I dag er man liksom så åpen om psykiske lidelser. Men jeg synes det er mye hakk i plata hos media og helsenettsteder. Noe av det mest interessante er jo hva de ikke skriver om. Ett eksempel på ikke-tema er råd om hvor den pedofile leser bør henvende seg for å få hjelp.
Et tema jeg savner, er hvordan man skal snakke med psykotiske personer, som jeg vil tro mange av oss treffer i løpet av livet. Jeg synes det er svært krevende å samtale med noen jeg opplever som veldig "utafor", selv om jeg har forsøkt. Fins det noen generelle råd og tips om hvordan man best kan prate med noen i psykose? Jeg kan ikke huske noen gang å ha sett helse- og livsstilsjournalister skrive om det.
Psykologforeningens president sier litt om førstehjelp ved psykoser her. Tamasin Knights bok Beyond Belief antar jeg er mest for hjelpere, eller i alle fall noen som har kontakt over tid.
Er det noen av bloggens lesere som har lest Making Sense of Madness av psykologene Jim Geekie og John Read? Er det en bok folk flest kan lære noe av?
28.2.11
Om menneskerettigheter og psykiatri i gamle aviser
Jeg har sett etter hva norske aviser skrev om psykiatri og menneskerettigheter tidligere.
Det var nesten bare om menneskerettighetssituasjonen i østeuropeisk psykiatri på 1980-tallet, delvis også på 90-tallet. Her er de første artiklene jeg fant der norsk psykiatri er nevnt.
Psykiatriske pasienter i behandling "dopes" med medisiner i en grad som gjør at de færreste er istand til å fungere normalt senere i livet. Derfor demonstrerer vi idag utenfor den internasjonale rusmiddelkongressen på SAShotellet, sier Matthias Fosse, talsmann for Medborgernes Menneskerettighetskommisjon i Norge.
- Vi er en nystartet organisasjon i Norge, men internasjonalt har vi vært i arbeide siden 1969 og har avdelinger i 18 land. Vi ønsker å avdekke overgrep innen psykiatrien og hindre at det blir vedtatt lovforslag som reduserer psykiatriske pasienters rettigheter.
For lett å få piller Aftenposten Morgen - 06.08.1988
Argumentet om at Psykoseregisteret er enestående i verden, bør nevnes. Taler dette for eller imot registeret? Vurdert ut fra personvernshensyn som bl.a. er nedfelt i Europarådets rekommandasjon R (83) 10, om bruk av personopplysninger i forskning og statistikk, som Norge sluttet seg til i september 1984, og FNs regler om menneskerettigheter, vil dette argument klart tale imot registeret.
Register over sinnslidende burde slettes Aftenposten Morgen - 05.07.1990
Nøkternheten legger den tidligere Statens overlege i psykiatri til side, når det gjelder psykiatriske pasienters situasjon.
Det går på menneskerettighetene løs, når et stort flertall av dem legges inn under tvang, fordi de har måttet gå for lenge uten hjelp på grunn av snever økonomitenkning, sier Otto W. Steenfeldt Foss.
- Legen må forstå ... Aftenposten Morgen - 27.10.1991
Erstatningssaken mot Akershus fylkeskommune og staten er unik i sitt slag, og både det omstridte "psykoseregisteret" og Norges håndtering av pasienter med organiske hjerneskader vil bli gjenstand for knallhard kritikk i tinghuset i Bærum de nærmeste dagene.
For selv om Smedal riktignok var psykotisk da runddansen i det norske helsevesen for alvor startet i 1981, var dette bare en konsekvens av allerede feilslått behandling, hevdet hennes prosessfullmektig, advokat Knut Rognlien, i sitt innledningsforedrag i går.
Advokaten hevder at den behandling som Smedal har fått, ikke bare er i strid med norsk lov, men også klart i strid med flere artikler i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
Psykiatrisk pasient krever erstatning Aftenposten Morgen - 21.05.1992
Når det slik som beskrevet i en reportasje i vår avis i dag, er blitt slik at psykiatriske pasienter har vandret ut og inn av Åsgård Sykehus opptil 50 ganger på grunn av plassmangel og manglende lokalt behandlingstilbud, må det være tid for å si stopp. For her må det jo rett og slett dreie seg om klare brudd på elementære menneskerettigheter.
Leder Nordlys Morgen - 09.06.1992
I den omfattende dommen får ikke Smedal medhold på et eneste punkt.
I dommen vises det til de to sakkyndige, overlege Trygve Holst og psykiater Pål Abrahamsen, som konkluderte med at de plager Smedal har slitt med bare i liten utstrekning kan skyldes medisineringen. Retten erkjenner at det har vært endel tvil om Smedal faktisk har en organisk hodeskade, om riktig diagnose noensinne ble stillet og om vilkårene for tvangsinnleggelse var til stede da hun siste gang ble innlagt på Blakstad. Men retten finner på den annen side at hverken fylkeskommunen eller staten har gjort seg skyldig i noe rettsstridig overgrep. Den behandling Lise Smedal har fått og registreringen i psykoseregisteret er heller ikke i strid med den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, ifølge Bærum herredsrett.
Gjennom sin prosessfullmektig, advokat Knut Rognlien, har Lise Smedal nå anket saken inn for lagmannsretten. Og i den 15 siders lange ankeerklæringen tar Rognlien punkt for punkt til motmæle mot herredsrettdommen.
Anker sak mot helsevesenet Aftenposten Aften - 21.09.1992
Lobotomiperioden begynte før FNs verdenserklæring om menneskerettighetene og før vi fikk Helsingforsdeklarasjonene med etiske retningslinjer for helseprofesjonene. Her i Norge var det ingen egentlig etikkdebatt før på 50tallet, sier Per Johan Isdahl.
Den siste lobotomioperasjonen på Gaustad fant sted i 1957.
Da ble metoden lagt til side, uten at dens utøvere hadde tatt noe oppgjør, uten noen debatt som kunne føre til en erkjennelse av at dette hadde vært et blindspor, et masseeksperiment som ble skjebnesvangert for mange pasienter, og som bidro til å bringe psykiatrien i vanry. Man la ganske enkelt metoden til side fordi det kom medisiner på markedet som var lettere å bruke.
Mangelen på debatt er en del av psykiatriens kultur, hevder Isdahl i boken. Hver ny metode knyttes til profesjonell og vitenskapelig prestisje, akkurat som ved lobotomi. Det skal sterk lut til før behandleren slutter å bruke en metode, selv om forskning viser at den er irrelevant eller skadelig. På det viset her hypoteser blitt til såkalte faglige sannheter; bruken av medisiner og elektrosjokk i moderne psykiatri er eksempler på det samme fenomenet, skriver Isdahl.
Grepet om hjernen Aftenposten Morgen - 06.12.1993
Og selv om det også her til lands har vært avdekket til tider alvorlige forhold, så er selvsagt kvintessensen at man rydder opp i disse forhold og opprettholder de rettigheter pasientene har, både etter nasjonal lov og internasjonale menneskerettigheter.
Og jeg mener at en av disse rettigheter må være å ha mulighet til å ha den trygghet det er å kunne hvile og restitueres i slike omgivelser som det Dikemark sykehus og Lier sykehus representer.
Behold Dikemark og Lier sykehus. Av W. Eddy H. Jacobsen, styremedlem i Majorstuen Fr.p Aftenposten Aften - 23.11.1995
Juklerød gikk en rekke runder i rettsapparatet for å få legene ved Gaustad til å omgjøre diagnosen. Han vant aldri fram i retten, men helt fram til sin dødsdag arbeidet Juklerød med å få sin sak belyst av internasjonale instanser.
Den europeiske menneskerettighetskommisjonen i Strasbourg behandler nå en klage på at han er registrert i det norske psykoseregisteret. Juklerød hadde også under forberedelse en klage til FNs menneskerettighetskommisjon på diagnosen og tvangsinnleggelsene.
I august i fjor opplevde han omsider en viktig seier. Da fikk han bekreftet at han hele tiden hadde rett i skolespørsmålet. Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet vedgikk at det hadde tolket loven feil, da en rekke småskoler ble nedlagt på 1960- og 1970-tallet.
ARNOLD JUKLERØD ER DØD NTBtekst - 25.01.1996
Den første artikkelen som prinsipielt behandler MR, er en kronikk av Gro Hillestad Thune i 1996:
Folk flest tror at menneskerettigheter i praksis bare er et aktuelt tema i stater med tortur, vilkårlige henrettelser og så videre.
Også et hjelpeapparat kan - i det godes navn og med de beste hensikter - overkjøre eller umyndiggjøre dem de hjelper, og derved krenke den enkeltes menneskerettigheter uten selv å være klar over det.
