Godt Nyttår!

• "Jeg drikker stjerner, jeg drikker champagne. " (Dom Pierre Perignon 1638-1715)
  Fra sjampanjens historie
  
• Nyttårsaften er den alvorligste dag i året. Det mente i ethvert fall min fars mor
  Nyttår har ikke bare vært feiret med fest og moro
  
• Rosh Hashana - jødisk nyttår - er den jødiske familiefesten fremfor noen
  Den feires i september

GODT NYTTÅR!

Bilde: Flickr/RIVA

Test dine kunnskaper: Vitenskaps-quiz

Fra dagens Klassekampen: 

Vitenskapsåret 2010 - i Norge

Her er quizen 
(svarene står nederst, men ikke juks)

Foto: Flickr/Argonne

De farlige bloggene

Det er utfordrende å møte pasienter som kommer med forslag til diagnoser, og som kanskje har bestemte meninger om hva som feiler dem. 

Behandlere i psykiatrien opplever nå at de har fått en ny og litt ukjent co- terapeut. Da tenker jeg på bloggene. Mange blogger om sine fysiske og / eller psykiske lidelser. De kan få massiv støtte, også på ting eller atferd som ikke gangner dem. De får en hel masse råd, og mye å forholde seg til. Det kan da være vanskelig å holde fast i terapien. Det kan forekomme splitting.

Kommentar på Marias blogg

Video: The Pros & Cons of Decapitation

Trendy å ha en psykisk lidelse

Dette lover bra: Ungdom mener det er trendy å ha en psykisk lidelse. 

There was a time when teenagers simply copied the hairstyle of their favourite star to be cool. Now they put on the same mental health problems to keep trendy.

A third of children have admitted faking a serious disorder to emulate celebrities, according to a survey. Phantom illnesses include eating disorders and depression.

Problemet for psykiatrien blir selvsagt å skille de som spiller gale fra de gale. Skjønt det har den jo store problemer med allerede:

Psykologen David Rosenhan sendte 8 psykisk friske deltakere til ulike psykiatriske sykehus. De ble lagt inn med diagnosen schizofreni. Sykehuspersonalet oppdaget ikke at de egentlig var friske.

Da eksperimentet ble kjent, ble Rosenhan møtt med at argumenter som: «at det var jo ikke så rart at det gikk som det gikk, siden de bare hadde undersøkt dårlige sykehus, men hos oss er det mye bedre osv.» For å imøtegå denne kritikken, ble han enig med ledelsen ved en del nye sykehus at han i løpet av en tremåneders periode skulle sende noen som simulerte syke, slik at de fikk anledning til å vise at dette i så fall var riktig. I løpet av perioden ble flere som oppsøkte disse institusjonene, avslørt som en av Rosenhans pseudopasienter.

Det var bare det, at han ikke hadde sendt noen.

Forresten sier Allen Frances at det ikke er mulig å definere hva som er en psykisk lidelse.

Jente fikk "hjelp" på Veum

«Jeg var totalt hjelpeløs. De kunne gjøre hva de ville med meg, uten at jeg kunne gjøre noe som helst motstand. Ikke rart jeg ble gal.»

Sitatet tilhører jenta som i gårsdagens FB fortalte om sitt skolemareritt som endte i psykiatrien.

«Da jeg trodde at ingenting kunne bli verre, og at jeg var så langt nede som overhodet mulig, viste det seg at jeg nok en gang tok feil. Etter å ha ligget i belter fra klokken 02.35 til 12.30 var det en enda mer angstfylt, fortvilet, redd og tvilende jente som gikk ut av dørene på skjermingsenheten».

– Til slutt trodde jeg at jeg fortjente beltelegging.

Hun fikk diagnosen schizofren.

Men ifølge sykehusets utskrivningsbrev, snaut to år senere, hadde hun hatt en [sic] traume fra læreren på ungdomsskolen. Traumen [sic] utløste et posttraumatisk stressyndrom.

f-b.no

Les også: 
- Tvangsinnlagte opplever ikke å bli hørt, blir utsatt for trusler og overfall
Pasientopplevelser av fysisk maktbruk
For noen damer!

Samtale med en politiker

Bank. Bank.

