Marthinsen får spørsmål om det som skjedde med datteren har forandret henne som politiker.
Helt klart, er svaret. Før så hun på seg selv som en ressursperson, en som bidro positivt til samfunnet, og nå havnet hun plutselig i den situasjonen der hun selv var avhengig av hjelp, og ble en belastning for samfunnet.
Et utslag av det, er at Marianne Marthinsen ikke lenger snakker om "de svakeste blant oss". Å trenge hjelp mener hun sjelden handler om svakhet, men er situasjoner alle kan havne i. De fleste av oss vil i løpet av livet erfare at man er grunnleggende avhengig av andre.
- Det har gjort at jeg har blitt vâr på all politisk retorikk om "de som sitter nederst ved bordet" og sånn. Jeg sitter ofte med en følelse av at vi politikere diskuterer velferdspolitikk som noe som angår noen helt andre enn oss selv. Jeg går inn i de debattene med et helt annet utgangspunkt nå enn jeg gjorde før, sier Marianne Marthinsen.
Jepp. La oss utrydde uttrykket "de svake"!
SvarSlettDet å rydde ut slike "vi og dem" uttrykk i språket er viktig. "Vi" er de som står på et høyere nivå og som skal vise omsorg ved å løfte "dem" opp.
SvarSlettJeg tror at ekte omsorg bare er mulig hvis vi ser oss selv i de andre,identifiserer oss med dem slik at det å gjøre noe for dem og for oss selv blir to sider av samme sak. "Omsorg" som er skapt av viljen og ikke av naturlige drivkrefter fører alltid til takknmelighetsgjeld og ufrihet.