8.2.12

Superterapeuter

Birgit Valla blogger i dag om Supershrinks (det motsatte er Stinkyshrinks).

Jeg har ikke lest noe om superterapeuter før, tror jeg, bare at de fins - eller kanskje jeg har lest ørlite, på bloggen til Scott Miller og til Barry Duncan.

Men jeg fikk i alle fall en del treff da jeg googlet Supershrinks i Scholar, blant annet her, her, herher og her (har ikke lest artiklene selv).

3 kommentarer:

  1. Anonym10.2.12

    -Annabella-

    "De benytter seg av nyansert og sterkt kontekstualisert kunnskap heller enn generelle regler og kognitive strategier og teorier."

    Jeg må si at det er kjempebra at dette blir fokusert på selv om jeg ikke liker begrepet "superterapeuter".

    Lurer på om alle menneskene som har blitt påført feil "terapi", og som har forsøkt å formidle at nettopp "nyansert og sterkt kontekstualisert kunnskap" er det som fungerer best for seg, blir kalt superpasienter?

    Jeg slutter aldri å forundre meg over at den kunnskapen terapeuter har rett fremfor seg-> pasienten- ikke er interessant.
    Kan virke som mange forhåndsdømmer pasienter med at som pasient vet man automatisk ikke sitt eget beste, og derfor er det ingenting å lære fra "et slikt menneske".

    Det er nok vanskelig for disse "superterapeutene" å bli hørt også. De aller fleste er visst forelsket i kognitiv terapi, og man skal aldri kritisere forelskede personer med det valget de har tatt. Da blir det jo som kjent ofte bråk.

    SvarSlett
  2. Jeg reagerte også på benevnelsen superterapeut. Tror dette handler om terapeuter som har utviklet sin egen relasjonskompetanse, og som stadig jobber med det. Og som kan bruke metodene de kjenner til tilpasset og fleksibelt, alt etter konteksten. Grunnsynet, anerkjennelse av den andre, ligger i bunnen. Dette burde etter min mening være målet for all terapeututdanning og videre fagutvikling av behandlere. Og jeg tror ikke dette er nok en metode som kan læres bort som teknikk og oppskrift, men profesjonutvikling på individplan.

    SvarSlett
    Svar
    1. Gambetti10.2.12

      Nå er det ikke meningen å være stygg med psykologene. Men jeg tenker at med alle disse ulike teoriene som finnes, alle teknikkene, alle diagnosene, er det ikke noe som går tapt? Som forsvinner mellom papirene og skjemaene?

      Når man leser om såkalte superterapeuter så dreier det seg vel mer om at de er naturlige menneskekjennere, ikke sant? De kan det enkle. De kan også se hva som er enkelt og som ligger der hos det andre mennesket, bak det kaotiske ytre.

      De som er virkelig gode psykologer, er de virkelig gode fordi de behersker det fagpsykologiske til fingerspissene? Eller er de det, fordi de behersker det intuitive og det enkle og det som ikke står i papirene?

      Slett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post