20.7.11

Har du en favorittdiagnose?

Min favoritt:

F62.1 Vedvarende personlighetsforandring etter psykisk lidelse
Personlighetsforandring som har vedvart i minst to år, og som kan knyttes til påkjenningen ved å ha en alvorlig psykisk lidelse. Forandringen kan ikke forklares ved en tidligere personlighetsforstyrrelse, og må skilles fra residualschizofreni og andre tilstander med manglende helbredelse fra en forutgående psykisk lidelse. Lidelsen kjennetegnes ved en overdreven avhengighet av, og krevende holdning til, andre mennesker. Overbevisning om å ha blitt forandret eller stigmatisert ved lidelsen fører til manglende evne til å etablere og opprettholde nære og tillitsfulle forhold til andre mennesker. Andre kjennetegn er sosial isolering, passivitet, reduserte interesser, redusert engasjement i fritidsaktiviteter, vedvarende klager over å være syk (ofte forbundet med hypokondre påstander og sykdomsatferd), dysforisk og labilt stemningsleie (som ikke skyldes en nåværende eller forutgående psykisk lidelse med gjenværende stemningssymptomer), og langvarige vansker med sosial og yrkesmessig fungering.

5 kommentarer:

  1. Min "favoritt": F99 Uspesifisert psykisk lidelse

    SvarSlett
  2. Ja, den er fin. Særlig dette med "overbevisning om å ha blitt stigmatisert". Rart hva psykisk syke kan innbille seg gitt.

    SvarSlett
  3. Jeg kjenner en tyngende håpløshet og hjelpeløshet bare ved å lese diagnosen og det skjulte budskapet om at "alt er bra, det er bare pasienten som er gal".

    Min yndlingsdiagnose fikk jeg i 1987. Den er kort, fyndig, og jeg tror ikke den har noe nummer: "Incestoffer".

    SvarSlett
  4. Frans21.7.11

    Sterkt og sant sagt, Ingrid. Dette er tragisk lesning, men heldigvis er det mange fagfolk som vil avkrefta ei slik svart pedagogisk utagering som denne "diagnosen". Kanskje eg her diagnostiserer dei som har konstruert denne diagnosen. Den seier mykje om dei som har "dikta"/komponert den, og har verdi som kunnskap om den kollektive bevisstheten: Så langt er den kommen for tida repr v diagnoseutvalg, vel og merka. Er så glad for at eg kan skru av slike krefter og fokusera på dei eg ser som humane og oppbyggelige istaden.

    SvarSlett
  5. Denne "diagnosen" fikk jeg jo for svært lenge siden, Frans.

    Det jeg finner betenkelig nå, er at det fremdeles fins terapeuter som ikke er i stand til å støtte kundene sine i å ta et oppgjør med barndommens overgrep.

    Noe som har vært viktig for meg, er å identifisere "Blindsonen" som jeg skriver om her:

    http://freudfri.blogspot.com/2011/02/blindsonen.html

    Når vi vet om den, kan vi registrere at "dette blir ikke sett/hørt" i stedet for å tro at det er oss det er noe i veien med ... at vi er "feil" eller har sagt/gjort noe galt.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post