- Hva om Anders hadde vært en «Ahmed»?

I en kommentar i Trønder-Avisa spør politisk redaktør John Arne Moen: Hva om Anders hadde vært en «Ahmed»? Utdrag:

Hadde Anders vært en «Ahmed», ville vi sett en unison fordømmelse som høyst uriktig hadde rammet den norskmuslimske minoriteten. Journalistene ville stormet moskeene, dels på jakt etter unge menn som ville sagt at de skjønte hvorfor terroristene lot bomben springe, dels for å nagle hver imam og menighetsleder de fant og avkreve forklaringer ingen ville vært i stand til å gi.

Hvordan ville landets elite taklet en slik situasjon?

Tenk dessuten på dette: Vi vet at det ikke eksisterer noe «miljø» av betydning som rekrutterer den slags terrorister som Anders Behring Breivik er blitt. Vi har riktignok miljøer som lefler med høyreekstremistisk tankegods, men ingen grupper som aksepterer bruk av vold. Vi ser spor etter slike miljøer i Storbritannia, Frankrike og Tyskland - og ikke minst i flere østeuropeiske land, men ikke i Norge. Her snakker vi om enkeltindivider - det forskerne kaller «ensomme ulver», som via internett har kontakt med noen få likesinnede, men som i sine lokalmiljøer er isolert og ensomme. Derfor - da sist helg lå bak oss og mandagen kom - var ikke Norge preget av å være et land kringsatt av fiender, vi var et land forenet i sorg. Fienden var avslørt og avkledd; plassert i isolasjon på Ila fengsel og forvaringsanstalt, stemplet som det forskrudde mennesket han beviselig må være, om galskapen kan diagnostiseres eller ei. Hadde terroren blitt utført av en håndfull jihadister, med bånd til for eksempel Ansar al-Jihad al-Alami, som fredag kveld la ut en melding på en kjent jihadistnettside med beskjed om at angrepet i Oslo kun var det første i en rekke terrorangrep mot «kristne korsfarere», ville Norge i dag sett annerledes ut, også rent fysisk. Vi ville sett bevæpnet politi og soldater ved alle sentrale møteplasser landet over, ved viktige kommunikasjonsknutepunkter, selv ved avisredaksjoner langt utenfor de største byene.

Så spør jeg: Er det virkelig noen som tror at dette ikke ville skapt andre holdninger i folket enn de vi nå ser? Ville vi stått like samlet?

Sorg og traumer: Hvordan takle omgivelsene

Vedlegg 5 i dette dokumentet er skrevet av psykolog Atle Dyregrov og heter "Hvordan takle omgivelsene? Til ungdom som opplever sorg og traumer".

Noen ganger kan folk si ting som smerter dypt. Noen eksempler på hva ungdommer har fortalt:

- Jeg vet hvordan du har det
- Det blir nok snart bra
- Det kunne ha vært enda verre
- Du har jo oss
- Sånn skal du ikke tenke (føle)
- Det er en del av Guds plan
- Det er nok en mening med det
- Ring meg hvis det er noe
- Du må se fremover og legge det bak deg
- Du må ikke dyrke sorgen
- Forsøk å ikke tenke på det

Psykiaterens taperstempel

En sak alle aktører på det psykiske helsefeltet er enige om, er at stigmatisering av mennesker med psykisk uhelse må bekjempes. Det var i alle fall det jeg trodde, inntil jeg leste Dag Furuholmens innlegg «Taper søker heltestatus» i Aftenposten 25. juli. Furuholmen er riktignok selv berørt av tragedien på Utøya som far, men han undertegner sitt innlegg som spesialist i psykiatri.

Det er ille nok at han fjerndiagnostiserer et menneske ut fra omtaler i mediene. Verre er det at han karakteriserer noen han åpenbart anser for behandlingstrengende som taper. Jeg antar at Furuholmen, i likhet med andre psykiatere, har hatt, og kanskje har, pasienter til behandling som har fått en personlighetsdiagnose, sliter med sosial isolasjon og samspillsproblemer, kanskje kompenserer for et dårlig selvbilde, og har fantasier det ikke er lett å snakke om. Hvilken faglig teori ligger til grunn når en legespesialist utroper noen til taper? Hvordan tror psykiater Furuholmen pasienter føler seg etter å ha lest innlegget hans? Kan det ikke tenkes at et taperstempel skaper behov for å kompensere?