- Hei, hvem er du?
- Jeg heter Sigrun. Vi hadde en avtale om intervju. Det er jeg som driver Sigruns blogg.
- Å ja. Nå husker jeg. God dag og velkommen inn. Jeg er altså Fattigdomsministeren. God dag, god dag.
- God dag, ja. Takk for at jeg fikk komme.
- Ingen årsak. Det er bare hyggelig. Det er nemlig ikke så ofte jeg møter de fattige.
- Mener du ...?
- Jeg ser jo at du ikke handler klær i byens mest eksklusive forretninger. Det er ingen ting å skamme seg over, det.
- Jeg er ikke så opptatt av klær at jeg er noen moteslave, herr statsråd.
- Flott! Vi i Arbeiderpartiet er imot alle former for slaveri. Som vi pleier å synge: Opp, alle jordens bundne treller, da da da da da da ... ja, kremt ... en rørende sang.
- Det er jeg enig med deg i. Da min datter var liten, hadde hun en spilledåse med den sangen.
- Hva? Å, det gleder mitt hjerte. Er dere AP-folk?
- Ja, selv jeg stemte Arbeiderpartiet den gangen. Spilledåsen fikk hun av en snill onkel som var Arbeiderparti-mann.
- Utmerket, Sigrun. Sånn skaper man en sosialdemokrat.
- Hm .... du sa du sjelden treffer fattige. Er det lenge siden sist?
- Nei, nå er det ikke lenge siden. Du vet, før jul stiller vi opp på både det ene og det andre. Jeg var på et julebord for de fattige på torsdag, jeg. Der var det både sang og andakt.
- Fortell!
- Jo, Kirsti Sparboe opptrådte. Hun sang blant annet den folkekjære "Bosted, bosted, langt mot nord. Det er der mine ...".
- Dette ble feil, herr minister. Sangen heter "Hjem, hjem, langt ..."
- Nei, Sigrun, det var ingen feil. Du skjønner det at når vi har med fattigfolk å gjøre, så bruker vi ikke ordet hjem. Da snakker vi om bosted.
- Å, nå skjønner jeg. Fikk Sparboe applaus?
- Masse applaus. Og etterpå holdt presten andakt om det himmelske bosted, der ingen tårer fins.
- Det heter det himmelske hj... Å unnskyld, jeg glemte meg.
- Ja, det er fort gjort. Jeg pleier å pugge før jeg skal treffe de fattige. De hygget seg visst i går, der de lå og hørte på sangen.
- Lå?
- Ja, man tok jo hensyn til at de svake er svake, så de fikk hengekøyer å ligge i. Man var redd de ikke greide å stå oppreist. Det er jo ikke uten grunn at de svake må reises opp.
- Hjelp!
-Ja, nettopp hjelp. Men hva var det jeg nå skulle si? Jo, hva med deg, Sigrun? Hvordan er bostedet ditt? Har du et pent bosted?
- Greit nok. Et hj.... bosted er selve fundamentet i livet.
- Akkurat der er jeg ikke helt enig med deg. Tiltak er livets fundament.
- Tiltak?
- Ja, arbeidsavklaringstiltak. Men det er klart, noen er det vanskelig å finne et passende tiltak til. Altså de tunge brukerne, de med alt for mange kilo som sliter med rus og/eller psykiatri.
- Jeg gjør det. Jeg sliter med psykiatrien. Det er derfor jeg blogger om den.
- Akk ja, det er mange skjebner. Så du har ikke fått diagnose og behandling du, da? Det er viktig, skjønner du. Tidlig diagnose gir godt utfall.
- Ja, det kan du tro.
- Ja, jeg tror jo på det fagfolkene sier. Men nå tikker klokken mot to, ser jeg. Jeg har et møte. Var det noe mer du ville spørre om?
- Hva synes du om uttrykket utenforskapet?
- Mnja. Jeg mener vi ikke kan være dårligere enn Høyre. Vi akter å begynne å bruke det fra 01.01. neste år.
- Fint, da kommer jeg og intervjuer deg om nøyaktig ett år. Jeg kommer til å være kjempespent på å få høre hvordan utenforskapet blir iscenesatt på julebordet for de svake, tunge fattige neste år.
- Det er jeg også. Vi har en dyktig møbelsnekker her på huset, og han takler alltid politiske nyvinninger på en glimrende måte.
- Brannalarmen går!

Faen, vekkerklokka.

God Jul!

