21.2.14

Å anerkjenne borderlinediagnostiserte

Foto: sattva/freedigitalphotos.net
Den amerikanske antropologen og psykoterapeuten Rebecca J. Lester har skrevet en interessant artikkel om borderlinediagnosen, som kan leses i fulltekst, skjønt jeg er ikke sikker på hvor godt hun egentlig treffer når hun kritiserer feministers kritikk av diagnosen.

Det jeg liker, er at hun anerkjenner det positive ved klienter med "borderlinesymptomer". Det er generelt sjelden at vi som sliter psykisk, omtales på positive måter (og spesielt personer som har fått borderlinediagnosen eller andre personlighetsdiagnoser).

En psykolog skrev på Twitter forrige måned:

Rebecca Lester ser på "borderlinesymptomene" som fremragende overlevelsesstrategier for å kunne navigere under vanskelige forhold som i uforholdsmessig grad rammer jenter, som tidlige seksuelle overgrep. Derfor mener hun at man må revurdere å avvise diagnosen som nødvendigvis antifeminin og antifeministisk.

[A]ll of the symptoms associated with BPD could be viewed as adaptive responses to an environment that tells a child she is forbidden to exist as her own person and that she will encounter grave consequences should she try. What becomes problematic is that, as this girl becomes an adolescent and then an adult, such survival strategies are often misread (for many of the reasons critics of BPD have pointed out) as communicating things quite the opposite of what she intends and a looping effect comes into play.

What I find most compelling about my clients with ‘borderline’ symptoms is that they are still struggling to exist despite the deep conviction that they do not deserve to do so. And they are still struggling to connect with others, despite being told again and again that they are manipulative and controlling and difficult.

- Disse klientene har erfaringer som fortjener å bli hørt og verdsatt, selv når - og kanskje spesielt da - de utfordrer våre tolkninger, sier terapeut Lester.

Ja, dersom flertallet av ansatte i psykisk helsevern hadde samme syn som henne, ville jo ikke navnet på de posttraumatiske helseplagene etter tidlig påførte traumer gjort så stor forskjell. Men dit er det langt frem. Derfor vil det være bra å skifte diagnosenavn. Ifølge en aktiv psykiater på Twitter skulle ikke det være noe problem for fornuftige psykiatere:
Les også psykologbloggeren Athenes nylig publiserte innlegg om diagnoser: Gruppetenkning.

2 kommentarer:

  1. Jeg er ikke så fantastisk god i engelsk, men skjønte nok til at jeg likte veldig mye av meningene hennes. Og er så enig i at omgivelsene, og kanskje spesielt "behandlere" opprettholder denne såkalte borderlineoppførselen med sin måte å møte den på. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har forsøkt å forklare behandlere som har dømt meg utfra diagnosen og fortalt meg at jeg ER feil, at det de sier og gjør er så likt det en overgriper gjør, at det er derfor jeg blir så "borderlinsk" i min oppførsel. Det er jo faktisk bare i møter med slike behandlere jeg oppfører meg sånn.....
    Den formuleringen hennes om at ingen har BPD alene, kun i relasjoner sier så enormt mye. Og jeg er så enig!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg også likte veldig godt at hun ser på dette som en relasjonell lidelse eller forstyrrelse.
      En fagartikkel som virkelig skiller seg ut fra mengden av det "de lærde" skriver.

      Slett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post