En lege som leverer ut opplysninger fra en pasientjournal, er forpliktet av menneskerettighetene: Retten til respekt for privatlivet omfatter også vern om sensitive opplysninger.
Alle som opptrer på det offentliges vegne, har et selvstendig ansvar for at normene for medmenneskelig opptreden ikke fravikes, uansett. Menneskerettighetene krever at alle, også de vanskelige, kranglete og ulydige blant oss, behandles med respekt.
Styrken ligger i at menneskerettighetene er forankret i et internasjonalt regelverk. Statenes internasjonale anseelse står på spill, og forsterker viljen til etterlevelse. Ingen stat med respekt for seg selv ønsker å fremstå som ansvarlig for krenkelser.
Utarbeid en plan for opplæring og informasjon om menneskerettigheter til ansatte innen statlig, kommunal og fylkeskommunal forvaltning. Prioritet bør gis dem som har ansvar i forhold til spesielt utsatte grupper, som psykisk utviklingshemmede, psykiatriske pasienter, barn under offentlig omsorg og lignende.
Trenger vi menneskerettigheter i Norge? Av Gro Hillestad Thune Aftenposten Morgen - 12.07.1996
Det var nesten bare om menneskerettighetssituasjonen i østeuropeisk psykiatri på 1980-tallet, delvis også på 90-tallet. Her er de første artiklene jeg fant der norsk psykiatri er nevnt.
Psykiatriske pasienter i behandling "dopes" med medisiner i en grad som gjør at de færreste er istand til å fungere normalt senere i livet. Derfor demonstrerer vi idag utenfor den internasjonale rusmiddelkongressen på SAShotellet, sier Matthias Fosse, talsmann for Medborgernes Menneskerettighetskommisjon i Norge.
- Vi er en nystartet organisasjon i Norge, men internasjonalt har vi vært i arbeide siden 1969 og har avdelinger i 18 land. Vi ønsker å avdekke overgrep innen psykiatrien og hindre at det blir vedtatt lovforslag som reduserer psykiatriske pasienters rettigheter.
For lett å få piller Aftenposten Morgen - 06.08.1988
Argumentet om at Psykoseregisteret er enestående i verden, bør nevnes. Taler dette for eller imot registeret? Vurdert ut fra personvernshensyn som bl.a. er nedfelt i Europarådets rekommandasjon R (83) 10, om bruk av personopplysninger i forskning og statistikk, som Norge sluttet seg til i september 1984, og FNs regler om menneskerettigheter, vil dette argument klart tale imot registeret.
Register over sinnslidende burde slettes Aftenposten Morgen - 05.07.1990
Nøkternheten legger den tidligere Statens overlege i psykiatri til side, når det gjelder psykiatriske pasienters situasjon.
Det går på menneskerettighetene løs, når et stort flertall av dem legges inn under tvang, fordi de har måttet gå for lenge uten hjelp på grunn av snever økonomitenkning, sier Otto W. Steenfeldt Foss.
- Legen må forstå ... Aftenposten Morgen - 27.10.1991
Erstatningssaken mot Akershus fylkeskommune og staten er unik i sitt slag, og både det omstridte "psykoseregisteret" og Norges håndtering av pasienter med organiske hjerneskader vil bli gjenstand for knallhard kritikk i tinghuset i Bærum de nærmeste dagene.
For selv om Smedal riktignok var psykotisk da runddansen i det norske helsevesen for alvor startet i 1981, var dette bare en konsekvens av allerede feilslått behandling, hevdet hennes prosessfullmektig, advokat Knut Rognlien, i sitt innledningsforedrag i går.
Advokaten hevder at den behandling som Smedal har fått, ikke bare er i strid med norsk lov, men også klart i strid med flere artikler i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
Psykiatrisk pasient krever erstatning Aftenposten Morgen - 21.05.1992
Når det slik som beskrevet i en reportasje i vår avis i dag, er blitt slik at psykiatriske pasienter har vandret ut og inn av Åsgård Sykehus opptil 50 ganger på grunn av plassmangel og manglende lokalt behandlingstilbud, må det være tid for å si stopp. For her må det jo rett og slett dreie seg om klare brudd på elementære menneskerettigheter.
Leder Nordlys Morgen - 09.06.1992
I den omfattende dommen får ikke Smedal medhold på et eneste punkt.
I dommen vises det til de to sakkyndige, overlege Trygve Holst og psykiater Pål Abrahamsen, som konkluderte med at de plager Smedal har slitt med bare i liten utstrekning kan skyldes medisineringen. Retten erkjenner at det har vært endel tvil om Smedal faktisk har en organisk hodeskade, om riktig diagnose noensinne ble stillet og om vilkårene for tvangsinnleggelse var til stede da hun siste gang ble innlagt på Blakstad. Men retten finner på den annen side at hverken fylkeskommunen eller staten har gjort seg skyldig i noe rettsstridig overgrep. Den behandling Lise Smedal har fått og registreringen i psykoseregisteret er heller ikke i strid med den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, ifølge Bærum herredsrett.
Gjennom sin prosessfullmektig, advokat Knut Rognlien, har Lise Smedal nå anket saken inn for lagmannsretten. Og i den 15 siders lange ankeerklæringen tar Rognlien punkt for punkt til motmæle mot herredsrettdommen.
Anker sak mot helsevesenet Aftenposten Aften - 21.09.1992
Lobotomiperioden begynte før FNs verdenserklæring om menneskerettighetene og før vi fikk Helsingforsdeklarasjonene med etiske retningslinjer for helseprofesjonene. Her i Norge var det ingen egentlig etikkdebatt før på 50tallet, sier Per Johan Isdahl.
Den siste lobotomioperasjonen på Gaustad fant sted i 1957.
Da ble metoden lagt til side, uten at dens utøvere hadde tatt noe oppgjør, uten noen debatt som kunne føre til en erkjennelse av at dette hadde vært et blindspor, et masseeksperiment som ble skjebnesvangert for mange pasienter, og som bidro til å bringe psykiatrien i vanry. Man la ganske enkelt metoden til side fordi det kom medisiner på markedet som var lettere å bruke.
Mangelen på debatt er en del av psykiatriens kultur, hevder Isdahl i boken. Hver ny metode knyttes til profesjonell og vitenskapelig prestisje, akkurat som ved lobotomi. Det skal sterk lut til før behandleren slutter å bruke en metode, selv om forskning viser at den er irrelevant eller skadelig. På det viset her hypoteser blitt til såkalte faglige sannheter; bruken av medisiner og elektrosjokk i moderne psykiatri er eksempler på det samme fenomenet, skriver Isdahl.
Grepet om hjernen Aftenposten Morgen - 06.12.1993
Og selv om det også her til lands har vært avdekket til tider alvorlige forhold, så er selvsagt kvintessensen at man rydder opp i disse forhold og opprettholder de rettigheter pasientene har, både etter nasjonal lov og internasjonale menneskerettigheter.
Og jeg mener at en av disse rettigheter må være å ha mulighet til å ha den trygghet det er å kunne hvile og restitueres i slike omgivelser som det Dikemark sykehus og Lier sykehus representer.
Behold Dikemark og Lier sykehus. Av W. Eddy H. Jacobsen, styremedlem i Majorstuen Fr.p Aftenposten Aften - 23.11.1995
Juklerød gikk en rekke runder i rettsapparatet for å få legene ved Gaustad til å omgjøre diagnosen. Han vant aldri fram i retten, men helt fram til sin dødsdag arbeidet Juklerød med å få sin sak belyst av internasjonale instanser.
Den europeiske menneskerettighetskommisjonen i Strasbourg behandler nå en klage på at han er registrert i det norske psykoseregisteret. Juklerød hadde også under forberedelse en klage til FNs menneskerettighetskommisjon på diagnosen og tvangsinnleggelsene.
I august i fjor opplevde han omsider en viktig seier. Da fikk han bekreftet at han hele tiden hadde rett i skolespørsmålet. Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet vedgikk at det hadde tolket loven feil, da en rekke småskoler ble nedlagt på 1960- og 1970-tallet.
ARNOLD JUKLERØD ER DØD NTBtekst - 25.01.1996
Den første artikkelen som prinsipielt behandler MR, er en kronikk av Gro Hillestad Thune i 1996:
Folk flest tror at menneskerettigheter i praksis bare er et aktuelt tema i stater med tortur, vilkårlige henrettelser og så videre.
Også et hjelpeapparat kan - i det godes navn og med de beste hensikter - overkjøre eller umyndiggjøre dem de hjelper, og derved krenke den enkeltes menneskerettigheter uten selv å være klar over det.
En lege som leverer ut opplysninger fra en pasientjournal, er forpliktet av menneskerettighetene: Retten til respekt for privatlivet omfatter også vern om sensitive opplysninger.
