Tre svenske sosionomstudenter har gjort en undersøkelse om hvordan personer med psykiske lidelser beskriver sitt møte med sosialarbeidere. De brukte blogger som materiale.
Men skulle de informere sine informanter om at de studerte bloggene deres? De valgte å gjøre det først etter at materialet var samlet inn, slik at bloggingen ikke skulle bli påvirket av bevisstheten om studentenes nærvær. Informantene fikk da mulighet til å si nei til å bli med.
Andre spørsmål studentforskerne stilte seg:
Är det endast en viss specifik del av vår målgrupp som använder sig av bloggar för att beskriva sin situation? Får vi på så vis en begränsning av informanter som hade varit intressanta för vår undersökning, eftersom vi endast väljer att använda oss av bloggintresserade informanter?
De svarer bekreftende på dette spørsmålet.
Hade våra informanter skrivit annorlunda inlägg om de inte hade haft psykiska funktionshinder att brottas med?
Også her er svaret ja. De mener både å se tegn på psykisk funksjonsnedsettelse i enkelte blogginnlegg og de sier opplevelsen av møtet med sosialarbeideren vil påvirkes av hvordan klienten har det. Men dette betyr ikke at blogginnleggene ikke skal tas alvorlig eller at de ikke er sanne.
Les Jag får inte delta i mitt eget liv – en kvalitativ studie om hur personer med psykiska funktionshinder beskriver mötet med socialarbetare
31.5.11
Fra ny bok om tvang
Den nye boka Coercive Treatment in Psychiatry: Clinical, legal and ethical aspects inneholder et kapittel av David Oaks, "The moral imperative for dialogue with organizations of survivors of coerced psychiatric human rights violation". Det kan lastes ned gratis fra MindFreedoms hjemmeside.
30.5.11
Skitjournalistikk?
Sykehustabber – eller “uheldige hendelser” i helsevesenet er et følsomt tema ”Disse ble ødelagt i helsevesenet” skriker VG Nett mot oss i dag, 40 ansikter lyser imot leseren og deres personlige historier følges opp med filmer, tall og intervjuer. Under artikkelen inviteres leserne til å dele sine egne erfaringer.
På Twitter kvitrer legebloggerne provosert, og flere prater om skitjournalistikk, mens Kommunikasjonsenheten på Helse- og Omsorgsdepartementet var raskt ute og skrev om alt de gjør for å øke pasientsikkerheten, med lenke til blant annet den interne kampanjen: I trygge hender.
Les Er vi redde for å se dem? på bloggen diagnostisert.
Les Er vi redde for å se dem? på bloggen diagnostisert.
Postmodernismens Robin Hood
Da jeg hadde etikk på grunnfag ved TF, lærte vi at noen ganger er det riktig å lyve, for å bevare livet. Et eksempel er om det er krig, og fienden kommer og vil arrestere ektefellen din. Da lyver du i stedet for å fortelle hvor han/hun er.
Men nå lurer jeg på hva etikklæreren ville sagt om prosjektet til en Robin Hood-blogg jeg fikk vite om i dag:
Jeg utnytter bedrifters enorme frykt for dårlig omdømme ved å skrive fiktive klagebrev og reklamasjoner. Dette resulterer ofte i produkter, gavekort og diverse. Alt jeg mottar gis til de som virkelig trenger det.
Stikk innom bloggen og les.
Men nå lurer jeg på hva etikklæreren ville sagt om prosjektet til en Robin Hood-blogg jeg fikk vite om i dag:
Jeg utnytter bedrifters enorme frykt for dårlig omdømme ved å skrive fiktive klagebrev og reklamasjoner. Dette resulterer ofte i produkter, gavekort og diverse. Alt jeg mottar gis til de som virkelig trenger det.
Stikk innom bloggen og les.
Logiske tankefeil
For true civil and effective debate to take place, citizens must understand not only how to argue, but how not to argue as well. Every man should know how to avoid the pitfalls and traps of faulty arguing and how to recognize fallacies in the rhetoric of others as well.
Les blogginnlegget Logical Fallacies.
Les blogginnlegget Logical Fallacies.
Skriver du på engelsk?
MindFreedom International News Release
Submissions invited for: Global Mental Health Empowerment Handbook
MFI is creating a Handbook that encourages the voice of people diagnosed with psychiatric and other mental disabilities. Submissions are welcomed from anywhere, especially from poor and developing countries. The Handbook seeks to empower mental health system users, consumers and survivors so that they may be heard more effectively by their communities, care providers, and policy makers.
The MFI Handbook, with support from the international development organization CBM, also aims to inspire the reader to become involved in organizing, taking ownership of their organizations and using the framework of the disability movement. MFI will print thousands of copies of the Handbook in English, Spanish, Portuguese, French, Arabic, and accessible formats.
Les mer
Submissions invited for: Global Mental Health Empowerment Handbook
MFI is creating a Handbook that encourages the voice of people diagnosed with psychiatric and other mental disabilities. Submissions are welcomed from anywhere, especially from poor and developing countries. The Handbook seeks to empower mental health system users, consumers and survivors so that they may be heard more effectively by their communities, care providers, and policy makers.
The MFI Handbook, with support from the international development organization CBM, also aims to inspire the reader to become involved in organizing, taking ownership of their organizations and using the framework of the disability movement. MFI will print thousands of copies of the Handbook in English, Spanish, Portuguese, French, Arabic, and accessible formats.
Les mer
Syk psykiater ble psykiatrisert
Nå har jeg fått lest søndagens BT om psykiateren, professor, overlege og tidligere fylkespsykiater, som ble psykiatrisert. Hun var syk, og da legene ikke klarte å finne ut hva som feilte henne, ble hun avskrevet som "psykisk syk".
- Da startet marerittet jeg hittil bare hadde kjent til gjennom mine pasienter, sier psykiateren.
Da hun leste journalen sin, fikk hun sjokk. Fastlegen hadde nemlig ment hun burde innlegges på psykiatrisk klinikk, hennes egen arbeidsplass. Mot hennes vilje hadde han også konsultert en av hennes kolleger. Dette preget møtet med alle andre leger hun møtte i tiden etterpå.
Psykiateren er overveldet over mangelen på kunnskaper og over fordommene mot mennesker med psykiske lidelser innenfor den somatiske medisinen. Men også psykiatere synder og kan overse organiske lidelser. Hun ønsker at kollegene hennes skal være mer åpne og direkte overfor alle typer pasienter. Og så bør de beklage feil.
- Får du en psykiatrisk diagnose, henger den ved deg resten av livet, uttaler Mental Helse. Det er umulig å bli kvitt stempelet som "psykisk syk".
Rådet for psykisk helse forteller at de har fått henvendelser fra personer med psykiatriske diagnoser som opplever at de ikke blir tatt på alvor når de kontakter helsevesenet med kroppslige plager.
Fra medisinsk avdeling på Haukeland avvises det at legene generelt har fordommer mot pasienter med psykiske symptomer.
Norsk psykiatrisk forening betviler også at det er store fordommer mot personer med psykiske lidelser fra leger i somatikken, og at problemet er kunnskapsmangel.
Her har psykiateren skrevet om sin egen historie.
Leder i BT: "Bare psyk"
Les også: Ikke alle bør bli syke
- Da startet marerittet jeg hittil bare hadde kjent til gjennom mine pasienter, sier psykiateren.
Da hun leste journalen sin, fikk hun sjokk. Fastlegen hadde nemlig ment hun burde innlegges på psykiatrisk klinikk, hennes egen arbeidsplass. Mot hennes vilje hadde han også konsultert en av hennes kolleger. Dette preget møtet med alle andre leger hun møtte i tiden etterpå.
Psykiateren er overveldet over mangelen på kunnskaper og over fordommene mot mennesker med psykiske lidelser innenfor den somatiske medisinen. Men også psykiatere synder og kan overse organiske lidelser. Hun ønsker at kollegene hennes skal være mer åpne og direkte overfor alle typer pasienter. Og så bør de beklage feil.
