Om menneskerettigheter og psykiatri i gamle aviser

Jeg har sett etter hva norske aviser skrev om psykiatri og menneskerettigheter tidligere.

Det var nesten bare om menneskerettighetssituasjonen i østeuropeisk psykiatri på 1980-tallet, delvis også på 90-tallet. Her er de første artiklene jeg fant der norsk psykiatri er nevnt.

Psykiatriske pasienter i behandling "dopes" med medisiner i en grad som gjør at de færreste er istand til å fungere normalt senere i livet. Derfor demonstrerer vi idag utenfor den internasjonale rusmiddelkongressen på SAShotellet, sier Matthias Fosse, talsmann for Medborgernes Menneskerettighetskommisjon i Norge.
- Vi er en nystartet organisasjon i Norge, men internasjonalt har vi vært i arbeide siden 1969 og har avdelinger i 18 land. Vi ønsker å avdekke overgrep innen psykiatrien og hindre at det blir vedtatt lovforslag som reduserer psykiatriske pasienters rettigheter.
For lett å få piller Aftenposten Morgen - 06.08.1988

Argumentet om at Psykoseregisteret er enestående i verden, bør nevnes. Taler dette for eller imot registeret? Vurdert ut fra personvernshensyn som bl.a. er nedfelt i Europarådets rekommandasjon R (83) 10, om bruk av personopplysninger i forskning og statistikk, som Norge sluttet seg til i september 1984, og FNs regler om menneskerettigheter, vil dette argument klart tale imot registeret.
Register over sinnslidende burde slettes Aftenposten Morgen - 05.07.1990

Nøkternheten legger den tidligere Statens overlege i psykiatri til side, når det gjelder psykiatriske pasienters situasjon.
Det går på menneskerettighetene løs, når et stort flertall av dem legges inn under tvang, fordi de har måttet gå for lenge uten hjelp på grunn av snever økonomitenkning, sier Otto W. Steenfeldt Foss.
- Legen må forstå ... Aftenposten Morgen - 27.10.1991

Erstatningssaken mot Akershus fylkeskommune og staten er unik i sitt slag, og både det omstridte "psykoseregisteret" og Norges håndtering av pasienter med organiske hjerneskader vil bli gjenstand for knallhard kritikk i tinghuset i Bærum de nærmeste dagene.
For selv om Smedal riktignok var psykotisk da runddansen i det norske helsevesen for alvor startet i 1981, var dette bare en konsekvens av allerede feilslått behandling, hevdet hennes prosessfullmektig, advokat Knut Rognlien, i sitt innledningsforedrag i går.
Advokaten hevder at den behandling som Smedal har fått, ikke bare er i strid med norsk lov, men også klart i strid med flere artikler i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
Psykiatrisk pasient krever erstatning Aftenposten Morgen - 21.05.1992

Når det slik som beskrevet i en reportasje i vår avis i dag, er blitt slik at psykiatriske pasienter har vandret ut og inn av Åsgård Sykehus opptil 50 ganger på grunn av plassmangel og manglende lokalt behandlingstilbud, må det være tid for å si stopp. For her må det jo rett og slett dreie seg om klare brudd på elementære menneskerettigheter.
Leder Nordlys Morgen - 09.06.1992

I den omfattende dommen får ikke Smedal medhold på et eneste punkt.
I dommen vises det til de to sakkyndige, overlege Trygve Holst og psykiater Pål Abrahamsen, som konkluderte med at de plager Smedal har slitt med bare i liten utstrekning kan skyldes medisineringen. Retten erkjenner at det har vært endel tvil om Smedal faktisk har en organisk hodeskade, om riktig diagnose noensinne ble stillet og om vilkårene for tvangsinnleggelse var til stede da hun siste gang ble innlagt på Blakstad. Men retten finner på den annen side at hverken fylkeskommunen eller staten har gjort seg skyldig i noe rettsstridig overgrep. Den behandling Lise Smedal har fått og registreringen i psykoseregisteret er heller ikke i strid med den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, ifølge Bærum herredsrett.
Gjennom sin prosessfullmektig, advokat Knut Rognlien, har Lise Smedal nå anket saken inn for lagmannsretten. Og i den 15 siders lange ankeerklæringen tar Rognlien punkt for punkt til motmæle mot herredsrettdommen.
Anker sak mot helsevesenet Aftenposten Aften - 21.09.1992

