4.9.11

Manglende empati

Her er Bjørn Vassnes' artikkel Ondskapens anatomi, som stod i Klassekampen 25. august. Han skriver at en del mennesker "bevisst, og over lang tid, begår handlinger vi kaller ’onde’, som ser ut til fullstendig å være uten empati". Blant disse er "borderline"-tilfellene, som "ofte har null empati" og "bruker andre mennesker til sine egne behov".

Til tross for ovennevnte svarer Vassnes meg i samme avis i går at han "skriver ikke at borderline-pasienter mangler empati". Nei, men han sier at de "ofte" har null empati.

Han skriver også om gruppen narsissister at "det antas at det er i denne gruppen man finner mange seriemordere, mennesker som utviser en systematisk, detaljert metode i sine ugjerninger". Personer som har fått diagnosen narsisstisk personlighetsforstyrrelse, plasseres altså i samme gruppe som seriemordere.

Å ikke forstå hvor vondt det kan gjøre for mennesker med disse diagnosene å lese dette, må da kunne kalles mangel på empati?

9 kommentarer:

  1. Anonym5.9.11

    Kunne ikke vært mer enig!

    SvarSlett
  2. Anonym5.9.11

    Empati er en "forståelig tilstand", og en biologisk funksjon som ikke har noe med diagnoser å gjøre i det hele tatt. Empati er noe vi alle har i varierende grad, og variasjonen er relatert til biologi, situasjon, relasjon og erfaring.
    Empati er relevant for oss alle. Både i selvforståelse og i forståelsen av andre.

    At ulike aspekter ved empati kan forstås vitenskapelig er vel mest bra. Og empatibegrepet gir et langt bedre fundament for forskning, diskusjoner og gjensidig forståelse, enn det eventyr- og religionsbegrep har bidratt med til nå.

    Jeg syns det er uheldig at groteske handlinger utført av enkeltmennesker blir knyttet til enkelte diagnoser.

    Men at de menneskene som har utført groteske handlinger mot andre har vært i en tilstand av "null empati", det kan vi kanskje enes om.

    SvarSlett
  3. http://da.wikipedia.org/wiki/Empati

    Her står det bl.a. at: "Den mentale fleksibilitet, der ligger bag kapaciteten til at tage den andens perspektiv er et krævende og delvist kontrolleret proces, man bevidst kan aktivere. Dette er blevet illustreret i et eksperiment (Skotland 1969), hvor den gruppe af personer, der blev bedt om at forestille sig i andres sted, producerede et langt stærkere respons både på fysiologisk og et verbalt niveau, end den gruppe, der kun skulle observere den samme handling. Det viser, at det er nemmere at forestille sig, hvordan en anden person har det, hvis man tager udgangspunkt i, hvordan man selv ville have det i den lignende situation."

    Ikke akkurat noe fremtredende trekk hos psykoterapeuter jeg har hatt kontakt med.

    SvarSlett
  4. Jørgen Lund5.9.11

    Den typen diskurs om empati som Vassnes og hans åndsfrender (og de er mange) legger opp til, er utslag av et objektiverende og diagnostiserende tenkesett om mennesket. Biologister som Vassnes er dessverre ikke alene om å tenke personer som objekter med de og de egenskaper ("med eller uten empati"), for dagens generaliserte psykologiske paradime er like tilbøyelig til å tenke at mennesket foreligger med et slikt eller slikt "tankeskjema" som er av det gode eller onde, som man må forsøke å "intervenere" i.

    En slik tenkning gjør at vi for eksempel mister fullstendig av syne: Er en massemorder som demonstrerte empatiløshet overfor sine ofre også empatiløs og uten forståelse overfor sine foreldre eller sine autoriteter og forbilder? Var Eichmann like empatiløs i forhold til Heydrich, Himmler og Hitler som i forhold til jødene? Å stille slike spørsmål har ingenting å gjøre med juridiske forhold og straffereaksjoner eller med moralsk stillinstagen mot bestemte handlinger. Derimot dreier det seg om et forsøk på å følge med på hvordan det er å være menneske i et miljø og med en fortid.

    Hvis man blåser i at de objektiverende diagnosetenkerne ikke kan se annet enn relativisme og "ihjelforståelse" i slike spørsmål, får man muligheten til å legge merke til hvilken total hjelpesløshet disse stiller med når det gjelder å forstå, og dermed i neste instans kunne gjøre noe med, utviklingen av slike forbrytelser som danner bakteppet for diskusjonen om "empatiløshet".

