I dag skriver Forskning.no om Hildur Veas ferske doktoravhandling om seksuelle overgrep (som du kan lese i fulltekst her). Artikkelen handler mye om anmeldelse, som den hevder gir bedre helse. Jeg tror det kan være mange ting i avhandlingen å kjenne seg igjen i for dem som har opplevd seksuelle overgrep, selv om den er preget av incestsenterideologien.
Linda har opplevd omsorgssvikt hjemme og hun har opplevd incest fra sin far. Hun søker derfor hjelp til sine problemer hos en psykolog. Hos psykologen blir tema omsorgssvikt fra moren vektlagt, mens tema incest blir oversett. Kun en time settes av til å snakke om incest. Det er vanskelig for psykologen, ikke for Linda, å snakke om overgrep. Uten ord gir psykologen Linda signaler om at incest ikke er en viktig når hennes problemer skal erkjennes. Psykologen er en profesjonell aktør, og Linda forventer at han vet hva som er bra for henne. Det er først flere år senere at Linda forstår at de samtalene med psykologen handlet for lite om incest. Linda fikk verken erkjent incest eller hvilke konsekvenser overgrepene hadde i hennes liv. Dette kan ha hatt betydning for hennes anmeldelse. Når Linda anmelder incest flere år etterpå, henlegges saken fordi den er foreldet.
28.7.12
26.7.12
Bergens Tidende om dårlig terapi
Bergens Tidende skriver torsdag om at noen ikke får hjelp eller blir dårligere av å gå hos psykolog. Hvis man ikke merker godt samarbeid etter fem timer, bør man skifte behandler, råder instituttleder Per-Einar Binder ved Institutt for klinisk psykologi ved UiB.
Han sier at terapeuter som ikke får gode resultater, ofte har en avvisende, ignorerende eller pressende stil. Pasientene føler seg da ofte kritisert.
- Hvis du vet du har vanskelig for å få tillit til folk, må du vurdere om det er noe spesielt med terapeuten eller om det er et mer generelt problem. En test er å se hvordan terapeuten håndterer at du tar opp problemet. Hvis terapeuten kan drøfte tillitsproblemet på en god måte, kan det være fornuftig å fortsette. Går terapeuten i forsvarsposisjon, kan det være et dårlig tegn, advarer Binder.
Les saken i torsdagens Bergens Tidende.
Se også: Innslag om terapi som ikke virker hos NRK Puls i 2006
Han sier at terapeuter som ikke får gode resultater, ofte har en avvisende, ignorerende eller pressende stil. Pasientene føler seg da ofte kritisert.
- Hvis du vet du har vanskelig for å få tillit til folk, må du vurdere om det er noe spesielt med terapeuten eller om det er et mer generelt problem. En test er å se hvordan terapeuten håndterer at du tar opp problemet. Hvis terapeuten kan drøfte tillitsproblemet på en god måte, kan det være fornuftig å fortsette. Går terapeuten i forsvarsposisjon, kan det være et dårlig tegn, advarer Binder.
Les saken i torsdagens Bergens Tidende.
Se også: Innslag om terapi som ikke virker hos NRK Puls i 2006
24.7.12
Blogganbefaling: Har positiv psykologi blitt en parodi?
Jo da, det var leit at Breivik drepte så mange mennesker, men vi må finne noe positivt i det som skjedde, må vi ikke?
Breivik må ikke vinne.
Les psykolog Eva Jacobsens innlegg Har positiv psykologi blitt en parodi?
En anbefaling til:
Is mental health a smoke screen for society’s ills? på den praktfulle bloggen Mind Hacks
23.7.12
Psykolog om alternativ til diagnoser
En engelsk klinisk psykolog ved navn Gordon Milson har skrevet et blogginnlegg på et nettsted for ungdom. Han sier om bruken av diagnoser:
The pros and cons of diagnosis are a regular battleground between disciplines in mental health services. But do we need it? I don’t think we do and moreover, I don’t think society needs it either. It’s not the forum for prolonged debate on this hot topic here but I genuinely think that offering a collaborative formulation, or joint understanding as I prefer to call it, is a very viable alternative. It’s clinically useful and guides intervention and risk management far more effectively than a label does but more importantly it does not stigmatise young people and seeks to communicate that although at times mental health difficulties can seem overwhelming, they are understandable and from this understanding improvements can be made.