- Får du en psykiatrisk diagnose, henger den ved deg resten av livet, uttaler Mental Helse. Det er umulig å bli kvitt stempelet som "psykisk syk".
Rådet for psykisk helse forteller at de har fått henvendelser fra personer med psykiatriske diagnoser som opplever at de ikke blir tatt på alvor når de kontakter helsevesenet med kroppslige plager.
Fra medisinsk avdeling på Haukeland avvises det at legene generelt har fordommer mot pasienter med psykiske symptomer.
Norsk psykiatrisk forening betviler også at det er store fordommer mot personer med psykiske lidelser fra leger i somatikken, og at problemet er kunnskapsmangel.
Her har psykiateren skrevet om sin egen historie.
Leder i BT: "Bare psyk"
Les også: Ikke alle bør bli syke
29.5.11
BuyAndRead kutter ut PayEx
En journalist på Twitter anbefalte en sak i Bergens Tidende i dag, om en psykiater som fikk psykiatrisk diagnose. Jeg har ikke lest den ennå.
Jeg hadde tenkt å kjøpe avisa hos BuyAndRead, og da så jeg at BuyAndRead slutter å ta imot penger fra PayEx 1. juni. Dersom du også er bruker av BuyAndRead, og betaler med PayEx, må du skynde deg å overføre beløpet derfra til en BAR-konto.
Jeg hadde tenkt å kjøpe avisa hos BuyAndRead, og da så jeg at BuyAndRead slutter å ta imot penger fra PayEx 1. juni. Dersom du også er bruker av BuyAndRead, og betaler med PayEx, må du skynde deg å overføre beløpet derfra til en BAR-konto.
Artikler fra Psykologtidsskriftet
 |
| Foto: Wikipedia/Aohagebe |
Klar, ferdig, gå! av Bjørnar Olsen
Om fagprosa: Fagforfattere og fagredaktører kan ikke påberope seg at kunsten er uten moral. Deres prosjekt er snarere nettopp dypt moralsk, der det dreier seg om barneoppdragelse, omsorg, miljø, rettigheter og tvang.
Tilknytning og omsorg for barn under tre år når foreldre går fra hverandre av Lars Smith
De elendige av Reidar Hjermann
Hva er det som gjør at vi som samfunn med åpne øyne står og ser på unge liv som kjøres sakte, men sikkert i grøfta?
Metoden avgjør diagnosen av Nina Strand
Små metodiske forskjeller gir store forskjeller når en vil undersøke utbredelsen av ADHD. Forekomsten er kanskje lavere enn man har trodd.
Ubehagelig nummen? av Tor Levin Hofgaard
Om empati: Når èn person er i vansker, strekker vi oss gjerne langt for å hjelpe. Når millioner trues av katastrofer eller blir utsatt for overgrep, er det så vi knapt registrerer det. Hvorfor?
28.5.11
Hva er psykiske traumer?
Flere som kommer hit til bloggen, har googlet "Hva er traumer?" eller "Hva betyr traume?"
Her er noen videoer om psykiske traumer:
Traumer - en introduksjon
Traumebevisst behandling
Seksuelle overgrep mot barn
Krigstraumer/flyktninghelse
Traumebevisst omsorg. Anbefales! Her er artikkelen (abstract'et) intervjuet viser til.
Her er noen videoer om psykiske traumer:
Traumer - en introduksjon
Traumebevisst behandling
Seksuelle overgrep mot barn
Krigstraumer/flyktninghelse
Traumebevisst omsorg. Anbefales! Her er artikkelen (abstract'et) intervjuet viser til.
27.5.11
Blir du medlem av WSO, tilbys du kurs
Landsforeningen We Shall Overcome (WSO) inviterer medlemmer på kurs, med tema som:
-Menneskerettigheter, tvang, diskriminering
-Lovutvalgets prosess og innstilling
-Alternativer til psykiatri, likemannsarbeid, selvhjelpsgrupper
Kurset er åpent for alle medlemmer av WSO.
Det vil være en liten egenandel på kr 350,- pr kurshelg. Opphold, mat, og reise fra Oslo til kurssenteret i Telemark er inkludert. WSO-medlemmer andre steder i landet vil i tillegg få dekket rimeligste reisevei.
Kurset vil foregå over to helger fra fredag til søndag kveld. Første gang 17. - 19. juni. Påmeldingsfrist: 3. juni.
Neste kurshelg blir i september.
Les mer
-Menneskerettigheter, tvang, diskriminering
-Lovutvalgets prosess og innstilling
-Alternativer til psykiatri, likemannsarbeid, selvhjelpsgrupper
Kurset er åpent for alle medlemmer av WSO.
Det vil være en liten egenandel på kr 350,- pr kurshelg. Opphold, mat, og reise fra Oslo til kurssenteret i Telemark er inkludert. WSO-medlemmer andre steder i landet vil i tillegg få dekket rimeligste reisevei.
Kurset vil foregå over to helger fra fredag til søndag kveld. Første gang 17. - 19. juni. Påmeldingsfrist: 3. juni.
Neste kurshelg blir i september.
Les mer
Om å skrive i gruppeblogg for ikke-bloggere
Blogspot-blogger, som er den type blogg jeg har, kan ha inntil 100 skribenter samtidig. Hvis du ikke har erfaring med å blogge, og noen spør deg om du vil bidra i en samleblogg eller være selvstendig gjesteblogger eller gjesteskribent i en blogg, så er framgangsmåten som følger:
Registrer deg som bloggforfatter
Det er to trinn du må gjennomføre for å bli registrert som bloggforfatter:
1. Opprett en Google-konto (dersom du ikke allerede har en!). Du gjør det her. Du fyller ut et skjema med din e-postadresse, velger deg et passord, velger visningsnavn (navnet som blir synlig under selve innlegget), skriver inn fødselsdato og ordbekreftelse. Kryss av for at du godtar vilkårene. Klikk på FORTSETT.
2. Klikk på lenken i invitasjonsmailen du mottar fra bloggeier/administrator. Du kommer da til en side hvor du logger inn med Google-kontoen din. Ferdig.
Skriv innlegg
Logg inn med Google-kontoen på blogger.com.
Klikk på NYTT INNLEGG. Skriv i vei.
Eventuelt: Lag lenker i teksten
Marker teksten som skal lenkes, og klikk på Kobling (eller en grønn kule). Da kommer det opp en boks hvor du skriver inn nettadressen du skal lenke til. Trykk OK.
Eksempel: Om du vil lenke til bloggeren Anathemas blogginnlegg "Når det dysfunksjonelle er malen", skriver du først inn teksten: Når det dysfunksjonelle er malen. Så markerer du den (hold venstre museknapp nede), klikker på Kobling, går inn på Anathemas blogg og kopierer adressen http://anathemablog.blogspot.com/2009/03/nar-det-dysfunksjonelle-er-malen.html ved å trykke Ctrl og liten c samtidig, mens nettadressen er markert, og limer den så inn i boksen (trykk Ctrl og liten v samtidig), og til slutt OK. Du er ferdig: Når det dysfunksjonelle er malen.
Eventuelt: Legg inn bilder
Du kan legge bilder inn i blogginnlegget ved å klikke på bilde-tegnet rett til høyre for Kobling. Etter at bildet er lastet ned kan du klikke på det for å bestemme størrelse, om det skal stå til høyre, venstre eller i midten og billedtekst.
Henter du bilder fra internett, sjekk at det er lov til å bruke dem, og krediter opphavsmann. Du finner mange bilder hos Flickr.
Tittel, Etiketter
Skriv en tittel på innlegget, samt en eller flere stikkord i Etikett-boksen. For eksempel Familie, Barn, Rus.
Forhåndsvisning
Når innlegget er ferdig, klikk på FORHÅNDSVISNING. Ser det bra ut, trykk på PUBLISER INNLEGG.
