23.8.11

Religion i terapirommet

Psykologstudent Lina Søreide har etterlyst åndelighet, deriblant religion, i psykologutdanningen. Temaet skaper engasjement og debatt. En, av flere, som svarer henne i augustnummeret av Tidsskrift for Norsk Psykologforening, er WebPsykologen Sondre Risholm Liverød

Liverød sier det er "i kraft av mine ateistiske tilbøyeligheter at jeg reagerer". Men er det den enkelte terapeuts livssyn som skal avgjøre hva som er relevante temaer i terapi? Skal jeg som agnostiker med religiøs lengsel måtte lete etter en terapeut som befinner seg på samme "sted" som meg selv? Jeg trodde det var klientens behov som skulle være i fokus i terapi, og kan ikke godta at fenomener ikke skal ha plass i terapirommet bare fordi de representerer noe terapeuten ikke liker.

Å utelate samtaler om religion i en hjelpeprosess med en klient som har dette som et viktig livstema og/eller -problem, er feil. I kronikken "Venter på helvete ..." forteller Gunn Hild Lem hvordan det plaget henne at venner kom til å tilbringe evigheten i helvete og om sitt tunge ansvar i å sørge for at de ble frelst. Hun opplevde at dette ikke ble forstått da hun søkte profesjonell hjelp: "Psykologen trivdes utmerket i sin tolerante verden der religion eller fraværet av religion ikke var forklaringsmodell for noe som helst".

Riktignok skriver Liverød på slutten av sitt innlegg at religionens "nedbrytende påbudsfilosofi" kanskje bør inn på psykologutdanningens pensum, og det er jeg enig i. Jeg husker hvor godt det var da min første terapeut snakket om kristen dobbeltmoral på det seksuelle området; at en og samme person både kan bekjenne seg til en streng seksualmoral og begå seksuelle overgrep. Men å stanse der, slik min terapeut gjorde, vil i praksis medføre at klienten får valget mellom en destruktiv religiøsitet og ingen tro. Dermed vil en prosess hvor klienten er i utvikling mot et fremtidig, nytt religiøst ståsted kunne bli stoppet og eventuelt bryte sammen - og det harmonerer dårlig med at psykologer skal ivareta klienters menneskerettigheter.

Bibelen inneholder mange ulike, til dels uforenelige, gudsbilder, noe som gir muligheter til å frigjøre seg fra metaforer og forestillinger som hindrer vekst. Et av synonymene til ordet frelse er faktisk frigjøring. Det norske ordet frelse betyr "fri hals" og kommer fra praksisen med å fjerne trellens halslenke ved frigivelse. Jeg tror Sondre Risholm Liverød har for liten teologisk kunnskap når han, med henvisning til den amerikanske psykiateren Yalom, ser religion som et hinder for å lære å tåle eksistensiell angst og ensomhet. Å ha en kristen tro må ikke innebære at Gud overtar livet for oss. Bjørn Eidsvåg formidler i den folkekjære sangen "Eg ser" en Gud som tar del i det mennesket strever med, men ikke tar fra det byrden.

Både psykologien og teologien arbeider med store temaer, som kjærlighet, frykt, og den menneskelige tilbøyelighet til å se på andre som konkurrenter. Tross vesensforskjeller tror jeg fagene har mange berøringspunkter, og at de kan berike hverandre.  

2 kommentarer:

  1. Fagene har helt klart mange berøringspunkter, noe som veldig godt vises innenfor religionspsykologien. Det er synd den disiplinen står såpass svakt i Norge. I Sverige blomstrer den.

    SvarSlett
  2. Heidi: Ser at det skal arrangeres en religionspsykologisk fagkonferanse i høst. Jeg visste ikke engang om dette religionspsykologiske senteret.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post