Les innlegget What do I tell my friends?
The pros and cons of diagnosis are a regular battleground between disciplines in mental health services. But do we need it? I don’t think we do and moreover, I don’t think society needs it either. It’s not the forum for prolonged debate on this hot topic here but I genuinely think that offering a collaborative formulation, or joint understanding as I prefer to call it, is a very viable alternative. It’s clinically useful and guides intervention and risk management far more effectively than a label does but more importantly it does not stigmatise young people and seeks to communicate that although at times mental health difficulties can seem overwhelming, they are understandable and from this understanding improvements can be made.
Les innlegget What do I tell my friends?
22.7.12
Motstand fra Allen Frances mot fredelig protest fra brukerbevegelsen
MindFreedom's historic national protest of the harm done by psychiatric labeling revealed some surprisingly "vocal opposition" to us psychiatric survivors, behind the scenes:
Dr. Allen Frances (photo on right), supposedly a key critic of the psychiatry's proposed newest label bible, acted to squash support from key allies for the protest.
Les saken hos MindFreedom.
Les også:
Who Will Protest Against the DSM Harm?
20.7.12
Anbefaling i anledning terrorsaken
Diagnose: Sjekklistemonomani, kronikk av lege og PhD-stipendiat Henrik Vogt
16.7.12
Anbefalt lesning om romfolket: Det usympatiske offer
Ikke noe folk har gjennom sin historie opplevd mer urett enn romfolket. Selv jødeforfølgelser blekner. Gjennom århundrene har de vandret i vår midte som fredløse og bannlyste. Nazistenes forsøk på utrydding av dem var om mulig enda mer brutal enn overfor jødene. Men i motsetning til jødene har de aldri fått sympati tilbake for uretten som ble begått og stadig begås mot dem. De er og har forblitt det usympatiske offeret.
Les Olav Rune Ekeland Bastrups innlegg Det usympatiske offer.
Les Olav Rune Ekeland Bastrups innlegg Det usympatiske offer.
| Foto: Водник/Wikimedia Commons |
15.7.12
Vold og helse
Barn som opplever vold og overgrep, blir oftere syke senere i livet, omtalt i VG.
Se rapporten Vold, negative livshendelser og helse. En gjennomgang av data fra to regionale helseundersøkelser fra NKVTS (2012).
Det er et gjennomgående problem at norsk helseforskning overser overgrep. I den store undersøkelsen "Kvinner og kreft" fra Universitetet i Tromsø ble det spurt om alt fra tran til trim, men volds- og ovegrepserfaringer var ikke inkludert blant "psykososiale forhold" - til tross for at det i utenlandsk forskning var vist sammenheng mellom seksuelle overgrep i barndommen og brystkreft hos kvinner. Da jeg kontaktet prosjektets ledelse, var svaret jeg fikk, at de var "usikre på om kvinner ville oppgi denne type opplevelser i et spørreskjema".
Se foredrag av professor Vincent Felitti, leder for ACE-studiene:
Se rapporten Vold, negative livshendelser og helse. En gjennomgang av data fra to regionale helseundersøkelser fra NKVTS (2012).
Det er et gjennomgående problem at norsk helseforskning overser overgrep. I den store undersøkelsen "Kvinner og kreft" fra Universitetet i Tromsø ble det spurt om alt fra tran til trim, men volds- og ovegrepserfaringer var ikke inkludert blant "psykososiale forhold" - til tross for at det i utenlandsk forskning var vist sammenheng mellom seksuelle overgrep i barndommen og brystkreft hos kvinner. Da jeg kontaktet prosjektets ledelse, var svaret jeg fikk, at de var "usikre på om kvinner ville oppgi denne type opplevelser i et spørreskjema".
