Oslo universitetssykehus vil ha ideer fra pasientene

Idépoliklinikken eies av Oslo universitetssykehus og behandler ideer som kan bedre dagens helsetjenester. Den tar imot ideer fra sine pasienter, pårørende og ansatte.

Oslo universitetssykehus driver DPS'er i bydelene Sagene, Nordre Aker, Bjerke, Østensjø, Nordstrand og Søndre Nordstrand, flere sykehusavdelinger, og Psykiatrisk legevakt i Oslo.

Blogger truet etter kritikk av sjokolade

Foto: Wikipedia/Shizhao

I dag har jeg fått vite at en blogger som har skrevet kritisk om helsesjokoladen Xocai, har blitt truet med søksmål og at Xocai-nettverket i Norge har spredt informasjon om bloggerens arbeidsplass, bostedsadresse og familie. De har til og med lagt ved kjørebeskrivelse og lagt ut et “stamtre” over familien hans og sendt e-poster til bloggerens familiemedlemmer såvel som arbeidsgiveren, forteller bloggen Undreverset.

Tenk om jeg kalte legen min neger

- God dag. Det er Poliklinikken.
- God dag, dette er Sigrun Tømmerås. Kunne jeg få snakke med ... Det er en lege jeg var hos og fikk tatt noen prøver i mai. Jeg har dessverre glemt navnet hennes.
- Jobber hun hos oss?
- Ja, hun er legespesialist på Poliklinikken. Det er en neger jeg snakker om.
- Hva?
- Legen er neger.
- Vi bruker ikke det ordet her hos oss.
- Ja, men hun er fra Latin-Amerrika og er veldig mørk i huden. Og hun har svart hår med sånne negerfletter.
- Har du sagt det til henne?
- Hva da?
- Neger.
- Nei, men jeg mente ikke noe vondt med det. Jeg synes hun er veldig pen.
- Men du Tømmerås, vi sier altså ikke neger i våre dager.
- Jeg er vokst opp med ordet, jeg. De brukte det på landet i Trøndelag.
- Du er voksen nå. Man kaller ikke pasientene på psykiatrisk poliklinikk for gale, heller.
- Jo, mediene gjør det, inkludert fagfolk med klippekort til mediene. Avisene skriver om gale og galskap hver eneste dag. Slik har det vært siden 22. juli. Men greit, jeg skal aldri si neger mer. Forresten, nå husker jeg navnet: Wendy, heter hun til fornavn.
- Wendy, ja. Et øyeblikk, så setter jeg deg over til henne.

Les også: Galskap i Norge av Odd Volden

Stigma og selvstigma

Selvstigma er en prosess hvor personen som har en psykisk lidelse er klar over de offentlige stereotypiene som fins, og anvender disse stereotypiene på seg selv, noe som resulterer i dårlig selvbilde og mangel på håp.

En ny rapport fra Skottland viser stor utbredelse av selvstigma. Les mer

To artikler om stigma:

How Stigma Interferes With Mental Health Care

Stigma as a Barrier to Recovery: The Consequences of Stigma for the Self-Esteem of People With Mental Illnesses

Psykiatrisk pasient som er psykisk syk i hodet

Vi mennesker er avhengig av samhandling og respons, men de fleste foretrekker å ha siste ord selv, om hvordan en skal forstås. 

Christiane Kolberg, overlege i psykiatri

I går oppdaget jeg i en aviskronikk at jeg er "psykiatrisk pasient". Noe alvorlig overtramp er det selvsagt ikke, men jeg ble ikke glad for å bli kalt psykiatrisk pasient. Det var faktisk litt overraskende at en som jobber med kommunikasjon og helse, ikke har skjønt at språkbruk kan krenke, og at det som kanskje var greit å si for 50 år siden, ikke er det i dag.

Forrige uke opplevde jeg en Oslo-politiker som ville navngi virkeligheten for oss som sliter psykisk:

Hodet er en del av kroppen. Mitt forslag om å lage en handlingsplan for psykisk helsearbeid ble nå enstemmig vedtatt. #oslobystyre
— Tone Tellevik Dahl (@TellevikDahl) June 13, 2012

@Sigrun_ det var et retorisk poeng å bruke hodet bilde på den syke delen av kroppen i en sammenlikning. Det håper jeg da du ser.
— Tone Tellevik Dahl (@TellevikDahl) June 13, 2012

@Sigrun_ det er da ikke slik det er ment. Hele mitt innlegg handler jo om at vi må slutte å være redd for å snakke om psykisk sykdom.
— Tone Tellevik Dahl (@TellevikDahl) June 13, 2012

