Sigruns blogg

Jeg skal dit! Og jeg gleder meg...

2009-12-09T10:11:18.662+01:00

Jeg skal dit! Og jeg gleder meg...

l?rt en masse

2009-12-09T03:55:02.894+01:00

l?rt en masse

Du peker på noe viktig her. Det å klare seg er et ...

2009-12-09T01:06:39.399+01:00

Du peker på noe viktig her. Det å klare seg er et merkelig begrep- og når man "tilsynelatende" klarer seg, er det vanskelig å se bak, og under, og hva det koster av strev.

Det er liksom ikke "lov" eller forståelig, når man tilsynelatende er "oppegående"- da er det slik at man puttes i ulike båser av og til- som ikke blir helt korrekt- for det koster å mestre uten å ha nok verktøy med seg.

Og det er nokså uforståelig for mange- det er jo ikke så rart egentlig. Hvordan kan man forvente at andre forstår?

Jamen, nu "fungerer" al psykiatrisk "behandling" j...

2009-12-08T18:50:12.469+01:00

Jamen, nu "fungerer" al psykiatrisk "behandling" jo efter princippet, at traumer bedst kureres ved at retraumatisere godt og grundigt. Og så kan man vel lige så godt lade hele viften af overgreb komme til anvendelse.

Store egoer? Nejda! Det er jo derfor, de hele tide...

2009-12-08T18:44:15.251+01:00

Store egoer? Nejda! Det er jo derfor, de hele tiden må pustes op, igen og igen, de stakkels mikroskopiske psykiater-egoer. F.eks. ved at tromle "patienterne".

Det med intelligensen - eller mangel på samme hos psykiatere - observerede Loren Mosher jo allerede, for adskillige år siden. Heller ikke så mærkeligt. Med så lidt videnskab, som der er involveret i psykiatrien, må det jo være valg nr.1 for alle, hvis eksamenskarakterer ikke kvalificerer dem til virkeligt videnskabelige lægespecialer.

Det er nok gode grunner til at psykologstanden ikk...

2009-12-08T17:43:04.105+01:00

Det er nok gode grunner til at psykologstanden ikke opererer med tilsvarende aforismer, men det er ikke så greit å forklare.
En årsak er antakelig at profesjonen har kjempet for sin berettigelse, fordi faget ikke kan hevdes å være tuftet på "vitenskapelig" grunnlag - slik som for eksempel legevitenskapen.
Trolig har psykologstanden kneblet seg selv ved å være "tro" mot sitt fag hvor mange ting kan være like sant - og av frykt for å bli stilt til ansvar for hvorvidt noe er vitenskapelig bevist riktig.
I forhold til standard krav til forskning og vitenskap, har psykologien verdibaserte elementer som ikke er målbare i den forstand at de kan kalles vitenskap. Det kvalitative vektlegges lite i forhold til kvantitative størrelser.

Psykologer har ikke kunnet tillate seg å mene noe som kunne oppfattes å være absolutt.

For min del har jeg sjelden sett noen beskrive det fenomenet bedre enn psykolog Sondre Risholm Liverød i sin artikkel "Den gjerrige psykologens psykologi" i Tidsskrift for Norsk Psykologforening (Vol 46, nummer 11, 2009, side 1084-1085). Den er tilgjengelig på nett mot betaling.
Han setter det faktum at psykologer er så forsiktige til å uttale seg i konkrete sammenhenger, i et historisk perspektiv. Ved å se på alt fra ulike ideologier, profesjonskamp, og samfunnsutvikling forøvrig som har hatt innvirkning på fagets utvikling, greier han å synliggjøre hvor vanskelig det kan bli å uttale seg - tatt i betraktning psykologiens mange nødvendige forbehold.

Derfor tror jeg ikke de kan ha noen slike aforismer, fordi noe ikke kan sies å være mer gyldig enn noe annet.
De etiske retningslinjer sier en god del om hvordan psykologer bør handle og ikke. Men de gjelder selvfølgelig generelt, og dermed oppstår samme problem straks det handler om konkrete saker. Da kan ikke psykologer lenger uttale seg...
For det kunne jo tenkes at virkeligheten ikke er slik de får den presentert.
Hvordan nå det kan ha seg... at en virkelighet plutselig er mer riktig enn en annen, hvis ingen kan hevdes å være den riktige.

Riktig nifst.
Men som du viser til her, Sigrun, finnes det aspekter med håp. Selv om de fordrer mot - til å tro på pasienten, for eksempel.

Skremmende at det er mange som ikke blir trodd for...

2009-12-08T16:55:14.812+01:00

Skremmende at det er mange som ikke blir trodd fordi man er "gal". Er nok mange som lider under det å ikke bli trodd....