Se foredrag av professor Vincent Felitti, leder for ACE-studiene:
9.7.12
Presenter bloggen hos "Lokale blogger"
En del lokalaviser har begynt å vise fram lokale blogger på nettet. Bloggere kan selv registrere bloggen sin dersom de ønsker at den skal bli kjent i lokalmiljøet. Jeg har funnet "Lokale blogger" for:
Moss og omegn
Asker og Bærum
Oslo
Hedmark
Drammen og omegn
Horten
Tønsberg og omegn
Sandefjord og omegn
Sørlandet
Haugesund
Romsdal
Tromsø
![]() |
| Foto: Dave Malkoff/Flickr |
Asker og Bærum
Oslo
Hedmark
Drammen og omegn
Horten
Tønsberg og omegn
Sandefjord og omegn
Sørlandet
Haugesund
Romsdal
Tromsø
5.7.12
3.7.12
Programmet for Amaliedagene
Da er programmet for Amaliedagene 2012 klart. Her finner du blant annet:
Mandag 20. august 10:00-16:00
Fritt Ord, Uranienborgveien 2, inngang fra Parkveien
Psykiatriske behandlingsmetoder til hjelp eller skade. Foredrag og debatt - fag og erfaring.
10:00 Elektrosjokk-behandling ved alvorlig depresjon – i konflikt med den hippokratiske eden? ved psykolog og forsker Roar Fosse (se artikkel i Psykologtidsskriftet, der Fosse er en av forfatterne)
Den store løgnen – Bedrageriet omkring elektrosjokk, ved Bob Foss
11:30 Erfaringer med elektrosjokk, ved Anne Vedlog og Kjersti S. Bjøntegård
13:30 Om psykofarmaka, begrunnelse, skadevirkning og erfaring, ved sosiolog og forsker
Ragnfrid Kogstad
14:30 Behandling på gyngende grunn - erfaring med medisiner, tvang og feilbehandling, ved Norun Pernell Haugen
15:30 Menneskerettslige rammer for tvang og behandling, ved Kristin Høgdahl, Norsk senter for menneskerettigheter
Tirsdag 21. august
Fredshuset, Møllergata 12
18:30 Internasjonale perspektiver - menneskerettigheter og selvbestemmelse
Foredrag og dialog
Med blant andre Maths Jesperson, Sverige og Erik Olsen, Danmark
Onsdag 22. august 12:00-16:00
Filmens hus, Lillebil. Dronningensgate 16
Diagnoser - til bruk eller misbruk?
En kamp for andres beste - Arnold Juklerød
Boklansering ”En kamp for andres beste”, presentasjon av boka ved forfatter Joar Tranøy
Visning av filmene ”Til ditt eget beste” og ”Makt og mening” av Haakon Sandøy
.
18:00 - 20:30 Litteraturhuset, Wergelandsveien 29, Nedjma
Debatt - Trenger VI diagnosene?
Noen personer får så mange som 16-18 forskjellige diagnoser. Er de virkelig nødvendige, er de til hjelp eller til skade?
Møteleder: Tor Øystein Vaaland, journalist
Innledninger og debatt. Panel: Ingunn Øye, erfaringskonsulent, Mette Ellingsdalen, leder i We Shall Overcome, Charlotte Lunde, lege og Andreas Høstmælingen, psykolog
Mandag 20. august 10:00-16:00
Fritt Ord, Uranienborgveien 2, inngang fra Parkveien
Psykiatriske behandlingsmetoder til hjelp eller skade. Foredrag og debatt - fag og erfaring.
10:00 Elektrosjokk-behandling ved alvorlig depresjon – i konflikt med den hippokratiske eden? ved psykolog og forsker Roar Fosse (se artikkel i Psykologtidsskriftet, der Fosse er en av forfatterne)
Den store løgnen – Bedrageriet omkring elektrosjokk, ved Bob Foss
11:30 Erfaringer med elektrosjokk, ved Anne Vedlog og Kjersti S. Bjøntegård
13:30 Om psykofarmaka, begrunnelse, skadevirkning og erfaring, ved sosiolog og forsker
Ragnfrid Kogstad
14:30 Behandling på gyngende grunn - erfaring med medisiner, tvang og feilbehandling, ved Norun Pernell Haugen
15:30 Menneskerettslige rammer for tvang og behandling, ved Kristin Høgdahl, Norsk senter for menneskerettigheter
Tirsdag 21. august
Fredshuset, Møllergata 12
18:30 Internasjonale perspektiver - menneskerettigheter og selvbestemmelse
Foredrag og dialog
Med blant andre Maths Jesperson, Sverige og Erik Olsen, Danmark
Onsdag 22. august 12:00-16:00
Filmens hus, Lillebil. Dronningensgate 16
Diagnoser - til bruk eller misbruk?
