Psykolog: - Diagnoser bidrar til fremmedgjøring

Psykologspesialist Torfinn Espedal er spaltist i Stavanger Aftenblad. I dagens avis skriver han om diagnoser. Han trekker fram det viktige poenget om at diagnoser i svært liten grad sier noe om årsaken til symptomene, og dermed også om behandling.

Særlig blir dette tydelig når personer med vold og overgrep i oppveksten blir vurdert i det biomedisinske system. Det er grundig dokumentert at mennesker med en slik bakgrunn over tid viser et bredt spekter av både fysiske og psykiske symptomer. Men få leger vet om disse sammenhengene og heller ikke er trent til å spørre om slikt. Dermed forblir symptomene løsrevet fra sin opprinnelse. Behandlingen berører ikke årsaken, og resultatet blir dårlig.

Psykiatriske diagnoser er rett og slett uvitenskapelige. De er forsøk på å løsrive menneskelige reaksjoner og væremåter fra den sosiale og psykologiske sammenhengen vi befinner oss i. Det blir et bidrag til fremmedgjøring.

Siden diagnoser er mye framme i media om dagen, er han også innom Breivik-saken. Han skriver at samfunnet gjennom diagnosen lager en falsk og meningsløs forklaring på det som skjedde 22. juli. Selv undrer psykologen seg mest over hvordan Breivik har greid, og greier, å beskytte seg mot egen psykisk smerte, hvordan han får til å unnvike evnen til medfølelse.

Selv har jeg lurt på hvordan diagnosestillere greier å unnvike sin evne til medfølelse, idet de tryller bort folks traumer ved hjelp av en diagnosekode.