Kortinnlegg i Aftenposten 28. juli

Til Ungdommen

TIL UNGDOMMEN (Kringsatt av Fiender) av Nordahl Grieg (1936):

Kringsatt av fiender,
gå inn i din tid!
Under en blodig storm -
vi deg til strid!

Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med
hva er mitt våpen?

En blogganbefaling

Jeg har vært litt avventende med å blogge fordi det føles feil for en utenforstående som meg å ta en plass blant de sørgende som er direkte berørt. Det kan til tider bli litt klamt føleri i det sosiale fellesskapet, men jeg forstår alle som har et behov for å komme til uttrykk. Det behovet kjenner jeg også.

Noen skriver at ord blir meningsløse. For meg er det i situasjoner som denne at ord fylles med mening.

Les VamPus' innlegg Gjør meningsfylt vold til meningsløs.

Mental Helse Hjelpetelefonen 116 123

I forbindelse med bombeangrepet i Oslo, samt det alvorlige skytedrama på Utøya, har Mental Helse Hjelpetelefonen økt sin beredskap og fordoblet bemanningen den nærmeste fremtiden.

Røde Kors telefon for barn og unge: 800 33 321

Virrvarr om tvang i Morgenbladet

I dagens Morgenbladet har Virrvarr (Ida Jackson) en kronikk om tvang i psykiatrien. Hun sier tja til tvangsinnleggelser og nei til tvangsbehandling. Det er interessant at Marcia Angell har fått Virrvarr til ikke lenger å tro på kjemisk-ubalanse-i-hjernen-narrativen. Men det virker ikke som at Virrvarr har fått med seg at det er tvangsbehandling som er den tvangsformen som psykiatrikritikere alltid har vært mest kritiske til.

- Helsepersonell som slutter å se på pasienter som mennesker, finnes uavhengig av om vi forbyr tvangsbruk i morgen, skriver Virrvarr. Men ser hun ikke at helsepersonell som ikke klarer å se på pasienter som mennesker, ikke vil ha samme potensial til å kunne skade dersom vi kan velge bort dette helsepersonellet, ved at helsepersonell fratas retten til å bruke tvang mot oss "ikke-mennesker"? Eller tror hun at alt helsepersonell kan lære å se på pasienter som mennesker, siden hun ikke sier nei til tvangsinnleggelser og bruk av tvangsmidler? I så fall burde hun ha nevnt skolering i menneskerettigheter.

Virrvarr anskueliggjør godt både tilfeldigheter og "lovmessigheter" som rår innen psykiatrien. Det er så bra at hun anlegger et klasseperspektiv. Det er nok lettere for psykologer (og andre middelklassehjelpere) å se individet når en av deres egne er pasient - i motsetning til oss som (til tider) er underklassemennesker, arbeidere med uspennende jobber og/eller mørk i huden. Jeg har selv ulike erfaringer med å bli sett med klassebriller, og er blitt beskrevet som alt fra intellektuelt anlagt til en person med et dårlig språk.

Pasientombud om beklagelse overfor pasienter

Pasient- og brukerombud i Nord-Trøndelag Kjell J. Vang har skrevet en kronikk om beklagelse overfor pasienter:

Jeg vil hevde at så godt som alle klager til helsetjenestene fra pasienter og pårørende bør resultere i en beklagelse. Det er flere hensikter med det. Den viktigste er å bidra til å utløyse beklagelsens mentalhygieniske kraft. Å motta en god beklagelse har stor terapeutisk virkning, rydder opp i kaos, gir perspektiv, løyser opp fortvilelse, forebygger ytterligere klager og fastlåste posisjoner, bidrar til at en kan legge det bak seg. Dessuten gjenskaper beklagelsen tillit som var ødelagt. Det fins mye omdømmebygging i en god beklagelse. Den legger rett og slett premisser for hva klageren skal tenke og si om et sjukehus eller en kommune, eller om helsetjenesten som sådan.

Nils Håvard Dahl, leder i legeforeningen i Nord-Trøndelag, reagerer:

Det har nok hendt at vi ikke har beklaget nok. Vi har helsetilsynet som ideelt skal være den instansen som avgjør om vi har gjort en feil eller ikke.