Alle som opptrer på det offentliges vegne, har et selvstendig ansvar for at normene for medmenneskelig opptreden ikke fravikes, uansett. Menneskerettighetene krever at alle, også de vanskelige, kranglete og ulydige blant oss, behandles med respekt.
Styrken ligger i at menneskerettighetene er forankret i et internasjonalt regelverk. Statenes internasjonale anseelse står på spill, og forsterker viljen til etterlevelse. Ingen stat med respekt for seg selv ønsker å fremstå som ansvarlig for krenkelser.
Utarbeid en plan for opplæring og informasjon om menneskerettigheter til ansatte innen statlig, kommunal og fylkeskommunal forvaltning. Prioritet bør gis dem som har ansvar i forhold til spesielt utsatte grupper, som psykisk utviklingshemmede, psykiatriske pasienter, barn under offentlig omsorg og lignende.
Trenger vi menneskerettigheter i Norge? Av Gro Hillestad Thune Aftenposten Morgen - 12.07.1996
27.2.11
Søker deprimerte til internett-terapi
Hjelper internett-terapi deprimerte? Det skal Universitetet i Tromsø undersøke, og etterlyser nå voksne personer som føler seg deprimerte. De trenger 100 personer i alderen 18 til 65 som vil få tilbud om et kognitivt selvhjelpsprogram på internett.
Interesserte kan ta kontakt med sin fastlege, som skal være informert om studien.
Foto: Flickr/Choconancy1
Til A.
Takk for mailen du sendte meg. Siden jeg ikke er noen fagperson, svarer jeg på denne måten.
Jeg kan ikke stille diagnoser på folk som leser bloggen min, fordi jeg ikke er helsefaglig utdannet. Denne bloggen inneholder mine personlige meninger, inkludert kritikk av helsevesenet. Jeg ber deg om å lese dette.
Det du spør meg om i mailen, bør du heller spørre en helsearbeider om, for eksempel en helsesøster, lege eller andre i kommunen din som jobber med psykisk helse.
Jeg kan ikke stille diagnoser på folk som leser bloggen min, fordi jeg ikke er helsefaglig utdannet. Denne bloggen inneholder mine personlige meninger, inkludert kritikk av helsevesenet. Jeg ber deg om å lese dette.
Det du spør meg om i mailen, bør du heller spørre en helsearbeider om, for eksempel en helsesøster, lege eller andre i kommunen din som jobber med psykisk helse.
26.2.11
Tommel ned for Vårt land
Slik omtaler Norges største kristelige avis folk som har fått en personlighetsdiagnose: Voldelige, manipulerende monstre som skjuler sitt sanne jeg bak en fasade.
25.2.11
Tullebukken Ingvald Godal
Ingvald Godal mener ting er så mye bedre i Botswana enn i Norge, fordi man pisker barn i Botswana. Ja, ikke sant? Se bare*:
Befolkningstall: B 1,8 mill. N 4,6 mill.
Antall studenter høyere utdanning: B 9.161 N 212.395
Andelen skolebarn som fullfører grunnskolen: B 86,8 % N 99,8 %
Arbeidsledighet: B 17,6 % N 3,4 %
Forventet levealder: B 55 år N 81 år
Underernært befolkning: B 26 % N 5 %
Livskvalitet: B 4,8 N 8,1 på en skala 1-10 der 10 er best
Kilde: Globalis *Tallene er noen år gamle
Så til ett av Godals konkrete begrunnelser for barnemishandling: Man blir ikke god i fremmedspråk uten at man blir skikkelig skremt. Men der er jeg faktisk et eksempel som motbeviser deg, Godal. Jeg var vettskremt hjemme, fordi jeg ble slått, men i timene på skolen var jeg trygg, for der brukte man belønning (karakterer) og ikke straff. I likhet med deg, Godal, var jeg god i tysk. Jeg fikk toppkarakter på hver prøve på ungdomsskolen, altså uten at det var frykt som drev meg til å jobbe med leksene. Men i motsetning til deg fikk jeg 6 i fransk på videregående, selv om jeg hadde en mild lærer. Hva sier du til det?
Befolkningstall: B 1,8 mill. N 4,6 mill.
Antall studenter høyere utdanning: B 9.161 N 212.395
Andelen skolebarn som fullfører grunnskolen: B 86,8 % N 99,8 %
Arbeidsledighet: B 17,6 % N 3,4 %
Forventet levealder: B 55 år N 81 år
Underernært befolkning: B 26 % N 5 %
Livskvalitet: B 4,8 N 8,1 på en skala 1-10 der 10 er best
Kilde: Globalis *Tallene er noen år gamle
Så til ett av Godals konkrete begrunnelser for barnemishandling: Man blir ikke god i fremmedspråk uten at man blir skikkelig skremt. Men der er jeg faktisk et eksempel som motbeviser deg, Godal. Jeg var vettskremt hjemme, fordi jeg ble slått, men i timene på skolen var jeg trygg, for der brukte man belønning (karakterer) og ikke straff. I likhet med deg, Godal, var jeg god i tysk. Jeg fikk toppkarakter på hver prøve på ungdomsskolen, altså uten at det var frykt som drev meg til å jobbe med leksene. Men i motsetning til deg fikk jeg 6 i fransk på videregående, selv om jeg hadde en mild lærer. Hva sier du til det?
24.2.11
Jeg har fulgt oppskrifta!
Aviser, nettsteder, helsemyndigheter og organisasjoner pleier å komme med tips om hva man skal gjøre når man føler man har det vanskelig og lurer på om man har psykiske problemer:
Så hva er det jeg ikke har fått med meg?
- Vær åpen! Snakk om det!
Det gjør jeg hele tiden. Jeg har skrevet 1000 blogginnlegg og 10.000 Twitter-meldinger om dette.
- Søk hjelp tidlig!
Det gjorde jeg allerede som tenåring, det.
- Kontakt fastlegen din.
Det har jeg gjort mange ganger.
- Hvis problemet vedvarer, be fastlegen om å få en henvisning til psykolog eller psykiater. De er spesialister på psykiske lidelser og kan tilby samtalehandling (psykoterapi), eventuelt i kombinasjon med medikamenter.
Det har jeg også gjort flere ganger.
Så hva er det jeg ikke har fått med meg?
- En stadig pågående re-traumatisering
Karl Eldar Evang jobber som frivillig psykolog ved Helsesenter for papirløse migranter i Oslo:
De pasientene jeg møter ved helsesenteret kommer ofte med alvorlige psykiske lidelser. Mange har opplevd massive traumer og har symptomer som følge av det. Det betyr at de lever i en konstant opplevelse av anspenthet, frykt og engstelse, og kan ha store vansker i å skille på hva som er farlig og hva som er trygt. Søvnen er ofte forstyrret og evnen til å konsentrere seg vil kunne være minimal. Flashbacks fra grusomme opplevelser vil plutselig kunne trenge seg på og mareritt med liknende innhold fyller natten. Usikkerheten i livet som papirløs og gamle traumer vil blande seg sammen og forsterke hverandre, og livet fortoner seg som en stadig pågående re-traumatisering.
Les hva han skriver på Ivar Johansens nettsted.
De pasientene jeg møter ved helsesenteret kommer ofte med alvorlige psykiske lidelser. Mange har opplevd massive traumer og har symptomer som følge av det. Det betyr at de lever i en konstant opplevelse av anspenthet, frykt og engstelse, og kan ha store vansker i å skille på hva som er farlig og hva som er trygt. Søvnen er ofte forstyrret og evnen til å konsentrere seg vil kunne være minimal. Flashbacks fra grusomme opplevelser vil plutselig kunne trenge seg på og mareritt med liknende innhold fyller natten. Usikkerheten i livet som papirløs og gamle traumer vil blande seg sammen og forsterke hverandre, og livet fortoner seg som en stadig pågående re-traumatisering.
Les hva han skriver på Ivar Johansens nettsted.
Metaforer påvirker beslutninger
The way we talk about complex and abstract ideas is suffused with metaphor. In five experiments, we explore how these metaphors influence the way that we reason about complex issues and forage for further information about them. We find that even the subtlest instantiation of a metaphor (via a single word) can have a powerful influence over how people attempt to solve social problems like crime and how they gather information to make “well-informed” decisions. Interestingly, we find that the influence of the metaphorical framing effect is covert: people do not recognize metaphors as influential in their decisions; instead they point to more “substantive” (often numerical) information as the motivation for their problem-solving decision. Metaphors in language appear to instantiate frame-consistent knowledge structures and invite structurally consistent inferences. Far from being mere rhetorical flourishes, metaphors have profound influences on how we conceptualize and act with respect to important societal issues.
