Det pågår en debatt om terapiformer i Morgenbladet. Her er noen artikler fra den svenske debatten den senere tid:
Patienter kan tvingas byta behandling.
De kan också tvingas att byta psykologisk behandlingsmetod, från den psykodynamiska modellen till kognitiv beteendeterapi (KBT).
En rad psykologer med årtionden av erfarenhet har inte fått sina kontrakt med landstinget förlängda, eftersom de en gång i tiden grundutbildas inom andra psykologiska skolor än just KBT.
Orsak: Landstinget Västmanland satsar helt på psykologer med grundutbildning i KBT.
Patienter kan tvingas byta behandling
http://vlt.se/nyheter/vasteras/1.1472391-patienter-kan-tvingas-byta-behandling
----
- Regeringens satsning på enbart KBT-behandling vid psykisk ohälsa är obegriplig. Det har starkt begränsat tillgången till andra effektiva och ofta efterfrågade psykoterapier. All behandling, även den psykiatriska, skall ske utifrån ett brett och mångsidigt perspektiv, skriver flera professorer och psykologer.
Satsning på KBT har kvävt andra terapier
http://www.svd.se/opinion/brannpunkt/satsning-pa-kbt-har-kvavt-andra-terapier_6727397.svd
----
- Många menar att psykodynamisk terapi är att föredra när det gäller sorg, separationer och trassliga relationer, medan KBT passar bättre vid fobier, depressioner, oro eller ångest. Men vilken metod som passar dig har också att göra med hur du är som person.
Samtal som förändrar
http://hd.se/halsa/2012/01/14/samtal-som-forandrar/
----
Landstinget borde utreda behoven av olika terapiformer i Sörmland. Det anser hälsovalschefen Asghar Farahani, som tycker att för mycket fokus ligger på kognitiv beteendeterapi, KBT.
En följd av det här blir, enligt Farahani, att vissa patienter inte får den hjälp de behöver.
Borde erbjuda fler terapiformer
http://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=87&artikel=4895862
----
- Psykiatrin har alltid varit trendkänslig och just nu tror man att kognitiv beteendeterapi är allena saliggörande. Det är naturligtvis inte sant. Den enskilda individens behov måste alltid stå i centrum och styra behandlingen.
Psykoterapeuter: Individens behov måste alltid stå i centrum
http://vlt.se/asikter/debatt/1.1515243-psykoterapeuter-individens-behov-maste-alltid-sta-i-centrum
----
- Och om nu inte just tortyrskadade är lämpliga för KBT-behandling får väl WeMind helt enkelt hoppas på en annan sorts patienter, som inte är så sköra och traumatiserade.
Tortyrskadade till salu
http://www.expressen.se/kultur/tortyrskadade-till-salu/
----
Landstingsrådet Juha Rundgren (V) beklagar att landstingets upphandling gör det svårt för enskilda terapeuter att fortsätta sin verksamhet:
- Det är ju så i en upphandlingssituation att det finns vinnare och förlorare.
KBT-upphandling står fast
http://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=112&artikel=4971382
----
- Vi behöver träffa en terapeut som arbetar på sitt ”modersmål”, inte en som växlar mellan olika terapeutiska språk.
Psykoterapeut: Olika terapimodeller behövs
http://vlt.se/asikter/debatt/1.1565543-psykoterapeut-olika-terapimodeller-behovs
----
- Den miljöbaserade, psykodynamiska skolan har visats på porten, till förmån för den mekanistiska och individorienterade beteendeterapin (KBT). Problemet ligger inte längre i människors relationer, utan i den enskildes tankeverksamhet. Det är denna tankeverksamhet som skall ställas om, så att patienten bättre passar in i omvärlden.
Bloggen til brukerorganisasjonen Riksförbundet för Social och Mental Hälsa
http://rsmhbloggen.se/2012/03/19/nyliberalism-och-biologism-gar-hand-i-hand/
23.3.12
21.3.12
Sulten på psykologi?
"Vi er i gang med å legga ut gamle nummer på nettet! Først ute er stoffet frå 2008. Store delar av denne årgangen ha ikkje vore tilgjengeleg på nett før, men no er den altså komplett. Så jobbar vi oss bakover årgang for årgang. Målet er å ha publisert alt tilbake til 2000 før sommaren er over", skriver Tidsskrift for Norsk Psykologforening på Facebook.
