjemlige CRPD-debatt om fratakelse av rettslig handleevne. Endelig fikk vi et ferskt eksempel til å få alle som tror de vet at folk ikke forstår og mener noe, til å tenke seg godt om. Kort fortalt: En mann fikk en sykdom da han var 12 år, legene visste ikke hva det var, men bestemte seg for at han fungerte som et spedbarn - inntil en vakker dag en ansatt på pleiehjemmet han var stuet bort på, ble overbevist om at mannen forsto alt rundt seg. Han fikk en datamaskin og er nå i jobb med data, er gift og kommuniserer via datamaskinen. Ingen ting er i veien med mannens kognitive evner. Han fortalte hvordan det hadde vært å være til stede uten å være til stede i eget liv.

Det faktum at legene ikke visste hva som feilte mannen, men likevel dømte ham til et liv som sivilt død, bør få enhver til å vise ydmykhet. Kronargumentet for tilhengerne av umyndiggjøring er jo ekstremene, og da er det nettopp en person som denne mannen som kan bli offer for den medisinske ekspertises fortreffelighet og ufeilbarlighet.

Jeg har møtt lignende eksempler i Norge, folk som etter ulykker har befunnet seg i en bevisst, men totalt passiv komalignende tilstand. De hører alt som blir sagt, men er meldt ut av legevitenskapen.

Les også: Intervju med Berit Vegheim i siste utgave av Psykologtidsskriftet

Det gamle testamentets betydning for kristendommen

I kritikk mot islam har Koranen blitt sammenliknet med Det gamle testamentet. Hege Storhaug har hevdet, blant annet i Dagsnytt atten, at kristendommen har satt strek over Det gamle testamentet, som et historisk dokument. Det har hun med rette fått kritikk for.

Det er sterke forbindelser mellom Det gamle og Det nye testamentet. Siden vi nå er i påsken, kan vi ta som et kjent eksempel fra den første langfredag Jesu rop på korset om hvorfor Gud har forlatt ham, som vi ser finnes i to av de tre synoptiske evangeliene. Ordene som tillegges Jesus, er hentet fra Salmenes bok i Det gamle testamentet. Forfatteren av det tredje synoptiske evangeliet, Lukasevangeliet, lar derimot Jesus si at han overgir sin ånd i Guds hender, noe som er fra et annet sted i Salmenes bok. De som forfattet evangeliene, har hentet stoff fra flere hold, deriblant fra ulike steder i Det gamle testamentet.

Mens man i Det gamle testamentet ofret lam i påsken, ble Jesus offerlammet i kristendommen, der han kalles Guds lam. En strålende forelesningsrekke fra Harvard University ser på betydningen av Det gamle testamentet i både jødedommen og kristendommen. Tempelet i Jerusalem, hvor det ble ofret dyr, ble ødelagt av romerne i år 70. Dermed ble jødene tvunget til å fornye religionen sin, siden slik ofring ikke var tillatt andre steder enn i tempelet. Dette var på samme tid som forfatterne av Det nye testamentet skrev om den jødiske profeten de mente var Messias, altså Jesus. For både jødene og de kristne var Det gamle testamentet en hellig skrift. Forelesningene handler om forskjeller i tolkningene som ble gjort mellom jøder og kristne. Foreleserens hensikt er ikke å si noe om hva som kan være riktige tolkninger, men å skape en forståelse for de to beslektede, men samtidig så forskjellige, religionene.

Pasientenes historie uten det medisinske blikk

Foredrag om psykiatriske pasienters historie av aktivist og historiker
Geoffrey Reaume, associate professor ved York University, Canada.



Flere videoer om samme tema:
Introducing Mad People's History (Chang School)
The Politics of Memory (Pat Deegan)

Religionsprofessor: - Mine barn får ikke lov til å lese Bibelen

GT-professor ved Yale Christine Hayes:

The Bible's not for children. I have a 12-year-old and an 8-year-old. I won't let them read it.
I won't let them read it. Those "Bible Stories for Children" books, they scare me.
They really scare me. It's not suitable for children.

Hun avliver myter om Bibelen:

1. Bibelen er ikke en bok.
2. Bibelen handler ikke om hellige mennesker.
3. Bibelen passer ikke for barn.
4. Bibelen er ikke en teologibok.
5. Bibelen gir seg ikke ut for å være skrevet av Gud.

Lenke til forelesningen

   

Rette ord til rett pasient - rapport fra de sykes rike

Godt nytt år!

Foto:marin/freedigitalphotos.net

Jeg tilbrakte nyttårskvelden 2014 på legevakten. To dager senere var jeg på sykehuset og fikk en ny øyediagnose. Nå har jeg tre øyesykdommer, hvorav den siste gir meg visse synsforstyrrelser. Alle tre kan skade synet, to kan i verste fall gi blindhet. Det er ikke OK.

Noe som derimot er bra, er at det de siste årene har blitt litt lettere for meg å være pasient. Leseren som har fulgt bloggen over tid, har kanskje lest et innlegg jeg skrev om avmakt i pasientrollen i somatikken. En kombinasjon av bakgrunn med store traumer og senere opplevelser av avmakt i pasientrollen i psykisk helsevern, bidro til at jeg fikk problemer med pasientrollen også i somatikken.