Ei i familien min, var innlagt på et psykiatrisk sykehus for en del år siden. Vi som pårørende ble med familiemedlemmet og en pleier ut for å gå litt på sykehusområdet. Etter turen reiste vi pårørende hjem og familiemedlemmet og pleieren gikk inn på avdelingen. Senere samme kveld ble jeg nødt til å ringe familiemedlemmet på sykehuset for å informere om et par ting i forbindelse med hjemmet hennes. Jeg fikk klar beskjed fra en annen ansatt om at familiemedlemmet ikke kunne snakke nå, fordi hun ikke hadde oppført seg pent ute på turen tidligere i dag...????? Hæh, sa jeg da, vi var jo med på tur og det skjedde da ikke noe overilt da...

Noen dager senere får jeg familiemedlemmet mitt på tomanshånd og jeg var nødt til å spørre henne om hva som hadde skjedd og da kom det frem at pleieren hadde fortalt de andre ansatte på avdelingen at familiemedlemmet mitt hadde skreket og kastet vilt rundt seg ute på den turen??????

Hvem blir trodd? Ikke den gale og ikke oss som pårørende.... Jeg sjekket for sikkerhets skyld at det ikke hadde vært flere turer ut den dagen og det hadde det ikke.

Er man såkalt gal så man for all del ikke si ifra om det er noe galt eller ting som ikke stemmer.....

Psykiatrien må nok begynne å tro litt mer og ikke ta ting for gitt og vite mer enn selv f eks overgrepsofferet som sitter med traumer og lidelser...

Shreya: Ja, dette er et problem. Senest i dag hørt...

2009-12-08T16:03:30.388+01:00

Shreya: Ja, dette er et problem. Senest i dag hørte jeg om en kvinne som ikke blir trodd når hun forteller om overgrep, fordi hun er "gal".

Men i tilfellet som Adressa beskriver, stilles det ikke spørsmål ved hennes troverdighet.

De ville nok alligevel ikke tillægge det nogen bet...

2009-12-08T15:21:48.343+01:00

De ville nok alligevel ikke tillægge det nogen betydning. For kvinden havde nok en diagnose. :(

Når diagnosen går ind sammen med medicinen - så går forstanden og empatien ud...

PTSD bliver ofte overset til fordel for "nye" diagnoser - når det passer i behandlernes kram.

De kan bedre forholde sig til personlighedsforstyrrelser end til reelle problemer skabt af overgreb fra omverdenen.

Måske er det en måde for behandlerne at bevare troen på mennesket ? (Så de ikke bliver "traumatiseret" af andres lidelse.)

...At de ikke kan forholde sig til at al den lidelse - de ser - der er skabt af overgreb, både fysisk og psykisk.

Shreya

Enda et veldig godt og viktig innlegg fra deg, Sig...

2009-12-08T13:02:54.339+01:00

Enda et veldig godt og viktig innlegg fra deg, Sigrun!

Vi ønsker å lese og høre om "Løvetann"-barna; de som "klarer seg", men hvem definerer dem inn i disse kategoriene?

Den som ønsker å se glasuren.

Det der ut til at det er greit å lese om det vanskelige, det utrolige, det ulevelige, så lenge det er en happy-ending til slutt.
Det er vel derfor vi liker Askepott-historier så godt, antar jeg.

På mange måter får vi kanskje tilfredstilt vårt behov for en smakebit av _både_ sosialpornografi og eventyr på en gang i det at vi definerer mennesker inn i merkelapper på denne måten?

Noen ganger kan til og med slike utsagn legge sten til byrden for den som sliter: Å ikke klare å være like god som den som "klarer seg godt".

Sannheten ligger så visst ikke hos den som ser utenfra.

For den som ikke er så vant med blogg: Jeg glemte ...

2009-12-08T11:44:17.122+01:00

For den som ikke er så vant med blogg: Jeg glemte å presisere at link til Konrads blogginnlegg er å finne under alle kommentarene, under KOBLINGER TIL DETTE INNLEGGET.

Juklerød hadde nok hatt større sjanse for å få gje...

2009-12-08T10:31:06.719+01:00

Juklerød hadde nok hatt større sjanse for å få gjennomslag for sin sak om han hadde konsentrert seg om enkelte punkter hvor han uomtvistelig hadde rett.
Tragedien var at "kampen" sto om helheten og diagnosen som sådan.
Og hvordan skal man kunne fri seg fra stempelet som "kverulant" ved å krangle?

Merk at psykiatrien i Norge på i etterkrigstiden og opp til 1970 tallet ikke var ensartet og homogen.
Det var motstridende meninger, ulik praksis og stor sprik innad i miljøet, og hvilken diagnose og behandling man fikk var svært avhengig av hvor man ble henvist.

Takk Sigrun.

2009-12-08T00:39:42.486+01:00

Takk Sigrun.