GOD JUL

til mine lesere

Bilde: Flickr/pipnstuff

Feiring og fakta - tre artikler

Fødselskirken i Betlehem

• Røkelse er Guds parfyme, forteller brødre fra den katolske og ortodokse kirken. 
• Selv om muslimene i dag er i stort flertall, preges hele sentrum av Betlehem av den store kristne høytiden. 
• Juleevangeliet og de historiske fakta. En teolog forklarer. 

Merry Christmas, Mr Bean

via @olevegus

Helsevesen og sosiale medier

Sosiale medier byr på mange muligheter for koseprat og deling av siste pepperkakedeigoppskrift, men man risikerer også å møte den glefsende og ukontrollerte ulveflokken der. De sosiale mediene gir imidlertid også helsesektoren en unik mulighet til å drive et spisset og planlagt opplysningsarbeid, i tillegg til å bygge opp en kunnskapsbank. Her er det store muligheter for direkte brukermedvirkning. Tar vi denne teknologiske muligheten på alvor?

Maria blogger på Legetidsskriftets blogg.

- Hippiene er psykisk syke

In 1972, Colombian psychiatrist Miguel Echeverry published a book arguing that hippies were not a youth subculture but the expression of a distinct mental illness that should be treated aggressively lest it spread through the population like a contagion.

Treating the madness of the hippies

Julen var også farlig

Maleriet «Åsgårdsreien» av Peter Nicolai Arbo (1872)

Ved reformasjonen vart mykje endra, og mange av dei gamle katolske skikkane forbodne.

All helgendyrking, til dømes. Gamle Sankt Nicholas, som var barnas beskyttar, måtte ut. Og han lev vidare i ein slags kombinasjon av den gamle fjøsnissen og Sankt Nicholas. Vi får han igjen som julenissen vi no kjenner. Og det var Lucia-dyrking i middelalderen. Men så, etter reformasjonen, vart Sankta Lucia blanda med Lussi - som er noko anna og veldig negativt. Lussi er eit vette som ein må beskytte seg mot.
Vi feirar meir katolsk til jul


Når folk var så redde for Lussi at de knapt torde løpe over tunet for å hente lefse på stabburet etter at det var blitt mørkt, kan det for eksempel være fordi navnet lignet på djevelens eget Lucifer. Etter Lussis regler skulle gjøremål som tresking og spinning være unnagjort før denne dagen, samtidig som alt folket skulle være i gang med baking og brygging. Lussi var et slags lokalt arbeidstilsyn som kontrollerte at julemat og - drikke ble som det skulle.
Matgleder

Folk hadde det ikke godt i gamle dager.  De var redde og fryktet alle mørkets makter. Spesielt julenatten.

Alt var farlig i julen. Den som nøs mens man spiste julekveldsmaten, varslet at vedkommende selv eller en annen ved bordet, ikke fikk oppleve neste julenatt. Når en fugl kom flyvende og satte seg ved vinduet, foregrep den et kommende dødsbudskap.

På gårdene lå folk sammen i julehalmen julenatten fordi de var redde.

Folklorist Ørnulf Hodne i artikkelen Den farlige julen. 

Unter dem Weihnachtsbaum. Franz Skarbina (1849-1910)

Psykoser, recovery og kultur

Analyzing data gathered in a 10-nation study of psychoses by the World Health Organization (WHO), Susser and Wanderling found that the incidence of nonaffective psychoses with acute onset and full recovery was about 10 times higher in premodern cultures than in modern cultures. Transient psychoses with full recovery were comparatively rare in modern cultures.

The WHO studies of psychoses worldwide have made it clear that those with psychoses in general have a better course and outcome in premodern cultures. Some theorists have speculated that the better course and outcome are due to lesser demands made on patients in the agrarian economies of underdeveloped nations. However, further investigations in Japan, Hong Kong, and Singapore—all societies of advanced economic development—have also demonstrated a better course and outcome for psychoses than in Western cultures.

Effects of Culture on Recovery From Transient Psychosis (Man må være innlogget/registrert for å lese del 2. Det er gratis.)

Hjelp! Avisløs jul

Jeg er avisløs. Planen var nemlig at jeg skulle reise til familien for å feire jul, men restarbeidsevnen min strakk ikke til i år heller. Avisene er imidlertid omadressert til det som skulle være juleferieadressen.