@Sigrun_ Enig. Vi har hatt debatt om at tenner er en del av kroppen, og nå at hodet er det for å tydeliggjøre behov for politikk på området.
— Tone Tellevik Dahl (@TellevikDahl) June 13, 2012

@TellevikDahl Poenget er ikke hva du mener, men hvordan språket oppfattes av den det gjelder. Ikke alle mener noe vondt med "neger" heller.
— Sigrun Tømmerås (@Sigrun_) June 13, 2012

Helsemyndighetene og helsevesenet kjører stort sett på som en bulldozer med sykeliggjøringsspråket sitt, uten å ta hensyn til at en del av oss ønsker andre perspektiver på det vi har å slite med. De sender signaler til politikere, presse og befolkningen for øvrig at det er helt greit å betrakte alle som sliter psykisk, på én måte. Det er fryktelig slitsomt, overalt å støte på synspunktet at jeg må være gal og syk i hodet, når det jeg trenger for å få det bedre, er å normalisere virkninger av traumer.

Kanskje man kunne opprette et todelt psykisk helse-Norge, der den ene delen med konservative psykiatere i spissen fortsetter slik psykiatrien alltid har drevet på, mens en annen kan drives av progressive psykologer og psykisk helsearbeidere med kapasitet til å ha flere perspektiver innabords?

Les også: Let's Stop Saying "Mental Illness"!

Bokkilden taler (ikke?) med to tunger

I forbindelse med utgivelsen av en angivelig selvbiografi om Anders Behring Breivik uttaler lederen av nettbokhandelen Bokkilden.no, Kjersti Myre Lessum, at Bokkilden går inn og sjekker bøker når de mottar henvendelser om innhold som er støtende og krenkende i henhold til norsk lov. Da tar de bøkene ut av salg, sier hun. Min erfaring er en annen.

Bokkilden er en av flere norske nettbokhandler som selger boka To Train Up a Child av det kristenfundamentalistiske, amerikanske paret Debi og Michael Pearl. Boka er en oppskrift på vold mot barn fra deres første leveår:

The authors advocate tempting an infant by putting an appealing object within reach and compare the object to the tree of knowledge in the Garden of Eden... When the child reaches for the object, the parents lash the child. The suggested switch for a four-month-old child is a branch 12 inches long and an eighth of an inch wide. Kilde

Amerikanske medier har meldt om dødsfall blant barn i familier som praktiserte Pearls metode. Da jeg så at Bokkilden solgte boka, skrev jeg på Twitter:

@Sigrun_ Vi selger desv. mange bøker vi ikke selv står inne for. Umulig å ha full oversikt over alt som utgis, men ønsker ikke å sensurere
— bokkilden.no (@bokkilden_no) March 8, 2012

@Sigrun_ selvsagt ikke noe vi ønsker eller er fornøyde med, men sensur er problematisk. Og vi vil selvsagt aldri fronte denne typen titler
— bokkilden.no (@bokkilden_no) March 8, 2012

Bokkilden selger fortsatt boka, selv om de ble gjort oppmerksom på at den oppfordrer til å bryte norsk lov.
Lessums uttalelse i Aftenposten er bare tomme ord.

Underskriftskampanje mot Amazon, som også selger denne boka.


OPPDATERING

@Sigrun_ Hei igjen. Det er fremdeles vanskelige beslutninger, men til orientering, boken du tipset oss om er ikke lenger i salg hos oss.
— bokkilden.no (@bokkilden_no) June 22, 2012

OPPDATERING II - 16.07.

@bokkilden_no Nå er det gått 3 uker, og boken er fremdeles mulig å putte i handlekurven.
— Sigrun Tømmerås (@Sigrun_) July 16, 2012

Siste dag som barneombud

I dag torsdag slutter Reidar Hjermann som Norges barneombud. Jeg kommer til å savne Hjermann.

Vil du takke ham for innsatsen som barnas talperson, så er han å finne på Facebook og Twitter.

Helsevern uten samfunnsvern

I siste utgave av Tidsskrift for psykisk helsearbeid har Toril Borch Terkelsen og Inger Beate Larsen, begge førsteamanuenser i psykisk helsearbeid ved Universitetet i Agder, en artikkel med tittelen Tvangsmedisinering som permanent unntakstilstand – Erfaringer fra feltarbeid. Det er lenge siden jeg har lest noe så teoretisk interessant og samfunnsrelevant om tvang i psykiatrien; en artikkel som bør appellere til flere enn den harde kjerne av psykiatriinteresserte.

