25.6.11

To rapporter om tvang i barne- og ungdomspsykiatrien

”De er jo fremmede for oss, fremmede folk på gata kan jo ikke legge oss i bakken uten at det er vold. Hvorfor kan da voksne psykologer og sånn som er like fremmede for oss gjøre det? Jeg skjønte ingenting første gangen jeg. At det var mulig.”

”Jeg tenker at det tar lang tid å bygge opp selvtilliten igjen etter at man er blitt holdt i bakken.”

”Du kan begynne å hate voksne som holder deg. Skjønner de det? Etter noen har holdt deg får du i hvert fall aldri et vanlig forhold til dem.”

Grensesetting med vekt på holding. Erfaringer og innspill fra barn, unge, foreldre og ansatte med erfaring fra institusjoner for psykisk helse for barn og unge (2006)


De ansatte i avdelingene ble bedt om å oppsummere noen av sine erfaringer og refleksjoner om hvordan bruk av tvang påvirker relasjonen mellom ungdommene og personalet. Miljøpersonalet rapporterte generelt at bruk av tvang ikke ødelegger eller forringer relasjonen mellom ungdommene og behandlingspersonalet. I følge de ansatte forstår de fleste ungdommene hvorfor ulike tvangsmidler iverksettes og hvorfor noen må være tvangsinnlagt over en kortere eller lengre periode. Enkelte mente at situasjoner der man bruker tvang kan styrke relasjonen mellom ungdommene og de ansatte, mens andre har erfart at særlig fysisk fastholding kan ødelegge eller komplisere relasjonen mellom ungdommene og de voksne i avdelingen. I fremtiden bør dette temaet ytterligere utforskes. Det virker umiddelbart noe overraskende at personalet mener bruk av tvang ikke i større grad påvirker relasjonen mellom ungdommene og dem på en negativ måte.

Bruk av tvang i ungdomspsykiatriske akuttavdelinger (2010)

1 kommentar:

  1. "Enkelte mente at situasjoner der man bruker tvang kan styrke relasjonen mellom ungdommene og de ansatte,..."

    Jo, det er jo, især i så totalt ufrakommelige overgrebssituationer, som dem, der her er tale om, en som "paradoxical gratitude" eller "Stockholm syndrom" kendt overlevelsesstrategi, når offeret for overgreb knytter sig emotionelt til overgriberen. Det må imidlertid dog siges, at en på denne måde "styrket relation" næppe nogensinde kan føre til andet, end yderligere viktimisering af offeret, og at relationen derved kun kan være af destruktiv art. "Paradoxical gratitude"-effekten af ekstrem viktimisering udnyttes gerne i lande, der anvender tortur, for at sikre sig de fremtidige bødlers ubetingede loyalitet og lydighed, selv overfor nok så umenneskelige ordrer. Tankevækkende, at fagpersonale, der burde være bekendt med strategien, og ikke mindst dens udelukkende destruktive effekt, alligevel, og åbenbart fuldstændigt tankeløst, jubler over den.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post