Det virker ikke som at Dahl, som også er psykiater, skjønner betydningen av det relasjonelle og av sårbarheten ved å være i pasientrollen, når han tror en formell behandling hos Helsetilsynet er det samme som en beklagelse fra ansvarlige for behandlingen. Tenk om vi ellers i livet kun skulle komme med beklagelser dersom vi hadde gjort oss skyldig i lovbrudd!

Jeg tror på samtalen. Det er litt for lettvint for helsepersonell å for eksempel ikke høre på pasienten, for så etterpå å komme med et "Men du kan jo bare klage til Helsetilsynet".

Har du en favorittdiagnose?

Min favoritt:

F62.1 Vedvarende personlighetsforandring etter psykisk lidelse
Personlighetsforandring som har vedvart i minst to år, og som kan knyttes til påkjenningen ved å ha en alvorlig psykisk lidelse. Forandringen kan ikke forklares ved en tidligere personlighetsforstyrrelse, og må skilles fra residualschizofreni og andre tilstander med manglende helbredelse fra en forutgående psykisk lidelse. Lidelsen kjennetegnes ved en overdreven avhengighet av, og krevende holdning til, andre mennesker. Overbevisning om å ha blitt forandret eller stigmatisert ved lidelsen fører til manglende evne til å etablere og opprettholde nære og tillitsfulle forhold til andre mennesker. Andre kjennetegn er sosial isolering, passivitet, reduserte interesser, redusert engasjement i fritidsaktiviteter, vedvarende klager over å være syk (ofte forbundet med hypokondre påstander og sykdomsatferd), dysforisk og labilt stemningsleie (som ikke skyldes en nåværende eller forutgående psykisk lidelse med gjenværende stemningssymptomer), og langvarige vansker med sosial og yrkesmessig fungering.

Slik kan du hjelpe

Givertelefoner til sultkatastofen i Afrika:


Røde Kors 820 44 000 (200 kr) 


Flyktninghjelpen 820 44 747 (200 kr) 


Kirkens Nødhjelp 820 44 004 (200 kr) 


Care Norge 820 44 011 (200 kr) 

Feministiske psykologer reagerer på ny diagnosemanual

Association for Women in Psychology Press Release about DSM-5 Concerns

Bias in psychiatric diagnosis website exposes problems with new DSM-5

July 13, 2011 - The Bias in Psychiatric Diagnosis website (http://awpsych.org/index.php?option=com_content&view=article&id=102&Itemid=126) was recently updated to highlight a myriad of concerns about the upcoming 5th edition of the Diagnostic and Statistical Manual (DSM-5) that is scheduled to be released in 2013.

Published by the American Psychiatric Association, the DSM-5 is a reference text used to diagnose what its authors choose to label "mental disorders"; however, numerous individuals, including three editors of previous DSM editions, and professional organizations, including the Association for Women in Psychology and the American Counseling Association, have expressed misgivings about the ethics, science, implications and processes involved with the new manual development.

Les mer her

Er ikke sadisme relevant?

Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) mener de rettsmedisinske sakkyndige i MMS-legesaken, der en lege ble dømt for voldtekt, voldtektsforsøk og seksuell trakassering av i alt 22 mindreårige jenter, bidrar til en stigmatisering av sadomasochister. De sakkyndige har nemlig konkludert med at tiltalte blant annet lider av tilstanden sadomasochisme. LLH viser til at SM ble opphevet som psykiatrisk diagnose i fjor.

Jeg er overrasket over at lederen for Rettsmedisinsk kommisjon argumenterer med at dette er en sak som startet før SM ble fjernet som diagnose. I Dagbladet 12. juli kunne vi lese at både retten og de sakkyndige mente mannen kan trenge opp til 20 års behandling for diagnosene [sic] pedofili, sadomasochisme og alvorlige [dyssosial] personlighetsforstyrrelser. Hvorfor skulle han trenge behandling for noe som ikke lenger anses som noen sykdom? Ville man brukt samme typen argumentasjon i en rettssak i 1980 dersom en homofil mann hadde forgrepet seg seksuelt på en mindreårig gutt i 1976, altså mens homofili ennå var en diagnose?