Så nå sitter jeg her, og savner Morgenbladet, Aftenposten og Klassekampen.  Har du lest ting i de avisene i går eller i dag (og i morgen) som du tror jeg kunne være interessert i (ut fra bloggen og profilen min i sidefeltet), så legg veldig gjerne igjen tittel og dato for artikler i kommentarfeltet.

Jeg kommer til å savne julefeiring med Verdens Beste Datter, men som nummer to kommer savnet av avisene mine.

Hvor står Juleevangeliet?

Det vi kaller Juleevangeliet, er ikke noe eget evangelium. Det er vanligvis fortellingen om Jesu fødsel i kapittel 2 hos evangelisten Lukas vi kaller Juleevangeliet, og som vi leser på julaften. Lukas skriver om engelen Gabriels budskap til Maria, Marias lovsang, og altså om Jesu fødsel i Betlehem og om hyrdene på marken.

Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall.  Denne første innskrivning ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria.  Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt,  for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som ventet barn.  Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde,  og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For de fant ikke husrom noe sted.

Historien om de vise menn og flukten til Egypt står hos Matteus. Her finner vi også Jesu ættetavle og unnfangelsen ved Den Hellige Ånd. Det er i kapittel 2 vi leser om de vise menn og den slemme kong Herodes. Vi pleier å si at det var tre vise menn, men Bibelen selv sier ingen ting om antallet. Det har kommet inn i tradisjonen fra utenombibelske tekster skrevet noen århundrer etter evangeliene, altså svært lenge etter at Jesus skal ha levd. Årsaken til at man mente de var tre, var at antallet gaver som vismennene ga Jesusbarnet var tre: gull, røkelse og myrra. Matteus skriver:

Da kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg.  Så sendte han dem til Betlehem og sa: «Dra av sted og forhør dere nøye om barnet! Og når dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylle det.»  Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var. Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede. De gikk inn i huset og fikk se barnet og dets mor, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de sine skrin og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra. Men i en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en annen vei hjem til sitt land.

Også Johannesevangeliet, som er det yngste av de fire, skriver om Jesu komme til verden, men på sin helt særegne måte. I Johannesprologen fins det ikke noe lite barn. Her anlegges et kosmisk perspektiv:

I begynnelsen var Ordet.
          Ordet var hos Gud,
          og Ordet var Gud.
            
     Han var i begynnelsen hos Gud.

     Alt er blitt til ved ham,
          uten ham er ikke noe blitt til.

          Det som ble til
     i ham, var liv,
          og livet var menneskenes lys.

     Lyset skinner i mørket,
          og mørket har ikke overvunnet det.

Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Johannes var hans navn.   Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham.  Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset.
   
      Det sanne lys,
          som lyser for hvert menneske,
          kom nå til verden.

Det eldste evangeliet, Markusevangeliet, sier ingen ting om Jesu fødsel.


Les også: Jesu guttestreker

Bilde: Wikimedia Commons

Tips til Den norske kirke

Jeg fant en artikkel i Nytt norsk kirkeblad av Paul Leer-Salvesen som heter Bot som bygger tillit (s.4). Der forteller han om et botsritual under en messe på øya Lesbos:

Kirken var stuende full. Folk stod som skikken er. Messen varte i flere timer. 

Plutselig gjorde noen av medhjelperne midtgangen fri. Inn kom en mann i førtiå­rene, kledd i svart dress, hvit skjorte, finsko og slips. Som til bryllup. Mannen begynte å krype på alle fire oppover midtgangen mot alteret. Ved siden av ham gikk en kvinne, kledd i en vakker, lang kjole. Hun holdt hodet høyt, smilte og nikket til kjente, lot en hånd streife ryggen på mannen som krøp ved siden av henne.

Presten rei­ste bokstavelig talt mannen opp fra gulvet, tilsa ham syndenes forlatelse med ord fra Det nye testamente, og gav ham et kyss.

Det hadde vært fristende å se noen nor­ske gjerningspersoner krype opp langs et gulv mens hele nabolaget stod og så på. 

Til deg som leter etter noe bestemt

Nylig kom en til bloggen etter å ha googlet tvang i psykiatrien kortfilm. Han eller hun havnet i dette innlegget, som ble skrevet under forberedelsene til kortfilmen vedkommende nok søkte etter.

