16.3.13

Hjelpetjenester fundert i traumeteori

Harris og Fallot (2001) skiller mellom traumespesifikke hjelpetjenester og traumebevisste hjelpetjenester. Traumeterapier er traumespesifikke, mens tjenester som legger til rette for å minimalisere risikoen for retraumatisering hos mottakerne, er traumebevisste (forestill deg et traumebevisst Nav!).

Traumespesifikk behandling
Traumaspecific services are those whose primary task is to address the impact of trauma and to facilitate trauma recovery. These services include individual and group therapies designed to ameliorate posttraumatic stress disorder symptoms, such as exposure therapy and cognitive reprocessing therapy, as well as those interventions whose goal is to foster trauma recovery more broadly.

Traumebevisst omsorg
By contrast, trauma-informed systems and services are those that have thoroughly incorporated an understanding of trauma, including its consequences and the conditions that enhance healing, in all aspects of service delivery. Any human service program, regardless of its primary task, can become trauma-informed by making specific administrative and service-level modifications in practices, activities, and settings in order to be responsive to the needs and strengths of people with lived experience of trauma.
Kilde

4 kommentarer:

  1. Man skulle ønske eller håpe at noen i psykisk helsevesen og NAV virkelig leste og tok dette innover deg.
    Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har blitt retraumatisert i det psykiske helsevesenet, men det er noen ganger

    SvarSlett
  2. Jeg fikk lyst å fortelle om en utrolig positiv opplevelse jeg nylig hadde på nevrologisk avdeling, da de skulle utføre en spinalpunksjon på meg. - Den foregår ved at noen stikker noe (en nål) inn i kroppen din (ryggen, dvs at de kommer bakfra)..., og det gjør ondt, så jeg så for meg at det kunne bli svært så re-traumatiserende. "Kvinnet meg opp" og ringte avdelingen, ba om å få en kvinnelig lege og god tid. En sykepleier møtte meg på forhånd så jeg fikk fortalt henne om min frykt. Vi brukte da god tid på undersøkelsesrommet, jeg fikk sett overalt, t.o.m. inne i skapene, hun låste døren, undersøkelsesbenken ble flyttet inn mot veggen så jeg hadde oversikt over hele rommet, jeg fikk sitte istedet for å ligge, og legen ble instruert om at hun måtte fortelle meg om alt hun gjorde, når hun flyttet på seg, når hun måtte ta på meg osv. Det viste seg at jeg trengte en person som jeg kunne holde i og støtte meg til, og da tilkalte de en ekstra sykepleier som kunne assistere legen, mens jeg fikk "min" sykepleier helt for meg selv. Det virket som denne sykepleieren umiddelbart forsto hva jeg trengte for å roe ned "systemet" og jeg følte jeg ble møtt med alt som trengtes av respekt og omsorg.

    Tro om traumebevisst omsorg er lettere å få til i det somatiske helsevesenet enn i det psykiske, fordi der er mindre forutinntatte?

    SvarSlett
    Svar
    1. Veldig interessant å høre :)

      Jeg er somatisk syk, men har overhodet ikke opplevd at min bakgrunn er blitt tatt hensyn til, verken på sykehus eller på legevakta.

      Slett
  3. Fint innlegg, Sigrun. :)
    Og ja. Det ser ut som det lettere tas hensyn i somatikken enn i psykiatrien, så snodig det enn høres ut.
    Jeg tro psykiatrien ikke er i stand til å se seg selv, på et vis...

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post