12.5.12

Terapi lite nyttig for underklassen?

Er terapi bare for middelklassen? Det kan virke sånn ut fra Peder Kjøs' kronikk Klassepsykologi, som er tilgjengelig på nett etter at hele 2007-årgangen av Psykologtidsskriftet nå er lagt ut.

http://t.co/m8yxG5oi

9 kommentarer:

  1. Middelklasse, øvre middelklasse, underklasse???
    Hva slags kategorisering er det denne skribeneten holder på med, eller er det jeg som misforstår kanskje?

    SvarSlett
  2. Anonym13.5.12

    -Annabella-

    Jeg klipte og limte litt jeg:

    "Som psykologer er vi selv del av en materielt frigjort klasse med stor innflytelse på eget liv. Vi har materielt, kulturelt og intellektuelt overskudd til å reflektere over oss selv og vår situasjon. Vi synes at vi har fortjent våre posisjoner, for vi har jobbet hardt for dem. Det hører til vår klasse å mene at andre bør kunne klare det vi selv har klart. Vi glemmer at forutsetningen for vår egen klasseklatring er at vi helt uten egeninnsats har fått tildelt intelligens og økonomi som mange ikke har.

    For meg er noe av det smertefulle ved å møte den kulturelle underklassen at jeg faktisk mener at overklassekulturen er bedre. Jeg synes det er bedre å kommunisere, tenke og føle som borgerskapet enn som den ureflekterte underklassen. Det er frigjørende å bli i stand til å snakke. Det føles godt å lære å fokusere innover og artikulere tanker og følelser.

    Men jeg vet hva jeg ville ha tenkt hvis noen hadde sagt dette til meg før klassereisen min. Jeg ville tenkt at de så ned på meg, at de tenkte jeg var dum. Noen blir sinte i møte med den øvre middelklassens kultur. Selv følte jeg meg underlegen og skammet meg over meg selv. Jeg bestemte meg for å tilegne meg det jeg syntes var en overlegen, bedre levemåte og innstilling. Underveis ble jeg fremmed for den klassen jeg hadde tilhørt. Jeg ser ingen vei tilbake for meg selv, for jeg vil ikke dit. Det er heller ikke så lett å se hvordan det jeg har fått, kan bli tilgjengelig for de som har vært mindre heldige enn meg, for de har ikke råd, og er kanskje ikke så interessert, heller."


    Om dette er en spøk, som jeg personlig håper for skribentens del, har han ikke hatt kapasitet nok til å få det med i teksten.
    Om dette er fullt alvor, har iallefall jeg fasiten på hvorfor psykologer ikke er i stand til å bidra spesiellt mye.
    For om man leser teksten ser man jo det at det ikke er pasientene det er noe galt med:D

    Hvem i alle dager kan ha nytte av "hjelp" fra mennesker med et så forkrøplet menneskesyn og som samtidig innbiller seg at han er intelligent.

    Dette er noe av det verre jeg har lest og jeg håper virkelig det er en spøk.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg satt igjen med mange spørsmålstegn, etter å ha lest denne artikkelen.
      Ser han har gitt ut flere bøker, skriver i KK m.m.

      http://www.adlibris.com/no/searchresult.aspx?search=advanced&author=Peder+Kj%F8s&fromproduct=true

      Slett
    2. Dette minner meg om en som er nyfrelst, som vil at andre skal se samme lys som han selv.
      Ja, ja, det mest positive (?) jeg kan si om dette er at han i alle fall sier det som det er. Da kan pasienter som ikke vil frelses, skygge unna.

      Slett
  3. Dette er vel ganske så typisk for det som skrives om klasser, kjenner igjen holdningene hans fra annet jeg har lest.
    Møtet med den kulturelle underklassen blir ubehagelig på alle måter, skriver han. Da er det jo godt for hans skyld at folk fra underklassen i liten grad oppsøker psykolog, sånn at han slipper å bli påført ubehag i arbeidstiden.

    SvarSlett
  4. Seriøst?
    Mener denne personen virkelig alt dette?

    Det skulle egentlig ikke forundre meg. Jeg har møtt en slik selvhøytidelig psykolog en gang. Vi skulle være til stede en gruppe mennesker med felles sykdom med tilhørende utfordringer, og skulle lære om mestring fra denne personen. Men det eneste som skjedde, var at personen snakket om sin egen fortreffelige overlegenhet over de fleste mennesker, samt at vedkommende utbroderte detaljer om sin utdanning, med vektlegging på at vedkommende var ikke bare psykolog men attpåtil psykologspesialist. Med to streker under p.spesialist. Hørte ikkeno' om mestring. Det var en nokså ensporet opplevelse!!! Morsom i ettertid, irriterende der og da.

    Greit å få slike identifisert så en kan skygge unna. :)

    Vennlig hilsen Justina :-)

    SvarSlett
  5. Men kan det likevel være noe ved terapi som gjør den best egnet for øvre middelklasse? Blant annet det sterke fokuset på enkeltindividet og lite på forholdene folk lever under? F.eks. er det dokumentert at folk med langvarige psykiske lidelser ofte har dårlig råd. Hvor mange pykologer har engasjert seg i fattigdomsdebatten, altså utenom Kjell Underlid?

    Da jeg var bibliotekarstudent, leste jeg en spennende, norsk undersøkelse om hvordan arbeider- og middelklassen forstår romaner forskjellig. En av bøkene informantene ble spurt om, var Hamsuns Sult. Mens middelklassefolkene leste den med individualpsykologiske briller, var den for arbeiderklassepersonene en beskrivelse av samfunnsforhold. Kanskje tar hver klasse med seg sin forståelse også inn i terapirommet? I så fall blir vel middelklassen best møtt på sin oppfatning? Er det greit, eller bør terapi "legges om", f.eks. ved å utdanne psykologer i frigøringspsykologi?

    Haldis Hjort har skrevet om hvordan det ikke er de fattigste som får den rimeligste terapien, nemlig hos avtalepsykolog. Det er folk med høyere utdanning, ofte i lønnet arbeid. Det kan virke som at avtalepsykologene helst tar inn klienter som ikke er så ulike dem selv.

    SvarSlett
    Svar
    1. Mille14.5.12

      Du nevner fattigdomsdebatten. Det er nettopp det med økonomi jeg selv synes har vært mest håpløst å bli møtt med ordentlig forståelse hos terapeuter. Det å ha midlertidig dårlig råd når man er frisk og lever på studielån mens man utdanner seg til et godt betalt yrke, kan ikke sammenlignes med det å ha minsteutbetaling fra NAV i årevis.

      Slett
    2. Jeg tenker at dette klassebegrepet kanskje fungerer på litt andre måter, enn på 70-tallet f.eks. Det går da godt an å være høyt utdannet, og dermed kanskje tilhøre middelklassen kulturelt sett (?), men ha dårlig økonomi. Og det finnes vel mennesker med god økonomi også, som utdanningsmessig ikke har så mye å by på.

      Men jeg tror det er noe i det, at visse typer terapi i alle fall, passer best for de som ligner terapeutene best. Og kanskje har dette med språk å gjøre? Bare en tanke...

      Jeg deler bekymringen for at pengeboka i større og større grad kan komme til å avgjøre personers tilgang til terapi som hjelper.

      Slett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post