Om vedkommende da hadde klikket på etiketten Film rett under selve innlegget, så hadde det vært mulig å få sett filmen også. Det virker ikke som at alle som kommer til bloggen, ser denne muligheten, til tross for at den ligger rett foran nesen på dem.

Det samme skjedde da Hege Orefellen fikk Ytringsfrihetsprisen innen psykisk helsevern for noen uker siden. Mange googlet Heges navn - og kom hit. Men der sto det jo ikke noe om prisen. Om de da hadde klikket på etiketten H. Orefellen, så ville begrunnelsen for pristildelingen til Hege kommet opp.

Moralen er: Bruk øynene du har fått.

Avisene om @nicecap

I gårsdagens VG Helg fikk @nicecap tre siders omtale. Om du ikke vet hvem han er, kan du lese lenkene nedenfor.

Nisselue for eksempel, har skapt en ny litterær stemme på nettet, en så egen stemme at man blir hekta når man først får sansen for ham, sier Elin Ørjasæter.

Med nisselua på snei. E24 har knyttet til seg en av Twitters norske kultfigurer.

«Nicecap» forlater Tigerstaden. Egentlig skulle «Nicecap» (52) bare på snartur til Oslo for å ta en kopp kaffe med Erna Solberg. Men det hele skled ut 

«Nicecap» heter egentlig Bjørn Hansen. Han er utdannet siviløkonom, har hatt gode jobber i både privat og offentlig sektor, men levde etter hvert for hardt. Han gikk på en ordentlig smell i 1995.

«Nicecap» har skaffet Bjørn Hansen noe han ikke hadde før, nemlig et anselig nettverk. I dette nettverket finnes nå også noen av Norges mektigste.

Tasteladden som vant kongeriket 

Derfor følger de «Nicecap»

Da Bjørn møtte Erna

- Dette er veldig udemokratisk

Samfunnsgeograf Karl-Fredrik Tangen mener Jens Stoltenberg bruker kontakten med Bjørn «Nicecap» Hansen på Twitter som et alibi for velgerkontakt.

– Politikerne forsøker også å skape et bilde av seg selv som vanlige folk. Der Jens Stoltenbergs far var vanlig fordi han hadde grovbrød til frokost, er Jens vanlig fordi han har kontakt med Bjørn Hansen, sier Tangen.

– I stedet for å svare 300000 velgere, så plukker Stoltenberg ut den mest arketypiske velgeren av dem alle. Politikerne har nesten aldri en slik kontakt med velgerne, og derfor blir det også en sak for pressen, sier Tangen.

- Se, den unge jenta skal bli med barn

Det blir litt komisk når såkalt bokstavtro kristne protesterer mot en ny bibeloversettelse som legger vekt på å være mer tro mot grunnteksten enn tidligere oversettelser. Det virker nesten som at de glemmer at de bibelske tekstene ikke ble skrevet på norsk.

Dagens Klassekampen har en artikkel om bakgrunnen for oversettelsen "ung jente" i stedet for "jomfru" i Det gamle testamente.

Da Det gamle testamente ble oversatt til gresk, som den gang var verdensspråket, ble det hebraiske ordet for «ung jente/kvinne» oversatt med «jomfru». 

Dette har forplantet seg i norske bibeloversettelser. Det gjelder et vers hos profeten Jesaja.

- Tradisjonelt har kristne lest Jesaja i sammenheng med Det nye testamentet. Hendelsen leses som en profeti om at Jesus skal komme. Men Jesaja handler faktisk isolert sett ikke om Maria, Jesu mor.

Det sier forsker Marta Høyland Løvik.

Bibeloversetter Anders Aschim sier at Jesaja-teksten også kan leses politisk. 

Kongen i Juda ble den gang formanet til å stole mer på Gud enn å inngå i en politisk allianse med Syria og Israel mot samtidas mektige imperium Assyria. Kongen fikk da et tegn for å følge Gud. Tegnet var at en ung kvinne skulle bli med barn [og] føde en sønn.

Mer hos BIBEL.NO:
Jomfru eller ung jente? - Et oversettelsesproblem hos profeten Jesaja
Ulike måter å oversette Bibelen på (grunntekstnær, meningsnær, mottakernær)

Foto: Wikimedia Commons

Til å spy av

An interesting new study finds that people are more willing to empathize and donate money to the poor if the recipient seems ashamed, rather than angry, about their plight. When a privileged person, in the position to donate, sees anger from the poor, the person feels they are being blamed for an inequality.

