27.8.11

Traumer og ondskap

I går fulgte mange av oss et seminar om traumer fra NTNU. Det var ikke bare en fornøyelse. Men temaet er viktig. Det er stor kunnskapsmangel om traumer. Vi som er traumatiserte, opplever at folk tror at posttraumatiske lidelser betyr at man har valgt en "offerrolle". Men å være offer er ingen rolle. Ordet offer har tre betydninger: 1) Gave til gud(ene), 2) Noe man gir avkall på (f.eks.: "krigen krevde mange ofre") og 3) En som blir utsatt for noe ubehagelig (f.eks. ransoffer).

En ting jeg savnet på NTNU-seminaret, var at de burde understreket at de ikke snakket om "traumer", kun enkelttraumer, og ikke langvarige/gjentatte traumer. Når barn traumatiseres av sin familie, får de jo ikke akkurat "støtte fra familie, kolleger og venner", som det ble snakket om. Det ble også sagt at grubling og bekymringer etter et traume ikke er bra, mens jeg tror det er det om man lever under konstante trusler. Det er viktig å prøve å gruble seg fram til hva som utløser overgriperens angrep, for å prøve å unngå dem.

Jeg syntes det var trist å høre psykologiprofessor Hans Nordahl snakke om behandling på NTNU-seminaret uten å nevne brukermedvirkning. Har man erfart ekstrem avmakt, trenger man ikke akkurat å få oppleve mer avmakt i pasientrollen.

Men det ble verre: Rettspsykiater Michael Setsaas kalte pasienter for "gale". "Håper dere debriefer studentene på mandag og forteller dem at det ikke er ålreit", tvitret Odd Volden til NTNU etterpå. Volden tilføyde: "Michael Setsaas er ikke den eneste rettspsykiateren som sliter med å uttrykke seg med pietet".

Setsaas hevdet at "personlighetsforstyrrelser" ikke kan behandles, noe mange behandlere er uenige i. Lesere som har fulgt bloggen en stund, vil kanskje huske debatten etter blogginnlegget Terapiresistente psykiatriske pasienter på legebloggen (?) legelivet fra innsiden. Michael Setsaas har tidligere kalt mennesker som har fått borderline-diagnose, hvorav de fleste er ofre for overgrep i barndommen, for psykopater.

For to dager siden var Klassekampen, avisa man vanligvis forbinder med likestilling og omtanke for mennesker som har vært utsatt for overgrep, ute med en tosiders artikkel med tittelen "Ondskapens anatomi", ført i pennen av Bjørn Vassnes. Utdrag:

En ... personlighetstype som ofte har null empati, er "Type B", "borderline"-tilfellene. Dette er svært impulsive personer som gjerne hater de menneskene de er avhengige av. Også disse bruker andre mennesker til sine egne behov, og er uten evne til innlevelse i andres skjebner. Et klassisk eksempel er Marilyn Monroe, og tilstanden er ganske vanlig: den rammer rundt 2 prosent, av begge kjønn.

En mindre studert type er "Type N", narsissistene. Disse er, som ordet sier, ekstremt selvopptatte personer, og mange av disse begår ikke egentlig "onde" handlinger. Men det antas at det er i denne gruppen man finner mange seriemordere, mennesker som utviser en systematisk, detaljert metode i sine ugjerninger.

Det er veldig bra at Klassekampen og Bjørn Vassnes viser empati overfor mennesker som har fått slike diagnoser. Det er jo på denne måten man skaper gode kår for å møte mennesker som sliter med psykisk uhelse. Mens venstresidas avis altså kaller kronisk traumatiserte mennesker onde (slik deres foreldre kalte dem umulige da de var barn), bruker enkelte kristne begrepet demonbesatt om dem som har fått diagnosen borderline - men det betyr kanskje det samme? Vanligvis kan man, kristent forstått, be Gud om tilgivelse for onde handlinger, men jeg antar det ikke nytter når det bor en demon i ens indre. Psykolog Kristine Tofte skrev et blogginnlegg etter at jeg nevnte Bjørn Vassnes' artikkel for henne.

I sommer har mange som har opplevd traumatiske hendelser tidligere, hatt det ekstra vanskelig, fordi de har erfart at traumatiske minner er blitt reaktivert etter 22. juli. De får det neppe bedre dersom de abonnerer på Klassekampen.

Budskapet fra Helsedirektoratet, Rådet for psykisk helse, Mental Helse med flere har i årevis vært: "Vær åpen om din psykiske lidelse!" Mange har tatt oppfordringen til følge. Folk skriver, ofte under fullt navn, om sine diagnoser, inkludert personlighetsforstyrrelser. Så hva har de sentrale psykisk helseaktørene tenkt å foreta seg overfor slike som "belønner" åpenhet med ondskapsstempler? Får vi se en kronikk i Klassekampen snart?

2 kommentarer:

  1. Jeg kunne ikke komme, og det er jeg nesten glad for; jeg hadde blitt så sint!

    Det er mye jeg kunne ha skrevet, akkurat nå nøyer jeg meg med et sitat:

    En ... personlighetstype som ofte har null empati, er "Type B", "borderline"

    Hva er diagnosen for utdannede psykiskhelsevernere som ofte har null empati med menneskene de verner den psykiske helsen til?

    SvarSlett
  2. Unnskyld, komme hvor?
    Om du tenkte på NTNU-seminaret, så ble det overført på nettet.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post