Tidlig i fjor høst fikk jeg en bloggkommentar til et psykisk helse-innlegg som fikk meg til å stusse. Den var undertegnet Jon Monsen. Jeg tenkte: Har de så lite å gjøre der borte på Psykologisk institutt at de har begynt å kommentere i pasientblogger i arbeidstiden? Så leste jeg kommentaren:
Håndbok i bipolar lidelse
www.psykisk.info
Det var alt. Jeg googlet "Jon Monsen" håndbok bipolar, og havnet i kunnskapsbasen til Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA). Der var det et innlegg med lenke til det samme nettstedet, hvor man kunne kjøpe "håndbok i bipolar lidelse". Jeg klikket meg inn på siden, og fant en bokpresentasjon uten noe forfatternavn. Språket var verken fugl eller fisk; det var en amatør som prøvde å fremstå som så "faglig" at han bommet på målgruppen (brukere). Innlegget hos NAPHA var signert Jon Monsen. Jeg kontaktet NAPHA og sa jeg var 95 prosent sikker på at det ikke var psykologen Jon Monsen som sto bak. NAPHA trodde meg, og de slettet innlegget.
Nettstedet med "håndboken" eksisterer fortsatt. Det selger to "håndbøker", hvorav en for pårørende. Fyren har lagt igjen lenke dit i flere blogger og på Facebook. Jeg håper virkelig at ingen kjøper "Monsens håndbøker".
Så fikk jeg en følger på Twitter som er/gir seg ut for å være psykiater og som i profilen oppfordrer folk til å kontakte ham på e-post dersom de har medisinske spørsmål. Har en lege virkelig så lite å gjøre at han trenger å be folk på verdensveven om å ta kontakt? Da jeg var kjæreste med en lege, forsto jeg det slik at problemet heller var at folk henvendte seg med medisinske spørsmål i tide og utide.
Mens jeg skriver dette, tar jeg en pause fra bloggen og bestemmer meg for å google Twitter-psykiateren. Det dukker opp hele seks Twitter-kontoer, med litt ulik profil, men med den samme oppfordringen til tvitrerne om å ta kontakt med den hjelpevillige legen. En av kontoene har blitt slettet.
Siden dette er en person fra et annet land, gidder jeg ikke "forfølge saken", for selv om jeg lar meg provosere av kjeltringer, så er det en grense for alt. Men jeg kjenner jeg er blitt mer skeptisk til helsebransjen på nettet.
Mens jeg skriver dette, tar jeg en pause fra bloggen og bestemmer meg for å google Twitter-psykiateren. Det dukker opp hele seks Twitter-kontoer, med litt ulik profil, men med den samme oppfordringen til tvitrerne om å ta kontakt med den hjelpevillige legen. En av kontoene har blitt slettet.
Siden dette er en person fra et annet land, gidder jeg ikke "forfølge saken", for selv om jeg lar meg provosere av kjeltringer, så er det en grense for alt. Men jeg kjenner jeg er blitt mer skeptisk til helsebransjen på nettet.
Oppdatering
Jeg ser at Karin Yrvin skriver: "Her en dag leste jeg en håndbok om bipolar lidelse". Mon tro om det var kjeltringens "håndbok" hun leste?
Det er i hvert fall grunn til å være skeptisk så lenge ikke det er mulig å oppdrive et navn på personen/firmanavn og formål med firmaet. Det finnes noen nettsteder som er helt anonyme i forhold til hvem som driver dem, og det i seg selv synes jeg er mistenkelig rart.
SvarSlettTakk, Sigrun, for tipset. Jeg har delt dette i et par grupper på Facebook i dag.
Jeg ser at Karin Yrvin skriver: "Her en dag leste jeg en håndbok om bipolar lidelse". Mon tro om det var kjeltringens "håndbok" hun leste?
Slett