Les mer hos Good Therapy.

Slik lager du bloggrull

Noen på Twitter ble interessert i hvordan jeg laget bloggrullen min. Her kommer oppskriften.

Tidligere hadde jeg bloggrullen i sidefeltet på bloggen, men den hadde en tendens til å legge igjen lenker i andre blogger, så da laget jeg like godt en egen bloggrull.

Opprett en Blogspot-blogg. Gå til Utforming, så Malutforming. Velg en mal og bakgrunn.

Under Avansert velger du transparent (gjennomsiktig) på Bakgrunnsfarge og Skyggefarge på Bunntekst i innlegg, og på Kontraster.

Under Utforming velger du ett sidefelt (høyre eller venstre er likegyldig).

Juster bredden:
  - Hele bloggen: 540 piksler
  - Sidefeltet: 500 piksler

Når dette er lagret, gå til Utforming, klikk på Legg til gadget, og velg Bloggliste. Kryss av for Sist oppdatert, slik at de nyeste blogginnleggene alltid kommer øverst i bloggrullen.

Helvetes julebordsgjester på Oslo Vest

- Vi tilstreber hver dag å etterleve våre tre verdier; redelighet, likeverd og effektivitet, hevder Oslo Taxi på sitt nettsted.

Effektivitet, særlig.

Som den gangen jeg kom fra tannlegen etter to bedøvelsessprøyter som lammet taleevnen. Tre ganger ringte jeg Oslo Taxi. Like mange ganger la de på røret, fordi de trodde jeg var drita, enda jeg sa jeg kom fra tannlegen. Jeg var syk, bæreposene var fulle av ferskvarer, og det var 30 grader i skyggen. Jeg gikk inn på Steen & Strøm, og ba den kjekke mannen i informasjonen være så vennlig og ringe Oslo Taxi og si det sto en edru dame foran ham som trengte bil.

Da jeg i dag hadde fått tatt mine faste blodprøver (forhåpentligvis, siden legen hadde glemt å skrive rekvisisjon), spurte jeg sykepleieren ved legesenteret om hun kunne ringe etter en taxi for meg. Som vanlig gjorde hun det (jeg er en meget god kunde hos Oslo Taxi med min utmattede kropp). 

- Det er mye å gjøre hos Oslo Taxi nå, sa hun. Du må vente opptil en halvtime.

Jeg gispet av forskrekkelse, men gikk ut i den iskalde vinden etter ti minutter.

Da en time hadde gått, var det fremdeles ingen taxi å se. Du kan tro jeg frøs, for jeg hadde ikke kledd meg for å stå lenge ute.

Sykepleieren kom ut fra legesenteret og skrådde over plassen mot der jeg sto.

- De kommer ikke, sa hun. For mye å gjøre.

- Det går ikke, sa jeg. Jeg må hjem.

Hun sa hun skulle ringe en gang til. 

- Nå var jeg sint, og jeg gjorde dem oppmerksom på at du er syk, så nå kommer de om 5 - 6 minutter, sa hun.

- Tusen takk for hjelpen, det var veldig snilt, sa jeg. 

En halvtime gikk uten at det kom noen bil. Nå var legesenteret stengt. Jeg satte kursen mot apoteket.

- Ja, hva kan jeg hjelpe deg med?

- Jeg betaler hva som helst bare du kan skaffe meg en taxi.

Damen på apoteket ringer. Jo, Oslo Taxi har Tømmerås i systemet og vet hun venter på en bil.

- Det kan ta et kvarters tid, sier damen da hun legger på.

- Tusen takk, jeg håper de kommer nå, sier jeg. 

.- Bare sett deg ned og vent her inne, du, sier hun. Jeg ser drosjen fra vinduet på bakrommet når den kommer.

Kvarteret går. Mer tid går. 

- Du må dessverre gå, for vi stenger nå, sier damen. Men bokhandelen er fortsatt åpen.

Jeg går dit.

- Kunne du være så snill og ringe etter en taxi for meg? spør jeg. Jeg er syk, og betaler hva som helst for å få en taxi.

- Det kan jeg gjøre. 

Da får hun vite at det står en taxi og venter på meg. Den har ventet på meg i sju minutter, men sjåføren var usikker på inngangen.