Lobotomiperioden begynte før FNs verdenserklæring om menneskerettighetene og før vi fikk Helsingforsdeklarasjonene med etiske retningslinjer for helseprofesjonene. Her i Norge var det ingen egentlig etikkdebatt før på 50tallet, sier Per Johan Isdahl.
Den siste lobotomioperasjonen på Gaustad fant sted i 1957.
Da ble metoden lagt til side, uten at dens utøvere hadde tatt noe oppgjør, uten noen debatt som kunne føre til en erkjennelse av at dette hadde vært et blindspor, et masseeksperiment som ble skjebnesvangert for mange pasienter, og som bidro til å bringe psykiatrien i vanry. Man la ganske enkelt metoden til side fordi det kom medisiner på markedet som var lettere å bruke.
Mangelen på debatt er en del av psykiatriens kultur, hevder Isdahl i boken. Hver ny metode knyttes til profesjonell og vitenskapelig prestisje, akkurat som ved lobotomi. Det skal sterk lut til før behandleren slutter å bruke en metode, selv om forskning viser at den er irrelevant eller skadelig. På det viset her hypoteser blitt til såkalte faglige sannheter; bruken av medisiner og elektrosjokk i moderne psykiatri er eksempler på det samme fenomenet, skriver Isdahl.
Grepet om hjernen Aftenposten Morgen - 06.12.1993

Og selv om det også her til lands har vært avdekket til tider alvorlige forhold, så er selvsagt kvintessensen at man rydder opp i disse forhold og opprettholder de rettigheter pasientene har, både etter nasjonal lov og internasjonale menneskerettigheter.
Og jeg mener at en av disse rettigheter må være å ha mulighet til å ha den trygghet det er å kunne hvile og restitueres i slike omgivelser som det Dikemark sykehus og Lier sykehus representer.
Behold Dikemark og Lier sykehus. Av W. Eddy H. Jacobsen, styremedlem i Majorstuen Fr.p Aftenposten Aften - 23.11.1995

Juklerød gikk en rekke runder i rettsapparatet for å få legene ved Gaustad til å omgjøre diagnosen. Han vant aldri fram i retten, men helt fram til sin dødsdag arbeidet Juklerød med å få sin sak belyst av internasjonale instanser.
Den europeiske menneskerettighetskommisjonen i Strasbourg behandler nå en klage på at han er registrert i det norske psykoseregisteret. Juklerød hadde også under forberedelse en klage til FNs menneskerettighetskommisjon på diagnosen og tvangsinnleggelsene.
I august i fjor opplevde han omsider en viktig seier. Da fikk han bekreftet at han hele tiden hadde rett i skolespørsmålet. Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet vedgikk at det hadde tolket loven feil, da en rekke småskoler ble nedlagt på 1960- og 1970-tallet.
ARNOLD JUKLERØD ER DØD NTBtekst - 25.01.1996

Den første artikkelen som prinsipielt behandler MR, er en kronikk av Gro Hillestad Thune i 1996:

Folk flest tror at menneskerettigheter i praksis bare er et aktuelt tema i stater med tortur, vilkårlige henrettelser og så videre.
Også et hjelpeapparat kan - i det godes navn og med de beste hensikter - overkjøre eller umyndiggjøre dem de hjelper, og derved krenke den enkeltes menneskerettigheter uten selv å være klar over det.
En lege som leverer ut opplysninger fra en pasientjournal, er forpliktet av menneskerettighetene: Retten til respekt for privatlivet omfatter også vern om sensitive opplysninger.
Alle som opptrer på det offentliges vegne, har et selvstendig ansvar for at normene for medmenneskelig opptreden ikke fravikes, uansett. Menneskerettighetene krever at alle, også de vanskelige, kranglete og ulydige blant oss, behandles med respekt.
Styrken ligger i at menneskerettighetene er forankret i et internasjonalt regelverk. Statenes internasjonale anseelse står på spill, og forsterker viljen til etterlevelse. Ingen stat med respekt for seg selv ønsker å fremstå som ansvarlig for krenkelser.
Utarbeid en plan for opplæring og informasjon om menneskerettigheter til ansatte innen statlig, kommunal og fylkeskommunal forvaltning. Prioritet bør gis dem som har ansvar i forhold til spesielt utsatte grupper, som psykisk utviklingshemmede, psykiatriske pasienter, barn under offentlig omsorg og lignende.
Trenger vi menneskerettigheter i Norge? Av Gro Hillestad Thune Aftenposten Morgen - 12.07.1996