Metaphors We Think With: The Role of Metaphor in Reasoning (fulltekstartikkel)
Metaphors We Think With: The Role of Metaphor in Reasoning (fulltekstartikkel)
23.2.11
Joanna Moncrieff på norsk
Les mer >>
Det er mulig
For to dager siden ringte jeg og snakket med noen i bydelen. Først traff jeg en interessert og hyggelig mann; senere snakket jeg med en like omtenksom dame. Jøss, er det virkelig mulig å treffe folk som er så fine når man er en "bruker", og som attpåtil sliter psykisk? undret jeg. Ja, det var det nå.
I halvannet år hadde jeg tenkt på å ringe bydelen på grunn av et problem jeg har. Men jeg hadde ikke turt, før jeg nå bare måtte. Jeg var så fryktelig skremt etter sist jeg hadde med bydelen å gjøre.
Jeg har tidligere her på bloggen skrevet litt om en støysak jeg hadde i bydelen, om at måten jeg ble møtt på traumatiserte meg sånn at jeg fikk en utmattelsestilstand, som jeg nå har på femte året. Og ikke minst om at jeg ikke ble trodd på at støyen faktisk eksisterte og ble truet med tvangsinnleggelse i psykiatrien - jeg som aldri hadde vært utsatt for tvang - fordi de visste jeg slet psykisk. Hva ville skjedd meg om jeg ikke et par dager tidligere hadde fått i hende en støyrapport som dokumenterte at støyen var utenfor mitt hode?
Nå kan jeg kjenne på hvor sterk den har vært denne nye utryggheten som tvangstrusselen fra bydelsoverlegen brakte inn i livet mitt. Men hvordan må ikke da utryggheten være for mange som faktisk blir utsatt for tvang! Jeg vet om flere som blir redd både helsevesen og politi etterpå.
Selv øyner jeg nå håp om at det kan være mulig å bli kvitt utrygghetsfølelsen, dersom jeg får oppleve nok av det motsatte, slik at jeg har en grunn til å tro at man kan bli behandlet bra. Dette burde vært en utfordring etater og institusjoner innen velferdsapparatet tok tak i: Å se på hvordan de kunne hjelpe mennesker de har klart å skremme.
Litt om redsel for terapeuter: Blogging og psyke
I halvannet år hadde jeg tenkt på å ringe bydelen på grunn av et problem jeg har. Men jeg hadde ikke turt, før jeg nå bare måtte. Jeg var så fryktelig skremt etter sist jeg hadde med bydelen å gjøre.
Jeg har tidligere her på bloggen skrevet litt om en støysak jeg hadde i bydelen, om at måten jeg ble møtt på traumatiserte meg sånn at jeg fikk en utmattelsestilstand, som jeg nå har på femte året. Og ikke minst om at jeg ikke ble trodd på at støyen faktisk eksisterte og ble truet med tvangsinnleggelse i psykiatrien - jeg som aldri hadde vært utsatt for tvang - fordi de visste jeg slet psykisk. Hva ville skjedd meg om jeg ikke et par dager tidligere hadde fått i hende en støyrapport som dokumenterte at støyen var utenfor mitt hode?
Nå kan jeg kjenne på hvor sterk den har vært denne nye utryggheten som tvangstrusselen fra bydelsoverlegen brakte inn i livet mitt. Men hvordan må ikke da utryggheten være for mange som faktisk blir utsatt for tvang! Jeg vet om flere som blir redd både helsevesen og politi etterpå.
Selv øyner jeg nå håp om at det kan være mulig å bli kvitt utrygghetsfølelsen, dersom jeg får oppleve nok av det motsatte, slik at jeg har en grunn til å tro at man kan bli behandlet bra. Dette burde vært en utfordring etater og institusjoner innen velferdsapparatet tok tak i: Å se på hvordan de kunne hjelpe mennesker de har klart å skremme.
Litt om redsel for terapeuter: Blogging og psyke
Dissekerer teoriene i Hjernevask-boka
Fransk-svenske Isabelle Dussauge er forsker innenfor tverrfaglige teknikk- og vitenskapsstudier ved Linköpings universitet. Akkurat nå jobber hun med prosjektene "Brain Desires. Neuroimaging of Human Sexuality" og "Sexualiteten i hjärnan: Hjärnforskning, medier, kunskapsproduktion".
Hun har skrevet anmeldelsen Sex, lögner och evolutionens förvrängda löften av Harald Eias og Ole-Martin Ihles bok Født sånn eller blitt sånn? Det som skulle være en liten anmeldelse utviklet seg raskt til et mindre forskningsprosjekt, og endte opp i en kritisk fasit til mange av spørsmålene som boka tar opp. Fasiten kan lastes ned her.
Fra KILDEN
Hun har skrevet anmeldelsen Sex, lögner och evolutionens förvrängda löften av Harald Eias og Ole-Martin Ihles bok Født sånn eller blitt sånn? Det som skulle være en liten anmeldelse utviklet seg raskt til et mindre forskningsprosjekt, og endte opp i en kritisk fasit til mange av spørsmålene som boka tar opp. Fasiten kan lastes ned her.
Fra KILDEN
21.2.11
Hjertesukk fra voldsforsker
Tirsdag 22. februar i år starter en ny sesong med «Politiet» på TV Norge... Ut av ren nysgjerrighet så jeg en episode i en av de tidligere sesongene av programmet. I den episoden kom politiet hjem til en kvinne som hadde blitt utsatt for vold av en hun var i en nær relasjon til... Ut i fra opptakene jeg så vil jeg tro at enkelte seere kunne gjenkjenne nabolaget, og til og med kvinnen. Den kommende premieren på tredje sesong av dette programmet mener jeg er en passende anledningen til å rette fokus på den utakt som finnes i Norge mellom hva vi som samfunn får lov til å lære gjennom media og hva vi får lov til å lære gjennom faglig grunnet forskning, da det av noen anses som uetisk når faglig kvalifiserte forskere får tilgang til de samme kildene som journalister får i sitt arbeid.
Les blogginnlegg av voldsforsker Vibeke Ottesen.
Les blogginnlegg av voldsforsker Vibeke Ottesen.
20.2.11
Kroniske helseplager og barnemishandling
En ny svensk undersøkelse viser at barn med kroniske helseproblemer eller funksjonsnedsettelser, deriblant psykiske lidelser, har økt risiko for å være utsatt for fysisk mishandling.
Studien fins i fulltekst her.
Studien fins i fulltekst her.
19.2.11
Om spiseforstyrrelser i Legetidsskriftet
Legetidsskriftet har flere artikler om anoreksi i siste utgave. Se lenker under denne artikkelen.
18.2.11
Siste nummer av Psykisk helse
Psykiatriens dårlige historie er at man på forskjellig vis har distansert seg fra smerten, og dermed menneskeligheten hos dem det gjelder
Finn Skårderud i siste nummer av Psykisk helse.
Bladet har intervju med Amal Aden om hennes erfaringer med hjelpeapparatet, med Per Tore Iversen, som har skrevet masteroppgave om brukermedvirkning, med psykiater Trond Aarre, som påpeker at man bruker det medisinske systemet for å oppnå noe utenfor medisinen når man setter diagnoser fordi Nav trenger det. Aarre sier det kan bli bedre forhold innen psykisk helsevern om 10-15 år (hvem har tid til å vente så lenge på god hjelp?).
Psykisk helse intervjuer også forlagssjef Einar Plyhn, som ble sykeliggjort da hans to nærmeste begikk selvmord.
Finn Skårderud i siste nummer av Psykisk helse.
Bladet har intervju med Amal Aden om hennes erfaringer med hjelpeapparatet, med Per Tore Iversen, som har skrevet masteroppgave om brukermedvirkning, med psykiater Trond Aarre, som påpeker at man bruker det medisinske systemet for å oppnå noe utenfor medisinen når man setter diagnoser fordi Nav trenger det. Aarre sier det kan bli bedre forhold innen psykisk helsevern om 10-15 år (hvem har tid til å vente så lenge på god hjelp?).
Psykisk helse intervjuer også forlagssjef Einar Plyhn, som ble sykeliggjort da hans to nærmeste begikk selvmord.
14.2.11
Psykologi for forfattere
http://www.TheCreativePenn.com
Interview with clinical psychologist and author Carolyn Kaufman on her book, The Writer's Guide to Psychology plus what writers get wrong in psychology, writing a good villain, on the paranormal in psychology and more.
Full 30 mins audio interview available here: ttp://www.thecreativepenn.com/podcasts/
Les mer.
Via Tarald Stein
10.2.11
Søker familier til forskningsprosjektet ”Ritualdeltakelse og sorg hos barn”
Sorgsenteret ved Senter for Krisepsykologi i Bergen ønsker kontakt med familier etter dødsfall for å lære om barn og ritualer.
Sorgsenteret vil se på barns deltagelse i ritualer for å bedre forstå barns og foreldres opplevelse av barns deltagelse i ritualer ved dødsfall i nær familie.