Lage kladd
Dersom det var noe du ikke fikk til, og derfor må vente med publisering til du har fått spurt noen om råd, klikk på LAGRE NÅ (og ikke PUBLISER INNLEGG!). Da lagres innlegget som kladd, og du kan hente det fram, korrigere det og publisere det senere.
Om du angrer
Angrer du senere noe du har skrevet, vil endre på innlegget, legge til noe eller slette en linje (eller hele innlegget!), kan du gjøre det når som helst etter publisering. Du har slik kontroll over egne innlegg.
- Endre innlegg
Du går inn på bloggens dashbord, trykker på fanen Innlegg, så Rediger innlegg. Så trykker du på Rediger. Da kommer boksen du skrev innlegget i opp, slik at du kan endre det. Klikk på PUBLISER INNLEGG når du er ferdig, akkurat som da du opprinnelig skrev innlegget.
Dersom du ser et blyant-symbol under innlegget i selve bloggen, kan du klikke på det i stedet for Rediger innlegg på dashbordet.
- Slette hele innlegget
Du går inn på bloggens dashbord, trykker på fanen Innlegg, så Slett helt til høyre for innlegget.
Bloggterminologi for nybegynnere
Blogg= Hele bloggen, altså alt som fins på for eksempel Sigruns blogg. Tilsvarende en hvilken som helst annen publikasjon, for eksempel et tidsskrift.
Blogginnlegg=Enkeltartikkel/-artikler i bloggen, for eksempel Min elektriske stol. Tilsvarer en artikkel i et tidsskrift.
Bloggpost, eller rett og slett bare post=Blogginnlegg.
De fleste bloggere over 50 kaller både bloggen og de enkelte blogginnlegg (enkeltposter) for blogg. "Jeg har skrevet en ny blogg", pleier de å si. Men ikke la dem forvirre deg! De har bare ikke fått med seg alt rundt slike nymotens greier som blogging.
Da skulle du være i stand til å gå i gang med å poste i bloggen.
Registrer deg som bloggforfatter
Det er to trinn du må gjennomføre for å bli registrert som bloggforfatter:
1. Opprett en Google-konto (dersom du ikke allerede har en!). Du gjør det her. Du fyller ut et skjema med din e-postadresse, velger deg et passord, velger visningsnavn (navnet som blir synlig under selve innlegget), skriver inn fødselsdato og ordbekreftelse. Kryss av for at du godtar vilkårene. Klikk på FORTSETT.
2. Klikk på lenken i invitasjonsmailen du mottar fra bloggeier/administrator. Du kommer da til en side hvor du logger inn med Google-kontoen din. Ferdig.
Skriv innlegg
Logg inn med Google-kontoen på blogger.com.
Klikk på NYTT INNLEGG. Skriv i vei.
Eventuelt: Lag lenker i teksten
Marker teksten som skal lenkes, og klikk på Kobling (eller en grønn kule). Da kommer det opp en boks hvor du skriver inn nettadressen du skal lenke til. Trykk OK.
Eksempel: Om du vil lenke til bloggeren Anathemas blogginnlegg "Når det dysfunksjonelle er malen", skriver du først inn teksten: Når det dysfunksjonelle er malen. Så markerer du den (hold venstre museknapp nede), klikker på Kobling, går inn på Anathemas blogg og kopierer adressen http://anathemablog.blogspot.com/2009/03/nar-det-dysfunksjonelle-er-malen.html ved å trykke Ctrl og liten c samtidig, mens nettadressen er markert, og limer den så inn i boksen (trykk Ctrl og liten v samtidig), og til slutt OK. Du er ferdig: Når det dysfunksjonelle er malen.
Eventuelt: Legg inn bilder
Du kan legge bilder inn i blogginnlegget ved å klikke på bilde-tegnet rett til høyre for Kobling. Etter at bildet er lastet ned kan du klikke på det for å bestemme størrelse, om det skal stå til høyre, venstre eller i midten og billedtekst.
Henter du bilder fra internett, sjekk at det er lov til å bruke dem, og krediter opphavsmann. Du finner mange bilder hos Flickr.
Tittel, Etiketter
Skriv en tittel på innlegget, samt en eller flere stikkord i Etikett-boksen. For eksempel Familie, Barn, Rus.
Forhåndsvisning
Når innlegget er ferdig, klikk på FORHÅNDSVISNING. Ser det bra ut, trykk på PUBLISER INNLEGG.
Lage kladd
Dersom det var noe du ikke fikk til, og derfor må vente med publisering til du har fått spurt noen om råd, klikk på LAGRE NÅ (og ikke PUBLISER INNLEGG!). Da lagres innlegget som kladd, og du kan hente det fram, korrigere det og publisere det senere.
Om du angrer
Angrer du senere noe du har skrevet, vil endre på innlegget, legge til noe eller slette en linje (eller hele innlegget!), kan du gjøre det når som helst etter publisering. Du har slik kontroll over egne innlegg.
- Endre innlegg
Du går inn på bloggens dashbord, trykker på fanen Innlegg, så Rediger innlegg. Så trykker du på Rediger. Da kommer boksen du skrev innlegget i opp, slik at du kan endre det. Klikk på PUBLISER INNLEGG når du er ferdig, akkurat som da du opprinnelig skrev innlegget.
Dersom du ser et blyant-symbol under innlegget i selve bloggen, kan du klikke på det i stedet for Rediger innlegg på dashbordet.
- Slette hele innlegget
Du går inn på bloggens dashbord, trykker på fanen Innlegg, så Slett helt til høyre for innlegget.
Bloggterminologi for nybegynnere
Blogg= Hele bloggen, altså alt som fins på for eksempel Sigruns blogg. Tilsvarende en hvilken som helst annen publikasjon, for eksempel et tidsskrift.
Blogginnlegg=Enkeltartikkel/-artikler i bloggen, for eksempel Min elektriske stol. Tilsvarer en artikkel i et tidsskrift.
Bloggpost, eller rett og slett bare post=Blogginnlegg.
De fleste bloggere over 50 kaller både bloggen og de enkelte blogginnlegg (enkeltposter) for blogg. "Jeg har skrevet en ny blogg", pleier de å si. Men ikke la dem forvirre deg! De har bare ikke fått med seg alt rundt slike nymotens greier som blogging.
Da skulle du være i stand til å gå i gang med å poste i bloggen.
26.5.11
Man trenger ikke dra til Guantanamo
En ny studie viser at helsepersonell på Guantanamo ikke var interessert i tortur som årsak til fangers helseproblemer. Dette blir litt som i norsk helsevesen, tenker jeg.
Undersøkelsen viser at behandlerne ga de internerte ikke-traumerelaterte diagnoser, selv om de hadde symptomer på posttraumatisk stresslidelse. De ble i stedet diagnostisert med blant annet personlighetsforstyrrelser - en erfaring mange traumatiserte også har fra norsk helsevesen, men uten at dét vekker oppsikt.
For noen år siden leste jeg en uttalelse skrevet av en psykolog jeg hadde vært hos en del år tidligere. Der sto det riktignok to-tre setninger om at jeg hadde en overgrepsbakgrunn, men disse få linjene sto helt for seg selv og ble på ingen som helst måte knyttet til noe i resten av teksten. I stedet ble jeg beskrevet via diagnosen psykologen satte på meg, og uten at den ble tolket som reaksjoner på langvarig traumatisering.
Studien av helsehjelpen på Guantanamo vekker fagfolks interesse, men jeg observerte ingen tilsvarende reaksjoner i det offentlige rom da en norsk undersøkelse viste at BUP hadde identifisert overgrepsbakgrunnen hos bare 12 prosent av de seksuelt misbrukte barna som de behandlet - og enda verre: BUP hadde registrert fysisk vold som problem hos én prosent av sine voldsutsatte pasienter.
Inge Nordhaug fra RVTS Vest (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Vest) uttalte til Bergens Tidende 3. november 2010 at diagnosen kan få en selvforklarende makt. Man ser på den som selve årsaken, og leter ikke videre etter hendelser som ligger bak. Han viste blant annet til overgrepssaken i Alvdal. Barn som kommer til spesialisthelsetjenesten, får som regel en diagnose basert på egen atferd og opplysninger fra foreldrene.