I 2008-årgangen kan man blant annet lese:
Når vi alminneliggjør det uakseptable av Magne Raundalen
Svogertesten av Peder Kjøs
Bill.mrk: Klient søker psykolog av Bjørnar Olsen
«Italiensk psykiatri»– fortsatt et forbilde? av Ingunn Skre
I 2008-årgangen kan man blant annet lese:
Når vi alminneliggjør det uakseptable av Magne Raundalen
Svogertesten av Peder Kjøs
Bill.mrk: Klient søker psykolog av Bjørnar Olsen
«Italiensk psykiatri»– fortsatt et forbilde? av Ingunn Skre
Sverige åpner hjelpetelefon for potensielle seksualovergripere
Karolinska Universitetssjukhuset: Ny telefonlinje ska förhindra sexuellt våld
Les også: Etterlyser hjelp til pedofile
Les også: Etterlyser hjelp til pedofile
Om ansattes og brukeres oppfatninger av tvang
Rapporten Som natt og dag? – Om forskjeller i forståelse mellom misfornøyde brukere og ansatte om bruk av tvang er laget av Reidun Norvoll og Tonje Lossius Husum. Rådet for psykisk helse og Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse har laget en kortversjon: Tvang i psykisk helsevern – ansatte og misfornøyde brukeres ulike oppfatninger.
Omtale:
Siv Helen Rydheim hos Finnmarksnettverket
Forskning.no
Omtale:
Siv Helen Rydheim hos Finnmarksnettverket
Forskning.no
Esperantokurs starter på Twitter:
Vi tyvstarter litt: Psikiatrio estas medicina fako, kiu okupiĝas pri diagnozo, terapio kaj preventado de psikaj malsanoj.
Andre bloggposter om esperanto:
Feriere billig? Her er språket!
Sjalusi
Om du ikke er på Twitter: Følg med her.
18.3.12
Forskning på voldtekt og offerklandring
Jeg kom over et innlegg om forskning på voldtektsmyter i den gamle bloggen til Hege Tunstad, hvor hun viser til en artikkel som heter Stop Blaming the Victim: A Meta-Analysis on Rape Myths (og som jeg fant i fulltekst). Det gjør vondt å lese dette om dem som har som en oppgave å hjelpe ofre som får det vanskelig etter overgrep:
Therapists' length of experience working with rape victims was found to be positively associated with RMA [rape-myths acceptance]. One possible explanation for this finding is that the therapists may become desensitized to the suffering of rape because of repetitive exposure or as a consequence of compassion fatigue, and this may lead to an increased acceptance of rape myths. Other possible explanations include Fox and Carey’s (1999) collusive resistance concept. This concept describes the process by which therapists join rape survivors to avoid confronting painful issues, thus, failing the therapeutic responsiveness. Using the same rationale, attempts to avoid painful issues related to the assault may also lead to justify the rape in certain extent. The implications of these findings are important. It seems that it is necessary to not only promote awareness of the ways in which RMA may be impacting the survival of rape victims (Moor, 2007) but also to examine how RMA may be affecting the therapists’ perception of the victims.
Therapists' length of experience working with rape victims was found to be positively associated with RMA [rape-myths acceptance]. One possible explanation for this finding is that the therapists may become desensitized to the suffering of rape because of repetitive exposure or as a consequence of compassion fatigue, and this may lead to an increased acceptance of rape myths. Other possible explanations include Fox and Carey’s (1999) collusive resistance concept. This concept describes the process by which therapists join rape survivors to avoid confronting painful issues, thus, failing the therapeutic responsiveness. Using the same rationale, attempts to avoid painful issues related to the assault may also lead to justify the rape in certain extent. The implications of these findings are important. It seems that it is necessary to not only promote awareness of the ways in which RMA may be impacting the survival of rape victims (Moor, 2007) but also to examine how RMA may be affecting the therapists’ perception of the victims.
13.3.12
Erfaringskompetanse låner ut bøker
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse har bøker til utlån. Bibliotekaren skriver på senterets nettsted:
Alle bøkene kan lånes gratis fra vår kunnskapsbase . Vi sender boka til deg i posten. Når du skal levere den tilbake igjen til oss, kan du enten selv sende den til oss, eller levere den inn på ditt nærmeste bibliotek – som da sender den gratis for deg.