I forbindelse med prosjektet ønsker de å intervjue barn mellom 7 og 12 år som enten har mistet en av sine foreldre eller et av sine søsken for ca. ett til tre år siden. De ønsker også å intervjue barnets mor eller far. Intervjuet vil forgå i nærheten av barnets hjemsted.
Les mer >>
Via Atle Dyregrov
Sorgsenteret vil se på barns deltagelse i ritualer for å bedre forstå barns og foreldres opplevelse av barns deltagelse i ritualer ved dødsfall i nær familie.
I forbindelse med prosjektet ønsker de å intervjue barn mellom 7 og 12 år som enten har mistet en av sine foreldre eller et av sine søsken for ca. ett til tre år siden. De ønsker også å intervjue barnets mor eller far. Intervjuet vil forgå i nærheten av barnets hjemsted.
Les mer >>
Via Atle Dyregrov
8.2.11
Jeg besøker Jens
Bank. Bank.
- Kom inn.
- God d... Å! Au!
- Besvimer du?
- Nei, jeg bare snublet i håndveska mi. Det er ikke hver dag jeg snakker med en statsminister, så jeg ble fryktelig nervøs mens jeg ventet utenfor.
- Rekk meg hånden, så hjelper jeg deg opp!
- Å, tusen takk, Jens ... Stoltenberg.
- Er du den nye vaskehjelpen?
- Nææi. Jeg er blogger, og så fikk jeg avtale med deg via Statsministerens kontor. Håper det er ok at jeg sier "du". Jeg mener, vi er jo litt kjent siden vi følger hverandre på Twitter.
- Gjør vi det ... Kremt. Og hva bringer en blogger til meg?
- Registre. Jeg vil foreslå et overgrepsregister. Nei, jeg mener overgriperregister. Slik som Den katolske kirke har.
- Men vi er da intet lukket trossamfunn. Hva er det du mener? Og har du forresten noe navn?
- Unnskyld. Ja, det er altså jeg som er den kjente overgreps- og psykiatribloggeren Sigrun. Bloggen min heter Sigruns blogg.
- Aldri hørt om ... Ja, kremt. Hva slags register er det du snakker om, da? Vi jobber med flere registre her i huset, så der er vi flinke, om jeg så skal si det selv.
- Ja, dere vil jo registrere alt tenkelig ved norske borgere, for eksempel diagnoser på overgrepsofre.
- Nei, det gjør vi ikke. Vi har aldri snakket om å lage noe register på folk som har opplevd overgrep.
- Å jo, da! Jeg leste noe av Datatilsynet om at dere kommer til å lage register over folk med psykiske lidelser, pluss at dere vil utvide NPR til også å gjelde kommunene.
- Jo, men det innbefatter ikke ofre for overgrep. Det første gjaldt psykiatriske pasienter.
- Og tror du ikke "psykiatriske pasienter" ofte har en overgrepshistorie? Ifølge Sintef er det slik. En studie viste at hele 98 prosent av innlagte i psykiatrisk institusjon har en traumatisk bakgrunn. Jeg vet om mange som opplevde overgrep som barn.
- Men hva skulle dette registeret være godt for, da?
- Ha kontrollen, vel! Det er det man har registre til. Det må da du vite! På psykologkontor etter psykologkontor sitter det ulykkelige mennesker og forteller om overgriperne sine. Så få dem registrert! Da blir det lettere å kontrollere dem. Datalagringsdirektivet som du ønsker deg så veldig, vil likevel ikke fange opp overgrep i nære relasjoner.
- Ja, jeg gleder meg til vi får dette direktivet. Det har jeg sett frem til lenge nå. Det blir litt som julaften for meg og Arbeiderpartiet, det.
- Ja da. Og 9. april for oss andre. Men altså, det må da være en fordel å få kartlagt alle overgrepsfamilier her i landet, synes du ikke? Så sammenholder dere det med trafikken via telefoni og internett, og kan sjekke alle fedre som ringer døtrene sine mer enn én gang i uka for eksempel.
- Dette var et meget spesielt forslag, må jeg få lov til å si.
- Slett ikke mer "spesielt" enn de andre registrene deres. Som terningkast på do-besøk i IPLOS, og psykiatriske diagnoser på overgrepsofre i NPR. Jeg mailet forresten søstra di, Camilla, før NPR ble vedtatt, hun var jo veldig for registrering, hun også. Det skulle vel ikke være et snev av tvangslidelse i familien, vel? Jeg sa til henne at de i alle fall burde registrere overgreperfaringer hos pasienter. Krenkelseserfaringer overses og overhøres eller gis underordnet eller marginal betydning i helsevesenet, mens diagnoser jo settes i hytt og vær. Her har jeg mailen, så kan du høre hva hun svarte: "Det er ikke aktuelt å forsøke systematisk å registrere mulige årsaker til sykdomstilstandene", "Du har rett i at diagnoser alene ikke gir noe fullstendig bilde av pasienters sykdomsbilde og livssituasjon og at mange diagnoser – også somatiske – kan virke stigmatiserende", og "Ved å få på plass et bedre pasientregister – selv om det ikke inneholder mulige årsaksfaktorer til sykdommen – vil vi stå bedre rustet til også å studere sammenhenger mellom overgrep og helse". Den var jammen god!
- Forskere skal jo også sysselsettes, Sigrun. Vi i Arbeiderpartiet er svært opptatt av at alle innbyggerne er i arbeid.
- Et overgriperregister ville også sysselsette folk, statsminister. Det måtte være 100 prosent sikkert, så man trengte kyndige datafolk der.
- Ja, der er du inne på noe.
- Kanskje Nav kunne redusere antall truckførerkurs og opprette noen i data i stedet?
- Jeg skal tenke over dette, selv om jeg er kritisk. Jeg frykter at vi vil få Datatilsynet på nakken.
- Det har dere allerede, uten at det ser ut til å stoppe registreringsmanien deres. Å, men nå går brannalarmen! Takk for meg!
Faen, det var bare vekkerklokka!
- Kom inn.
- God d... Å! Au!
- Besvimer du?
- Nei, jeg bare snublet i håndveska mi. Det er ikke hver dag jeg snakker med en statsminister, så jeg ble fryktelig nervøs mens jeg ventet utenfor.
- Rekk meg hånden, så hjelper jeg deg opp!
- Å, tusen takk, Jens ... Stoltenberg.
- Er du den nye vaskehjelpen?
- Nææi. Jeg er blogger, og så fikk jeg avtale med deg via Statsministerens kontor. Håper det er ok at jeg sier "du". Jeg mener, vi er jo litt kjent siden vi følger hverandre på Twitter.
- Gjør vi det ... Kremt. Og hva bringer en blogger til meg?
- Registre. Jeg vil foreslå et overgrepsregister. Nei, jeg mener overgriperregister. Slik som Den katolske kirke har.
- Men vi er da intet lukket trossamfunn. Hva er det du mener? Og har du forresten noe navn?
- Unnskyld. Ja, det er altså jeg som er den kjente overgreps- og psykiatribloggeren Sigrun. Bloggen min heter Sigruns blogg.
- Aldri hørt om ... Ja, kremt. Hva slags register er det du snakker om, da? Vi jobber med flere registre her i huset, så der er vi flinke, om jeg så skal si det selv.
- Ja, dere vil jo registrere alt tenkelig ved norske borgere, for eksempel diagnoser på overgrepsofre.
- Nei, det gjør vi ikke. Vi har aldri snakket om å lage noe register på folk som har opplevd overgrep.
- Å jo, da! Jeg leste noe av Datatilsynet om at dere kommer til å lage register over folk med psykiske lidelser, pluss at dere vil utvide NPR til også å gjelde kommunene.
- Jo, men det innbefatter ikke ofre for overgrep. Det første gjaldt psykiatriske pasienter.
- Og tror du ikke "psykiatriske pasienter" ofte har en overgrepshistorie? Ifølge Sintef er det slik. En studie viste at hele 98 prosent av innlagte i psykiatrisk institusjon har en traumatisk bakgrunn. Jeg vet om mange som opplevde overgrep som barn.
- Men hva skulle dette registeret være godt for, da?
- Ha kontrollen, vel! Det er det man har registre til. Det må da du vite! På psykologkontor etter psykologkontor sitter det ulykkelige mennesker og forteller om overgriperne sine. Så få dem registrert! Da blir det lettere å kontrollere dem. Datalagringsdirektivet som du ønsker deg så veldig, vil likevel ikke fange opp overgrep i nære relasjoner.
- Ja, jeg gleder meg til vi får dette direktivet. Det har jeg sett frem til lenge nå. Det blir litt som julaften for meg og Arbeiderpartiet, det.
