28.2.11

Åpenhetens grenser

I dag er man liksom så åpen om psykiske lidelser. Men jeg synes det er mye hakk i plata hos media og helsenettsteder. Noe av det mest interessante er jo hva de ikke skriver om. Ett eksempel på ikke-tema er råd om hvor den pedofile leser bør henvende seg for å få hjelp.

Et tema jeg savner, er hvordan man skal snakke med psykotiske personer, som jeg vil tro mange av oss treffer i løpet av livet. Jeg synes det er svært krevende å samtale med noen jeg opplever som veldig "utafor", selv om jeg har forsøkt. Fins det noen generelle råd og tips om hvordan man best kan prate med noen i psykose? Jeg kan ikke huske noen gang å ha sett helse- og livsstilsjournalister skrive om det.

Psykologforeningens president sier litt om førstehjelp ved psykoser her. Tamasin Knights bok Beyond Belief antar jeg er mest for hjelpere, eller i alle fall noen som har kontakt over tid.

Er det noen av bloggens lesere som har lest Making Sense of Madness av psykologene Jim Geekie og John Read? Er det en bok folk flest kan lære noe av?

6 kommentarer:

  1. Anonym28.2.11

    I dag tidlig leste jeg om førstehjelp ved psykoser via din blogg, senere på dagen kom jeg i møte med en person som hadde mistet kontakt med virkeligheten. Litt av en tilfeldighet.

    SvarSlett
  2. Anonym28.2.11

    For mange år siden leste jeg for første gang en bok om Sai Baba, en inkarnert gud i menneskeskikkelse som bor i India. Han manifisterer bl.a. et pulver som kommer ut av armen hans i hånden, og han har gjort det samme med vakre smykker, ringer etc. Jeg ble veldig imponert. Og naiv som jeg er tror jeg alt som står i bøker. Så da min lekre blondebh forsvant fra forsetet på bilen min, tenkte jeg at nå har Sai Baba skulle vise meg at han eksisterer og tatt bh'en min. Det hadde seg nemlig slik at jeg hadde vært innom vaskeriet først, før jeg kastet meg inn i bilen, og kjørte til bensinstasjonen for å fylle bensin. Og DER forsvant min blondebh! Å tenke er en ting, men å si slikt høyt karakteriserer deg som å være psykotisk! Ja, ikke vet jeg den dag i dag om blondebh'en forsvant som et trix fra Sai Baba - eller var jeg psykotisk?

    SvarSlett
  3. Anonym 2: Ifølge en psykolog jeg snakket med har gjennomsnittsmennesket to psykotiske episoder per måned. Så ta det med ro - men samtidig: Ikke tro på alt du leser.

    SvarSlett
  4. Havde skrevet en lidt længere kommentar, men den forsvandt, da jeg skulle poste. Måske også godt så, siden jeg pludseligt bliver i tvivl, om du mener spørgsmålet efter "hvordan tale til en 'psykotisk' person?" helt alvorligt. Synes jo, at posten om Per siger ganske glimrende, hvordan (og hvordan ikke). Ellers kan jeg anbefale overleverlitteratur: autobiografier, "recovery stories", osv., skrevet af folk, der har forstået deres oplevelser. Der finder man som regel også ganske tydeligt udtrykt, hvordan "psykotiske" mennesker ønsker, at man skal møde dem: med respekt og lydhørhed. Ligesom man (forhåbentligt) møder alle mennesker.

    Ganske kort kunne man vist sige, at man bedre holder sig fra "psykotiske" mennesker, hvis man er bange for dem/for "psykosen". Og det er de fleste (deriblandt de fleste politifolk og psykiatriansatte), der ikke forstår, hvad en "psykose" egentligt er.

    Til første anonym: "psykose" er ikke modsætningen til det, at være i kontakt med virkeligheden. Vi er alle til en vis grad i kontakt med konsensusvirkeligheden, og til en vis grad i kontakt med vores egen, helt personlige virkelighed. "Psykotiske" mennesker er bare lidt mere i kontakt med den sidstnævnte, og lidt mindre med den første. Hvor meget man er i kontakt med det ene eller andet, skifter hele tiden, afhængig af, hvad der sker og er sket i vores liv. Og så kan man nok godt sige, at alle mennesker er "psykotiske" flere gange hver nat, når de drømmer.

    SvarSlett
  5. For å ikke snakke om at organisasjoner som FMSO o.l. ikke gjør noe for å hjelpe pedofile eller har info og råd til pedofile på sine sider. Er jo ikke noe "fellesskap" mot seksuelle overgrep det hvis man ikke hjelper de med en slik dragning.

    SvarSlett
  6. Har lest "Making sense of madness" - likte den. Bygger først og fremst på kvalitative studier, og det er personers egne opplevelser av psykose, krise, uvanlige opplevelser osv. som det fokuseres på. Og meningen i disse opplevelsene.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post