Man trenger altså ikke gå til de mest ekstreme steder på kloden for å oppleve at helsepersonell er blinde for menneskeskapt lidelse som årsak til pasienters symptomer. Men heldigvis går det an å lære, så ta en titt på konferansen om traumer som RVTS Vest arrangerer i september.
23.5.11
Nytt studium for blant andre folk med brukererfaring
Den alltid oppdaterte Odd Volden sendte en lenke til et nytt studium: Brobyggermetodikk.
Studiet er tverrfaglig og er ikke tilpasset et bestemt yrke. Det gir kandidatene mulighet til å arbeide som brobyggere i frivillige organisasjoner, offentlig forvaltning eller i næringslivet. Studiet egner seg for dem som på grunn av ulike livserfaringer ikke kan gå inn i det ordinære yrkeslivet, i tillegg til de som arbeider med ulike typer veiledning og ser behov og mulighet for innovative tiltak i egen organisasjon.
Målet for studiet er å bidra til synliggjøring og bedre utnyttelse av erfaringskompetanse i utvikling av offentlig og frivillig sektor. Dette vil vi nå ved å utdanne kandidater som har erfaringskompetanse hvor de kan bruke denne til å spille en konstruktiv og kreativ rolle som brobyggere i forholdet mellom enkeltmennesker, enkeltmennesker og offentlig forvaltning og mellom enkeltmennesker og næringslivet.
Studiet gir 60 studiepoeng, går på deltid over 2 år og kan med fordel kombineres med jobb. Studiet startet opp høsten 2010 i Oslo, og vil fra høsten 2011 også tilbys i Larvik.
Søknadsfrist: 15. juni.
Les mer
Studiet er tverrfaglig og er ikke tilpasset et bestemt yrke. Det gir kandidatene mulighet til å arbeide som brobyggere i frivillige organisasjoner, offentlig forvaltning eller i næringslivet. Studiet egner seg for dem som på grunn av ulike livserfaringer ikke kan gå inn i det ordinære yrkeslivet, i tillegg til de som arbeider med ulike typer veiledning og ser behov og mulighet for innovative tiltak i egen organisasjon.
 |
| Foto: Flickr/UBC Library |
Studiet gir 60 studiepoeng, går på deltid over 2 år og kan med fordel kombineres med jobb. Studiet startet opp høsten 2010 i Oslo, og vil fra høsten 2011 også tilbys i Larvik.
Søknadsfrist: 15. juni.
Les mer
Rapport om DSM-bibelen
Psychiatrists are in the thick of a years-long effort to produce the latest edition of the essential textbook for diagnosing mental illnesses, the DSM. They're dogged by controversies over 'new' conditions.
Suggestions include replacing the word "anxiety" with "worry," and scrapping the terms "addiction," "dependence" and "substance abuse" in favor of "substance-use disorder."
"We have to be very careful about our choice of language and precise criteria," said Dr. David J. Kupfer, the DSM-5 task force chairman and director of research at Western Psychiatric Institute and Clinic. Slight word changes could translate into making a disorder much more prevalent — or much more rare, he said.
A key diagnostic deadline draws near
Les også:
New Genetics Work Challenges Basic Ideas about Mental Illness
Financial ties between DSM-IV panel members and the pharmaceutical industry
Suggestions include replacing the word "anxiety" with "worry," and scrapping the terms "addiction," "dependence" and "substance abuse" in favor of "substance-use disorder."
"We have to be very careful about our choice of language and precise criteria," said Dr. David J. Kupfer, the DSM-5 task force chairman and director of research at Western Psychiatric Institute and Clinic. Slight word changes could translate into making a disorder much more prevalent — or much more rare, he said.
A key diagnostic deadline draws near
Les også:
New Genetics Work Challenges Basic Ideas about Mental Illness
Financial ties between DSM-IV panel members and the pharmaceutical industry
22.5.11
Psykiater med antidiagnose-kampanje
Den engelske barnepsykiateren Sami Timimi starter en kampanje mot psykiatriske diagnoser. Du kan følge ham på Facebook, samt på Twitter.
Ytringsfrihetsprisen innen psykisk helsevern 2011
Vi samarbeider i år med Institutt for forskning innen psykisk helse og rus (IFPR) ved Høgskolen i Buskerud og Norsk forening for psykisk helsearbeid (NFPH) og inviterer til seminar og prisutdeling fredag 9. desember 2011 kl. 10.00-15.00 på Høgskolen i Buskerud i Drammen.
Årets tema: Hvordan kan psykisk helsevern gjøres mer menneskelig?
Blant innlederne finner vi Larry Davidson, Trond Aarre, Grethe Johnsen, Victoria Ibabao Edwards, Runa Øvland, Olav Tangvald-Pedersen, Odd Volden og Bengt Karlsson.
Husk å sette av dagen! Program
Deltakeravgift: 700,- / 350,-
Begrunnede forslag på kandidater til prisen sendes Inger Beate Larsen på e-post: inger.b.larsen@uia.no innen 1. november.
Stiftelsen til fremme av ytringsfriheten innen psykisk helsevern
Inger Beate Larsen, Arnhild Lauveng, Iris Anette Olsen, Anders J.W. Andersen, Bengt Karlsson, Torbjørn Steinhaug og Odd Volden
Årets tema: Hvordan kan psykisk helsevern gjøres mer menneskelig?
Blant innlederne finner vi Larry Davidson, Trond Aarre, Grethe Johnsen, Victoria Ibabao Edwards, Runa Øvland, Olav Tangvald-Pedersen, Odd Volden og Bengt Karlsson.
Husk å sette av dagen! Program
Deltakeravgift: 700,- / 350,-
Begrunnede forslag på kandidater til prisen sendes Inger Beate Larsen på e-post: inger.b.larsen@uia.no innen 1. november.
Stiftelsen til fremme av ytringsfriheten innen psykisk helsevern
Inger Beate Larsen, Arnhild Lauveng, Iris Anette Olsen, Anders J.W. Andersen, Bengt Karlsson, Torbjørn Steinhaug og Odd Volden
Dagfinn Nordbø om tvitring
 |
| Foto: Flickr/svartling |
Dagfinn Nordbø har en morsom og tankevekkende sak i VG om å være tvitrer: På sporet av den tapte tweet.
21.5.11
Konkurranse for deg under 30
Delta i skrivekonkurranse om psykisk helse. Vinner du, får du en iPad, og bidraget ditt blir publisert i bladet Psykisk helse.
Les mer hos Rådet for psykisk helse.
Les mer hos Rådet for psykisk helse.
Tips til deg som skal diagnostiseres
Virrvarr anmelder Elin Ørjasæters bok Det glade vanvidd. Ett av temaene i boken er psykiatriske diagnoser. Virrvarr skriver:
"Hun [Ørjasæter] konkluderer med at hun enkelt kan få den diagnosen hun vil ha i intervjusettingen, siden hun må “gjette” uansett. Og sammen med den diagnosen kunne hun fått alle rettighetene som hører sammen med den.
Da jeg ble diagnostisert i 2008, hadde jeg en tilsvarende opplevelse. Jeg gjettet mye, og forsikret meg om at jeg svarte på en måte som gjorde det vanskelig å putte meg i en bås jeg ikke ville ha (som personlighetsforstyrret). Jeg leste masse om DSM-intervjuene parallellt med at jeg tok dem. Jeg jukset altså."
"Hun [Ørjasæter] konkluderer med at hun enkelt kan få den diagnosen hun vil ha i intervjusettingen, siden hun må “gjette” uansett. Og sammen med den diagnosen kunne hun fått alle rettighetene som hører sammen med den.
Da jeg ble diagnostisert i 2008, hadde jeg en tilsvarende opplevelse. Jeg gjettet mye, og forsikret meg om at jeg svarte på en måte som gjorde det vanskelig å putte meg i en bås jeg ikke ville ha (som personlighetsforstyrret). Jeg leste masse om DSM-intervjuene parallellt med at jeg tok dem. Jeg jukset altså."
