Jeg ringer Gelius (i fantasien)

- Gelius. Hvem snakker jeg med? Er det min lille solstråle?
- God dag. Nei, jeg heter Sigrun.
- Sigrun hva for noe?
- Sigrun Tømmerås.
- Er det deg? Har ikke du ringt meg en gang før? Skal du plage meg nå igjen?
- Ja, jeg har ringt deg en gang tidligere, men nei, jeg ringer ikke for å plage noen.
- Du plaget meg sist.
- Plaget?
- Ja, du ringte og forstyrret meg mens jeg var i Syden.
- Det kunne da ikke jeg vite, at du var i Syden! Jeg bare fikk mobilnummeret ditt av sekretæren på prestekontoret, jeg. Jeg ringte fordi jeg syntes du sa noe lite gjennomtenkt i et radioprogram.
- Og hvorfor ringer du meg nå, da?
- For å fortelle deg at jeg ikke har noen tro på "kampen mot overgrep i kirken"-kampanjen din.
- Å? Er det ikke du som er så opphengt i denne problematikken, da?
- Jo, jeg er opptatt av problematikken. Men jeg tror ikke det er fokus på sex som er veien å gå for å hjelpe dem som har vært utsatt for slike overgrep.
- Ikke? Det er jo god, kjærlig sex de trenger. Slik Gud mente vi mennesker skulle ha.
- Sex kurerer ikke seksuelle traumer.
- Ikke det? Si meg, kjenner du ikke til det homeopatiske prinsipp?
- Hvordan det?
- Similia similibus curantur. Likt kurerer likt.
- For noe tull.
- Tull? Jesus fra Nasaret praktiserte selv det homoepatiske prinsipp. "Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg".
- For noe kvasiteologisk erkesludder! Jeg skjønner godt TF-professoren som uttalte at den forrige sexboka di ikke holdt teologfaglig mål.
- Jeg er eklektiker, så jeg praktiserer andre prinsipper i tillegg. Som en god terapeut, kan man si.
- Ser du på deg selv som terapeut også, ja?
- En god prest er alltid terapeut, stikk i strid med hva denne Eidsvåg tror.
- Ja vel, og hvordan skal du hjelpe ...?
- Konfrontasjonslinja.
- Hva?!
- Disse menneskene skal tvinges til ikke å flykte unna sexfobien sin. De trenger å høre om den gode sexen helt til de kapitulerer og gir seg hen til min ... til Gud.
- Beklager, Gelius. Det du oppnår er det stikk motsatte. Jeg, og sikkert mange med meg, mister lysta på både gudstro og sex av dette preiket ditt. Jeg skal gi deg et råd eller to.
- Skal du gi meg råd?
- Ja. Råd nummer 1: Prester som er flinke til å snakke med utsatte mennesker, driver ikke og snakker om sex, eller andre ting som trigger traumatiske minner. De har en måte å være på som gjør at du kjenner deg holdt av og holdt om. Så skift taktikk. Eller: Råd nummer 2: Søk deg som lærling til instituttet til psykolog Langfeldt, og legg av deg jeg-er-prest-selv-om-jeg-ikke-ser-og-høres-sånn-ut-rollen.
- Langfeldt, ja. Det hadde jeg ikke tenkt på. Tar han imot lærlinger? Takk for tipset. Dette skal jeg tenke alvorlig over. For da kan jeg jo skrive flere bøker i fremtiden, i egenskap av soknesexolog. Men er ikke denne Langfeldt ganske Jesus-fiendtlig innstilt?
- Han er kritisk til religionen, ja. Han mener religionen er seksualfiendt...
- Akkurat som meg, altså! Dette blir gøy! Vi skal nok bli gode partnere. Og når Langfeldt ikke har anledning til å stille i et TV-intervju, så kan jeg ofre noe av min tid og steppe inn for ham. Nei, hvor mulighetene åpner seg, bare man tror på dem!
- Jeg vet ikke om det siste rådet mitt var så lu...
- Tusen takk. Nå må jeg avslutte. Jeg venter en telefon fra sol... noen. Ha det godt.