2.9.11

Oppfølging

Fortsettelse av Postterroristisk stress II

Jeg ringer Helsedepartementet:

- Nei, vi kan ikke hjelpe deg med noe her.
- Men helsemyndighetene har jo skrytt av at folk skal få hjelp nå, inklusive oss som er retraumatisert etter 22. juli.
- Dra på legevakten.
- Legevakten? Det er ikke liv om å gjøre!
- Jo, prøv legevakten.
- Der får man vel ikke terapi!
- Prøv og ring Fylkeslegen, da!
- Fylkeslegen? Er ikke det en instans for klager, da? Jeg ønsker å få vite hva jeg skal gjøre for å få hjelp.
- Jeg synes du bør ringe Fylkeslegen. Der har de greie på de lokale tilbudene. Det har ikke departementet.

Jeg ringer Fylkesmannen:

- Fylkesmannen.
- Jeg ønsker å snakke med noen hos Fylkeslegen.
- Ingen der er ledige nå. Ring tilbake senere.

Jeg tvitrer. Får svar fra Helsedirektoratet: Ta kontakt med pasientombudet ditt for hjelp.

Jeg ringer Pasientombudet:

- Pasientombudet.
- Kunne jeg få snakke med noen hos dere?
- Alle her er opptatt resten av dagen.

Jeg ringer Fylkesmannen:

- Fylkesmannen.
- Jeg ringte tidligere.
- Et øyeblikk.
- Ja, hva kan jeg hjelpe med?
- Hvordan skal jeg få hjelp? JEG ER DÅRLIG. Jeg har ikke fått behandling på mange år, og da var behandlingen dårlig. Nå er jeg retraumatisert etter 22. juli. Og sengeliggende. Beredskapstelefonen i bydelen var nesten en bløff.
- Om beredskapsteamet har brutt pasientrettighetsloven, kan du sende en klage til oss.
- Jeg har ikke tenkt å klage. Jeg må ha hjelp!
- Hvorfor ringte du hit, da?
- Det var HOD som sa at jeg skulle gjøre det.
- HOD?
- Ja. De sa dere hadde oversikt over lokale hjelpetilbud.
- Vi skaffer ikke folk hjelp. Du må gå til fastlegen. Eller du kan kontakte beredskapsteamet igjen. Eller du kan finne deg en privat lege. Det er mange leger der ute!

Oppdatert: Dagsrevyen 2.9. om manglende oppfølging av overlevende fra Utøya.

3 kommentarer:

  1. Det her er trist lesning, Sigrun!
    For et fortvilt søkende etter å bli sett og hørt. Det må føles mer og mer vondt for hver eneste telefonsamtale som du tar.
    Det ser også slik ut for meg at det mangler kunnskap om traumer på mange steder i Norge. Du skrev i et innlegg at sykepleieren ville fokusere på dine resurser. Det er bra å ha resurser, men det er ikke i dine resurser du har vondt. Det er i dine sår du har vondt! Du er dessverre ikke alene om å høre slikt, etter hva jeg har forstått.
    Jeg synes det er bra det kommer frem, men jeg synes det er bedrøvligt at du må gå gjennom det her.

    SvarSlett
  2. Det gjør meg veldig vondt Sigrun å høre om hvordan du blir møtt nå når du trenger hjelp. Jeg skulle ønske at jeg kunne gjøre noe for å hjelpe deg.

    Det er jo godt at det kommer frem at den såkalte hjelpen etter 22.7 ikke er så god og rosenrød som den er beskrevet i lovnadene, men det hjelper jo ikke deg det spor.

    Mine illusjoner om det norske helsevesenet er bare det. Illusjoner. Lite noe annet. Jeg har noen ganger vært heldig og fått hjelp. Som regel har jeg ikke fått adekvat hjelp.

    Når det konkret gjelder traumer, så opplevde jeg også at det fokuseres på mine ressurser. Det er jo som å be meg om å lære meg selv å bli en struts det. Stikke hodet i sanden og finne måter å puste under der på kan være en metafor for mestringen de prøver å lage til, og så kan jeg late som om alt annet av traumer ikke eksisterer. Joda det blir sikkert både jeg og andre veldig hjulpet av. Sukk.

    Tenker på deg Sigrun. Det er fælt at du må slite med dette alene og ikke bli satt over til rett instans engang og bare skysset rundt i systemet. Takk for at du synliggjør dette på din blogg. Du er nok ikke den eneste som møter veggen i den sammenhengen, men ikke det heller hjelper deg nå når du trenger det. Skulle ønske du slapp å kave så mye for å få hjelp Sigrun.

    Mange gode klemmer fra meg.

    SvarSlett
  3. Jeg skrev det ikke bare for meg selv. Dette angår flere.

    Men takker selvsagt så mye for gode ord fra dere :)

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post