26.5.11

Man trenger ikke dra til Guantanamo

En ny studie viser at helsepersonell på Guantanamo ikke var interessert i tortur som årsak til fangers helseproblemer. Dette blir litt som i norsk helsevesen, tenker jeg.

Undersøkelsen viser at behandlerne ga de internerte ikke-traumerelaterte diagnoser, selv om de hadde symptomer på posttraumatisk stresslidelse. De ble i stedet diagnostisert med blant annet personlighetsforstyrrelser - en erfaring mange traumatiserte også har fra norsk helsevesen, men uten at dét vekker oppsikt.

For noen år siden leste jeg en uttalelse skrevet av en psykolog jeg hadde vært hos en del år tidligere. Der sto det riktignok to-tre setninger om at jeg hadde en overgrepsbakgrunn, men disse få linjene sto helt for seg selv og ble på ingen som helst måte knyttet til noe i resten av teksten. I stedet ble jeg beskrevet via diagnosen psykologen satte på meg, og uten at den ble tolket som reaksjoner på langvarig traumatisering.

Studien av helsehjelpen på Guantanamo vekker fagfolks interesse, men jeg observerte ingen tilsvarende reaksjoner i det offentlige rom da en norsk undersøkelse viste at BUP hadde identifisert overgrepsbakgrunnen hos bare 12 prosent av de seksuelt misbrukte barna som de behandlet - og enda verre: BUP hadde registrert fysisk vold som problem hos én prosent av sine voldsutsatte pasienter.

Inge Nordhaug fra RVTS Vest (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Vest) uttalte til Bergens Tidende 3. november 2010 at diagnosen kan få en selvforklarende makt. Man ser på den som selve årsaken, og leter ikke videre etter hendelser som ligger bak. Han viste blant annet til overgrepssaken i Alvdal. Barn som kommer til spesialisthelsetjenesten, får som regel en diagnose basert på egen atferd og opplysninger fra foreldrene.

Man trenger altså ikke gå til de mest ekstreme steder på kloden for å oppleve at helsepersonell er blinde for menneskeskapt lidelse som årsak til pasienters symptomer. Men heldigvis går det an å lære, så ta en titt på konferansen om traumer som RVTS Vest arrangerer i september. 

2 kommentarer:

  1. I begynnelsen av min psykiatri "historie" ble det vurdert om PTSD var riktige diagnose på meg. Men istendenfor ble det satt Borderline personlighetsforstyrrelse av en psykolog som tok en akuttvurdering av meg for en innleggelse. Aldri sett mannen hverken før eller siden men borderline diagnosen står, tiltross for at det muligens burde stått PTSD...

    SvarSlett
  2. Merete Isabell: Den diagnoseerfaringen er det dessverre flere med en traumatisk bakgrunn som har, og spesielt kvinner.

    Bra du kommenterte, så oppdaget jeg bloggen din. Den er nå lagt til på Psykisk-blogger (men si fra om du har noe imot det).

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post