Til tross for innvendingen min mot de sakkyndige lurer jeg imidlertid på om ikke en SM-legning kan tenkes å være relevant i en slik sak. Denne mannen har jo nettopp ikke hatt seksuelle forbindelser med jevnbyrdige, slik som ved normal sadomasochistisk aktivitet. Jeg vil hevde at det er verre å bli utsatt for et sadistisk overgrep enn et ikke-sadistisk overgrep. Det gjør et meget sterkt inntrykk å merke at overgriperen nyter smerten han påfører en.

Skal man først ha diagnoser på all slags faenskap, synes jeg absolutt man bør finne plass et eller annet sted i diagnosemanualen for sadisme som påtvinges andre.

Et tilfelle av antisosial personlighetsforstyrrelse?

Oppdatering om den falske helsearbeideren:

Etter at han ble avslørt som tyv, altså at han stjeler materiale fra andre nettsteder og oversetter det ved hjelp av Google Translate, skrev løgnbloggeren at han heretter skulle lenke til det opprinnelige nettstedet når han brukte andres tekster.

Han har nok veldig dårlig hukommelse. For i dag la han igjen ut en tekst uten noen lenke. Ja, ikke nok med det. Han skrev faktisk at dette "har jeg skrevet selv ". En rask sjekk fra noen av de mer våkne i blogglandia bekreftet selvsagt at dette bare var nok en løgn. Da fyren ble gjort oppmerksom på at han var avslørt, endret han teksten i innlegget og la ut lenken.

Han har også fjernet bildet av den amerikanske barnelegen som han utga for å være bilde av seg selv. Jeg regner med at legen det gjaldt har tatt kontakt med tyven, siden han er blitt varslet av norske bloggere.

Alle kommentarer som har avslørt fanteriet, er blitt slettet av juksemakerbloggeren.

Apropos diagnoser, så er visst løgn et av symptomene på antisosial personlighetsforstyrrelse. Løgnerens hensikt er vanligvis på umoralsk vis å skaffe seg sex, penger eller makt.

Brukermedvirkning kan redde liv!

Les:
- Sykehuset burde takket og bukket
- Helsevesenet bryter loven

Psykologen Philip Zimbardo om ondt og godt

Interessant, men alle former for atferd som skader andre, kan
neppe forklares på denne måten. Tror jeg.

Siden jeg er i gang med faenskap, legger jeg også ut lenke til
en dokumentarfilm om en mann som "står fram" som psykopat.
Ikke at jeg er glad i psykopat-begrepet, men en slik film er jo litt spesiell.

Patients were "flipping out" over weight gain

In a video interview conducted in 2006, Sharham Ahari, who sold Zyprexa for two years at the beginning of the decade, described to me how the sales people would wangle the doctors into prescribing it. At the time, he recalled, his doctor clients were giving him a lot of grief over patients who were "flipping out" over the weight gain associated with the drug, along with the diabetes. "We were instructed to downplay side effects and focus on the efficacy of drug…to recommend the patient drink a glass a water before taking a pill before the meal and then after the meal in hopes the stomach would expand" and provide an easy way out of this obstacle to increased sales. When docs complained, he recalled, "I told them, ‘Our drug is state of the art. What's more important? You want them to get better or do you want them to stay the same--a thin psychotic patient or a fat stable patient.'"

Al Jazeera: Mass psychosis in the US. How Big Pharma got Americans hooked on anti-psychotic drugs



NECN.com: Shahram Ahari on the ethics of selling drugs

Færre dør når flere vet

Advarsel: En falsk terapeut på nettet

OPPDATERING 1: Ny post på den omtalte bloggen i dag.
OPPDATERING 2: Han heter visst egentlig dr. Robert W. Sears og er pediater
OPPDATERING 3: Enda en ny, spennende blogg
OPPDATERING 4 - 15. juli Et tilfelle av antisosial personlighetsforstyrrelse?

Det er en ny blogg der ute som virkelig fikk meg til å stusse. Bloggeren presenterer seg med et fornavn, "Jobber innen psykiatri. Studerer Psykoterapi", og stiller i legefrakk og med stetoskop rundt halsen.

Om han er lege slik bildet tyder på, så er det vel litt underlig at han ikke skriver det? Folk i et høystatusyrke, som legeyrket, identifiserer seg ifølge kunnskapssosiologien med sin profesjon fremfor bransjen eller organisasjonen de jobber i. Eller må (kommende) psykiatere beskytte seg, fordi de får så mye kjeft av oss? Vel. Men at de bruker stetoskop for å lytte på skallen til sine pasienter, det skal i alle fall ingen få meg til å tro.