- Ja da. Og 9. april for oss andre. Men altså, det må da være en fordel å få kartlagt alle overgrepsfamilier her i landet, synes du ikke? Så sammenholder dere det med trafikken via telefoni og internett, og kan sjekke alle fedre som ringer døtrene sine mer enn én gang i uka for eksempel.
- Dette var et meget spesielt forslag, må jeg få lov til å si.
- Slett ikke mer "spesielt" enn de andre registrene deres. Som terningkast på do-besøk i IPLOS, og psykiatriske diagnoser på overgrepsofre i NPR. Jeg mailet forresten søstra di, Camilla, før NPR ble vedtatt, hun var jo veldig for registrering, hun også. Det skulle vel ikke være et snev av tvangslidelse i familien, vel? Jeg sa til henne at de i alle fall burde registrere overgreperfaringer hos pasienter. Krenkelseserfaringer overses og overhøres eller gis underordnet eller marginal betydning i helsevesenet, mens diagnoser jo settes i hytt og vær. Her har jeg mailen, så kan du høre hva hun svarte: "Det er ikke aktuelt å forsøke systematisk å registrere mulige årsaker til sykdomstilstandene", "Du har rett i at diagnoser alene ikke gir noe fullstendig bilde av pasienters sykdomsbilde og livssituasjon og at mange diagnoser – også somatiske – kan virke stigmatiserende", og "Ved å få på plass et bedre pasientregister – selv om det ikke inneholder mulige årsaksfaktorer til sykdommen – vil vi stå bedre rustet til også å studere sammenhenger mellom overgrep og helse". Den var jammen god!
- Forskere skal jo også sysselsettes, Sigrun. Vi i Arbeiderpartiet er svært opptatt av at alle innbyggerne er i arbeid.
- Et overgriperregister ville også sysselsette folk, statsminister. Det måtte være 100 prosent sikkert, så man trengte kyndige datafolk der.
- Ja, der er du inne på noe.
- Kanskje Nav kunne redusere antall truckførerkurs og opprette noen i data i stedet?
- Jeg skal tenke over dette, selv om jeg er kritisk. Jeg frykter at vi vil få Datatilsynet på nakken.
- Det har dere allerede, uten at det ser ut til å stoppe registreringsmanien deres. Å, men nå går brannalarmen! Takk for meg!
Faen, det var bare vekkerklokka!
Tidsskrift vil ha bidrag fra brukere
Tidsskrift for psykisk helsearbeid jobber med sitt nr 2/2011. De har etterlyst tekster gjennom annonse i tidsskriftet og på blogger, og har en del stoff til nummeret. Men det er få tekster ut fra et egen-erfaringsperspektiv. Redaksjonen lurer derfor på om noen kunne være i stand til å "hive seg rundt" og skrive. Her blir fristene korte, innen 10-12 dager (ca 19. februar).
Kanskje har du en tekst du allerede har blogget som kunne brukes som utgangspunkt?
Tidsskrift for psykisk helsearbeid lanserte i 2008 følgende definisjon av psykisk helsearbeid:
Psykisk helsearbeid er et flervitenskapelig og tverrfaglig utdannings-, forsknings- og arbeidsfelt, og omfatter alle deler av tjenestene. Psykisk helsearbeid fokuserer på å fremme og bedre menneskers psykiske helse samt påpeke og søke å endre forhold i samfunnet som skaper psykisk uhelse og bidrar til stigmatiseringsprosesser og sosial utstøting. Hensikten er å styrke menneskers opplevde egenverd og livskraft, bistå i prosesser som utvikler opplevelser av sammenheng og muligheter for å mestre hverdagens utfordringer samt skape inkluderende lokalmiljø.
Les mer om tidsskriftet her.
Kontakt Tore Dag Bøe
Kanskje har du en tekst du allerede har blogget som kunne brukes som utgangspunkt?
Tema er Hva er godt psykisk helsearbeid? Fortelling (inntil 20 000 tegn) eller Skeivt blikk (inntil 10 000 tegn) er de mest aktuelle sjangrene.
Psykisk helsearbeid er et flervitenskapelig og tverrfaglig utdannings-, forsknings- og arbeidsfelt, og omfatter alle deler av tjenestene. Psykisk helsearbeid fokuserer på å fremme og bedre menneskers psykiske helse samt påpeke og søke å endre forhold i samfunnet som skaper psykisk uhelse og bidrar til stigmatiseringsprosesser og sosial utstøting. Hensikten er å styrke menneskers opplevde egenverd og livskraft, bistå i prosesser som utvikler opplevelser av sammenheng og muligheter for å mestre hverdagens utfordringer samt skape inkluderende lokalmiljø.
Les mer om tidsskriftet her.
Kontakt Tore Dag Bøe
Mer om "presis diagnostisering"
Jeg har fått en mail fra en leser:
Jeg leste blogginnleggene dine i går.
Jeg kjenner jeg blir så eitrande forbanna på borderline-diagnosen, samt psykiatriens bagatellisering med å gi slike krenkende diagnoser. Som om det bare er "et navn på en samling symptomer, og ikke beskrivelse av hvem du er". As if!
En gang havnet jeg på legevakten med alvorlig dissosiering i en periode jeg var utsatt for overgrep. Jeg var "bevisstløs" i to timer. Legen var grei og forståelsesfull, helt til han hadde fått greie på diagnosen av en annen lege. Da sa han plutselig at jeg bare var ute etter oppmerksomhet og ville lage drama. Så jeg fikk bare ligge der alene til jeg ikke gadd å "spille" mer.
Selv om jeg var tilnærmet bevisstløs og ikke kontaktbar, så hørte jeg alt han sa. Jeg burde selvfølgelig klaget på ham, men det var før jeg visste at man faktisk kunne klage på leger.
Diagnosens konsekvens burde vekke bekymring hos dem som er opptatt av folks psykiske helse.
Se også: Innlegg og kommentarer på Psykiskbloggen.
Jeg leste blogginnleggene dine i går.
Jeg kjenner jeg blir så eitrande forbanna på borderline-diagnosen, samt psykiatriens bagatellisering med å gi slike krenkende diagnoser. Som om det bare er "et navn på en samling symptomer, og ikke beskrivelse av hvem du er". As if!
En gang havnet jeg på legevakten med alvorlig dissosiering i en periode jeg var utsatt for overgrep. Jeg var "bevisstløs" i to timer. Legen var grei og forståelsesfull, helt til han hadde fått greie på diagnosen av en annen lege. Da sa han plutselig at jeg bare var ute etter oppmerksomhet og ville lage drama. Så jeg fikk bare ligge der alene til jeg ikke gadd å "spille" mer.
Selv om jeg var tilnærmet bevisstløs og ikke kontaktbar, så hørte jeg alt han sa. Jeg burde selvfølgelig klaget på ham, men det var før jeg visste at man faktisk kunne klage på leger.
Diagnosens konsekvens burde vekke bekymring hos dem som er opptatt av folks psykiske helse.
Se også: Innlegg og kommentarer på Psykiskbloggen.
7.2.11
"Presise" diagnoser på overgrepsutsatte barn
I artikkelen "Oppdrag ADHD" i A-magasinet fredag sier psykiater og professor Jan Haavik at ADHD er en sekkebetegnelse: "Det kan være sosiale forhold eller biologiske mekanismer, eller en kombinasjon av disse. Vi ser på mulige biologiske årsaker, fordi det er det vi har mest greie på".
Hva i all verden er dette for slags begrunnelse? Burde man ikke for det første forske på ting man har minst greie på fra før; for det andre på sammenhengen med overgrep mot barn, som er et alvorlig samfunnsproblem? Kan det ha noe å gjøre med at Haavik sponses av produsenter av ADHD-medikamenter?
Traumatiserte barn som er "heldige", får soldatdiagnose i stedet for ADHD, fordi man ikke har laget noen diagnose for gjentatte overgrep mot barn. PTSD ble utviklet for amerikanske Vietnam-veteraner og passer dårlig som mål på skader barn kan ha fått av overgrep og mishandling.
Når jeg ser to overleger snakke om "presis diagnostisering" i Aftenposten i dag, blir jeg kvalm.
Tekster av Odd Volden
Odd Volden har på oppdrag fra Erfaringskompetanse.no samlet og kommentert tidligere upubliserte tekster han har skrevet i perioden 1998-2010.
Siden jeg er så lite glad i "presise", psykiatriske diagnoser, kan jeg sitere et par avsnitt om det:
En foredragsholder sa tidligere i år omtrent følgende:
"Personlighetsforstyrrede menneske trenger en brødskive, ber om et brød, og får hele bakerbutikken". På et plan er det meg helt ubegripelig at det går an å si noe slikt fem år inn i Opptrappingsplanen, på et annet plan er det dessverre alt for forståelig: Mennesker som trives med å objektivere og som er ute av stand til å relatere en til en med mennesker med psykiske lidelser forsvinner ikke etter hvert som psykiatrien blir avkledd en habitt - de ikler seg dessverre bare en annen.