"Den italienske filosofen Georgio Agamben (2005, 2010) er opptatt av hvordan biopolitisk kontroll av mennesker er en stor utfordring i vestlige demokratier... I Homo Sacer henviser Agamben til den greske antikkens skille mellom to typer liv: bios, dvs. livet som samfunnsborger, og zoe, det nakne livet, dvs. ”kropper” og andre levende organismer som ikke har det samme samfunnsvernet... Oppbevaringsstedet for det nakne livet er ifølge Agamben leiren. Forfatteren eksemplifiserer med konsentrasjonsleiren, og slik vi forstår det, kan også en lukket, psykiatrisk avdeling beskrives som en slags leir. Å tenke seg psykiatriske avdelinger som konsentrasjonsleirer er å trekke det langt, men det er noen fellestrekk. Karakteristisk for konsentrasjonsleiren er unntakstilstanden. Bruk av statlig, legitimert tvang i lukkede psykiatriske avdelinger kan også regnes som en unntakstilstand. Det innebærer at skillet mellom den lovgivende, dømmende og utøvende makten er opphevet."

Årsstudium i brobyggermetodikk

Studiet i Brobyggermetodikk går over to år på deltid, og gir 60 studiepoeng. Det er også mulig å ta kun ett år av studiet. Søknadsfrist er 15. juni.
Les mer

Målgruppen for studiet er mennesker som i kraft av sin erfaringskompetanse, interesser og/eller arbeidsoppgaver ønsker å bidra som brobyggere i skjæringspunktet mellom brukere og leverandører av offentlige tjenester og deres omgivelser. Bruken av erfaringskompetanse er sentral, og målgruppen for studiet utgjøres både av mennesker som av ulike årsaker ikke har vært tilknyttet det ordinære arbeidsmarkedet, og mennesker som er i en jobb der de trenger brobyggerkompetanse.
Studieplan

Mette Ellingsdalen om valgfrihet i psykisk helsevern

Mette er leder i Landsforeningen We Shall Overcome, som ønsker medikamentfrie tilbud i psykisk helsevern.

Trygghet - Frihet - Håp - om medisinfrie alternativer i psykisk helse from Mette Ellingsdalen on Vimeo.

Ikke feil "bare" i rettspsykiatrien

To pasient- og brukerombud spør:

"Hvor mange må slite heile resten av livet med stigmatiserende diagnoser som egentlig er feil? Hvor mange er underlagt tvungent psykisk helsevern på feil grunnlag?"

Les innlegget Tankekors rundt psykiatri.

Deprimerte er mer realistiske enn andre

Wikimedia Commons

Om du har lest litt om terapiforskning, har du antagelig støtt på påstanden om at terapeuter har en tendens til å rangere seg selv som flinkere terapeuter enn gjennomsnittet. Dette betyr ikke at det er noe galt med dem som jobber som terapeuter. Å overvurdere seg selv, sine omgivelser og muligheter er vanlig blant oss mennesker.

Psykiater og filosof Neel Burton blogger i dag om fenomenet positive illusjoner. Du kan lese om positive illusjoner på norsk under punkt 2.3 "Forskning knyttet til positive illusjoner" fra og med side 23 i denne studentoppgaven. Der ser du blant annet at personer som er (mildt til moderat) deprimerte og/eller har lav selvtillit, faktisk har et mer realistisk syn på seg selv, omgivelsene og fremtidsmulighetene enn andre mennesker.

Hvordan stemmer dette med det vi ellers blir fortalt om depresjon og dårlig selvtillit?

Farlig kontekstløshet

På Twitter er det postet lenke til et innlegg på nettstedet Psych Central som lenker til en test. Jeg bestemte meg for å ta testen for å finne ut hva jeg synes om den. Siden det ikke var noen spørsmål om livssituasjon, fikk jeg ikke lagt inn informasjon om at jeg har vært syk og sengeliggende i seks år nå, så jeg bare svarte på akkurat det det ble spurt om.

Resultatet av testen var "rødt flagg", det vil si at jeg, ifølge testen, var i akutt fare. Jeg ble spurt om å trykke på en knapp slik at jeg kunne få nødhjelp med det samme, noe jeg avsto fra, siden jeg absolutt ikke er i noen livsfare. Det er mulig testen kan speile hvor tøft jeg har det psykisk ved å være langvarig kroppslig syk (samt kronisk traumatisert), men jeg tror ikke jeg har behov for et slikt speil nå mens jeg er i dette, siden jeg uansett ikke har noe annet valg enn å holde ut.

Hva er den psykologiske gevinsten ved en test som kan gi folk falsk beskjed om at de er i akutt fare?