17.10.11

Psykologisk teori som hersketeknikk

Kanskje har du opplevd samtaler med mennesker som bryter de sosiale spillereglene. Istedenfor å lytte til innholdet i det du forteller, begynner de å kommentere på måten du snakker på, følelsene som ligger bak det du forteller eller din personlige stil eller fremtoning i den aktuelle situasjonen. En kommentar som plutselig endrer fokus i samtalen på denne måten, kan lett oppleves ubehagelig.

Fra psykolog Sondre Risholm Liverøds innlegg Psykologisk teori som hersketeknikk.

Jeg har erfart at enkelte som har gått "for" mye i terapi, kan ha denne tendensen.

10 kommentarer:

  1. Jeg har også vært borti et par overivrige psykologistudenter.

    SvarSlett
  2. Mille: Det vet jeg flere har ;)

    SvarSlett
  3. Ikke ukjent dette.

    SvarSlett
  4. Anonym18.10.11

    "Jeg har erfart at enkelte som har gått "for" mye i terapi, kan ha denne tendensen. " Den kommentaren var vel litt stigmatiserende. Det går vel an å ha et stort behov for hjelp - uten at man skal bli plassert i samme bås som bøller.
    Morten

    SvarSlett
  5. Morten: Sigrun skrev vel "enkelte"?

    Jeg har gått i terapi selv og føler meg ikke spesielt stigmatisert av kommentaren. Og ja, jeg har også vært borti enkelte som har gått i terapi som har tendensen.

    SvarSlett
  6. Morten: Det er bare et LITE mindretall av folk jeg har hatt kontakt med, og som har gått mye i terapi, som har hatt denne uvanen. (Om jeg mente alle, så ville jeg vel ha bedrevet selvstigmatisering)

    SvarSlett
  7. Anonym19.10.11

    Hei, ble bare litt overrasket over at mens det i artikkelen det henvises til fokuseres på den profesjonelle terapeutens eventuelle misbruk av psykologisk innsikt - så fokuseres det i kommentaren din på de som går i terapi og som gjør seg skyld i denne form for hersketeknikk.

    Det er jo også et spørsmål det går an å stille seg om det går an å gå "for mye" i terapi og om man eventuelt kan utvikle dårlige egenskaper av det...
    Morten

    SvarSlett
  8. Kjenner meg igjen i det å bli "satt ut" i en samtale, uten å greie sette fingeren på hva som "ble så feil". Særlig i løpet av år hvor traumer gjør at overraskelsesmomentet lammer tankene mine når det også er hektisk og aktiverer følelser. Det være seg for en stund, i verste fall opptil uker. Før det er mulig å se klart hva som foregikk. Eller ei.

    Har atskillig verre erfaring med dette fra terapi. For det første var det absolutt utenkelig å møte noe sånt.
    Og i en tilstand hvor jeg nok kunne stusse over "merkelig", reagere på "pussigheter", greide jeg aldri å forstå helt hva eller rekkevidden.
    Sjokket ble desto større da det i ettertid ble åpenbart at sånt som dette skjer. Og mer til.
    Manipulert. Totalt.

    Det fatale for meg ble at det var så subtilt gjennomført.
    For ikke å si det: gjennomført.
    Det var det, men i dag kan jeg peke på inkonsekvenser og rene faktafeil uten problem. Fortelle og forklare hva som gjør at det meste er helt galt, uten å bli kvalm riktig så fort.
    Dersom noen var interessert i pirk som det, og forsto hva det i sin helhet faktisk utgjør.

    Den gangen hadde jeg ikke ærend mot den slags hersketeknikk. Det var en repetisjon av hva jeg oppsøkte hjelp for i utgangspunktet, bare enda mer uforståelig (hvorfor??), konsentrert, massivt og detaljrikt. Alle de "små ubetydelighetene".

    Livsfarlig.

    SvarSlett
  9. Morten: Jeg har skrevet om hersketeknikker fra fagfolk flere steder i bloggen tidligere.

    Jeg har lest om bivirkninger av å gå mye i terapi. Men husker ikke detaljer.

    SvarSlett
  10. Tille Ø.23.10.11

    Man får kun "terapibivirkninger" når terapien ikke er virkelig terapeutisk dvs helbredende (helbredelse for kropp og sjel).

    Det kan også bli en psykologisk og "psykologiserende" hersketeknikk å definere andre menneskers språk og ønske om kontakt og kommunuikasjon, møte og mening som "psykologiserende".
    Det blir et slags "utenfrablikk" fremfor å møte vedkommende.

    Når det er sagt synes jeg posten og artikkelen tar opp noe veldig viktig. Det kan være frustrerende og alt annet en god psykologi og virkelig terapi å forholde seg til slike pasienter/psykologer, som sikkert er i flertall dessverre.

    Har selv utviklet et "psykologispråk" og "psykologiblikk", men det er jo viktig å v ære klar over årsaken til dette - en voldsom utrygghet, nød. desperasjon og mange traumer og tap, så man kjenner seg fortapt og frakoblet, og dermed finner trygghet og mening, en form for trygghet og tilknytning i "terapiopplegget".

    Hm... Bare påminnelsen at slik man ikke skal forakte og psykologisere/objektivisere/utenfrablikk skal man heller ikke gjøre dette overfor dem som driver med dette, men er jo viktig og positivt å eksponere og reagere mot alt som ikke fremmer det levende og frie.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post