20.5.11
Boklansering og åpen kveld om respekt
Mandag 23. mai klokka 18.00 inviterer Sturla Stålsett, generalsekretær i Kirkens Bymisjon, alle til lansering av boka Respekt – se om igjen og åpen kveld om temaet respekt på Nordic Black Theatre, Cafeteateret. Hannah Wozene Kvam deltar i samtale med forfatteren. Også rom for musikk og dans.
Sturla Stålsett er det verdt å høre på.
Kilde
Sturla Stålsett er det verdt å høre på.
Kilde
19.5.11
Dagsrevyen om ulik psykiatrisk praksis
Dagsrevyen har de siste dagene hatt flere innslag om store forskjeller i bruken av tvang og psykofarmaka ved ulike psykiatriske sykehus og avdelinger. Om du ikke har fått sett dem, så er de her:
Dagsrevyen 16. mai
Dagsrevyen 17. mai
Kveldsnytt 17. mai
Dagsrevyen 18. mai
Se også: Ukjente konsekvenser av tvangsbruk i psykiatrien
Intervju med Hege Orefellen på TV2 februar 2010
Dagsrevyen 16. mai
Dagsrevyen 17. mai
Kveldsnytt 17. mai
Dagsrevyen 18. mai
Se også: Ukjente konsekvenser av tvangsbruk i psykiatrien
Intervju med Hege Orefellen på TV2 februar 2010
Hvem bør få Tabuprisen 2011?
Rådet for psykisk helse ønsker igjen å dele ut Tabuprisen, og håper på gode forslag til kandidater. Prisen kan tildeles personer, organisasjoner og/eller virksomheter som gjennom ord og handling gjør en innsats for å bygge ned fordommer om psykisk helse, bryte tabuer, fremme inkludering, omtanke og åpenhet om psykisk helse.
Les mer hos Rådet
Les mer hos Rådet
18.5.11
Politiker sluttet å kalle folk svake
Marthinsen får spørsmål om det som skjedde med datteren har forandret henne som politiker.
Helt klart, er svaret. Før så hun på seg selv som en ressursperson, en som bidro positivt til samfunnet, og nå havnet hun plutselig i den situasjonen der hun selv var avhengig av hjelp, og ble en belastning for samfunnet.
Et utslag av det, er at Marianne Marthinsen ikke lenger snakker om "de svakeste blant oss". Å trenge hjelp mener hun sjelden handler om svakhet, men er situasjoner alle kan havne i. De fleste av oss vil i løpet av livet erfare at man er grunnleggende avhengig av andre.
- Det har gjort at jeg har blitt vâr på all politisk retorikk om "de som sitter nederst ved bordet" og sånn. Jeg sitter ofte med en følelse av at vi politikere diskuterer velferdspolitikk som noe som angår noen helt andre enn oss selv. Jeg går inn i de debattene med et helt annet utgangspunkt nå enn jeg gjorde før, sier Marianne Marthinsen.
A glitch in the system
Det er antagelig bare å stålsette seg til den dagen du oppdager at en annen person skriver på nettet i ditt navn, eller enda verre: finner opplysninger om deg som du har gitt fra deg under forsikringer om betryggende privacy.
Jeg opplevde i alle fall en teknisk glipp i dag - igjen. Da jeg skulle logge meg inn på et utenlandsk nettsted (primært) for psykiatere, så jeg at jeg var innlogget, men med et for meg vilt fremmed navn, altså tilhørende en annen leser/skribent på nettstedet.
Jeg sendte en melding til nettstedet. Svaret jeg fikk var: "Sorry about that. It's a glitch in the system."
Ja, da så.
Jeg opplevde i alle fall en teknisk glipp i dag - igjen. Da jeg skulle logge meg inn på et utenlandsk nettsted (primært) for psykiatere, så jeg at jeg var innlogget, men med et for meg vilt fremmed navn, altså tilhørende en annen leser/skribent på nettstedet.
Jeg sendte en melding til nettstedet. Svaret jeg fikk var: "Sorry about that. It's a glitch in the system."
Ja, da så.
Åpenhet om selvmord?
Min venn Ole, som jeg ikke har snakket med ansikt til ansikt på lenge, kommer på besøk da han får vite at jeg skal flytte fra Oslo. Vi spiser salat i varmen mens samtalen pendler mellom oppsummering av hendelser siden sist vi møttes og ting vi ellers er opptatt av.
Vi kommer inn på temaet psykisk helse på nett. Jeg sier til Ole at dette med åpenhet om selvmord, som alle sier er så viktig, ikke er så lett i praksis.
- Nei, det er det virkelig ikke, sier Ole. Det erfarte jeg da jeg var langt nede. Da prøvde jeg å snakke med familien om selvmordstankene jeg hadde. Men det var bare å ta seg sammen, det. De tok seg alltid sammen når de var nedfor, påsto de.
- Ja, det er så typisk, sier jeg. Men andre ganger reagerer folk istedet med å sende politiet etter en. En tvitrer som skrev om selvmordstanker i vinter, opplevde det. En annen tvitrer ringte politiet, som kom hjem til den deprimerte sent på natta.
- Hva? Politiet? sier Ole. Hvorfor det?
- Jo, svarer jeg, enkelte tror visst politiet driver med ambulant psykoterapi. Men konsekvensen er jo at vedkommende kan bli tvangsinnlagt. Folk ser ikke forskjellen på støtte og frihetsberøvelse. Det viser hvor naturalisert maktbruk er overfor "psykiatriske pasienter".
- Snakk om hysteri! Et meget godt eksempel på at det blir umulig å være åpen om slike tanker, påpeker Ole. Enten får du kjeft eller så behandles du som kriminell!
- Ja, de prøver på ulike måter å få deg til å holde kjeft om slike ting, sier jeg. Mange ble provoserte da jeg skrev noe jeg kalte et bloggpsykiatrisk testamente, om at jeg ville ha rett til eventuelt å blogge om selvmordstanker uten at noen sender politiet på meg.
- I all verden! Snakk om å distansere seg fra andres lidelse!
- Ja. Media, Helsedirektoratet, Rådet for psykisk helse og alle disse aktørene burde kanskje slutte å oppfordre til åpenhet, sier jeg. For folk vil jo ikke snakke med deg uansett. Det er sånn det er. Men du, hva sier du til fransk sjokoladekake?
Les også: «Selvmord er ikke akseptabelt og kan forebygges»: Holdninger til selvmord og selvmordsforebygging i Norge
Vi kommer inn på temaet psykisk helse på nett. Jeg sier til Ole at dette med åpenhet om selvmord, som alle sier er så viktig, ikke er så lett i praksis.
- Nei, det er det virkelig ikke, sier Ole. Det erfarte jeg da jeg var langt nede. Da prøvde jeg å snakke med familien om selvmordstankene jeg hadde. Men det var bare å ta seg sammen, det. De tok seg alltid sammen når de var nedfor, påsto de.
- Ja, det er så typisk, sier jeg. Men andre ganger reagerer folk istedet med å sende politiet etter en. En tvitrer som skrev om selvmordstanker i vinter, opplevde det. En annen tvitrer ringte politiet, som kom hjem til den deprimerte sent på natta.
- Hva? Politiet? sier Ole. Hvorfor det?
- Jo, svarer jeg, enkelte tror visst politiet driver med ambulant psykoterapi. Men konsekvensen er jo at vedkommende kan bli tvangsinnlagt. Folk ser ikke forskjellen på støtte og frihetsberøvelse. Det viser hvor naturalisert maktbruk er overfor "psykiatriske pasienter".
- Snakk om hysteri! Et meget godt eksempel på at det blir umulig å være åpen om slike tanker, påpeker Ole. Enten får du kjeft eller så behandles du som kriminell!