Sjekk Erfaringskompetanses kunnskapsbase.
Der finner man blant annet Ny kunnskap – ny praksis. Et nytt psykisk helsevern av Tor-Johan Ekeland.
Alle bøkene kan lånes gratis fra vår kunnskapsbase . Vi sender boka til deg i posten. Når du skal levere den tilbake igjen til oss, kan du enten selv sende den til oss, eller levere den inn på ditt nærmeste bibliotek – som da sender den gratis for deg.
Sjekk Erfaringskompetanses kunnskapsbase.
Der finner man blant annet Ny kunnskap – ny praksis. Et nytt psykisk helsevern av Tor-Johan Ekeland.
12.3.12
Foredrag om vold av Steven Pinker
Psykologen Steven Pinker holder onsdag foredraget Naturens bedre vinklinger – Hvorfor volden har avtatt i Oslo.
Har du ikke anledning til å høre det, kan du se ham i denne videoen.
Har du ikke anledning til å høre det, kan du se ham i denne videoen.
11.3.12
Når pasienten stritter imot
Ein god tommelfingerregel er at når pasienten synest stritta imot, utan å sei det i klartekst, då må terapeuten stoppa opp og reflektera rundt kva som skjer. Helst høgt og i lag med pasienten. Det kan svært godt henda at terapeuten har framstått som arrogant og ovanfrå og ned, utan å ha noko ønske om å vera slik. Det kan til dømes handla om å tre ned over hovudet på pasienten ei forståing av han eller henne som vedkomande ikkje kjenner seg att i, eller det kan vera intervensjonar eller forslag som blir malplassert. Ei krenking pasienten dels svelgjer unna (han eller ho har tålt mykje før), dels reagerer på ved å beskytta seg, altså trekkja seg tilbake og framstå som umotivert eller motvillig.
Les psykologspesialist Jofrid Bjørkviks blogginnlegg Motstand hjå pasienten er arroganse hjå terapeuten.
Bjørkviks doktoravhandling God nok? er her.
Les psykologspesialist Jofrid Bjørkviks blogginnlegg Motstand hjå pasienten er arroganse hjå terapeuten.
Bjørkviks doktoravhandling God nok? er her.
9.3.12
Åpent brev og PFU-klage etter Aftenposten-artikler om tvang
Mental Helse, Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse (LPP), We Shall Overcome (WSO), Hvite Ørn og Mental Helse Ungdom har i dag sendt et åpent brev til Aftenposten, samt klaget Aftenposten inn til Pressens Faglige Utvalg for brudd på Vær Varsom-plakaten.
Les brevet
Les brevet
Feeder med arrangementer om psykisk helse
Få med deg informasjon om arrangementer innen psykisk helse og beslektede tema
ved å abonnere på en av feedene:
Brukere (fra WSO-bloggen)
Fagfolk (fra NFPH-bloggen)
De to er delvis overlappende.
ved å abonnere på en av feedene:
Brukere (fra WSO-bloggen)
Fagfolk (fra NFPH-bloggen)
De to er delvis overlappende.
Psykiske skader som samlebetegnelse i tiltalen
Dagens Klassekampen påpeker at mens dødsårsak og skuddskader beskrives i detalj i tiltalen mot ABB, nevnes kategorien psykiske ettervirkninger kun som en samlebetegnelse.
Dette reagerer generalsekretær Bjørn Lydersen i Mental Helse på:
- Jeg synes det er urimelig at somatiske skader er tydelig gjengitt, mens betydelige psykiske belastninger blir viet så lite oppmerksomhet, sier han.
Han mener man burde fått med en beskrivelse av omfang og hva slags type skade det er snakk om.
Dette reagerer generalsekretær Bjørn Lydersen i Mental Helse på:
- Jeg synes det er urimelig at somatiske skader er tydelig gjengitt, mens betydelige psykiske belastninger blir viet så lite oppmerksomhet, sier han.
Han mener man burde fått med en beskrivelse av omfang og hva slags type skade det er snakk om.
3.3.12
Helsedirektoratets og Mental Helses holdning til barns traumer
I dag forteller Aftenposten at NKVTS har kartlagt 511 barn og ungdom mellom 10 og 18 år som ble henvist til to BUP-poliklinikker mellom 2008 og 2010. Nesten halvparten hadde opplevd traumer (type I eller II). Nesten 60 prosent av disse hadde vært utsatt for vold utenfor familien, 37 prosent direkte utsatt for vold i familien.