En venninne av meg, som første gang hun traff meg presenterte seg som "N.N, emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, samme diagnose som X.X (en av de som ble dømt for barnedrapene i Banheia)", fortalte nylig følgende historie: En bekjent av henne fortalte at han, som alltid hadde blitt skikkelig behandlet på det lokale sykehuset, plutselig ble behandlet på armlengdes avstand, kjølig og avvisende. Han skjønte lite, helt til han fikk seg forklart at han nå var diagnostisert som personlighetsforstyrret og at hans atferd nå generelt ble betraktet som "manipulerende". (s. 121)
Upubliserte tekster om og fra brukerperspektivet på psykisk helse - Odd Volden januar 2011.pdf
Siden jeg er så lite glad i "presise", psykiatriske diagnoser, kan jeg sitere et par avsnitt om det:
En foredragsholder sa tidligere i år omtrent følgende:
"Personlighetsforstyrrede menneske trenger en brødskive, ber om et brød, og får hele bakerbutikken". På et plan er det meg helt ubegripelig at det går an å si noe slikt fem år inn i Opptrappingsplanen, på et annet plan er det dessverre alt for forståelig: Mennesker som trives med å objektivere og som er ute av stand til å relatere en til en med mennesker med psykiske lidelser forsvinner ikke etter hvert som psykiatrien blir avkledd en habitt - de ikler seg dessverre bare en annen.
En venninne av meg, som første gang hun traff meg presenterte seg som "N.N, emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, samme diagnose som X.X (en av de som ble dømt for barnedrapene i Banheia)", fortalte nylig følgende historie: En bekjent av henne fortalte at han, som alltid hadde blitt skikkelig behandlet på det lokale sykehuset, plutselig ble behandlet på armlengdes avstand, kjølig og avvisende. Han skjønte lite, helt til han fikk seg forklart at han nå var diagnostisert som personlighetsforstyrret og at hans atferd nå generelt ble betraktet som "manipulerende". (s. 121)
Upubliserte tekster om og fra brukerperspektivet på psykisk helse - Odd Volden januar 2011.pdf
6.2.11
Slik lager du en lukket blogg
Jeg har hatt besøk her på bloggen av noen som har lurt på hvordan man lager en lukket blogg, så da kan jeg fortelle det - vel å merke med Blogspot-blogg, som er den jeg er mest bekvem med. En lukket Blogspot kan ha inntil 100 skribenter/ lesere (også en åpen blogg kan ha 100 forfattere).
Du bør gjøre de rette innstillingene før du skriver noe som helst i bloggen. Ellers kan Google fange opp noe innhold selv om du lukker den etterpå.
Gå til Innstillinger.
Så til Grunnleggende:
Legge til denne bloggen i listen din? Velg Nei.
La søkemotorer finne bloggen? Velg Nei.
Vis Send innlegg via e-post? Velg Nei. (OBS! Husk også å ikke vise delingsknappen under blogginnlegget)
Trykk LAGRE INNSTLLINGER.
Tillat blogginnmatinger:
Tillat blogginnmatinger. Velg Ingen.
Trykk LAGRE INNSTLLINGER.
Gå til Tillatelser:
Blogglesere. Hvem kan lese denne bloggen?
Velg Bare personer jeg velger, eller
Bare bloggforfattere.
Nå er bloggen lukket.
Et tips:
Siden en lukket blogg ikke har feeder, må leserne varsles om nye innlegg og kommentarer via e-post. Så lenge bloggen ikke har over 10 lesere, gjør du det slik:
For innlegg:
Innstillinger -> E-post og mobil -> E-postvarsler Skriv inn e-postadresser.
For kommentarer:
Innstillinger -> Kommentarer -> E-postadresse for varsling om kommentar Skriv inn e-postadresser.
Når bloggen har fått over 10 lesere, må man gjøre det på en annen måte. I en lukket bloggen som jeg er med i, er bare de to administratorenes e-postadresser fylt ut for innlegg og kommentarer. En av administratorene videresender så innlegg/kommentarer til bloggens medlemmer manuelt. Det er fort gjort om man lager en egen gruppe med adressene til bloggmedlemmene.
I bloggen jeg er med i, sendes e-postene til medlemmene som blindkopi, fordi noen har navnet sitt i e-postadressen, og folk skal selv få velge om de vil si sitt egentlige navn til de andre bloggmedlemmene. I den bloggen er det bare de to administratorene som kjenner medlemmenes navn. Dette har å gjøre med bloggens tema, som er klienterfaringer fra terapi. Og apropos terapi: Terapeuter bør lese dette om man tenker på å lage en lukket blogg.
Har du noen spørsmål?
Du bør gjøre de rette innstillingene før du skriver noe som helst i bloggen. Ellers kan Google fange opp noe innhold selv om du lukker den etterpå.
Gå til Innstillinger.
Så til Grunnleggende:
Legge til denne bloggen i listen din? Velg Nei.
La søkemotorer finne bloggen? Velg Nei.
Vis Send innlegg via e-post? Velg Nei. (OBS! Husk også å ikke vise delingsknappen under blogginnlegget)
Trykk LAGRE INNSTLLINGER.
Tillat blogginnmatinger:
Tillat blogginnmatinger. Velg Ingen.
Trykk LAGRE INNSTLLINGER.
Gå til Tillatelser:
Blogglesere. Hvem kan lese denne bloggen?
Velg Bare personer jeg velger, eller
Bare bloggforfattere.
Nå er bloggen lukket.
Et tips:
Siden en lukket blogg ikke har feeder, må leserne varsles om nye innlegg og kommentarer via e-post. Så lenge bloggen ikke har over 10 lesere, gjør du det slik:
For innlegg:
Innstillinger -> E-post og mobil -> E-postvarsler Skriv inn e-postadresser.
For kommentarer:
Innstillinger -> Kommentarer -> E-postadresse for varsling om kommentar Skriv inn e-postadresser.
Når bloggen har fått over 10 lesere, må man gjøre det på en annen måte. I en lukket bloggen som jeg er med i, er bare de to administratorenes e-postadresser fylt ut for innlegg og kommentarer. En av administratorene videresender så innlegg/kommentarer til bloggens medlemmer manuelt. Det er fort gjort om man lager en egen gruppe med adressene til bloggmedlemmene.
I bloggen jeg er med i, sendes e-postene til medlemmene som blindkopi, fordi noen har navnet sitt i e-postadressen, og folk skal selv få velge om de vil si sitt egentlige navn til de andre bloggmedlemmene. I den bloggen er det bare de to administratorene som kjenner medlemmenes navn. Dette har å gjøre med bloggens tema, som er klienterfaringer fra terapi. Og apropos terapi: Terapeuter bør lese dette om man tenker på å lage en lukket blogg.
Har du noen spørsmål?
5.2.11
Kommer: Ny bok om psykisk helsearbeid
Perspektiver på Psykisk Helsearbeid
I april 2004 ble Tidsskrift for psykisk helsearbeid lansert, og med det fikk fagfeltet en ny og viktig arena for faglitterær publisering og meningsytring. Denne boken springer ut av erfaringene med tidsskriftet og bygger videre på de tradisjoner og perspektiver som har utviklet seg i redaksjonen gjennom de første fem årene.
Les mer>>
Boken er redigert av Anders Johan W. Andersen og Bengt Eirik Karlsson.
Løp og kjøp 21. februar!
4.2.11
Om barn og psykofarmaka på TV
En dokumentar fra BBC som går på NRK de nærmeste dagene, handler om barn og medisinering. Flere og flere barn får diagnoser som forteller at de har en eller annen psykiatrisk forstyrrelse. Louis Theroux vil finne ut mer om dette fenomenet og tar turen til University of Pittsburgh Psychiatric Clinic der rundt 4000 barn er innskrevet.
Se på nett-TV
Se sendetider på NRK
Se på nett-TV
Se sendetider på NRK
3.2.11
- Nesten alle får god hjelp
Jeg fikk en mail i går fra en av mine lesere angående Psykiaterforeningens uviklingsplan for norsk psykiatri:
Her var det mye skryt og lite dokumentasjon.
"Årlig behandles over 100 000 mennesker i norsk psykiatri, og nesten alle får god hjelp..."
Her var det mye skryt og lite dokumentasjon.
"Årlig behandles over 100 000 mennesker i norsk psykiatri, og nesten alle får god hjelp..."
Og dette dokumenteres ved ...?
Menneskerettigheter er nevnt to steder, da i forbindelse med egne arrangementer, men ingen refleksjon rundt menneskerettighetsbruddene i psykiatrien. Kanskje de tror at hvis de ikke nevner det, så eksisterer det ikke?
