8.2.11

Mer om "presis diagnostisering"

Jeg har fått en mail fra en leser:

Jeg leste blogginnleggene dine i går.

Jeg kjenner jeg blir så eitrande forbanna på borderline-diagnosen, samt psykiatriens bagatellisering med å gi slike krenkende diagnoser. Som om det bare er "et navn på en samling symptomer, og ikke beskrivelse av hvem du er". As if!

En gang havnet jeg på legevakten med alvorlig dissosiering i en periode jeg var utsatt for overgrep. Jeg var "bevisstløs" i to timer. Legen var grei og forståelsesfull, helt til han hadde fått greie på diagnosen av en annen lege. Da sa han plutselig at jeg bare var ute etter oppmerksomhet og ville lage drama. Så jeg fikk bare ligge der alene til jeg ikke gadd å "spille" mer.

Selv om jeg var tilnærmet bevisstløs og ikke kontaktbar, så hørte jeg alt han sa. Jeg burde selvfølgelig klaget på ham, men det var før jeg visste at man faktisk kunne klage på leger.

Diagnosens konsekvens burde vekke bekymring hos dem som er opptatt av folks psykiske helse.

Se også: Innlegg og kommentarer på Psykiskbloggen.

6 kommentarer:

  1. Jeg kan bidra med enda en borderline-erfaring: Da jeg sto fram som incestoverlevende, sa Psykiatrisk Poliklinikk, uten å ha sett meg, til fastlegen min at jeg var "et tung tilfelle".

    For å underbygge det jeg sa om funksjonsevnen min, fortalte jeg overlegen for PP blant annet om erfaringer jeg hadde gjort som støtte i en langvarig og traumatisk incest-rettssak.

    Uten å si at han ikke trodde meg, uten å spørre om jeg kunne bevise det jeg sa, fikk han samme dag fastlegen til å stille diagnosen "grensepsykose", som jeg først fikk vite om 4 år senere. (Jeg avviste "legen tror jeg er gal" som en paranoid tanke i lange tider, for jeg hadde hatt gode grunner til å stole på ham)

    Da jeg omsider klaget til Fylkeslegen, slo han fast at dette var i henhold til Lov om psykisk helsevern.

    Feilen jeg gjorde, ser jeg i ettertid, var å ikke legge en tykk bunke vitneuttalelser til klagen, men jeg var ikke paranoid nok her heller: Jeg trodde det var nok å oppgi kontaktinformasjon til mennesker som kunne bekrefte at jeg ikke fantaserte.

    Og jeg har ennå problemer med å fatte at Lov om psykisk helsevern tillater at helsepersonell ikke foretar faktasjekking før de stiller psykiatriske diagnoser.

    SvarSlett
  2. Ingrid: Takk for kommentaren.

    Helsepersonell driver ikke etterforskning av kriminalitet, så jeg ser det som naturlig at de ikke sjekker fakta.

    SvarSlett
  3. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  4. Korrekturlest versjon av det som var slettet:

    Kanskje vi snakker vi forbi hverandre:

    Det som skjedde, var at alt jeg sa om funksjonsevnen min og erfaringene mine, bl. a. som vikar ved SMI, (ikke om overgrep eller noe sånt) ble avvist som fantasier fordi det var blitt en psykiatrisk "realitet" at "hun setter likhetstegn mellom sine fantasier og virkeligheten".

    Uten at noen sa "Vi tror ikke på det du sier, kan du bevise det?"

    Da mannen min spurte hvorfor ikke han var kontaktet før man slo fast at jeg fantaserte, fikk han vite at det var fordi han kunne være revet med i fantasiene mine.

    Så man realitetstestet altså subjektive freudske realiteter ved omhyggelig å unngå objektive, bevisbare fakta.

    Og Lov om psykisk helsevern synes å tillate dette.

    Med tiden skal jeg blogge en artikkel om dette. Jeg må bare bli litt mindre sint først.

    SvarSlett
  5. Ingrid: OK. Skjønner.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post