En kamp for andres beste - Arnold Juklerød
Boklansering ”En kamp for andres beste”, presentasjon av boka ved forfatter Joar Tranøy
Visning av filmene ”Til ditt eget beste” og ”Makt og mening” av Haakon Sandøy
.
18:00 - 20:30 Litteraturhuset, Wergelandsveien 29, Nedjma
Debatt - Trenger VI diagnosene?
Noen personer får så mange som 16-18 forskjellige diagnoser. Er de virkelig nødvendige, er de til hjelp eller til skade?
Møteleder: Tor Øystein Vaaland, journalist
Innledninger og debatt. Panel: Ingunn Øye, erfaringskonsulent, Mette Ellingsdalen, leder i We Shall Overcome, Charlotte Lunde, lege og Andreas Høstmælingen, psykolog
2.7.12
Sommerlektyre
Hjertets kar av Benoîte Groult er en kjærlighetshistorie over alle grenser: sivilstand, og sosial såvel som geografisk avstand. Et spennende litterært prosjekt om en annerledes elskov, helt borte fra det vanlige livet med rutiner, forpliktelser og hverdag. Jeg er ikke sikker på om boka lykkes i å overbevise om at lidenskapen er så total som den foregir å være, men det kan jo være noe lureri der som jeg ikke har skjønt.
I Magikeren av John Fowles er det definitivt lureri, spesielt på slutten. Men for en fascinerende bok (i alle fall før du nærmer deg slutten. Skulle likt å høre hva Daniel Kahneman sier om leseropplevelsen av boka. Hvem er Kahneman, sa du? Kjøp det siste Morgenbladet!). Drøm deg bort fra norgesværet: "Det enestående middelhavslyset, et landskap krydret med havsalt og timian - og jeg lover, etter fullført lesing vil du brenne av lyst til å gå turer gjennom sølvskinnende olivenlunder og i åser kledt med duftende pinjetrær før du bader i bukter der vannet ligger "som et turkis perleteppe"." - Jan Kjærstad
Da Nietzsche gråt er skrevet av psykiateren Yrvin D. Yalom, og du kan lese om den på Karoline Julianes blogg.
Elskeren av Marguerite Duras er fra en ung jentes oppvekst i Indokina under kolonitiden på 1920-tallet. På en reise over Mekong-floden møter hun en styrtrik kineser. De blir elskere til tross for at de er klar over at forholdet er dømt fra begynnelsen av. Boka inneholder elemementer fra forfatterens eget liv.
I Magikeren av John Fowles er det definitivt lureri, spesielt på slutten. Men for en fascinerende bok (i alle fall før du nærmer deg slutten. Skulle likt å høre hva Daniel Kahneman sier om leseropplevelsen av boka. Hvem er Kahneman, sa du? Kjøp det siste Morgenbladet!). Drøm deg bort fra norgesværet: "Det enestående middelhavslyset, et landskap krydret med havsalt og timian - og jeg lover, etter fullført lesing vil du brenne av lyst til å gå turer gjennom sølvskinnende olivenlunder og i åser kledt med duftende pinjetrær før du bader i bukter der vannet ligger "som et turkis perleteppe"." - Jan Kjærstad
Da Nietzsche gråt er skrevet av psykiateren Yrvin D. Yalom, og du kan lese om den på Karoline Julianes blogg.
Elskeren av Marguerite Duras er fra en ung jentes oppvekst i Indokina under kolonitiden på 1920-tallet. På en reise over Mekong-floden møter hun en styrtrik kineser. De blir elskere til tross for at de er klar over at forholdet er dømt fra begynnelsen av. Boka inneholder elemementer fra forfatterens eget liv.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Er bloggen treg? Les den her i stedet.