I ca 40 prosent av henvisningene til BUP var imidlertid traumene ikke nevnt.
Nå anbefaler NKVTS at poliklinikkene sørger for at eventuelle traumer blir systematisk kartlagt på et tidlig tidspunkt.
Generalsekretær i Mental Helse Bjørn Lydersen tror imidlertid at "det er bedre om de unge kan få hjelp gjennom relasjonen som oppstår mellom behandler og pasient".
Anne-Grete Kvanvig, fungerende direktør ved avdeling psykisk helsevern og rus i Helsedirektoratet, er enig med Lydersen. Inntaket bør "innrettes individuelt overfor det enkelte barn/ungdom og deres situasjon", sier hun.
Les også: Vad berättar barn om sina kontakter med BUP?
I ca 40 prosent av henvisningene til BUP var imidlertid traumene ikke nevnt.
Nå anbefaler NKVTS at poliklinikkene sørger for at eventuelle traumer blir systematisk kartlagt på et tidlig tidspunkt.
Generalsekretær i Mental Helse Bjørn Lydersen tror imidlertid at "det er bedre om de unge kan få hjelp gjennom relasjonen som oppstår mellom behandler og pasient".
Anne-Grete Kvanvig, fungerende direktør ved avdeling psykisk helsevern og rus i Helsedirektoratet, er enig med Lydersen. Inntaket bør "innrettes individuelt overfor det enkelte barn/ungdom og deres situasjon", sier hun.
Les også: Vad berättar barn om sina kontakter med BUP?
1.3.12
Besværlig pasientrolle
Da jeg fikk en somatisk sykdom, A, for flere år siden, ble jeg fortalt at jeg måtte få en bestemt type behandling. Den hadde jeg veldig lite lyst på, fordi jeg med en overgrepshistorie er overfølsom overfor at noen gjør noe med kroppen min. Så hørte jeg tilfeldig en sykepleier nevne en annen type behandling, og det ble til at jeg bestemte meg for den, selv om både spesialist og fastlege var uenige med meg.
Etter noen år var sykdomsforløpet blitt slik at jeg sluttet å ta medisinen, fordi jeg feiltolket legens budskap. Senere gjenopptok jeg medisineringen, men da hadde jeg fått to tilleggslidelser. Den ene av disse, B, ville jeg kanskje fått uansett, og det er den risikoen jeg skulle ønske at legene hadde informert meg om da jeg skulle velge type behandling første gang, for hvordan kan man velge når man ikke kjenner det store bildet? Eller var det "bare" jeg som ikke oppfattet informasjonen?
Denne tilleggslidelsen B, som ble konstatert for et par år siden, kan igjen føre til nye sykdommer - som jeg nå har fått. Da jeg fikk diagnosen B, ble jeg ikke fortalt at lidelsen kunne føre til blant annet sykdom C - eller så oppfattet jeg det ikke. Hadde jeg visst at B kunne medføre C, hadde det enda vært tid til at jeg kunne velge behandlingen som legene helt i starten ønsket jeg skulle ta. Nå er det for sent.
Det er vanskelig som pasient å vite eksakt hva man skal spørre om når man i utgangspunktet vet lite. Som nettbruker kan man søke etter informasjon, men jeg har så mye angst at jeg ikke tør å sitte alene med PC-en og lese om alt det fæle jeg kan pådra meg. Kanskje det er mine psykiske greier som har gjort at leger har villet være hensynsfulle og ikke skremme meg, og at det er en grunn til at jeg ikke har fått den informasjonen jeg har hatt behov for? Eller kan jeg innimellom delvis oppleves som en ressurssterk pasient, ved at man regner med at en bibliotekarutdannet nettbruker selv klarer å skaffe seg den informasjonen hun trenger?
Dessverre har det vært så godt som umulig å snakke ordentlig om mine psykiske vansker i allmennhelsetjenesten og somatikken (derfor skjønner jeg aldri rådet folk med psykiske plager får om å "kontakte fastlegen"). Hvordan for eksempel angst kan påvirke evnen til å motta informasjon, har også vært et ikke-tema. Jeg mener ikke at kommunikasjon ene og alene er legens ansvar, men jeg har hatt angst for å ta initiativet til å snakke om denne angsten.
