2.2.12

Psykolog fra Paulsrud-utvalget desinformerer

en kronikk i Tidsskrift for Norsk Psykologforening skriver Nadia Ansar, som satt i Paulsrud-utvalget, at lovutvalget sto "samlet i oppfatningen om at tvangsreglene i den gjeldende helse- og sosiallovgivningen bør samles i en felles lov, og at en må sette i gang med å utrede spørsmålet om et felles lovverk".

Dette er desinformasjon. Hege Orefellen skrev en dissensuttalelse: Selvbestemmelse og frihet på lik linje med andre.

3 kommentarer:

  1. Takk for lenken, Sigrun.

    Jeg lette etter et kommentarfelt etter
    artikkelen, og fant det selvsagt ikke. Bare edressen til Ansar. Har du skrevet til henne, Sigrun?

    Generelt sett syns konsensuspress og historieforfalskning å henge sammen med fundamentalisme - og det er lite tillitvekkende når det samme oppstår blant psykiskhelsevernfagfolk.

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, det er ikke noe kommentarfelt på nettsiden til Psykologtidsskriftet. Nei, jeg har ikke skrevet til henne.

      Slett
  2. Gambetti3.2.12

    Det er lett å se at denne artikkelen er skrevet av en psykolog og rettet til andre psykologer, publisert i deres eget medlemsblad.

    Se på denne setningen her: "Siden jeg var eneste psykolog som ble forespurt, så jeg på dette som en mulighet til å fremme den psykologiske kunnskapen rundt virkninger og konsekvenser av tvang". Jeg fikk helt bakoversveis av den setningen. Er det ikke brukerne som har størst psykologisk kunnskap om tvang siden det er de som har opplevd den? Psykologi og forståelse av menneskelige reaksjoner er noe almenmenneskelig. Det forfatteren sikter til er vel den fagpsykologiske kunnskapen.

    Kanskje burde psykologer bruke fagpsykologi som ord litt oftere for å bevisstgjøre for seg selv at også andre enn dem har psykologisk innsikt?

    Desinformasjonen om at utvalget var samlet i oppfatningen om tvangsreglene, er vel en hersketeknikk. Det usynliggjør mindretallet. Jeg finner det litt rart, siden psykologen selv klager over det var vanskelig å få frem sin mindretallsstemme i utvalget. Det var vanskelig å bli hørt, sier hun.

    Ellers er det egentlig en veldig fin artikkel, synes jeg. Hun virker genuint opptatt av problemene. Og hun bruker enkle ord som viser at hun har forstått hva det dreier seg om, og ikke mer avanserte ord for å imponere.

    Jeg er litt betenkt over at tvang bare ble vurdert i forhold til effektivitets og nyttebetraktninger i artikkelen. Hun snakker om det ville vært mulig å klare seg uten tvang, med ikke-medikamentell behandling for eksempel. Og en tredje utvei, som at behandlere viser omsorg.

    Men ingen drøftelse eller refleksjon av den aller siste utvei, og det rene valg. Da snakker jeg om autonomi: Pasienten bestemmer. Hvis det er implisitt at det ikke kan være slik, så burde forfatteren si det åpent, men problemstillingen unngås. Jeg håper det står mer om dette i NOU'en.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post