    SvarSlett
  5. Jeg har skrevet ut artikkelen til Vassnes og skal lese den grundig når jeg får tid. Foreløpig ser det ut som om han (som mange andre) erstetter religionsbasert stigmatisering med psykiatribasert ditto: Normalt/unormalt i stedet for godt/ondt. Begge deler skaper en inndeling i oss/dem - og det er de som har makt som eier definisjonene.

    Freud var opptatt av empati ... samtidig som han oppfant driftsteorien for å bortforklare overgrep mot barn. Og slik jeg ser det, sitter psykoterapeutisk tenking fremdeles fast i denne tankefloken. Hvem var det Freud hadde empati med?

    SvarSlett
  6. Anonym7.9.11

    Veldig mange spennende og nødvendige tema og diskusjoner på denne bloggen. Dette med empati ja, de fleste er jo for det. Men så var den denne praksisen da.

    Jeg tenker også at det finnes noe som er mer grunnleggende enn empati i relasjoner. Det er anerkjennelse. Jeg tenker da på at utgangspunktet i relasjoner, OG I HVERT FALL NÅR DET ER SNAKK OM TERAPI, ja det er at et menneskes opplevelse er gyldig for vedkommende. På en måte handler det om å si ja til subjektiviteten. Uten denne bekreftelsen av hver enkelt verdi, ja så blir hjelperelasjoner, kanskje særlig når det handler om dype traumer, det blir nesten umulig, tenker jeg. Det kan jo f.eks. være manglende anerkjennelse som nettopp er problemet, det traumatiske?

    Empati følger så i etterkant. Etter å ha anerkjent den andres (pasienten)med dennes opplevelse, at den er gyldig, kan terapeuten anstrenge seg for å leve seg inn i den andres verden, altså empati.
    Så kan pasienten gjennom relasjonen finne veien videre. Så enkelt og så vanskelig er det, så få terapeuter praktiserer dette. Og så er det alle rammene og styringene fra politikerne da, og alt dette quickfikseriet som vi ris av og som skaper så mye trøbbel. Det nytter ikke med hurtigempati heller.

    SvarSlett
  7. Jørgen Lund7.9.11

    Anonym, dette var godt sagt. Det går vel an å generalisere dette langt utover terapirelasjonen også. At det finnes noe mer grunnleggende enn empati som du sier, og at empati følger i etterkant, er vel omtrent det samme som å understreke at empati/ikke-empati må tenkes som respons på noe, som en tilstand innenfor et forløp av hendelser, og ikke som egenskap/egenskapsmangel hos et individ. Hvis man har vært offer for hendelser eller relasjoner der man har opplevd ikke å være noe eller noen i det hele tatt, nemlig der man ikke er blitt anerkjent og sett men snarere brukt, hvordan skulle man da i det hele tatt kunne fatte at andre mennesker er noe og noen? Hvordan skulle man kunne "føle seg inn" når erfaring bare har vist bruk og ikke eksistensen av noen? Jeg tror du har helt rett. Empati og empatiløshet er uttrykk for forutgående anerkjennelse eller fraværende anerkjennelse.

    SvarSlett
  8. gamle ugle7.9.11

    Det er anonym her igjen, jeg måtte bare gå over til å bruke et nickname for å skille meg ut blant de anonyme.

    Joda, dette gjelder ikke bare terapi. Disse synspunktene finnes i teorier om hvordan vi alle sammen utvikler oss i samspill med andre når vi er bittesmå. Hvordan vi erfarer oss selv og den andre. Når jeg omtalte terapi spesielt så var det fordi mange med barndomstraumer strever med dette. Som du skriver Jørgen Lund har disse barna kanskje vært brukt av voksne de har vært avhengige av.

    Det finnes som sagt forskning og teorier om dette, og også terapeutiske tilnærminger ut fra dette. Dessverre er det for lite praktisert, tenker jeg, av mange grunner vil jeg tro. Det kan være både manglende kompetanse eller økonomi det.

    Men, det gjelder i alle relasjoner. Godt forebyggende arbeid med barn i barnehage og skole f.eks. trenger denne kunnskapen, slik jeg ser det.

    Og dypest sett handler vel dette om menneskesyn.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post