7.1.11

#prataomdet Det var ikke engang gråsonevoldtekt

Jeg var på et jazzsted sammen med en kamerat. Da det skulle stenge, spurte en mann ved bordet vårt om vi hadde lyst til å bli med hjem til ham på nachspiel. Klart vi hadde; juninatten var ennå ung.

Vi drakk vin og skravlet. Fyren vi var hjemme hos virket grei. Pen i tøyet.

Han spurte om telefonnummeret mitt. Noen dager senere ringte han og lurte på om jeg hadde lyst til å komme på besøk.

Jeg stusset da han åpnet døra i halvt åpen badekåpe, men sa til meg selv at nå må jeg ikke overreagere, jeg med mine evinnelige psykiske problemer. Han hadde nok bare glemt å se etter hvor mye klokka egentlig var, og dessuten ikke merket at badekåpa var litt åpen.

Han kledde på seg etter en stund.

- Jeg stikker ut i kiosken og leier en film, sa han så. Hva synes du om det?

Jeg syntes egentlig det virket uhøflig å sette på en film i stedet for å prate med meg. Vi kjente jo ikke hverandre, og syntes han virkelig jeg var så kjedelig å snakke med at han trengte underholdning for å holde ut i mitt nærvær?

- Bare du ikke leier pornofilm, så, sa jeg så lett jeg kunne. Jeg er motstander av porno. Ellers er jeg glad i fransk film.

Han kom tilbake, med snacks og to filmer.

Jeg var ikke interessert i å se film, men forsøkte å være høflig. Etter en stund ante det meg at det likevel var porno han hadde leid, da to damer begynte å kline. Jeg sa hva jeg mente om at han hadde leid pornofilm når jeg uttrykkelig hadde gitt beskjed om at jeg ikke likte porno.

Jeg kjente blaff av redsel, men følte meg også usigelig dum og verdiløs over å oppleve at det ikke spilte noen rolle hva jeg mente. Dumme, dumme, dumme. Så jeg anstrengte meg for å gjøre et bra inntrykk, fordi jeg ikke ønsket at han skulle synes jeg var dum.

Jeg snakket. Han så på pornofilm.

Han satte på film nummer to, og jeg så med det samme at det var porno.

Nå ble jeg ordentlig redd. Han var en vilt fremmed, og veldig annerledes enn første gang jeg traff ham. Tenk om han var en voldelig psykopat! Pornofilmene fortalte jo at det var sex han ville ha. Jeg ønsket ikke å ha sex med ham.

Jeg hadde ikke opplevd en identisk situasjon tidligere, og fant ingen løsning. Siden toalettet var i motsatt ende av der utgangen var, kunne jeg ikke si jeg skulle på toalettet og så stikke av.

Jeg stakk heller ikke da han gikk på toalett, med halvt åpen dør. For tenk om jeg ikke rakk å få på meg skoene og komme meg ut! Han kunne komme etter, og ville skjønne at jeg var redd.

Da han bar meg inn på soverommet, tenkte jeg bare på å få det overstått.

Siden jeg hadde glemt lommeboka hjemme, og det var blitt sent, spurte jeg om han kunne låne meg penger til taxi. Han slengte til meg noen hundrelapper. Jeg følte meg som en prostituert.

Senere tenkte jeg at jeg kunne jo ha sagt at jeg måtte en tur i kiosken for å kjøpe yndlingssjokoladen min, og så gått hjem.

Men jeg ble i alle fall ikke voldtatt, prøvde jeg å trøste meg med. Det skjedde jo ikke noe alvorlig. 

Da jeg en gang senere kom i en situasjon hvor jeg ble redd, stakk jeg av så fort jeg kunne, uten å forsøke å tenke meg bort fra frykten jeg følte.

6 kommentarer:

  1. Anonym7.1.11

    Selv om jeg aldri har vært i tilsvarende situasjon, mener jeg likevel å kjenne den. Nok mange kvinner som har vært der.

    SvarSlett
  2. Anonym8.1.11

    Er denne historien din Sigrun, eller er det en tilfeldig historie hentet fra "prataomdet" - forumet i forb. med voldtektsanklagene mot Assange, wikileakssjefen?

    SvarSlett
  3. Siste anonym: Jeg stjeler ikke andres historier på nettet!

    SvarSlett
  4. Anonym8.1.11

    Unnskyld, jeg tror heller ikke at du stjeler artikler, Sigrun, beklager at jeg ordla meg sånn. Det kunne jo være en slags "sitat" ettersom det vises til #prataomdet.

    Hva er nettadressen for den portalen #prataomdet?

    Ved søk på nettet kommer jeg bare til andre medier som omtaler portalen.
    På forhånd takk.

    SvarSlett
  5. Anonym8.1.11

    Er det kun på Twitter man kan #prataomdet? Sigrun, din historie er jo langt lengre enn det man kan få inn på en twitterkommentar? Hvor går man for å prata om det slik du har gjort?

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post