OPPDATERING: Trykket i en litt endret versjon i magasinet Psykisk helse 1/2021
Som kvinne med psykososial funksjonsnedsettelse som følge av traumer takker jeg Ane Stø i Kvinnegruppa Ottar for innlegg i Klassekampen 6. august. Stø spør blant annet hvordan vi kan vite at en dømt voldtektsforbryter som krever å sone sammen med kvinner, faktisk er trans, når alt som skal til er å krysse av på et skjema. Det samme gjelder for eksempel kvinner som bor på dobbeltrom på sykehjem, de som var jenter og voksne kvinner mens overgrep var så godt som fullstendig tabuisert i samfunnet og derfor aldri fikk noen hjelp. Fortsatt er faktisk seniorers traumer fra tidlig i livet et ikke-tema i diskursen om eldreomsorg.
Jeg bekymrer meg også for utsatte kvinners mulighet til å bruke lokaler som garderober og toaletter. Det som i utgangspunktet gjør meg sårbar for retraumatiseringer, er gjentatte traumer tidlig i livet. Men i tillegg har jeg som voksen opplevd situasjoner som forsterker de tidlige traumene. Som 18-åring ble jeg forsøkt voldtatt mens jeg var alene på dametoalettet på et diskotek. Den for meg ukjente mannen fikk dratt av meg klærne, men fordi han var svært beruset, hadde jeg flaks og fikk uskadeliggjort ham lenge nok til at jeg kom meg unna.
Noen år senere kom en fremmed mann inn i damegarderoben på et treningssenter mens jeg var alene rett etter å ha dusjet. Hadde han bare gått feil, slik han hevdet, ville han selvsagt unnskyldt seg og skyndt seg ut. Men han ble stående og prate i flere minutter. Jeg ville ikke vise at jeg var redd, siden det var et godt stykke bort til resepsjonen og lyd fra høyttalere som spilte musikk. Særlig «toalettepisoden» skremte meg veldig, og jeg har etterpå mange ganger vært redd på toaletter når det ikke har vært andre kvinnelige gjester eller ansatte i umiddelbar nærhet.
Jeg har lest og hørt om menn som gjør nærmest alt for å få se nakne kvinner. Noen setter opp skjult kamera på et offentlig toalett, andre borer kikkhull i veggen til toalett, dusj eller solarium. Dermed ser jeg det som høyst sannsynlig at sexgærninger også kan fake trans og oppsøke lokaler hvor kvinner kler av seg. Som Ane Stø skriver: Kvinner i konkrete, ubehagelige situasjoner, vet ikke hvilket juridisk kjønn vi står overfor. En følge vil være ekskludering av mange funksjonshemmede kvinner med traumer etter menns vold og overgrep.
Noen år senere kom en fremmed mann inn i damegarderoben på et treningssenter mens jeg var alene rett etter å ha dusjet. Hadde han bare gått feil, slik han hevdet, ville han selvsagt unnskyldt seg og skyndt seg ut. Men han ble stående og prate i flere minutter. Jeg ville ikke vise at jeg var redd, siden det var et godt stykke bort til resepsjonen og lyd fra høyttalere som spilte musikk. Særlig «toalettepisoden» skremte meg veldig, og jeg har etterpå mange ganger vært redd på toaletter når det ikke har vært andre kvinnelige gjester eller ansatte i umiddelbar nærhet.
Jeg har lest og hørt om menn som gjør nærmest alt for å få se nakne kvinner. Noen setter opp skjult kamera på et offentlig toalett, andre borer kikkhull i veggen til toalett, dusj eller solarium. Dermed ser jeg det som høyst sannsynlig at sexgærninger også kan fake trans og oppsøke lokaler hvor kvinner kler av seg. Som Ane Stø skriver: Kvinner i konkrete, ubehagelige situasjoner, vet ikke hvilket juridisk kjønn vi står overfor. En følge vil være ekskludering av mange funksjonshemmede kvinner med traumer etter menns vold og overgrep.