Det som imidlertid gjorde meg virkelig mistenksom, var det dårlige språket. Selvsagt kan han være utlending. Navnet hans brukes så vidt jeg vet også i Tyskland.

Men her er et avsnitt i bloggen (med mine uthevelser):

Men ofte kan en person med BPD presenteres som en lys, intelligent person med en varm, vennlig natur. 
De kan opprettholde dette utseende for flere år inntil deres forsvarsmekanisme bryter ned, vanligvis på grunn av en veldig stressende situasjon som et forhold breakup eller dødsfallet til en nær og kjær. 
De kan føle seg isolert og tomme som igjen kan resultere i panisk anstrengelser for å unngå å bli alene. Hos en person med BPD kan vi ofte se svært ustabile forholds mønstre.

Jeg ber Google Translate oversette dette til engelsk, og skriver så den engelske teksten inn i søkeboksen hos Google. Da kommer jeg hit:

However, often times a person with BPD can present as a bright, intelligent individual with a warm, friendly nature. They can maintain this appearance for a number of years until their defense mechanism breaks down, usually because of a very stressful situation like a relationship breakup or death of a loved one.
They may feel isolated and empty which may result in frantic efforts to avoid being alone. People with BPD often formulate highly unstable relationship patterns.

Han er en flittig bruker av Google Translate, denne "legen", som legger ut e-postadressen sin i bloggen og oppfordrer folk som har fått borderline-diagnose til å kontakte ham. For jeg roter litt mer rundt der og finner da at det er noen andre som også reagerer på språket, og som har funnet lenken til en annen originalartikkel han har oversatt ved hjelp av Google Translate og utgir for å være egen tekst. Den kommentaren fikk ingen svar fra bloggeren, i motsetning til de hyggelige kommentarene som takker ham for at bloggen hans er til hjelp for dem.

Juks og fanteri-terapeuter er det ikke særlig morsomt å komme over. Hvilket motiv er det de kan ha for å operere på nettet? Jeg tenker med gru på folk med en så stigmatiserende diagnose, og dermed også lite troverdighetskapital, som betror seg til en vilt fremmed under falske forutsetninger om at han har taushetsplikt og vil dem vel. Når man googler emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse eller borderline for norske blogger, kommer denne bloggen helt på topp blant treffene i søkemotoren, hvilket innebærer at den blir mye besøkt.

Det jeg tror jeg trygt kan si, er at slikt som dette kan svekke tilliten til ekte helsepersonell som bruker sosiale medier uten å skrive under eget/fullt navn, slik lege Maria Gjerpe gjorde i sin første tid som blogger. Jeg har hatt mine tvil om en annen anonym (såkalt) lege.

Digitale generasjonskløfter

Foto: Spencer E Holtaway/Flickr

En anbefaling:

Digitale generasjonskløfter
av Stine Camilla Bjerkestrand

Magnus P. Hald svarer Vidje Hansen

I dagens Klassekampen svarer Magnus P. Hald, klinikksjef ved Allmennpsykiatrisk klinikk, Universitetssykehuset Nord-Norge, professor Vidje Hansen, som angrep forsker Ragnfrid Kogstad. Utdrag:

I en oversiktsartikkel publisert i tidsskriftet «Archives of General Psychiatry» i år kan man lese at risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer steg betydelig etter første gangs behandling med antipsykotiske medikamenter.

Det velrenommerte tidsskriftet Lancet hadde følgende redaksjonelle kommentar til denne artikkelen: «I ethvert annet scenario ville den ansvarlige leges reaksjon være å søke etter et alternativ». Økning av kroppsvekt og risikofaktorer skjer så raskt etter medikamentoppstart at det er rimelig å anta at de har en direkte sammenheng med medikamentbruken og ikke alene er en konsekvens av «usunn livsstil hos pasientene, dårlig egenomsorg fordi man er tynget ned av psykotiske vrangforestillinger osv.», som Hansen skriver. Det er likevel ikke usannsynlig at en lite helsefremmende livsstil bidrar til å forsterke de uheldig fysiologiske bivirkningene av medisin. Det er tankevekkende at medikamentene ikke synes å bidra til innsikt som fører til en sunnere levemåte.

