26.2.11

Tommel ned for Vårt land

Slik omtaler Norges største kristelige avis folk som har fått en personlighetsdiagnose: Voldelige, manipulerende monstre som skjuler sitt sanne jeg bak en fasade.

4 kommentarer:

  1. Anonym26.2.11

    Det var en veldig merkelig reaksjon. For det første opplever jeg at skribenten ikke forholder seg til mennesker som har fått noen medisinsk diagnose. Slike mennesker kommer nemlig aldri så langt som til å innrømme at de har et problem.

    For det andre opplever jeg at skribenten uttrykte omgivelsenes subjektive opplevelser. Slik oppleves nemlig slike mennesker. Jeg er vokst opp med en slik far selv.

    For det tredje opplever jeg at det her var symptomene som fikk beskrive hvem som havner i kategorien. Ikke alle mennesker med personlighetsforstyrrelse, langt mindre mennesker som disse symptomene ikke finnes hos.

    Kommentaren din var en bom, Sigrun.
    (Jeg er anonym fordi jeg her beskriver en virkelighet jeg har førstehånds kjennskap til.)

    SvarSlett
  2. Hun Vårt Land-dama skriver "personlighetsforstyrrelser". Jeg kjenner også folk som har pådratt seg slike stempler, så det er ikke bare du som har førstehåndskjennskap .

    SvarSlett
  3. Erjegforstyrret?27.2.11

    Jeg for min del kan ikke forstå hvordan psykiatrien kan fortsette å benytte seg av et diagnosesystem som personlighetsdiagnosene når de må se hvordan almenheten oppfatter og tenker om mennesker som har slike...når de problemene man har går på å være så sjenert og usikker på seg selv at man hemmes i det sosiale liv ender i en personlighetsdiangose hvorpå man for ettertiden blir behandlet og møtt som om man var notorisk manipulerende og diverse andre sterkt negative karaktertrekk så tenker jeg at noe må ha gått galt et sted på veien i forhold til "oppfinneslsen", intensjonen og bruken av disse diagnosene?? For når jeg kan godta at jeg har et vedvarende usikkerhetsproblem som gjør meg til en "kroniker" når det gjelder å være sosialt hemmet og det å lide under det på alle sett det medfører, så kan jeg godta at det jeg lider av er uheldige omstendigheter i barndommen som har satt sine varige spor og dermed kunnet godta å ha en personlightsforstyrrelse. Men når jeg opplever at det å ha en personlighetsforstyrrelse i første rekke forbindes med å være en usympatisk, kontrollerende, manipulerende og småskummel person så oppleves det som et mareritt og bli utsatt for denne type diagnose. Så jeg blir sittende og lure på om ikke psykiatrien burde ta et oppgjør med disse diagnosene og innrømme at pasienter som ikke burde få tilført seg selv enda flere sosiale "handicap" enn det de alt har i kraft av sine reelle problemer, bør få andre typer diagnsoer enn personlighetsforstyrrelse??

    At "sosialt farlige" mennesker finnes er sikkert sant. Men at man i psykiatrien ikke klarer å ungå å stemple mennesker som ikke er det som tilhørende denne gruppen må da vel være å betrakte som overgrep?? Æreskrenkelser av alvorlig grad? Og i tillegg overfor individer som allerede er i en vanskelig livssituasjon!!

    SvarSlett
  4. Greensleeves28.2.11

    Det er en grunn til dette "farlige usosiale". Når man ikke ignorerer ERFARING, så ser man at sinnet og "forstyrrelsen" er berettiget, bare tilsynelatende ute av kontekst. Man må kunne identifisere seg med offeret i vedkommende, som ble utsatt for omstendigheter som var sårende. Man er ikke "forstyrret" uten god grunn. Det er normalreaksjon på unormale omstendigheter - traumer av ulike slag.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post