9.1.12

Psykolog Birgit Valla: Trenger vi diagnoser?

Når kritiske røster fremhever problemene med diagnosesystemet er ofte svaret fra psykiaterne ”ja, systemet er ikke perfekt, men det er det beste vi har”. Og så kommer man aldri i gang med en skikkelig debatt om hva som kan være en alternativ måte å gjøre det på.

Det har riktignok kommet flere kritiske røster etter diagnosen til Anders Behring Breivik, men faren for at disse stilner etter hvert er stor, og vi fortsetter som før. Jeg har aldri fra departements hold hørt noe som helst uttalelser om at det kanskje er på tide at man ser på dette systemet som får så store ringvirkninger innen psykiske helse.


Les Birgit Vallas blogginnlegg Trenger vi diagnoser?

7 kommentarer:

  1. Gambetti10.1.12

    Jeg vil tro at grunnen til at helsevesenet trenger diagnoser, innenfor psykiatrien og ellers, har å gjøre med effektivitet og kommunikasjon innad i helsesystemet.

    Har en pasient fått en diagnose, så kan legen slå opp i legehåndboka eller tilsvarende og se hvilken sykdom du har. Der står behandlingsmulighetene. Der står litteraturkildene. For NAV blir det også enkelt, de ser diagnosen og trygdelegen vet umiddelbart hvilke tiltak du må gjennomføre.

    Dermed blir helsevesenet automatisert. Når leger og saksbehandlere vet hva en diagnose går ut på, så følger resten av seg selv. Hvis en yngre lege skal konsultere en eldre ekspert på avdelingen, så kan han nevne diagnose slik og slik, har prøvd medikament slik og slik, hva er da neste steg? Og eksperten kan gi råd tilbake uten å sette seg inn i saken.

    Siden helsevesenet er organisert som en fabrikk som skal produsere friske mennesker utav syke så hurtig som mulig, så trengs diagnosene. Ellers går det ikke raskt nok.

    "Systemet er ikke perfekt, men det er det beste vi har", ble nevnt som motargument i artikkelen. Jeg tenker at alternativet bare er at diagnosekoden ble sløyfet fra dokumentene, og at det som står igjen er den detaljerte beskrivelsen av problemet.

    Hvordan ville det påvirke kommunikasjonen innad i helsevesenet? Jo, da ville hver ny person bli nødt til å sette seg inn i saken fra grunnen av og faktisk lese alle dokumentene. Det ville tatt mye lengre tid. Og så ville behandlingen bli vesentlig bedre, fordi de helt konkrete problemene som denne ene pasienten sliter med ville blitt forstått. Pasienten blir unik, og ikke representant for en større gruppe.

    Kvaliteten i helsevesenet ville gå opp, men færre pasienter ville bli behandlet.

    Kanskje regnestykket likevel ville vise seg å bli annerledes i praksis. Det ville blitt mindre feilbehandling slik at helsevesenet ikke ville bli nødt til å reparere sine egne skader. Og pasienter kunne kanskje nøye seg med en konsultasjon hos lege istedet for flere, fordi legen kan gjøre grundigere arbeid og sette inn det rette tiltaket med en gang.

    SvarSlett
  2. Gambetti: Det er vel funksjonsnivå Nav skal ta hensyn til -altså på papiret -og ikke diagnose?

    SvarSlett
  3. Gambetti11.1.12

    Sigrun: Du har helt rett, det er funksjonsnivået som egentlig teller. Jeg fikk innvilget min første uføresøknad på en liste av symptomer og ikke på noen diagnose, men det var veldig vanskelig å få til.

    Når jeg måtte oppsøke NAV første gang, hadde jeg allerede psykiatriske diagnoser. Jeg var blitt grovt feilbehandlet i psykiatrien og hadde fått en svær pasientskade.

    Så er systemet i NAV at før de innvilger uføre, så skal alle hensiktsmessige behandlinger være prøvd. For å vite hva som er hensiktsmessig behandling, trenger NAV diagnosene dine. Det visste jeg om, men var fast bestemt på å unngå å bli sendt tilbake til psykiatrien for mer behandling etter gal diagnose. Og livredd for eventuell tvang.

    Saksbehandleren min forlangte innsyn i pasientjournalene mine. Det nektet jeg på, og klaget NAV inn til en høyere myndighet. Rett før klagesaken skulle komme opp til behandling, trakk NAV kravet sitt og fjernet saksbehandleren min.