Blogger in Draft: Nytt dashbord

Blogger har fått nytt dashbord (du må være innlogget for å se det), foreløbig bare som utkast (Draft), og som jeg ikke har sansen for.

Om du får opp det nye, men ønsker det gamle, gå hit.

Du kan gi Blogger tilbakemelding i kommentarfeltet.

Nye innlegg i Morgenbladet

Tvangsdebatt også denne uken:

En ny redaksjonell debattkultur?

Karakteristisk mytedannelse

Les også intervju med Hege Orefellen hos Erfaringskompetanse i desember

Mangel på mening i psykologutdanningen

I julinummeret av Psykologtidsskriftet har Lina Søreide, profesjonsstudent i psykologi ved Universitetet i Oslo, et debattinnlegg om psykologutdanningens mangelfulle oppmerksomhet på menneskets åndelige dimensjon og eksistensielle behov.

Vår grunnleggende sårbarhet og motivasjon til mening blir så å si ikke nevnt på profesjonsprogrammet ved Harald Schjelderups hus. Samtidig teoretiseres det på et biologisk, psykologisk og kognitivt nivå om menneskets atferd og mentale prosesser.

Poenget mitt er ikke at vi skal grave oss ned i eksistensiell bekymring. Jeg vil derimot påstå at nettopp å ikke våge å gi rom for menneskets grunnleggende sårbarhet og åndelige dimensjon bidrar til at et eksistensielt vakuum hos studenter, fremtidige klienter og samfunnet generelt kan få vokse frem. Hvordan skal vi utvikle et blikk og forståelse for klientens åndelige dimensjon og eksistensielle behov når disse gis så lite rom på profesjonsprogrammet? Og hvordan skal vi våge å stoppe opp og gå sammen med klienten inn i dyp vi selv frykter?

Les også: 
Homo vulnerabilis - det sårbare mennesket (gjesteinnlegg i tidsskriftet november 2007)
Meningsbærende tilstander og deres relevans for forståelsen av det gode liv
Er religion neglisjert i psykologutdanningen?

Nifse Kubens

Dette hadde jeg ikke ventet av Fædrelandsvennens Valerie Kubens:

"Overfallsvoldtekter er sjeldne. Men de er grusomme, utført av nifse fremmede som ofte har personlighetsforstyrrelser og sinnslidelser."

Denne psykhetsingen i det offentlige rom tror jeg ikke hjelper mot antatte personlighetsforstyrrelser og sinnslidelser. Den er bare nifs.

På den annen side utsettes jo "muslimer" og "innvandrere" for voldtektshetsing hele tiden, og det er antagelig ikke så mange andre til å avlaste dem.

Baksnakking av lukkede blogger

Visste du at vanlige blogger bare er fasader? I alle fall dersom de handler om helse. For bak disse bloggene fins det hemmelige nettverk og agendaer: Lukkede blogger.

Bak fasaden ligger blogg nummer to, den rå, usminkede sannhet, hvor de invidde får ta del i en tankegang jeg ikke klassifiserer som annet enn strengt uegnet for andre enn profesjonelle fagarbeidere som kan hjelpe vedkommende.

Å ha en lukket blogg betyr at vi skjuler noe for Vesenet. Å ville ha noe privat, eller i gråsonen offentlig-privat, uten å innvie Det kongelige norske helsevesen i alle våre tanker, er selvsagt både umoralsk og farlig. I stedet for å ta ansvar og gjøre noe konstruktivt, sitter vi oppe om nettene og skriver i Bak Fasaden-bloggene våre.

Dette er en vanvittig sløsing med skattepengene til folk! Feilbehandling i Helsevesenet er som kjent et helt nytt fenomen, som først dukket opp på 2000-tallet da folk begynte å lage lukkede blogger. Tips VG om saken øyeblikkelig!

Men si meg, hvordan vet en person hva lukkede helseblogger pleier å skrive om?

Amaliedagene neste måned

Neste måned er det igjen tid for Amaliedagene. Han som skulle være hovedgjesten, John McCarthy fra Irland, har dessverre måttet melde avbud, men feiring blir det.


