8.6.11

Er nettet sosialt og "god terapi"?

Det snakkes om at bruk av internett og sosiale medier kan være "terapi" for mennesker med psykiske lidelser. Da jeg begynte å blogge, ble jeg tatt veldig godt imot i bloggsfæren. I løpet av de siste tre årene har jeg fått en stor omgangskrets av nettbekjente. Noen av dem har jeg også kontakt med utenom det åpne nettet.

Men fordi jeg selv i overveiende grad har opplevd nettlivet som positivt, har jeg ingen forutsetning for å mene at dette gjelder alle. Jeg prøver å forestille meg hvordan jeg ville opplevd det dersom ingen hadde "sett" meg på nettet, for eksempel ved at jeg aldri fikk noen signaler om at andre enn søsteren min leste bloggen.

Jeg grøsser ved tanken på at sosiale medier/internettbruk for enkelte kanskje blir (nok) en erfaring av å bli usynliggjort og avvist.

6 kommentarer:

  1. Du har et viktig poeng der. Jeg fulgte manisk med på lesertallene de først par ukene jeg blogget.

    SvarSlett
  2. Mange, mange måler nok vellykkethet slik Ingrid skriver. Jeg tror mange sitter fanget i den fella, og må skrive stadig mer provoserende for å føle at de blir hørt. Og nå viser jo nettavisene omlagte kommentarspalter at folk bryr seg katta om de må bruke Facebook-profilen når de kommenterer: De trakasserer andre under fullt navn. Jeg synes dette er en kjempenifs utvikling.

    SvarSlett
  3. Ja, det var faktisk det første, jeg tænkte, da jeg læste indlægget. En ting er, at ikke føle sig set. En anden, potentielt mindst lige så nedbrydende, er, at blive set af folk, man vist godt kan undvære, at blive set af.

    SvarSlett
  4. Anonym22.8.11

    Jeg har hatt blandede opplevelser med dette opp igjennom årene siden internet fenomenet tok av. Nå blogger ikke jeg, men jeg har vært veldig aktiv tidligere i diskusjoner om mangt, og i en periode om psykiatrien hvor jeg delte av meg selv og lest om andre sine historier. Til å begynne med skrev jeg som regel på forum under fullt navn og det gikk greit ei stund (flere år), men etter hvert etter noen mindre hyggelige hendelser fant jeg ut at det var ikke så lurt. Nå er jeg alltid anonym.

    SvarSlett
  5. Anonym22.8.11

    Samme "anonym" som posten over:

    Glemte å si at selv om jeg har hatt dårlige erfaringer med å framstå med fullt navn så synes jeg alikevel at det er stort sett positivt å sosialisere på nett. Også får man ta og kjenne litt på om man våger å gjøre dette med navn og eventuelt bilde. Eventuelt prøve litt å se.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post