- Ja, de prøver på ulike måter å få deg til å holde kjeft om slike ting, sier jeg. Mange ble provoserte da jeg skrev noe jeg kalte et bloggpsykiatrisk testamente, om at jeg ville ha rett til eventuelt å blogge om selvmordstanker uten at noen sender politiet på meg.
- I all verden! Snakk om å distansere seg fra andres lidelse!
- Ja. Media, Helsedirektoratet, Rådet for psykisk helse og alle disse aktørene burde kanskje slutte å oppfordre til åpenhet, sier jeg. For folk vil jo ikke snakke med deg uansett. Det er sånn det er. Men du, hva sier du til fransk sjokoladekake?
Les også: «Selvmord er ikke akseptabelt og kan forebygges»: Holdninger til selvmord og selvmordsforebygging i Norge
17.5.11
Fra MindFreedom International om DSM
The Sting of Psychiatry's DSM Label Bible is Unfair Power
http://www.mindfreedom.org/mfi-blog/2011/05/06/apa-dsm-harm
by David W. Oaks — last modified May 06, 2011 01:40 AM
The American Psychiatric Association "label bible" -- known as Diagnostic and Statistical Manual -- is up for revision. The APA has delayed the process because of intense criticism including from APA leaders themselves. So to try to address this public relations disaster, the APA held another teleconference for "stakeholders" and invited MindFreedom. This time, MFI had a three-person delegation on the call, and challenged the APA about the harm caused by DSM.
American Psychiatric Association Challenged on Revision of its "Label Bible" by MindFreedom International
On Monday, 2 May, 2011, the American Psychiatric Association held a second invitation-only teleconference about the future of their "Diagnostic and Statistical Manual" (DSM).
Once more, the APA is inviting comments on their "DSM" web site, with a deadline for comments by 15 June.
And once more, MindFreedom made sure to have representatives on the call, this time with a three-person delegation of activists: Paula Caplan, David Oaks, Frank Blankenship.
The APA is holding these events and launching web sites because they have experienced fierce opposition about their proposed revisions, including from the leadership of the past version of the DSM, Allen Francis.
Joining the APA teleconference was a three-person delegation from MindFreedom International:
* Psychologist and author Paula J. Caplan
* Frank Blankenship of MindFreedom Florida
* David Oaks, Director, MindFreedom International
What I suggested on the call was that the APA indefinitely halt any future progress on the flawed DSM, because the power behind the DSM itself was harmful. Also, to address that harm, the APA ought to put out a disclaimer -- a cautionary note -- that says that nothing in the DSM is meant to be used in any way, shape or form that that could lead to loss of liberty or property or discrimination.
Frank and Paula have also commented about the phone call in their blogs:
~~~~~~~~~
Frank Blankenship is blogging about the event on his blog.
You can find the LUNATICKFRINGE BLOG post on DSM here.
or use this link:
http://bit.ly/mfi-apa-dsm
~~~~~~~~~
Psychologist and longtime critic of psychiatric diagnosis, Paula J. Caplan, is blogging about the meeting at Psychology Today's web site.
Her latest essay -- which is called "What?! Psychiatrists Now Define 'Openness'?! (Part 1)" -- is about the ongoing secrecy involved in the creation of such diagnoses and of the Diagnostic and Statistical Manual, the fifth edition of which is now in preparation and scheduled for 2013 publication:
or use this link:
http://bit.ly/caplan-dsm-1
In Part 2, she reports the inside story of last Monday's conference call with the those crafting the new DSM-5, in which she participated with David Oaks and Frank Blankenship as representatives of MindFreedom International:
or use this link:
http://bit.ly/caplan-dsm2
Cautionary Tale of DSM?
So what do you think?
For instance, what should be the wording by the APA of a truly strong warning and truthful disclaimer about any DSM?
Would it matter?
Would an attorney defending someone's rights be able to make use of that in court, for example?
Here's DSM IV current and weak 'cautionary':
DSM-IV & DSM-IV-TR Cautionary Statement
The specified diagnostic criteria for each mental disorder are offered as guidelines for making diagnoses, because it has been demonstrated that the use of such criteria enhances agreement among clinicians and investigators. The proper use of these criteria requires specialized clinical training that provides both a body of knowledge and clinical skills.
These diagnostic criteria and the DSM-IV Classification of mental disorders reflect a consensus of current formulations of evolving knowledge in our field. They do not encompass, however, all the conditions for which people may be treated or that may be appropriate topics for research efforts.
The purpose of DSM-IV is to provide clear descriptions of diagnostic categories in order to enable clinicians and investigators to diagnose, communicate about, study, and treat people with various mental disorders. It is to be understood that inclusion here, for clinical and research purposes, of a diagnostic category such as Pathological Gambling or Pedophilia does not imply that the condition meets legal or other nonmedical criteria for what constitutes mental disease, mental disorder, or mental disability. The clinical and scientific considerations involved in categorization of these conditions as mental disorders may not be wholly relevant to legal judgments, for example, that take into account such issues as individual responsibility, disability determination, and competency.
Reprinted from the Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, fourth Edition. Copyright 1994 American Psychiatric Association
http://www.mindfreedom.org/mfi-blog/2011/05/06/apa-dsm-harm
by David W. Oaks — last modified May 06, 2011 01:40 AM
The American Psychiatric Association "label bible" -- known as Diagnostic and Statistical Manual -- is up for revision. The APA has delayed the process because of intense criticism including from APA leaders themselves. So to try to address this public relations disaster, the APA held another teleconference for "stakeholders" and invited MindFreedom. This time, MFI had a three-person delegation on the call, and challenged the APA about the harm caused by DSM.
American Psychiatric Association Challenged on Revision of its "Label Bible" by MindFreedom International
On Monday, 2 May, 2011, the American Psychiatric Association held a second invitation-only teleconference about the future of their "Diagnostic and Statistical Manual" (DSM).
Once more, the APA is inviting comments on their "DSM" web site, with a deadline for comments by 15 June.
And once more, MindFreedom made sure to have representatives on the call, this time with a three-person delegation of activists: Paula Caplan, David Oaks, Frank Blankenship.
The APA is holding these events and launching web sites because they have experienced fierce opposition about their proposed revisions, including from the leadership of the past version of the DSM, Allen Francis.
Joining the APA teleconference was a three-person delegation from MindFreedom International:
* Psychologist and author Paula J. Caplan
* Frank Blankenship of MindFreedom Florida
* David Oaks, Director, MindFreedom International
What I suggested on the call was that the APA indefinitely halt any future progress on the flawed DSM, because the power behind the DSM itself was harmful. Also, to address that harm, the APA ought to put out a disclaimer -- a cautionary note -- that says that nothing in the DSM is meant to be used in any way, shape or form that that could lead to loss of liberty or property or discrimination.
Frank and Paula have also commented about the phone call in their blogs:
~~~~~~~~~
Frank Blankenship is blogging about the event on his blog.
You can find the LUNATICKFRINGE BLOG post on DSM here.
or use this link:
http://bit.ly/mfi-apa-dsm
~~~~~~~~~
Psychologist and longtime critic of psychiatric diagnosis, Paula J. Caplan, is blogging about the meeting at Psychology Today's web site.
Her latest essay -- which is called "What?! Psychiatrists Now Define 'Openness'?! (Part 1)" -- is about the ongoing secrecy involved in the creation of such diagnoses and of the Diagnostic and Statistical Manual, the fifth edition of which is now in preparation and scheduled for 2013 publication:
or use this link:
http://bit.ly/caplan-dsm-1
In Part 2, she reports the inside story of last Monday's conference call with the those crafting the new DSM-5, in which she participated with David Oaks and Frank Blankenship as representatives of MindFreedom International:
or use this link:
http://bit.ly/caplan-dsm2
Cautionary Tale of DSM?
So what do you think?
For instance, what should be the wording by the APA of a truly strong warning and truthful disclaimer about any DSM?
Would it matter?
Would an attorney defending someone's rights be able to make use of that in court, for example?