I disse NOU-tider kan vel ikke minst det som skjer mandag 22. august - datoen da Berthe Amalie Alver ble født - være av interesse:

• 11:30 Rettigheter på lik linje med andre - reform eller revolusjon. Ved Mette Ellingsdalen, leder WSO
  
  
• 13:30 Förmynderi och tvångsbehandling enligt den nya FN-konventionen (CRPD) och svensk lag. Ved Anna Nilsson, Sverige, jurist og doktorgradsstipendiat
  
  
• 14:30 Brukerorganisasjonenes standpunkter mot tvang. Paneldebatt med utgangspunkt i Paulsrud-utvalgets innstilling

Anbefalt lesning: Hege Orefellen: Selvbestemmelse og frihet på lik linje med andre

Arrangementene er åpne for alle, og de er gratis.

(Amaliedagene trenger frivillige, til enkle, praktiske oppgaver som transport av materiell, kakebaking, rydding av lokalet før og etter arrangement mm. Frivillig arbeid er en fin måte å bli kjent med andre på!)

Imponert over faglig rådgiver

Faglig rådgiver hos NAPHA har kommet med det beste argumentet for bruk av tvang så langt:

Gratis medikamenter og transport!

Nå har også jeg blitt overbevist om at tvang er et gode.

Eksempel på transport: Flickr/Politidirektoratet, POD

Erfaringskompetanse ønsker innspill

Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse vil i august neste år arrangere en stor konferanse. De trenger innspill og ideer og inviterer deg som bruker, pårørende eller brukerorganisasjon til å ta kontakt.

- Vi inviterer alle samarbeidspartnere og andre interesserte til å komme med forslag til foredragsholdere som har erfaring fra og som er dyktige til å formidle i plenum. Vi ønsker foredragsholdere som er opptatt av erfaringene som mottakere av psykiske helsetjenester. Hva som hjelper, hvorfor og hvordan og ikke minst hva som er avgjørende for at hjelpen skal fungere. Vi ønsker også erfaringer fra fagfolk og behandlere. Hva skal til for at tjenestemottakernes behov blir tatt inn i praksis? Slik vi oppfatter det, er det i dag en uenighet mellom det pasienten opplever som viktig hjelp og det fagfolk tenker om hva som hjelper, sier seniorrådgiver Eva Svendsen, som også er opptatt av å gi forskningen god plass på konferansen.

Les mer hos Erfaringskompetanse.

PS Jeg reagerer på ingressen: "Hva hjelper oss tilbake til livet?" Er man ikke i live(t) om man sliter psykisk? Død, liksom.

Skammelig

Jeg slettet akkurat en kommentar her på bloggen, av en bruker som hetset andre brukere med en bestemt diagnose. Vedkommende - som var anonym - kunne blant annet fortelle at han/hun hadde snakket med en terapeut på fest, og at denne terapeuten hadde betrodd seg om hvor vanskelige innlagte med denne bestemte diagnosen var. Brukeren som skrev kommentaren, sa ikke noe om hvilken diagnose vedkommende selv har.

Det er virkelig ille å oppleve at brukere på denne måten hetser andre brukere. Men jeg synes samtidig at hovedansvaret for hvordan folk med psykiske problemer omtales, ligger hos fagfolk, hos klinikere, forskere og undervisere av fremtidige helsearbeidere. Jeg leser og hører om flere fra disse gruppene som synes å mangle evnen til respekt for folk som sliter psykisk.

Det er visst langt lettere å kjefte på VG for stigmatisering av psykisk lidende, enn det er å se på eget mulig bidrag til stigmatisering.

Ny fane: Åpen post

Det hender lesere ønsker å meddele ting på bloggen som ikke passer så godt til noen av bloggpostene. Derfor har jeg opprettet en ny fane som heter Åpen post, hvor man kan legge igjen kommentarer om diverse man mener er viktig eller interessant å få vite for bloggens lesere og for meg.

Vedr. Lukket blogg

Det har vært et par tilfeller hvor noen flere ganger melder sin interesse for å bli med i den lukkede bloggen om negative terapierfaringer, men så ikke svarer på innbydelsesmailen som sendes ut. Det er ikke godt å si hva dette skyldes, men om man ikke svarer på mailen, altså registrerer seg, kan man heller ikke bli medlem av bloggen. Det sier seg selv at en lukket blogg ikke er åpen for uregistrerte.