På veien hjem må jeg handle mat. 

- Rimi bortenfor der jeg bor, sier jeg til sjåføren. 

- Da slipper jeg deg av her og så kjører jeg videre, sier han idet vi er fremme.

- Nei, du må vente her, sier jeg. Jeg er syk, og kjøleskapet er tomt. 

- Jeg vet ikke om jeg kan vente på deg, er svaret.

- Du må!

- Vær rask, da, sier han. Maks 10 minutter.

Jeg småtøyser for å få ham blid, slik at han ikke kjører av gårde mens jeg er inne på Rimi. 

Jeg er ikke så ofte på Rimi. Vet ikke hvor kaffen er. Brillene jeg skulle hente i dag, ble ikke hentet på grunn av taxistyret. Jeg lesser kurven full av Fjordland. Det er mat for utmattet mons.

Da vi er nesten hjemme, spør jeg hvorfor det var så utrolig lenge å vente på taxi. 

- Er det muslimsk høytid eller noe sånt? Jeg trodde Ramadan var over.

- He he, nei, det skyldes en kristen høytid. Julebord, kalles det. Se på skjermen min her: Alle bilene på Oslo Vest er opptatt. Det er julebord.

Helvetes julebordsgjester! De har tydeligvis forrang foran den som er syk og skal hjem fra legen.

Aftenposten om NPR

Aftenposten skriver i dag om konsekvensen av at Stortinget vedtok å avanonymisere Norsk Pasientregister (NPR). Avisa intervjuer psykolog Brita Hunskaar, som har valgt å si fra seg det offentlige driftstilskuddet av hensyn til tausheten overfor pasientene, noe som betyr at pasientene hennes må betale 500 kroner ekstra for hver terapitime.

For å få driftstilskudd må psykologer og psykiatere innrapportere opplysninger til NPR, blant annet diagnose. Lederen for privatpraktiserende psykologer i Norsk Psykologforening, Hilde Hjørungdal, sier til Aftenposten at pasienter blir forundret over å høre at opplysninger blir innrapportert.

Også Datatilsynet har fått reaksjoner på registreringen.

- Vi har fått en rekke henvendelser fra psykologer og psykiatere nå i høst, og det forteller oss at vi hadde grunn til å være bekymret, sier seniorrådgiver Monica Fornes.

Fra Helsedirektoratet kommer det et bla bla-svar.

Pasienter kan ikke reservere seg mot registreringen.

Oppdatering: Lenke til artikkelen

Nevner også at mens NPR ble debattert i mediene før det ble vedtatt, forholdt både Psykologforeningen og Psykiaterforeningen seg tause. Det var nesten utelukkende hjertesykdom og kreft som ble trukket fram, og konklusjonen var at "NPR vil redde liv".

ME-film på NRK

NRK Puls sendte mandag filmen "Få meg frisk!" med Anette Gilje om ME. Den går i reprise på NRK1 i dag tirsdag kl. 10.35, onsdag kl. 15.10 og torsdag kl. 12.40. Du kan også se den på nett-tv her.



Hos meg ble imidlertid utmattelsestilstanden for fire og et halvt år siden utløst av psykisk traumatisering, så jeg er nok blant dem som har psykisk-varianten av utmattelse, selv om den sitter i kroppen.

WikiRebels - The Documentary

Via @gressplener

2. runde Tordenbloggen

Tordenbloggen ruller videre med sin kåring, og er kommet til andre runde, der jeg er med.

Leseverdige lenker

Iskwew utroper Jon Wessel-Aas til Superhelt i sosiale medier 2010. I går deltok han i Debatten på Litteraturhuset, som ble sendt på NRK.

Barnepsykolog Espen Idås skriver i innlegget Vi som møter krenkede barn at vold fremkommer meget sjelden som henvisningsgrunn når saker kommer til spesialisthelsetjenesten.

Anders Torp, sønn av pastor Torp, forteller om sin oppvekst med ytterliggående kristendom. 

Den kinesiske avisen Xinhua skriver om det den kaller den såkalte "fredsprisen" til en kriminell, og en talskvinne for Kinas utenriksdepartement hevdet i går kveld norsk tid at de fleste land støtter Kinas syn på prisutdelingen.

How the pharmaceutical industry changed psychiatry. 

En ny rapport viser at funksjonshemmede kvinner opplever mer alvorlige og langvarige overgrep enn andre kvinner.

