16.1.11

Artikler i Aftenposten om sakkyndige

32-åringen er i retten for å kreve erstatning for det hun mener er senskader etter togulykken på Åsta for 11 år siden. Linda har grudd seg lenge for å møte de sakkyndige, og nå er det klart for "the battle of experts". Partene stiller med hele tre psykiatere hver for å uttale seg om hvordan katastrofen har påvirket den nå uføre jenta. I praksis er det disse seks som skal utkjempe kampen om Lindas psyke.

Midt i slaget står professor Lars Weisæth. Da saken ble behandlet i tingretten, mente psykiateren at hun befant seg i en høyrisikogruppe for å få angst, og at hun også uten ulykken ville blitt syk. 

A-magasinet 7. januar

Tiden er overmoden for å løse problemet med partiske sakkyndige. Det hevder flere tungvektere innen justissektoren. En av dem er lederen av det såkalte Røsæg-utvalget, som allerede for ti år siden slo fast at norske rettseksperter ikke var gode nok. Det samme gjorde et annet utvalg. 

Aftenposten 8. januar

- Justisministeren må på banen, sier Jan Inge Thesen.

Den erfarne advokaten har mange saker der forsikringsbransjen er motpart, nå sist i erstatningssaken etter Åstaulykken.

I et brev til justisminister Knut Storberget (Ap) skriver han at Regjeringen snarest bør nedsette et granskingsutvalg for å gjennomgå forsikringsselskapenes bruk av sakkyndige.

- Utvalget bør kartlegge om det er bindinger mellom sakkyndige og selskapene. I tillegg bør det se på hvordan sakkyndige har konkludert opp mot andre bevis i den konkrete saken, sier Thesen.

Aftenposten 9. januar

- Norske sakkyndige bruker få vitenskapelige tester, sier forsker og psykolog Pål Grøndahl. 

Han har i sin doktorgrad gått gjennom sakkyndiges arbeid i 102 drapssaker. I tillegg har han sammenlignet praksis i de tre skandinaviske landene. Resultatet er nedslående.

Husker ikke.

- I 17 av sakene hevdet den tiltalte at han ikke husket noe av drapet, og i 26 saker husket han lite. Likevel var det faktisk ingen av de sakkyndige som brukte vitenskapelige tester for å se om hukommelsestapet var reelt, forklarer Grøndahl. 

Aftenposten 13. januar

Professor Per Brandtzæg ved Institutt for patologi ved Universitetet i Oslo har de siste årene engasjert seg sterkt i spørsmålene rundt rettssikkerhet og de sakkyndiges rolle. Han mener sakkyndige og jurister misforstår hverandre: De snakker rett og slett ikke samme språk.

- Når en sakkyndig forklarer i retten at et bevis "er vel forenlig med" at tiltalte er skyldig, tror jurister og dommere at det er et bevis på skyld. Det er det ikke, forklarer Brandtzæg. Han hevder også at mange vitenskapsmenn glemmer sin kritiske grunnholdning når de går inn i en rettssal.

A-magasinet 14. januar

Etter at A-magasinet og Aftenposten de siste dagene har skrevet om de sakkyndiges rolle i retten og deres bidrag til norske justismord, har mange tatt kontakt. Det har vært mange sterke historier. Men få har hatt et hardere møte med rettens «sannhetsvitner» enn Petter. Hans far ble utsatt for et av de klareste tilfellene av justismord i nyere norsk rettshistorie. Kort tid etter at han hadde sonet ferdig dommen, tok han livet sitt.
Aftenposten 16. januar

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post