Jeg er ikke det minste redd for å lese om psykiske lidelser, fordi det svært sjelden er snakk om dødelige tilstander. Dessuten kjenner jeg for det meste selv hvordan den psykiske formen er, mens jeg har skjønt at det ikke alltid er så lurt å stole på "feelingen" ved somatisk sykdom. Jeg har opplevd å ha en alvorlig somatisk tilstand over tid uten å merke noe som helst.
For meg oppleves det å være pasient i somatikken som svært forskjellig fra å være "psykisk" pasient. Det jeg trøster meg litt med, er at jeg gjennom pasientkarrieren har vært "ulydig" pasient og stort sett ikke tatt medisinen "min" mot psykiske plager (blant annet fordi jeg synes "piller mot overgrep" virker latterlig). Med de tre-fire ulike medikamentene jeg nå tar mot somatisk sykdom, blir risikoen for uheldig interaksjon mer enn nok å holde styr på.
En annen pasient som har tatt feil, er Anna på bloggen Diagnostisert.
Etter noen år var sykdomsforløpet blitt slik at jeg sluttet å ta medisinen, fordi jeg feiltolket legens budskap. Senere gjenopptok jeg medisineringen, men da hadde jeg fått to tilleggslidelser. Den ene av disse, B, ville jeg kanskje fått uansett, og det er den risikoen jeg skulle ønske at legene hadde informert meg om da jeg skulle velge type behandling første gang, for hvordan kan man velge når man ikke kjenner det store bildet? Eller var det "bare" jeg som ikke oppfattet informasjonen?
Denne tilleggslidelsen B, som ble konstatert for et par år siden, kan igjen føre til nye sykdommer - som jeg nå har fått. Da jeg fikk diagnosen B, ble jeg ikke fortalt at lidelsen kunne føre til blant annet sykdom C - eller så oppfattet jeg det ikke. Hadde jeg visst at B kunne medføre C, hadde det enda vært tid til at jeg kunne velge behandlingen som legene helt i starten ønsket jeg skulle ta. Nå er det for sent.
Det er vanskelig som pasient å vite eksakt hva man skal spørre om når man i utgangspunktet vet lite. Som nettbruker kan man søke etter informasjon, men jeg har så mye angst at jeg ikke tør å sitte alene med PC-en og lese om alt det fæle jeg kan pådra meg. Kanskje det er mine psykiske greier som har gjort at leger har villet være hensynsfulle og ikke skremme meg, og at det er en grunn til at jeg ikke har fått den informasjonen jeg har hatt behov for? Eller kan jeg innimellom delvis oppleves som en ressurssterk pasient, ved at man regner med at en bibliotekarutdannet nettbruker selv klarer å skaffe seg den informasjonen hun trenger?
Dessverre har det vært så godt som umulig å snakke ordentlig om mine psykiske vansker i allmennhelsetjenesten og somatikken (derfor skjønner jeg aldri rådet folk med psykiske plager får om å "kontakte fastlegen"). Hvordan for eksempel angst kan påvirke evnen til å motta informasjon, har også vært et ikke-tema. Jeg mener ikke at kommunikasjon ene og alene er legens ansvar, men jeg har hatt angst for å ta initiativet til å snakke om denne angsten.
Jeg er ikke det minste redd for å lese om psykiske lidelser, fordi det svært sjelden er snakk om dødelige tilstander. Dessuten kjenner jeg for det meste selv hvordan den psykiske formen er, mens jeg har skjønt at det ikke alltid er så lurt å stole på "feelingen" ved somatisk sykdom. Jeg har opplevd å ha en alvorlig somatisk tilstand over tid uten å merke noe som helst.
For meg oppleves det å være pasient i somatikken som svært forskjellig fra å være "psykisk" pasient. Det jeg trøster meg litt med, er at jeg gjennom pasientkarrieren har vært "ulydig" pasient og stort sett ikke tatt medisinen "min" mot psykiske plager (blant annet fordi jeg synes "piller mot overgrep" virker latterlig). Med de tre-fire ulike medikamentene jeg nå tar mot somatisk sykdom, blir risikoen for uheldig interaksjon mer enn nok å holde styr på.
En annen pasient som har tatt feil, er Anna på bloggen Diagnostisert.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Signer Amnesty-aksjoner