19.6.11

- En gjestfrihetens aroma fra Dovre til Mjøsa

Den store nasjonale Hurtigrute-seansen får meg til å tenke på Kaffefarfar, som fikk minst like mye oppmerksomhet, da han i 1952 gikk strekningen Trondheim-Oslo til fots.

Det var mange år senere jeg som barn så den da gamle, skrukkete mannen på et kristelig møte. Han reiste seg og leste fra Bibelen. Jeg lurte veldig på hvorfor damene som jobbet på kjøkkenet på bedehuset sto og fylte opp kaffekoppen hans i ett kjør. "Her skal du få mer kaffe, Olaf", sa de.

Jo, fikk jeg vite, dette var Kaffefarfar. Han hadde gått helt til Oslo, der kongen bor, for å vise hvor sterk han var fordi han drakk så mye kaffe. "Sterk av kaffe? Blir jeg også det?" undret jeg. "Men da må jeg få lov til å drikke kaffe, da, selv om den smaker fælt". Latter.

På vei ut etter møtet prøvde Kaffefarfar å tulle litt med meg, men jeg var så redd voksne menn at jeg ikke syntes han var noe morsom.

I den isolerte grenda mannen bodde i, hadde de en kveld gitt seg til å diskutere om kaffe var gift. Han Olaf mente at kaffe ikke er det spor giftig, og at man godt kan greie seg uten melk hvis man bare har de brune bønnene. Det endte med at han veddet på at han skulle gå Trondheim-Oslo uten å drikke et eneste glass melk, og de andre veddet imot. Bygda han bodde i, var ei typisk jordbruksbygd med kuhold, og der var sunnhetsdrikken melk.

Da han gikk denne turen, rapporterte avisene om den store begivenheten, også hovedstadspressen. VG skrev at det er på grunn av mannens nesten latinske vitalitet, selv om han kommer fra ei avsidesliggende Trøndelags-bygd hvor man skulle tro tungsinnet hersker, og nå er blitt 67 år, at han "feires som en folkehelt ned gjennom dalene hvor kaffelukten henger som en gjestfrihetens aroma fra Dovre til Mjøsa". Rundt hver sving ventet det kjerringer med kaffekjele.

VG: "Vi kommer til Solvang Kafé, to kilometer utenfor Hamar, og der venter fru Klara Sannerud og en svær menneskemengde med kaffekjele og nybakte wienerbrød."

- Jeg har riktignok drukket 60 liter kaffe siden startskuddet gikk i Trondheim, men jeg sier likevel takk til en slurk, smilte Kaffefarfar. Her hadde jeg tenkt å gå dagsetapper på 40 kilometer, men kaffen virker som den rene flybensinen, så jeg svever 50 kilometer om dagen som ingen ting!

VG: "Turisthoteller, pensjonater, private kappes om å invitere ham til å spise, drikke og overnatte hos seg, og Kaffefarfar betaler dem alle rikelig med sitt beseirende humør. Selv i Hamar hvor 1600 pinsevenner på kongress fullstendig har sprengt hotellene, lyktes det i går VG å skaffe ham og hans syklende venn rom for natten. Bestyrerinne Borghild Øygarden på Bondeheimen evakuerte nattvaktstuen og tryllet fram to senger."

- Før jeg startet fra Trondheim drømte jeg at kaffen seiret over melken, og i går gikk drømmen i oppfyllelse: En ung, tilsynelatende sprek melkedrikker kom opp på siden av meg og hadde overmodige intensjoner om å holde følge. Men vi hadde ikke ruslet mer enn to kilometer før han begynte å pese kortpustet og svetten silte som små vårbekker ned i ansiktsfurene ham. Da skiftet jeg over i annet gear, og etter bare en kilometer til var han ferdig og ga opp. Kaffen hadde seiret! fortalte Kaffefarfar VGs lesere.

Så kom han endelig til Oslo. Pressen fulgte ham helt fra Grorud. Folk sto langs veien i store klynger, og gratulasjonene strømmet inn over ham. Bortimot 1000 mennesker hadde samlet seg på Stortorvet for å ønske ham velkommen. De jublet og ropte hurra, og trengte seg sånn på at det var nesten umulig for Kaffefarfar å komme fram til VG-bilen som skulle føre ham til hotellet.

- Jeg liker ikke fanatikerne, det var derfor jeg ville gå denne turen. Nå skal jeg gå til lege og få bekreftet at kaffen ikke har virket skadelig på meg, sa Kaffefarfar.

VG var guide for Kaffefarfar i Oslo. Han fikk sett mange severdigheter i hovedstaden. Blant annet hilste han på gardistene utenfor slottet.

- Det der må være mer keisamt enn å gå hele Gudbrandsdalen nedover, sa han til en gardist. 

Men det hastet med slåtten hjemme nå i juli, så han ville reise hjem så fort som mulig. "VG skaffet dem billett til dagtoget i morgen med velvillig assistanse av Statsbanenes Reisebyrå", meldte VG.

Etterpå kom det visst både en Melkefarfar og en Tomatfarfar. Det fantes kanskje flere originaler da enn nå?

Mange år senere fikk jeg høre at denne mannen i den isolerte grenda i den avsidesliggende bygda var en belest person, en ekte autodidakt som på egen hånd lærte seg flere fremmedspråk, deriblant russisk.

Kilde: VG
02.07.52
10.07.52
14.07.52
17.07.52

3 kommentarer:

  1. Anonym10.10.11

    Hvem var denne kaffefarfar ?

    SvarSlett
  2. En mann som het Olaf. Etternavnet har jeg glemt.

    SvarSlett
  3. Anonym18.3.12

    Han hette Olaf Kammen, og var min bestefar. Han var fra Leksvik i Nord-Trøpndelag. Han levde mellom 1885-1973. Han hadde mange interesser, og hadde kunnskap om mye, men at han snakket russisk, var nytt for meg D))
    Synnøve

    SvarSlett

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post

Birgit Valla: Videre