Krenkelser er ikke nevnt. Heller ikke skader som følge av psykiatriske metoder og tvang. Men skader er nevnt her:
"Forholdene må legges til rette for at psykiatere som forsker ikke blir økonomisk skadelidendei forhold til kolleger i det kliniske arbeid."
Traumer etter psykiatriske tvangsinngrep er oversett.
Man kan vel i grunn konkludere med at Norsk psykiatrisk forening fortsatt lider av svært mangelfull selvinnsikt, har store blindsoner i forhold til konsekvenser av egen virksomhet, lider av en kombinasjon av megalomani og navlebeskuelse, er mest opptatt av å sikre egne profesjonsinteresser og maktposisjoner, og fullstendig mangler refleksjon rundt, og perspektiv på, sin rolle som undertrykker og maktutøver historisk og nåtidig.
Ja, menneskerettigheter nevnes i forbindelse med egne arrangementer, slik som konferansen Menneskerettigheter, tvang og etikk på Hamar i høst. Men det eneste på programmet som handlet om menneskerettigheter, var et 15 minutters foredrag av sivilombudsmann Arne Fliflet: "Tvungent psykisk helsevern i et etisk og menneskerettslig perspektiv". Ingen menneskerettighetsekspert eller -utvalg var invitert til å snakke der. Men siden det er politisk korrekt å tenke menneskerettigheter, var det vel viktig å få med selve ordet.
2.2.11
Snakk om opptrapping!
Så mye brydde man seg om å få flere privatpraktiserende avtalespesialister i de årene man brukte enormt mye penger på Opptrappingsplan for psykisk helse:
Antall årsverk i avtalepraksis
Psykiatere
1999: 169
2008: 180
-----------
Psykologer
1999: 397
2008: 428
Lite satsing på hjelp til den som ønsker annen behandling enn tvang, elektrosjokk og/eller piller, altså. Sikkert fordi vi ikke regnes som farlige, vi som er en slags psykiatriens skravleklasse.
Antall årsverk i avtalepraksis
Psykiatere
1999: 169
2008: 180
-----------
Psykologer
1999: 397
2008: 428
Lite satsing på hjelp til den som ønsker annen behandling enn tvang, elektrosjokk og/eller piller, altså. Sikkert fordi vi ikke regnes som farlige, vi som er en slags psykiatriens skravleklasse.
Psykiatrikritikk og scientologi
Hans-Erik Dyvik Husby, også kjent som Hank von Helvete, var i høst gjesteskribent i Tidsskrift for Den norske legeforening. Det har tidsskriftets redaktør fått kritikk for.
Psykiater Vidje Hansen undrer seg over hva grunnlaget var for å spørre Dyvik Husby om å skrive i Legetidsskriftet, og diagnostiserer alvorlig svikt i redaktørens dømmekraft. Jeg kan umiddelbart se en god grunn: Dyvik Husby har selv erfaring med bruk av psykofarmaka. I brukermedvirkningens tidsalder er det helt legitimt at folk med egenerfaring slipper til i fagtidsskrifter.
Les blogginnlegget mitt hos erfaringskompetanse.no.
Psykiater Vidje Hansen undrer seg over hva grunnlaget var for å spørre Dyvik Husby om å skrive i Legetidsskriftet, og diagnostiserer alvorlig svikt i redaktørens dømmekraft. Jeg kan umiddelbart se en god grunn: Dyvik Husby har selv erfaring med bruk av psykofarmaka. I brukermedvirkningens tidsalder er det helt legitimt at folk med egenerfaring slipper til i fagtidsskrifter.
Les blogginnlegget mitt hos erfaringskompetanse.no.
Diverse om tvang
Lenker fra Tvangsforskning
Gå til siden for deres høringsuttalelse.
Takk for informasjon til Jon Wessel-Aas.
- Her kan du laste ned aktuelle publikasjoner om bruk av tvang i det psykiske helsevernet
- Lenker til aktuelle organisasjoner og konvensjoner om menneskerettigheter
- Nøkkeltall om tvangsbruk og regelverk
- TvangsPub - Systematisert litteraturdatabase om bruk av tvang i det psykiske helsevernet
ICJ-Norges høringsuttalelse om strafferettslige særreaksjoner for utilregnelige
Den internasjonale juristkommisjon – norsk avdeling (ICJ-Norge) har levert sin høringsuttalelse om utvidelse av virkeområdet for strafferettslige særreaksjoner for utilregnelige som begår vedvarende og samfunnskadelig kriminalitet. ICJ-Norge er sterkt uenig i forslaget om å etablere nok et innesperringsregime for mennesker med mentale eller psykososiale funksjonshemninger.Gå til siden for deres høringsuttalelse.
Takk for informasjon til Jon Wessel-Aas.
1.2.11
Søkefunksjoner i bloggen
SØK I BLOGGENS INNLEGG
Dersom du ønsker å søke på ord og uttrykk i bloggens innlegg, bruker du søkeboksen oppe i øverste venstre hjørne.
Søk på
enkeltord (ett eller flere),
eksakt uttrykk i hermetegn, eller
en kombinasjon av de to.
Eksempler:
konferanse,
"psykiske lidelser", eller
konferanse "psykiske lidelser"
Da får du opp flere blogginnlegg. Under det siste klikker du på Eldre innlegg om du vil se enda flere.
SØK I ANDRE NETTSIDER
Vil du søke i lenker til eksterne sider i bloggen eller på internett generelt, bruker du søkeboksen i sidefeltet.
Du søker også her på enkeltord, eksakt uttrykk i hermetegn eller en kombinasjon.
Når du klikker på Søk, får du følgende valg: Koblet her, Verdt å lese (kanskje), Feminisme, Lenker, Bloggoversikter og Internett.
Koblet her betyr søk i sidene jeg lenker til i blogginnleggene.
De andre gir seg selv.
Det er en del overlapping mellom de ulike alternativene.
Eksempel: Jeg har lest en veldig interessant artikkel av en som heter Bengt Karlsson, og nå vil jeg gjerne vite litt om denne personen. Det eneste jeg husker om ham fra den artikkelen, er at han var ansatt ved en eller annen høgskole - men hvilken?
Jeg søker: "Bengt Karlsson" Høgskolen i søkeboksen i sidefeltet. Så velger jeg Internett. De første treffene jeg får opp, gir meg svar:
8. sep 2010 ... Det blir praksisnær forskning, lover leder Bengt Karlsson. ... og er nå professor i psykisk helsearbeid ved Høgskolen i Buskerud. ...
www.psykiskhelse.no
Dersom du ønsker å søke på ord og uttrykk i bloggens innlegg, bruker du søkeboksen oppe i øverste venstre hjørne.
Søk på
enkeltord (ett eller flere),
eksakt uttrykk i hermetegn, eller
en kombinasjon av de to.
Eksempler:
konferanse,
"psykiske lidelser", eller
konferanse "psykiske lidelser"
Da får du opp flere blogginnlegg. Under det siste klikker du på Eldre innlegg om du vil se enda flere.
SØK I ANDRE NETTSIDER
Vil du søke i lenker til eksterne sider i bloggen eller på internett generelt, bruker du søkeboksen i sidefeltet.
Du søker også her på enkeltord, eksakt uttrykk i hermetegn eller en kombinasjon.
Når du klikker på Søk, får du følgende valg: Koblet her, Verdt å lese (kanskje), Feminisme, Lenker, Bloggoversikter og Internett.
Koblet her betyr søk i sidene jeg lenker til i blogginnleggene.
De andre gir seg selv.
Det er en del overlapping mellom de ulike alternativene.
Eksempel: Jeg har lest en veldig interessant artikkel av en som heter Bengt Karlsson, og nå vil jeg gjerne vite litt om denne personen. Det eneste jeg husker om ham fra den artikkelen, er at han var ansatt ved en eller annen høgskole - men hvilken?
Jeg søker: "Bengt Karlsson" Høgskolen i søkeboksen i sidefeltet. Så velger jeg Internett. De første treffene jeg får opp, gir meg svar:
8. sep 2010 ... Det blir praksisnær forskning, lover leder Bengt Karlsson. ... og er nå professor i psykisk helsearbeid ved Høgskolen i Buskerud. ...
www.psykiskhelse.no
10. mar 2009 ... Bengt Karlsson er fersk professor i psykisk helsearbeid ved HiBu. ... Høgskolen i Buskerud. Hopp til innhold; Hopp til meny ...
www.hibu.no
Bengt Karlsson. Buskerud University College ... Email: bengt.karlsson@hibu ...
khhb.hibu.no
6. sep 2010 ... Bengt Karlsson blir Høgskolen i Buskeruds svar på Nils Arne Eggen når han nå skal lede forskningslaget på Institutt for forskning innen ...
www.ntnusamfunnsforskning.no
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Signer Amnesty-aksjoner