17.1.13

Ny psykologblogg om alternativ til diagnoser

I desember hadde Tidsskrift for Norsk Psykologforening et langt intervju med den kritiske, britiske psykiateren Joanna Moncrieff og psykologen David Harper. Journalisten spurte Moncrieff om hun kunne bekrefte at det i Storbritannia fins en lang og ubrutt tradisjon for kritisk psykiatri og psykologi. Hun svarte:
 – Ja, det gjer det. Vi hadde sjølvsagt R.D. Laing [...] Eg veit ikkje så mykje om den psykologiske tradisjonen, men det som er sikkert, er at det er mange psykologar i dag med ei kritisk innstilling. Og vi har hatt ein ganske sterk sosialpsykiatrisk tradisjon her. Sosialpsykiatri er ikkje nødvendigvis kritisk, men den ser på psykisk helse på ein annan måte. Slik blir den implisitt kritisk til det dominerande biologiske rammeverket. (s. 1197)
Jeg følger noen kritiske, britiske psykologer og et par psykiatere på sosiale medier. En psykolog jeg følger på Twitter, er Steven Coles. Han er av redaktørene i en bok som kommer ut nå snart, Madness Contested: power and practice.

Men det var altså en ny blogg jeg skulle anbefale: Beyond Psychiatric Diagnosis av psykologen Lucy Johnstone. Hun har så langt skrevet tre innlegg. Det siste heter More Thinking about Alternatives to Psychiatric Diagnosis.

6 kommentarer:

  1. Anonym19.1.13

    Jeg er i utgangspunktet temmelig skeptisk til hele settingen. Pasienten, som er i en sårbar situasjon, møter en behandler som kan si og gjøre nesten hva som helst i det lukkede rom. Pasienten tar ofte ukritisk til seg det behandleren sier. Et møte mellom behandler og pasient er så asymmetrisk og så kunstig at det faktisk svært ofte går fullstendig galt. Ofte gis dårlige råd, som regel av uvitenhet, av og til pga egen nytelse av å være i maktposisjon. Jeg har selv svært dårlige erfaringer og jeg har også opplevd andre som rett og slett har fått feil behandling, antageligvis ønsket denne behandleren det godt, men kompetansen var dessverre ikke til stede. Jeg har klart å arbeide meg gjennom mine dårlige erfaringer på egen hånd og det går bra med meg nå. Jeg er virkelig glad for at jeg nå har god nok psyksk helse til å unngå slike situsjoner og sympatiserer sterkt med dem som ikke kan velge. Hilsen Anonyma

    SvarSlett
  2. Takk for kommentaren din, Anonyma.
    Har du skrevet noe mer om dine terapierfaringer/-tanker og/eller hvordan du har arbeidet deg gjennom dette på egen hånd, f.eks. i en blogg?

    SvarSlett
  3. Anonym20.1.13

    Nei, jeg skriver ikke blogg, ei heller står jeg åpent fram på annen måte. Det er svært få som vet om mine erfaringer. Jeg tåler ikke godt stigmatisering, og har derfor valgt en mer innadvendt linje. Men det er viktig med åpenhet, derfor er jeg glad for at du og andre, ved feks å skrive blogg, gjør det jeg ikke klarer. Hvert år kommer helsetilsynet ut med oversikt over behandlere som har mistet sin autorisasjon eller fått advarsel. Det var en slik person jeg ble utsatt for og jeg er glad for at jeg til slutt klarte å melde ifra til myndighetene. Vedkommende ble satt ut av spill, han mistet autorisasjonen, og kan ikke lenger skade pasienter. Jeg vil tilføye at det var mye flaks som gjorde at min klage førte fram, de aller fleste klager fører ikke fram fordi det blir påstand mot påstand. Det er nok tiden som er den sterkeste faktoren til at jeg har kommet over dette. Filosofi, kunst, lyrikk osv. har vært sterke bidragsytere. Jeg bærer selvfølgelig dette med meg, det er tross alt en del av livet mitt, men jeg har på mange måter forsonet meg med det som skjedde. Jeg har dratt lærdom, dog dyrekjøpt, av dette. Og den største lærdommen er at jeg må stole på meg selv, at jeg må lytte til min egen magefølelse. Min magefølelse stemte den gangen, jeg vet jeg hadde den, men jeg ignorerte. Hilsen Anonyma

    SvarSlett
    Svar
    1. Fint å få lese det du skriver.

      Du er flinkere enn meg både til å fortelle og til å bearbeide erfaringene. Men som deg, har også jeg tilegnet meg den lærdommen av en traumatisk terapi, at jeg bør stole på meg selv og at jeg skulle ha stolt på magefølelsen min den gangen.

      Slett
    2. Anonym21.1.13

      Jeg er ikke enig i at jeg er flinkere til å fortelle enn deg. Du når fram til haugevis av mennesker hver eneste dag via din blogg. Du står åpent fram, du har mottatt pris for fremme av ytringsfrihet og er kjempetøff. Det du gjør er banebrytende og virkelig beundringsverdig. Hilsen Anonyma

      Slett
    3. Du er så flink til å formidle.
      Men takk for skryt :)

      Slett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post