Here's DSM IV current and weak 'cautionary':
DSM-IV & DSM-IV-TR Cautionary Statement
The specified diagnostic criteria for each mental disorder are offered as guidelines for making diagnoses, because it has been demonstrated that the use of such criteria enhances agreement among clinicians and investigators. The proper use of these criteria requires specialized clinical training that provides both a body of knowledge and clinical skills.
These diagnostic criteria and the DSM-IV Classification of mental disorders reflect a consensus of current formulations of evolving knowledge in our field. They do not encompass, however, all the conditions for which people may be treated or that may be appropriate topics for research efforts.
The purpose of DSM-IV is to provide clear descriptions of diagnostic categories in order to enable clinicians and investigators to diagnose, communicate about, study, and treat people with various mental disorders. It is to be understood that inclusion here, for clinical and research purposes, of a diagnostic category such as Pathological Gambling or Pedophilia does not imply that the condition meets legal or other nonmedical criteria for what constitutes mental disease, mental disorder, or mental disability. The clinical and scientific considerations involved in categorization of these conditions as mental disorders may not be wholly relevant to legal judgments, for example, that take into account such issues as individual responsibility, disability determination, and competency.
Reprinted from the Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, fourth Edition. Copyright 1994 American Psychiatric Association
13.5.11
- Norge er ikke et galehus
- Vi godtar rett og slett ikke at Norge skal fremstå mer og mer som et verdens galehus. Det var beskjeden fra Siv Jensen i åpningstalen på Fremskrittpartiets landsmøte fredag.
- Jeg vil sørge for at stortingsgruppen ganske snart fremmer et forslag som kommer til å innebære en kraftig innstramming av retten til galehjelp, slik at man får et klart skille mellom de som er norske statsborgere og de som ikke er det. Man skal ha krav på å opparbeide seg rettigheter, men vi må stille uendelig mye større krav. Det kan ikke være sånn at man kan sette beina på norsk jord og så automatisk ha rett på alle mulige tvangs- og behandlingstiltak. Den tiden må opphøre, og vi skal sørge for det, sa Jensen.
Frps nestleder, Per Sandberg, fortalte til VG at Frp vil ha en psykiatrireform som blant annet innebærer at utenlandske gale ikke skal få sykepenger, tilgang til alle galehus og null støtte til politi, psykiater og psykolog.
Jensen viste også til VG torsdag.
- VG skriver: Så lett er det å havne på psykiatrisk sykehus. Det verste med oppslaget er at det er en oppskrift på fremgangsmåten, sa Jensen.
- Jeg er opptatt av at det må være en sammenheng mellom plikter og rettigheter i vårt samfunn. Nå er man dessverre kommet dit der det mer står på rettigheter enn plikter. Norsk psykiatrisk forening mener psykiatrisk tvangsinnleggelse både er en rettighet og en plikt å motta om man oppfører seg som en galning. Det er jeg uenig i når det gjelder innvandrere, sier Jensen.
Hun viste til enorme ressurser som brukes på gale innvandrere. Flere politikamre rundt om i landet går med kraftig underskudd på grunn av alle pasientene de må bruke mye tid på å fakke. Innvandrere er den gruppen som oftest slår seg vrange når politiet ringer på døra for å hente dem. Mange kommer hit bringende med seg traumer og elendighet, i stedet for å ta ansvar og gjøre noe med problemene der de bor. Når de så ser en norsk politiuniform, tror de det er et hemmelig statspoliti som er ute etter dem. Da begynner de å slåss.
Et annet problem med mange innvandrere er at de ikke behersker det emosjonelle og psykologiske like godt språklig som oss nordmenn, slik at de har svært lite utbytte av å snakke med politi og andre psykisk helsearbeidere om sine problemer. Dermed blir både hjelpen virkningsløs og staten påføres store utgifter til tolking.
Å betale for opphold på psykiatrisk institusjon er en dyr affære for samfunnet. Bare diagnosen schizofreni koster staten flere milliarder i året. Siden afrikanere ofte får diagnosen schizofreni, blant annet fordi de ikke forstår kulturen til sine hjelpere, bruker man mest ressurser på dem. Og hva er takken? Jo, de hevder det er onde ånder som er problemet når politimennene, psykiaterne og psykologene ikke får dem til å oppføre seg som folk.
De som ikke er norske statsborgere, bør unntas fra lov om tvungent psykisk helsevern, mener Jensen og Sandberg. Dette populistiske budskapet går rett hjem hos flere brukergrupper innen psykisk helse. Brukerrepresentanter skriver i en pressemelding at det er bra at Frp vil ha en slutt på å sende politiet etter traumatiserte flyktninger i psykisk krise.
- Jeg vil sørge for at stortingsgruppen ganske snart fremmer et forslag som kommer til å innebære en kraftig innstramming av retten til galehjelp, slik at man får et klart skille mellom de som er norske statsborgere og de som ikke er det. Man skal ha krav på å opparbeide seg rettigheter, men vi må stille uendelig mye større krav. Det kan ikke være sånn at man kan sette beina på norsk jord og så automatisk ha rett på alle mulige tvangs- og behandlingstiltak. Den tiden må opphøre, og vi skal sørge for det, sa Jensen.
Frps nestleder, Per Sandberg, fortalte til VG at Frp vil ha en psykiatrireform som blant annet innebærer at utenlandske gale ikke skal få sykepenger, tilgang til alle galehus og null støtte til politi, psykiater og psykolog.
Jensen viste også til VG torsdag.
- VG skriver: Så lett er det å havne på psykiatrisk sykehus. Det verste med oppslaget er at det er en oppskrift på fremgangsmåten, sa Jensen.
- Jeg er opptatt av at det må være en sammenheng mellom plikter og rettigheter i vårt samfunn. Nå er man dessverre kommet dit der det mer står på rettigheter enn plikter. Norsk psykiatrisk forening mener psykiatrisk tvangsinnleggelse både er en rettighet og en plikt å motta om man oppfører seg som en galning. Det er jeg uenig i når det gjelder innvandrere, sier Jensen.
Hun viste til enorme ressurser som brukes på gale innvandrere. Flere politikamre rundt om i landet går med kraftig underskudd på grunn av alle pasientene de må bruke mye tid på å fakke. Innvandrere er den gruppen som oftest slår seg vrange når politiet ringer på døra for å hente dem. Mange kommer hit bringende med seg traumer og elendighet, i stedet for å ta ansvar og gjøre noe med problemene der de bor. Når de så ser en norsk politiuniform, tror de det er et hemmelig statspoliti som er ute etter dem. Da begynner de å slåss.
Et annet problem med mange innvandrere er at de ikke behersker det emosjonelle og psykologiske like godt språklig som oss nordmenn, slik at de har svært lite utbytte av å snakke med politi og andre psykisk helsearbeidere om sine problemer. Dermed blir både hjelpen virkningsløs og staten påføres store utgifter til tolking.
Å betale for opphold på psykiatrisk institusjon er en dyr affære for samfunnet. Bare diagnosen schizofreni koster staten flere milliarder i året. Siden afrikanere ofte får diagnosen schizofreni, blant annet fordi de ikke forstår kulturen til sine hjelpere, bruker man mest ressurser på dem. Og hva er takken? Jo, de hevder det er onde ånder som er problemet når politimennene, psykiaterne og psykologene ikke får dem til å oppføre seg som folk.
De som ikke er norske statsborgere, bør unntas fra lov om tvungent psykisk helsevern, mener Jensen og Sandberg. Dette populistiske budskapet går rett hjem hos flere brukergrupper innen psykisk helse. Brukerrepresentanter skriver i en pressemelding at det er bra at Frp vil ha en slutt på å sende politiet etter traumatiserte flyktninger i psykisk krise.
3.5.11
Romerrikets behandling av barn og Det nye testamentet
In the history of our culture, childhood corporal punishment has almost universally been viewed as necessary and beneficial. Furthermore, the potential for psychological harm has been at most dimly and inconsistently perceived, even in the context of severe punishment. In such a culture, the situation of children could not be communicated literally because the requisite framework of cultural understanding did not yet exist.