Nå har ikke undersøkelser og inngrep i øynene vært det verste, siden jeg da får være fullt påkledd. Men å oppleve pasientrollen er likevel annerledes i dag enn den var for fem år siden. To små setninger fra fastlegen endret ganske mye på hvordan jeg klarer å være pasient.

Den første gangen det skjedde var en stund etter 22. juli 2011, da jeg fortalte fastlegen at jeg hadde vært i kontakt med bydelens kriseteam og var blitt lovet oppfølging ved et DPS (nå forandret kriseteamlederen mening neste gang jeg snakket med henne, men det visste jeg ikke da jeg var hos fastlegen). Legen sa han kunne ordne med henvisning om nødvendig, og "Kan du selv skrive hva det er du trenger hjelp med?"

Om jeg kunne! Jeg ble både forundret, lettet og takknemlig over å bli vist en slik tiltro at jeg selv kunne formulere hva jeg ville ha hjelp med. For alt jeg vet kan det være vanlig at pasienter selv skriver hva de ønsker når de henvises til terapi, men jeg hadde aldri opplevd noe sånt før.

To år senere da jeg var hos fastlegen, skulle jeg få kontrollert en sykdom jeg hadde hatt i noen år. Tidligere når jeg hadde tatt denne kroppslige undersøkelsen, hadde jeg følt at jeg nesten gikk i psykisk oppløsning. Også denne gangen sa jeg fra om at de fikk undersøke meg under klærne, for det var alt jeg maktet, men jeg følte meg tryggere nå og slapp å begynne å gråte.

Sist jeg var hos fastlegen ble det litt snakk om en tredje type sykdom som jeg har. Jeg sa at jeg hadde hatt time hos en kirurg på sykehuset, men at jeg ikke ville opereres, noe som hadde vært tema i samtaler med diverse leger. Jeg fortalte jeg hadde lest at det var noen prosents risiko for livsvarige sterke smerter etter en slik operasjon, og at jeg med mine psykiske problemer ikke følte meg psykisk sterk nok til å risikere å bli blant de uheldige. "Å ikke ville ta den risikoen er jo en rasjonell begrunnelse," sa fastlegen.

Å bli karakterisert som rasjonell var litt av en "diagnose" å få som pasient. Virkningen var at jeg kjente jeg faktisk var en fornuftig, voksen person som satt i pasientstolen.

Foredrag: Hva tror scientologikirken på?

Det er ikke hver dag man hører et foredrag om scientologi av en scientolog, men her følger et foredrag, med påfølgende spørsmål fra salen, i regi av en amerikansk institusjon som arrangerer interreligiøse foredragsrekker. Foredragsholderen er en visedirektør i scientologikirken i USA.


Presentasjonen av foredragsholderen begynner 4 minutter ut i videoen, mens selve foredraget starter ved 7,5 minutter.

Her kan du høre en reaksjon på foredraget fra kritikere av scientologikirken.

Les også:
Scientologikirken - en kort innføring
av religionshistoriker Geir Winje

Gratis kurs i verdens letteste språk for nordmenn

Språkprofessor Rolf Theil mener nederlandsk er det fremmedspråket som er lettest å lære for nordmenn (utenom de skandinaviske språk). Hør ham i Språkteigen og les artikkel hos forskning.no.

Den åpne undervisningsplattformen FutureLearn starter et treukers gratis onlinekurs i nederlandsk for begynnere. Allerede tredje dagen etter at informasjon om kurset ble lagt ut, har over 2000 meldt seg på, deriblant jeg. Informasjon og påmelding er her.
   

FN-konvensjonen og psykisk helse - siste del

Del 10

1.7 Psykisk helsevernlovens vilkår for frihetsberøvelse og tvangsbehandling – i lys av CRPD

Basert på fremstillingene over om CRPD vil jeg gjøre noen betraktninger av om Norge, ved ratifisering av CRPD vil være rettslig forpliktet til å endre eller fjerne psykisk helsevernloven. Det er de materielle (kjerne)vilkårene for etablering av tvungent psykisk helsevern og tvangsbehandling som er av størst interesse.

Hovedvilkåret «alvorlig sinnslidelse», er pr. i dag inngangsporten for at de andre vilkårene kommer til anvendelse. Hovedvilkåret baseres direkte på vedkommendes (påståtte) psykiske tilstand/funksjonsevne. Også tilleggsvilkårene i a) og b) knyttes til den psykiske lidelsen ved at det vurderes om kriteriene er oppfylt »(…) på grunn av sinnslidelsen (…)».

Phvl § 3-3 første ledd lyder som følger:

«Pasienten har en alvorlig sinnslidelse og etablering av tvungent psykisk helsevern er nødvendig for å hindre at vedkommende på grunn av sinnslidelsen enten

1. får sin utsikt til helbredelse eller vesentlig bedring i betydelig grad redusert, eller det er stor sannsynlighet for at vedkommende i meget nær framtid får sin tilstand vesentlig forverret, eller
2. utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse.»