Hva er det som gjør at psykologene, som det fins over 6000 av i dette landet, forholder seg tause når omskjæring er tema?
Jeg har søkt gjennom Atekst-arkivet, papiraviser, nettartikler og alt som er. Fra 1980-tallet og til i dag finner jeg TRE psykologer (hvorav to arbeider som psykolog) som har uttalt seg om denne praksisen:
Thore Langfeldt i 2008 (omskjæring av gutter er nevnt kort i et innlegg som handler om omskjæring av jenter)
Arve Skreslett i 2011 (pensjonert psykolog)
Kristin Spitznogle i 2011
Hva kan årsaken(e) være?
- Mener norske psykologer at religioner er hellige og derfor ikke kan utfordres?
- Mangler de kunnskap om traumer hos barn?
- Anser de det ikke som deres bord fordi omskjæring ikke sto på pensumlista da de studerte?
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar
Alle kommentarer blir lest, også til eldre innlegg.
- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>
- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.
Motta nye innlegg på e-post