[R]eligious myths ... express painful childhood themes in a palliated form. That is, they represent the experiences of childhood—rendered as theological projections—with embedded “happy endings.” Engaging emotionally with these ameliorated representations of childhood can provide a psychological compensation for, and distraction from, painful childhood experiences that may in actuality have been unmitigated.
The Shaping of New Testament Narrative and Salvation Teachings by Painful Childhood Experience
[R]eligious myths ... express painful childhood themes in a palliated form. That is, they represent the experiences of childhood—rendered as theological projections—with embedded “happy endings.” Engaging emotionally with these ameliorated representations of childhood can provide a psychological compensation for, and distraction from, painful childhood experiences that may in actuality have been unmitigated.
The Shaping of New Testament Narrative and Salvation Teachings by Painful Childhood Experience
2.5.11
Bruker du Google Chrome?
 |
| Foto: randyzhang/Flickr |
Bruker du Google Chrome som nettleser og samtidig deler PC med andre? Da bør du lese dette.
Klikk på verktøyikonet, velg Alternativer, så Mine ting og til slutt Passord. Da vil du se at passordene kan vises. Ikke så lurt, kanskje, at andre har tilgang til passordene dine.
Via @piastrom
1.5.11
Gjesteskribent: Psykiatri og diagnoser
Av samfunnsforsker Ragnfrid Kogstad
Lørdag 16. april trykket Klassekampen Arne Olav L. Hagebergs reportasje ”Nye diagnosar til frisk ungdom”, som tidligere er publisert i Tidsskrift for Norsk Psykologforening. Det var svært positivt at Klassekampen tematiserte diagnosesystemet for psykiske lidelser, der vi ser at garnet kastes stadig videre. Ved neste revidering av DSM er det bl.a. forslag om å ta inn kriteriet ”Attenuated Psychosis Syndrome”, som betyr en diagnose for barn og unge som kanskje kan komme til å utvikle psykose i fremtiden. Ledelsen i Norsk psykiatrisk forening kjemper for å få inn dette vage kriteriet, med lav klinisk relevans og fare for overmedisinering, stigma og tidlig trygding av et flertall som ikke utvikler psykose – prisen for å fange opp, eller ”redde” et mindretall. Og her er det at overforenklingen setter inn og hele argumentasjonen faller fra hverandre: Spørsmålet om hjelp – ikke hjelp, blir et spørsmål om føre-var-diagnostisering, medisinering o.s.v. eller ingenting. Stilt overfor disse to alternativene vil de fleste som spørres velge ”hjelp”. De konstruerte alternativene bygger på en rad av sviktende forutsetninger, f.eks: a) psykose er noe patologisk, gjerne arvelig og kronisk, b)traumatiske livshendelser er irrelevante, det handler om en genetisk betinget sårbarhet, c) nevroleptika er en nødvendig del av behandlingen, d) lidelsen kan, når den bryter ut, skilles klart fra andre tilstander og fra normalitet, e) diagnosen er en forutsetning for å få hjelp.
Hvis dette er kunnskapsnivået, har vi en stor formidlingsjobb å gjøre. Verdens helseorganisasjon har gjennom sine mange multisenterstudier siden 1960-tallet dokumentert at psykose (eller schizofreni som det ofte assosieres med) verken er arvelig eller uhelbredelig. I noen områder blir de fleste helt friske, i andre (vestlige land) gjelder dette et stadig mindre mindretall. Avgjørende miljøfaktorer er også lokalisert. De som er interessert i forskningen kan for eksempel starte med navnene John Read og Richard Gosden, som inngangsport til store forskernettverk og omfattende befolknings- og metastudier. Eller en kan gå inn i Cochrane-biblioteket, som sies å representere forskningens gullstandard. Heller ikke her finner vi evidens for at psykososiale tiltak ikke er like effektive som andre typer intervensjoner overfor de ulike psykiske lidelsene. Det skisserte enten–eller–dilemmaet gjelder ikke. Får en trøbbel, trenger en, som John Read konkluderer, andre mennesker mer enn noe annet. God psykososial og ikke-stigmatiserende hjelp er et suverent alternativ. Hvorfor slår ikke denne kunnskapen igjennom? Kanskje tidligere helseminister Hernes’ råd ”følg pengene” fortsatt er aktuelt. I alle fall kommer en til kort både med logikk, etiske argumenter og forskningsevidens i dette feltet. En roper seg bare tørr i munnen. Håpet ligger i at deler av media er våkne nok til å legge opp en langsiktig strategi; at noen ser hva som står på spill, forstår hvem som tjener på den biogenetisk pregede enten-eller-diskursen, og aldri gir opp å peke på de psykososiale, humane alternativene.
Lørdag 16. april trykket Klassekampen Arne Olav L. Hagebergs reportasje ”Nye diagnosar til frisk ungdom”, som tidligere er publisert i Tidsskrift for Norsk Psykologforening. Det var svært positivt at Klassekampen tematiserte diagnosesystemet for psykiske lidelser, der vi ser at garnet kastes stadig videre. Ved neste revidering av DSM er det bl.a. forslag om å ta inn kriteriet ”Attenuated Psychosis Syndrome”, som betyr en diagnose for barn og unge som kanskje kan komme til å utvikle psykose i fremtiden. Ledelsen i Norsk psykiatrisk forening kjemper for å få inn dette vage kriteriet, med lav klinisk relevans og fare for overmedisinering, stigma og tidlig trygding av et flertall som ikke utvikler psykose – prisen for å fange opp, eller ”redde” et mindretall. Og her er det at overforenklingen setter inn og hele argumentasjonen faller fra hverandre: Spørsmålet om hjelp – ikke hjelp, blir et spørsmål om føre-var-diagnostisering, medisinering o.s.v. eller ingenting. Stilt overfor disse to alternativene vil de fleste som spørres velge ”hjelp”. De konstruerte alternativene bygger på en rad av sviktende forutsetninger, f.eks: a) psykose er noe patologisk, gjerne arvelig og kronisk, b)traumatiske livshendelser er irrelevante, det handler om en genetisk betinget sårbarhet, c) nevroleptika er en nødvendig del av behandlingen, d) lidelsen kan, når den bryter ut, skilles klart fra andre tilstander og fra normalitet, e) diagnosen er en forutsetning for å få hjelp.
Hvis dette er kunnskapsnivået, har vi en stor formidlingsjobb å gjøre. Verdens helseorganisasjon har gjennom sine mange multisenterstudier siden 1960-tallet dokumentert at psykose (eller schizofreni som det ofte assosieres med) verken er arvelig eller uhelbredelig. I noen områder blir de fleste helt friske, i andre (vestlige land) gjelder dette et stadig mindre mindretall. Avgjørende miljøfaktorer er også lokalisert. De som er interessert i forskningen kan for eksempel starte med navnene John Read og Richard Gosden, som inngangsport til store forskernettverk og omfattende befolknings- og metastudier. Eller en kan gå inn i Cochrane-biblioteket, som sies å representere forskningens gullstandard. Heller ikke her finner vi evidens for at psykososiale tiltak ikke er like effektive som andre typer intervensjoner overfor de ulike psykiske lidelsene. Det skisserte enten–eller–dilemmaet gjelder ikke. Får en trøbbel, trenger en, som John Read konkluderer, andre mennesker mer enn noe annet. God psykososial og ikke-stigmatiserende hjelp er et suverent alternativ. Hvorfor slår ikke denne kunnskapen igjennom? Kanskje tidligere helseminister Hernes’ råd ”følg pengene” fortsatt er aktuelt. I alle fall kommer en til kort både med logikk, etiske argumenter og forskningsevidens i dette feltet. En roper seg bare tørr i munnen. Håpet ligger i at deler av media er våkne nok til å legge opp en langsiktig strategi; at noen ser hva som står på spill, forstår hvem som tjener på den biogenetisk pregede enten-eller-diskursen, og aldri gir opp å peke på de psykososiale, humane alternativene.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Signer Amnesty-aksjoner