    Så dro jeg til et sykehus i en annen del av landet for "second opinion". Som ledd i denne utredningen, måtte jeg likevel gjøre noen tester i min hjemby. NAV sendte da krav til denne lokale legen om spesialistuttalelse. Men jeg samarbeidet ikke om hvilke diagnoser jeg hadde fått tidligere når han spurte meg, så heller ikke fra han fikk NAV utlevert diagnose.

    Det drøyet før second opinion diagnosen var ferdig. Det så ut til å bli en ny psykiatrisk diagnose.

    Uføresøknaden min hadde nå vært inne til behandling hos NAV så lenge at de hadde overskredet tidsfristen for behandling av søknader ganske kraftig. De ville ha meg til å trekke søknaden og levere den inn på nytt etter at de hadde fått diagnose. Det nektet jeg på, og forlangte svar på søknaden før ny diagnose var klar. Dermed fikk jeg innvilget søknaden uten at noen offisiell diagnose ble nevnt i papirene. :-)

    Senere har jeg fått en ikke-psykiatrisk diagnose for symptomene mine. Det gir meg bedre sikkerhet.

    SvarSlett
  4. Arisan11.1.12

    Ut fra kommentarene her forstår jeg at en spesialist i psykologi/psykiatri ikke skal sende noe til NAV uten at pasienten vet det? Jeg har opplevd det motsatte. Ante ikke at noe var sendt til NAV fra min psykolog og det var en tilfeldighet et par år etter avsluttet "behandling" at jeg oppdaget dette.

    SvarSlett
  5. Gambetti12.1.12

    Arisan: Jeg vet ikke helt om spesialist skal sende informasjon til NAV etter undersøkelse og om pasienten har krav på å få vite det. Jeg kan ikke regelverket for dette. Er det noen som vet?

    Jeg vet i hvert fall at når jeg fikk min siste diagnose, på ME/kronisk utmattelsessyndrom, så sendte nevrologen også kopi til NAV og gav meg beskjed om det etterpå.

    Hvis du vil bestride hva psykologen har sendt til NAV, så er det kanskje enklest å få fastlegen din med på laget slik at han/hun kan fronte saken din overfor NAV.

    Vanligvis tror jeg gangen i systemet er at fastlege henviser til spesialist. Så undersøker spesialisten deg og sender rapport tilbake til fastlegen med kopi til NAV.

    Men mitt tilfelle er litt spesielt, ser du. Når jeg ble behandlet i psykiatrien ble jeg aldri henvist dit av noen fastlege. Jeg hadde ingen fastlege nemlig. Jeg ble uformelt henvist fra en annen lege som ikke ville forventet noen rapport tilbake. Så NAV hadde aldri noen informasjon om meg før jeg var helt arbeidsufør og var nødt til å oppsøke dem.

    Så er det slik at NAV ikke kan snoke i pasientjournalen din direkte, de må få vite ting via leger (i hvert fall var det slik dengang). Eller de kan be deg om journal direkte, men da kan du nekte. Den "lokale spesialisten" jeg nevnte var på et privat legesenter og hadde kanskje ikke tilgang til pasientjournalene mine, eller var ikke interessert i å gjøre jobben med å hente dem frem.

    SvarSlett
    Svar
    1. Arisan9.2.12

      Skjønner at din situasjon blir litt anderledes. jeg husker bare at jeg reagerte at papirene fra NAV innholdt en epikrise fra Psykologen hvor det var satt en diagnose som fikk meg noe sjokkert. I tillegg var denne diagnosen ikke tatt opp med meg og heller ikke noe info om at epikrisen var sendt. Jeg driter egentlig i hva han diagnostiserte meg med. I ettertid har jeg lurt på hva han i det hele tatt dreiv med. Han passet nøye på at han fikk svart mobil og fikk lest tekstmeldinger mens jeg var der. Da jeg tok dette opp svarte han at han var så nysgjerrig. Dessuten elsket han å slarve om kolleger. Siden jeg har gått noen runder med å finne noen som var fornuftig å snakke med hadde jeg møtt noen få av hans kolleger. Viss jeg sa noe negativt om dem ble han skikkelig interessert. Litt trist at en sånn psykolog også er med å ha ansvar for utdanning av psykologer på et av universitetene i Norge. Sikkert litt på siden dette, men jeg måtte bare få det ut.

      Slett
  6. Robin18.4.13

    Grunnen til at jeg aldri har gått til det statlige/komunale behandlingssteder er pga diagnoser og byråkrati. Jeg tar avstand fra at på samme hus på østmarka så ligger det folk i reimer på andre rom.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post