7.2.12

Reaksjon fra en leser på psykologkronikk om tvang

Fikk tilsendt denne e-posten i dag (navnet er fjernet):


Dilemmaet som raskt meldte seg, var hvordan vi kunne få til en allianse når utgangspunktet var at jeg hadde sperret pasienten inne mot hans eller hennes vilje. Jeg valgte å se på dilemmaet som en spennende utfordring.

Jada, "en spennende utfordring". Men dem han sperrer inne ser neppe på frihetsberøvelsen og andre tvangsovergrep som "en spennende utfordring". De er gode på å demonstrere maktarrogansen og den totale mangel på innsikt i alvoret av det de driver med, disse fagfolkene.

Også denne da: Å redusere tvang ytterligere handler også om at både den vedtaksansvarlige og samfunnet må tåle mer usikkerhet om eventuelle konsekvenser.

For det har jo ingen negative konsenvenser å benytte tvang (det snakkes som vanlig som om konsekvensene av tvang kan veksle på en skala mellom null effekt og sterkt positiv effekt). Han underslår fullstendig hvilke alvorlige negative konsekvenser tvangsbruken i psykiatrien har for enkeltmennesker og på samfunnsnivå.

Selv om det er noen gode elementer i innlegget (hvis jeg legger godviljen til), er det gjennomsyret av så mye psykologfaglig selvgodhet (flere psykologer i tvangspsykiatrien, så blir det bedre.. ), at det er ytterst provoserende lesning.

Og mon tro hva han legger i "ivareta" i denne setningen:

Dersom jeg kommer i en situasjon hvor jeg ikke er i stand til å ta vare på meg selv, håper jeg at noen ivaretar meg - selv om det innebærer tvang.

Spørs om han hadde vært like fornøyd liggende i reimer med en svær nevroleptikasprøyte i rumpa på en eller annen lukket avdeling...

Jeg har ikke godt av å lese mer av slikt som dette, merker jeg...

NN

P.S. Det ser ut som om fagfolkene har ventet til høringsfristens utløp med å sette inn mediatrøkket sitt...

3 kommentarer:

  1. Gambetti7.2.12

    Det er naturlig at mennesker er stolte over å ha fullført en utdannelse. Det er etterhvert blitt ganske vanlig. Også psykologer er stolte, men er det ikke påfallende hvor ofte psykologer trekker frem utdannelsen og spesialiststatusen sin? Forfatteren her snakker også om at han er "psykologspesialist" i teksten, det holder ikke at det bare står under navnet hans øverst. I tillegg omtaler han seg som "vedtaksansvarlig", så andre kan ha en mening om tvang, men han må ta selve beslutningen, så det må vi andre ha respekt for. OK.

    Så når han omtaler andres meninger, så sier han "noen" og "andre er mer opptatt av", eller han referer til det mer anonyme "man".

    Bunner dette i noe vi ikke helt får tak i? Er det for eksempel fra maktkamp innad i helsevesenet, hvor psykologer skal få frem at de har like lang utdannelse som leger? At de er like mye verdt som dem? Det virker så rart at de skal etterligne måten leger snakker på.

    Så til slutt, la jeg merke til et par vendinger. Han sa: "håper jeg noen ivaretar meg - selv om det innebærer tvang". Det blir jo da litt dobbelt, fordi hvis han blir hentet av politiet og legges i håndjern, eller hvis han blir spent fast i reimsengen fordi det ikke er nok mannskap til at en ansatt kan passe på ham hele tiden, så vil ikke de fleste forbinde det med å bli ivaretatt. Tvang er ikke omsorg. I hvert fall ikke i vanlig forstand.

    Og så avslutter han med: "Like selvfølgelig håper jeg at de som gjør dette ser på meg som et helt menneske, med respekt for hvem jeg er og forsøker så godt de kan å etablere en allianse med meg." Nok en gang, prøver han vel å snakke seg litt bort, gjør han ikke? Dekke over de store glipene som åpner seg opp? Når tvangen skjer, er det vel ikke snakk om en allianse der og da. Tvang er vanskelig å få til med respekt, hvis pasienten skulle sette seg til motverge. Og å se pasienten som et helt menneske, i en slik kaotisk situasjon, er ikke det total skivebom for hva psykologer er i stand til å utrette? Ser du da pasienten som et helt menneske?

    SvarSlett
    Svar
    1. Synes vel det er naturlig at han forteller at han er spesialist og har vedtakskompetanse, siden ikke alle psykologer er/har det.

      Slett
    2. Gambetti7.2.12

      Ja, greit nok, jeg gjorde nok for mye utav det. Syntes det så ut som innlegg i en slags profesjonskamp mellom leger og psykologer. I orden at man får kred for det man kan.

      Slett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post