Dersom dette handler om at man er redd fordi Google/Blogger kjenner ens identitet, så vil jeg bare orientere om at det ikke er noe kriminelt i å være registrert i en lukket blogg, og at det heller ikke skrives noe ulovlig på selve bloggen.

Når innbydelsesmail nummer to er sendt ut til en og samme person uten at vedkommende foretar seg noe, så vil Lukket blogg heretter ikke sende ut flere innbydelser.

Tormod Bakke synger Galevisa

Ukentlig nyhetsbrev fra Rådet for psykisk helse

Grytidlig hver fredag morgen kommer nyhetsbrevet fra Rådet for psykisk helse i innboksen min. Jeg håper Rådet ikke har noe imot at jeg legger ut en smakebit av det. Det er for å vise psykisk helse-interesserte lesere som ikke abonnerer på nyhetsbrevet, hvordan det ser ut.

Man kan velge å abonnere på ett eller mange av temaene ADHD, Alternative behandlingsformer, Angst, Arbeidsliv, Barn, Brukermedvirkning, Depresjon, Eldre, Fengsel/friomsorg, Grunnskolen, Helse og rehabilitering, Helsestasjon, Hjelpeapparatet, Hjerterom, Homofili, Inkluderende arbeidsliv, Krisepsykiatri, Kvalitet i psykisk helsearbeid, Manisk depressive lidelser, Medisiner, Overgrep, Pårørende, Pasientrollen, Personlighetsforstyrrelser, Psykiske faktorer v. kroppslig sykdom, Rusproblemer, Rådet for psykisk helse, Samliv, Schizofreni, Selvmord, Spiseforstyrrelser, Tvangslidelser og fobier, Ungdom, Utbrent og Verdensdagen for psykisk helse.

Nyhetsbrev fra Rådet for psykisk helse (8) Mistet sommerjobben etter tv-intervju Rådet for psykisk helse - 2011-06-30 Natalie Eriksen fortalte om sine opplevelser som tidligere psykiatripasient på tv da Paulsrudutvalget la fram innstillingen sin. Så mistet hun jobben. Les mer hos dagbladet.no Ukas profil: Ivar Austbø Rådet for psykisk helse - 2011-06-30 Informasjonskonsulent Ivar Austbø i Rådet for psykisk helse ønsker seg at idrett og arbeidsliv går sammen om å fjerne tabuer om psykiske problemer. Han er opptatt av at skolen må bli bedre til å se og fange opp elever som sliter i hverdagen, slik at de som ønsker det får gjennomført videregående skole. Les om ukas profil her NOU om tvang i psykisk helsevern Rådet for psykisk helse - 2011-06-30 - Bruk av tvang i psykisk helsevern i Norge er unødig høy. Forslagene fra Paulsrudutvalget er små skritt i riktig retning. Vi forventer at det tas skikkelige grep fra helseministerens side som raskt får ned bruken av tvang. Konsekvenser av en fjerning av særloven for psykisk helsevern må utredes nå, sier Olav Elvemo, rådgiver i Rådet for psykisk helse. Les mer Tabuprisen til Ap-politiker Karin Yrvin Rådet for psykisk helse - 2011-06-30 Rådet for psykisk helse gir Tabuprisen 2011 til stortings- og lokalpolitiker Karin Yrvin (Ap) for hennes åpenhet om å leve med en bipolar lidelse. Som den første stortingsrepresentanten har hun fortalt om sin bipolare lidelse. Les mer på psykiskhelse.no

- Orefellens dissens bør danne grunnlaget for brukerorganisasjonenes selvforståelse og interessekamp

- Hege Orefellen er uten tvil psykisk helsefeltets utbryterdronning for tida. Hun har foretatt en kraftanstrengelse av heroiske dimensjoner i og med sin dissens i Paulsrud-utvalget, skriver Odd Volden i et Tour de France-inspirerte sommerblogginnlegg.

Volden mener dissensen bør inn på alle pensumlister på alle helse- og sosialutdanninger, og at den bør danne grunnlaget for brukerorganisasjonenes selvforståelse og interessekamp de kommende årene.

Les Voldens innlegg hos Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid.

Bilde: Wikimedia Commons/Percy Meza

Har innlegg i Morgenbladet

Morgenbladet trykker i dag et lite innlegg jeg har skrevet om tvang: Tvang kan hindre hjelp.

Det er andre innlegg om tvang i dagens avis, også.