Hei Sigrun! Takk for at du tar opp alle de vanskel...

2009-12-07T23:21:27.390+01:00

Hei Sigrun!
Takk for at du tar opp alle de vanskelige, unevnelige tema på bloggen din. Jeg leser den jevnlig.

Å være helt??? Jeg kan spille helt eller antihelt....

2009-12-07T22:31:12.355+01:00

Å være helt??? Jeg kan spille helt eller antihelt. Jeg vet ikke om jeg klarer mer. Alt blir bare mer og mer surr. Jeg sier mot meg selv og snakker for andre i samtale med meg selv. Jeg er så oppegående og ressurssterk at det gjør vondt.

Takk, kamikaze! Hadde glemt Kristins blogg.

2009-12-07T18:06:37.580+01:00

Takk, kamikaze! Hadde glemt Kristins blogg.

Jeg anbefaler også Kristins blogg: http://zhayena....

2009-12-07T13:32:15.168+01:00

Jeg anbefaler også Kristins blogg: http://zhayena.net/. Hun blogger både om ADHD og annet.

Marian: Nei, om de var demoner, så hadde de naturl...

2009-12-07T11:12:40.744+01:00

Marian: Nei, om de var demoner, så hadde de naturligvis ikke noe valg. Men mennesker kan velge.

Jeg er enig, at det er yderst bad timing. Men jeg ...

2009-12-07T10:32:06.828+01:00

Jeg er enig, at det er yderst bad timing. Men jeg må også sige, at jeg synes, det er en ret vigtig artikel. Især når jeg ser på nogle af kommentarerne, der ligesom siger, at overgribere på en måde ikke rigtigt er mennesker. Dæmonisering. Dæmonisering fører ikke til noget som helst andet, end at overgrebene fortsætter. Fordi den sparer samfundet for at skulle se på årsagerne til at nogle vælger at begå dem.

"Vælger": Jeg er ikke enig i, at overgribere ikke er beregnende, som Hermstad mener. Man har altid et valg.

Jorunn: Ja, voldtekt kan være riktig ille. Men i...

2009-12-07T10:03:45.214+01:00

Jorunn: Ja, voldtekt kan være riktig ille.

Men incest er verre. Det var overgrep mot barn i familien som var mitt tema i dette innlegget.

Hvis alle stakkare skulle slippe fengsel,så ville ...

2009-12-07T07:37:30.721+01:00

Hvis alle stakkare skulle slippe fengsel,så ville fengslene i stor grad tømmes. Vi vet at en stor del av de innsatte lider av ADHD. De klarer ikke å se konsekvensene av sine handliger. Selv hun som skriver under bloggen "St_Theresas mentale avfall" sier dette. Når dette gjelder en ressursperson som henne,så er det ikke rart at dem med mindre bagasje og dårlig oppvekst havner i trøbbel.

Det å f.eks.stjele noen biler er en liten bagatell sammenlignet med en brutal voldtekt. Mange av de unge jentene som befinner seg på psykiatriske sykehus har havent der fordi de har blitt utsatte for voldtekter. Det er vanskelig å hjelpe dem,for hjernen har låst seg fast i den tanken at alt er deres egen skyld.De blir selvaggressive og selvdestruktive.

Voldtekstmenn er nok stakkare,for ingen blir slike monster uten grunn.Men heller ikke stakkare bør få gå rundt og utgjøre en stor trussel mot å gjøre resten av andre menneskers liv til et sant helvete. De bør sikres i husarrest så lenge de lever.

Nå er jeg fobannet med tre blogger og har blitt p...

2009-12-06T20:43:40.670+01:00

Nå er jeg fobannet med tre blogger og har blitt plukket 3-2-1 ganger - men jeg lar vær å sutre over å ikke ha blitgt invitert - i alle fall i dag.

Jeg kommer til å følge med i avstemningen og prøve...

2009-12-06T16:56:45.466+01:00

Jeg kommer til å følge med i avstemningen og prøve å finne nye spennende blogger å følge.

(Skjønt forsåvidt er det sikkert nok av blogger blant disse hundre som vil gi meg nok lesning for lang tid framover...)

Synd. Det enkle er noen ganger det beste. Men igj...

2009-12-06T10:35:24.170+01:00

Synd.
Det enkle er noen ganger det beste. Men igjen, sikkert ikke alltid.

Takk uansett for svaret, og takk for at du formidler. Du skriver om mye som gir god mening.

~fast leser..

Arild: Åpenbart? Hørtes ikke helt bra ut... Send e...

2009-12-05T16:12:57.233+01:00

Arild: Åpenbart? Hørtes ikke helt bra ut...
Send en mail om jeg skal korrigere, tilføye eller fjerne noe. Det ble vel ikke så mye om Oslo her...