21.4.11

Hva er det Mental Helse mener?

Jeg er medlem av Mental Helse, men lurer på om jeg skal melde meg ut. Årsaken er foreningens holdning til tvang. Mental Helse bestemte på landsmøtet:

De eneste kriteriene for tvangstiltak er vurdering av at den enkelte har manglende samtykkekompetanse eller er til fare for seg selv eller andre.

Legg merke til ordet eller.

For meg ville det ikke spilt noen rolle om et tvangsvedtak ble begrunnet med "alvorlig sinnslidelse" eller "manglende samtykkekompetanse". Derimot ville jeg med et slikt regelverk bli tvangsinnlagt selv om jeg ikke var alvorlig sinnslidende/manglet samtykkekompetanse, dersom jeg ble vurdert som suicidal. Dette skjer i realiteten også i dag, men ifølge psykisk helsevernloven er det forbudt å bruke tvang mot noen som ikke er såkalt alvorlig sinnslidende.

I ytterste konsekvens vil Mental Helses forslag innebære at personer uten en psykisk lidelse kan bli tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus - men hva skal de behandles for? Er det riktig å sperre inne døende kreftpasienter som vil avslutte livet selv?

Og hva med fare for andre? Skal noen man tror vil utføre en kriminell handling som skader andre, bli tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus selv uten en psykisk lidelse? Fins det piller og sprøyter mot for eksempel terrorisme?

Dessuten vil de at tvangsloven skal gjelde hele sosial- og helsetjenesten, altså også somatikken. En somatisk syk som er ved sine fulle fem, men har en sykdom som uten behandling kan være til fare for vedkommende selv, kan altså ikke unndra seg behandling. Skal venner og kjente ringe TIPS-telefonen eller kommuneoverlegen om vedkommendes sykdom? Skal politiet fungere som syketransport?

Mener Mental Helse at også voksne Jehovas Vitner skal tvinges til blodoverføring?

5 kommentarer:

  1. Synes dette var et ganske uklart standpunkt, og jeg håper de har utdypet det et sted - kunne ikke finne det på nettsidene deres. Men ettersom de ønsker psykisk helsevern-loven fjerna, regner jeg med de viser til det som allerede er gjeldende lov. Pasientrettighetsloven gir jo allerede mulighet for å gi helsehjelp uten pasientens samtykke dersom vedkommende er vurdert til å mangle samtykkekompetanse. Nødrettsparagrafen åpner for å hindre fare for liv og helse, uten at dette har ført til at man påtvinger mennesker behandling i somatikken - såvidt jeg veit. Så er jo spørsmålet hvordan disse lovene vil bli tolka i psykisk helsevern, dersom særlovgivinga forsvinner.

    Hvordan vil det vurderes hvorvidt en person har samtykkekompetanse? Jeg ser en fare for at det settes i sammenheng med "sykdomsinnsikt", og at subjektive forklaringsmodeller som avviker fra den medisinske kan føre til at man vurderes som ikke samtykkekompetent... Nødrettparagrafen brukes jo allerede i noen grad i psykiatrien, f.eks. til i et begrensa tidsrom å holde tilbake personer som ytrer ønske om å begå selvmord, og som ikke oppfyller kriteriene for tvungent psykisk helsevern. Dette punktet synes jeg er vanskelig, jeg er jo fryktelig uenig i den tvangsbruken som er idag, men akkurat det å konkret hindre selvmord... Du har skrevet om dette før Sigrun. Jeg synes det er vanskelig.

    Såvidt jeg veit brukes ikke nødrettparagrafen idag til å hjemle tvangsbehandling, bortsett fra elektrosjokk i noen tilfeller - noe jeg synes er forkastelig, tatt i betraktning bivirkninger og uviss virkemåte. Om man fjerner psykisk helsevernloven, lurer jeg på om ikke bruken av nødrett vil utvides til flere områder, f.eks. tvangsmedisingering. Isåfall er det vel liten hjelp i å fjerne særloven - sjøl om nødrett utvilsomt er et strengere kriterium enn det nåværende behandlingskriteriet. Jeg kan ikke nok juss til å vite hva som er en mulig og sannsynlig utvikling når det gjelder anvendelse av disse lovparagrafene, men det får vi håpe Mental Helse har gjort seg opp noen tanker om.

    SvarSlett
  2. Carla: Jeg har som medlem i MH ikke mottatt noen informasjon om dette utover det som fins på nettet.

    SvarSlett
  3. Anonym22.4.11

    Det er grusomt å bli tvangsinnlagt i psykiatrien, uavhengig av om helsepersonell har stemplet en som "alvorlig sinnslidende", "ikke samtykkekompetent", eller ikke... Vi må ikke tro at disse betegnelsene er noe man er eller ikke er, og at det, dersom man er plassert i en slik kategori, er legitimt med psykiatrisk tvang. Vi må stille oss solidarisk med alle som lider under tvang i psykiatrien, uavhengig av disse stemplene. Psykiatrien må dessuten fratas makt til å definere folk som inkompetente til å ta beslutninger i eget liv, og ikke minst må psykiatrien fratas tvangshjemlene.

    SvarSlett
  4. Anonym: Er veldig enig i at disse betegnelsene ikke er noe man "er eller ikke er" - her kommer jo alt an på hvem som definerer og hvordan man definerer. Det er derfor jeg er bekymra for hvordan f.eks. samtykkekompetanse vil bli definert og brukt dersom man fjerner psykisk helsevern-loven og blir stående igjen med pasientrettighetsloven (http://www.lovdata.no/all/tl-19990702-063-004.html). Etter min oppfatning er paragrafene om samtykkekompetanse noe ulne, og det åpner jo for desto mer bruk av det berømte kliniske skjønn... Derfor tenker jeg at alle de grunnleggende problemene med psykiatrisk tvang ikke blir løst av å fjerne psykisk helsevernloven. Burde man lagd en ny særlov for psykisk helsevern som spesifiserte f.eks. bruk av nødrett? Sånn at definisjonsmakten ikke skulle ligge ene og alene hos den enkelte fagperson. Men mange peker jo også på at det å ha en særlov faktisk diskriminerer en hel pasientgruppe. Og de har et godt poeng, mener jeg. Samtidig veit jeg ikke om det nødvendigvis er diskriminerende å ha spesifikke, detaljerte regler for spesifikke virksomheter, nettopp for å hindre maktmisbruk. Men kanskje skulle vi ikke ha et psykisk helsevern som en egen "virksomhet", slik det er idag. Mange håper jo at en radikal lovendring vil tvinge oss til å tenke helt nytt. Jeg håper også, men trur det ikke helt før jeg får se det. Det viktigste er vel at vi fortsetter å debattere, uansett hvilken lovendring som kommer. For en endring må vil vel tru at det blir, men hvor revolusjonerende den blir nå i første omgang er jeg ikke sikker på.

    SvarSlett
  5. Jeg har aldri skjønnt hva som menes med "alvorlig sinnslidelse". Jeg har blitt tvangsinnlagt med kun depresjonsdiagnose, moderat depresjon, ikke alvorlig, så hva som regnes som alvorlig sinnsidelse kan jo være det meste. Tror egentlig de fleste leger mener suicidalitetsfare er en alvorlig sinnslidelse. Dessuten er det vel nok med mistanke om alvorlig sinnslidelse for å tvangsinnlegge noen, så jeg tror nok ikke det blir flere unødvendige tvangsinnleggelser av en slik lovendring. Jeg skjønner ikke helt hva forskjellen mellom de to formuleringene egentlig er. Tror ikke det kommer til å bli noen forskjell.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post