1.6.14

Høyre om personvern i helsesektoren

Av gjesteskribent Carla, tidligere pasient i psykisk helsevern 

I 2009 hadde jeg et gjesteinnlegg her i Sigruns blogg hvor jeg skrev om problemene jeg støtte på da jeg ville sperre journalen min hos legevakta. Jeg skrev om mitt behov for å regulere hvem som skulle ha tilgang til sensitiv informasjon om meg, som omhandlet svært sårbare perioder i mitt liv. Jeg skrev også om at journaler kan inneholde opplysninger man selv mener er feil, og som man da gjerne ikke ønsker at annet helsepersonell skal lese og bygge sine vurderinger på. Jeg var opptatt av min rett til å ta avgjørelser når det gjelder disse tingene. Det blir ofte sagt at «det er jo pasienten som eier journalen», men i mitt innlegg stilte jeg spørsmål ved om det virkelig er slik i praksis.

Jeg fikk mange kommentarer til innlegget mitt, og en av dem som kommenterte var Erna Solberg, som på den tiden representerte et Høyre i opposisjon. Hun hadde klare oppfatninger om hva den sittende regjeringen måtte ta innover seg og gjøre noe med når det gjaldt personvern i helsesektoren. Hun skrev blant annet:
Kilde: stortinget.no

Carla tar opp viktige problemstillinger, selvfølgelig er det viktig hvis en bevisstløs person kommer inn på sykehus å vite hvilke medisiner, blodtype og allergier en har. Men det bør og være viktig f.eks. å bli vurdert av helsepersonell basert på situasjonen der og da og ikke med alle tidligere opplysninger i bakhodet. Noen ganger så kan jo tidligere legers nedtegninger være livsfarlige sidespor for enkelte pasienter. (…) Carla peker på hvordan deler av helsesystemet ikke forstår problemstillingen i det hele tatt. 

Solberg skrev også at hun trodde personvern i helsesektoren ville bli en stor sak i årene fremover – og det har hun fått rett i. Med et forslag til en ny lov, Pasientjournalloven, samt endringer i den allerede eksisterende Helseregisterloven, ønsker Helse- og omsorgsdepartementet nå å åpne for at journalopplysninger kan utveksles mellom ulike helsevirksomheter uten at pasienten har gitt sitt uttrykkelige samtykke til dette. Forslaget har ført til sterke reaksjoner og kritiske høringsuttalelser fra blant andre Mental Helse, Helsetilsynet og enkeltstående fagpersoner.

Kritikerne peker blant annet på at en slik lovendring kan føre til at man som pasient holder tilbake informasjon, ettersom man ikke har kontroll på hvem som får tilgang til denne. Bedre blir det ikke av at tilgang til opplysninger også gjelder opplysninger som er gitt før loven har trådt i kraft. Helsetilsynet framholder at «taushetsplikten uthules» med en slik lovendring.

Man kan lure på om statsminister Solberg ikke har oversikt over hva hennes egen helseminister holder på med; eller om hun kanskje selv ikke har forstått problemstillingen med personvern i helsesektoren så godt som hun ga inntrykk av i 2009? I sin kommentar her i bloggen pekte hun på at retten til en «second opinion» vil miste sin verdi dersom legen man møter har kjennskap til tidligere diagnoser som er gitt. Dette syntes jeg, og synes fortsatt, er et godt poeng. I det aktuelle lovforslaget går det fram at man ønsker en utvikling mot konseptet «én innbygger – én journal», hvor helseopplysninger følger pasienten, uavhengig av hvor helsehjelpen gis. Jeg skulle gjerne visst hvordan Solberg tenker at dette skal kombineres med retten til en «second opinion».

Som svar på kritikken av lovforslaget, har helseministeren hevdet at pasienten kan motsette seg utveksling av opplysninger, og dessuten kreve sperring av journalen. Til dette sier lege Britt Lagerholdt Smith, som har skrevet høringssvar sammen med psykiater Finn Skårderud, at en slik sperringsprosess vil kunne være svært ressurskrevende. Det kan jeg skrive under på. Jeg vil også hevde at det er noe naivt å tro at man i en redusert fysisk eller psykisk tilstand, for eksempel idet man blir innlagt på sykehus, skal ha overskudd til å sette seg inn i rettighetene man har på dette området. Og får man i det hele tatt vite at journalopplysninger vil bli innhentet, og at man har rett til å motsette seg dette?

Det nye lovforslaget har skapt redsel hos mange, så også hos meg. Ikke minst er det urovekkende at Helse- og omsorgsdepartementet så tydelig ønsker en utvikling der opplysninger vil gjøres mer tilgjengelige og den enkelte pasient har mindre kontroll. Kanskje har jeg også vært naiv, når jeg ikke har sett dette komme fra en regjering hvis statsminister
tidligere har signalisert en helt annen oppfatning.

Bloggeier kjenner Carlas identitet.

4 kommentarer:

  1. Anonym3.6.14

    Bra skrevet – og helt sant!

    - Men diagnosene kan være feil, og ikke bare noe vi føler eller mener. Jeg har hjulpet personer med ny vurdering og har fått fjernet autismespekter-diagnose.
    - Det er skremmende og krenkende at en lov får tilbakevirkende kraft. Det skulle ikke vært slik. Jeg hadde aldri fortalt det jeg har fortalt, hvis jeg visste at det skulle kunne komme andre (les mange) i hende.
    - Taushetsbelagt informasjon er ikke lenger taushetsbelagt. Det er det forresten lenge siden det var.

    SvarSlett
    Svar
    1. Carla3.6.14

      Ja, det er en skremmende oppfatning at det som står i journal skal være noen slags objektiv sannhet. Når det gjelder konkrete medisinske opplysninger som prøvesvar, beskrivelse av inngrep osv. kan jeg selvsagt forstå det. Men når det kommer til skjønnsmessige vurderinger, som jo særlig psykiatriske journaler består mye av, blir det noe helt annet. Da er det jo journalskriverens egen oppfatning, hvor relasjonen mellom denne og pasienten spiller en stor rolle, som kommer til uttrykk i journalen.

      Slett
    2. Anonym3.6.14

      Prøvesvar er heller ikke greit. Ikke alle ønsker at andre skal vite at de har vært gravide (for eksempel), at de har hatt div. sykdommer, at det har vært mistanke om diverse sykdommer og så videre. Det er rett og slett ille.

      Vennlig hilsen
      Målfrid Frahm Jensen

      Slett
    3. Carla3.6.14

      Enig! Jeg mente ikke at slike opplysninger er mindre sensitive eller at helsepersonell skal ha tilgang til dette uten samtykke. Men jeg mente at dette er opplysninger som ikke baseres på subjektivt skjønn på samme måte som f.eks. psykiatriske vurderinger og at det ihvertfall er noe mindre problematisk å ta dem for sanne og objektive. Jeg har reagert på en tankegang om at helsepersonell på død og liv må få tilgang på tidligere journal for å gi et menneske god behandling, jeg opplever at viktigheten av dette overdrives, ihvertfall i psykisk helsevern. Og at det blir farlig å ta det som står i journal som en nøytral beskrivelse av virkeligheten, for det er det ikke. Men når det gjelder medisinsk behandling, er det lettere for meg å se at det kan være behov for å få lese journal fra tidligere behandling, evt også ved andre virksomheter - men da selvfølgelig med pasientens samtykke.

      Slett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post