18.5.11

Åpenhet om selvmord?

Min venn Ole, som jeg ikke har snakket med ansikt til ansikt på lenge, kommer på besøk da han får vite at jeg skal flytte fra Oslo. Vi spiser salat i varmen mens samtalen pendler mellom oppsummering av hendelser siden sist vi møttes og ting vi ellers er opptatt av.

Vi kommer inn på temaet psykisk helse på nett. Jeg sier til Ole at dette med åpenhet om selvmord, som alle sier er så viktig, ikke er så lett i praksis.

- Nei, det er det virkelig ikke, sier Ole. Det erfarte jeg da jeg var langt nede. Da prøvde jeg å snakke med familien om selvmordstankene jeg hadde. Men det var bare å ta seg sammen, det. De tok seg alltid sammen når de var nedfor, påsto de.

- Ja, det er så typisk, sier jeg. Men andre ganger reagerer folk istedet med å sende politiet etter en. En tvitrer som skrev om selvmordstanker i vinter, opplevde det. En annen tvitrer ringte politiet, som kom hjem til den deprimerte sent på natta.

- Hva? Politiet? sier Ole. Hvorfor det?

- Jo, svarer jeg, enkelte tror visst politiet driver med ambulant psykoterapi. Men konsekvensen er jo at vedkommende kan bli tvangsinnlagt. Folk ser ikke forskjellen på støtte og frihetsberøvelse. Det viser hvor naturalisert maktbruk er overfor "psykiatriske pasienter".

- Snakk om hysteri! Et meget godt eksempel på at det blir umulig å være åpen om slike tanker, påpeker Ole. Enten får du kjeft eller så behandles du som kriminell!

- Ja, de prøver på ulike måter å få deg til å holde kjeft om slike ting, sier jeg. Mange ble provoserte da jeg skrev noe jeg kalte et bloggpsykiatrisk testamente, om at jeg ville ha rett til eventuelt å blogge om selvmordstanker uten at noen sender politiet på meg.

- I all verden! Snakk om å distansere seg fra andres lidelse!

- Ja. Media, Helsedirektoratet, Rådet for psykisk helse og alle disse aktørene burde kanskje slutte å oppfordre til åpenhet, sier jeg. For folk vil jo ikke snakke med deg uansett. Det er sånn det er. Men du, hva sier du til fransk sjokoladekake?

Les også: «Selvmord er ikke akseptabelt og kan forebygges»: Holdninger til selvmord og selvmordsforebygging i Norge

2 kommentarer:

  1. Tenker litt på det dere sier her og jeg er enig i at "intervensjon via politi" er litt vel drastisk. Samtidig er det viktig å tenke på at ikke alle er like godt informert når det kommer til hvordan man møter et selvmordstruet menneske. For mange vil det nesten være en panikkreaksjon å ringe politiet når de får vite slike ting. Men på den annen side så burde jo politiet ha et tettere samarbeid med psykisk helsevern i kommunen slik at det ikke er politiet som kommer å vekker deg midt på natten.

    SvarSlett
    Svar
    1. Gambetti15.2.12

      Sant nok. Det er lite informasjon. Samtidig er det vel et ganske så lite tankesprang som skal til for å tenke seg hva som kommer til å skje i praksis.

      Jeg tror litt av problemet her, er at situasjonen er så ukomfortabel å tenke på, at de fleste mennesker bare skyver den unna hele livet, så de er ikke forberedt når den dukker opp. Avviser den komplett. Informasjon finnes kanskje, men det er ikke noe folk orker å forholde seg til...

      Mine tanker...sånn fritt og raskt...

      Slett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post