Ny forskning viser at selvmordsbombere kan være suicidale i tradisjonell forstand.

Og en kommentar om menneskerettigheter, som altså ikke er noe staten gir oss. 

Nettmøte om mediesituasjon og menneskerettigheter i Kina

I dag kl. 11.30 svarer Cecilie Figenschou Bakke fra Norsk senter for menneskerettigheter og Elin Sæther fra Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi på dine spørsmål om menneskerettigheter og sensur i Kina.

Filosof Tore Frost om menneskets verdighet

Anbefalt lesning 10. desember: Menneskets iboende verdighet av filosof Tore Frost.

Video: Liu Xiaobo - Nobel Peace Laureate

- Fra utålmodig rabulist til reflektert dissident

Liu Xiaobo har sjøl bidratt til å kaste kritiske blikk på hva slags rolle kinesiske intellektuelle spiller i det kinesiske samfunnet. Han slo gjennom med brask og bram på midten av åttitallet som litteraturkritiker og idéhistoriker. På en stort anlagt konferanse arrangert av Institutt for litteratur ved Kinas akademi for samfunnsvitenskap i september 1986 kom han med krasse karakterstikker av kinesiske litterater og andre intellektuelle - de var altfor tilbakeskuende og hadde alltid logret for makta. Problemene var med andre ord ikke bare litterære, men kulturelle.

Sinologen Harald Bøckman i den leseverdige artikkelen Xiaobos gjerninger i dagens Klassekampen.

Foto: laihiu

Assange gir feminister hodepine

For feminists, the case of Julian Assange has produced a headache that threatens to create a permanent division.

He claims to be fighting for freedom of speech and government transparency. Ideals that feminists also hold dear. But Assange has been arrested on rape charges and many feminists will find it hard to reconcile their defence of him with their support of rape victims.

Julian Assange's problem for feminists

Julian Assange, facing extradition to Sweden on sex crime allegations, may be in more trouble than he realizes in a country where feminism is a powerful force and courts often favor the woman in rape cases, one of the country's top defense lawyers said today.

Lawyer: Assange Faces 'Tough Climate' in Feminist-Friendly Sweden

Det er første gang vi opplever at en voldtektsanklaget etterlyses via Interpol, sier den svenske feministen og journalisten Anna-Klara Bratt.

- Bare et påskudd

Farlig åpenhet

“Jeg sier ikke at det har skjedd, men at jeg tror det kan være fare for det”. Foran meg satt min egen divisjonssjef og hevdet at jeg på grunn av en tidligere depresjon kan være et enkelt bytte for fremmede makters etterretningstjenester. Torsdag 30. september 2010 bestemte jeg meg derfor for å si opp min stilling i Forsvaret, etter 14 års tjeneste.

Det skriver Stig Ove Voll i Dagbladet i innlegget Derfor forlater jeg Forsvaret. Du kan kommenterer det på bloggen hans. 

Avstemning Tordenbloggen

Jeg er med i Runde 1, andre pulje.

Da jeg ble psykiatribekjemper, 3. og siste del

Gjesteskribent: En psykiatribekjemper

Fortsettelse av del 2.

Etter at en politimann hadde fulgt meg på flyet fra Bergen, var jeg tilbake på psykiatrisk avdeling.

Nå var jeg under streng bevoktning, og jeg bestemte meg for å oppføre meg pent. Jeg gjorde alt de ba meg om, og mere til. Blant annet spurte jeg om jeg ikke kunne få litt større doser av pillene de trodde jeg svelget.

Innsatsen hjalp. Jeg fikk mye mer frihet. Kontaktsykepleieren skrøt av meg til overlegen.

- Tenk om alle pasienter hadde vist bedring så raskt! sa hun.

Da de endelig slappet av, var det min tur.

Jeg ringte den internasjonale brukerbevegelsen.

- They have locked me up, sa jeg. Can you help?

- Of course we can, var svaret. In Germany there is a Weglaufhaus. That's the place for people who run away from psychiatry.

- Excellent, sa jeg. Someone have to come to Norway and pick me up.

- Someone has, sa stemmen.

- Oh, I'm sorry, sa jeg. Someone has to come to Norway and pick me up.

- I'll send a message to our network, var svaret.

Da jeg ringte tilbake to dager senere, fikk jeg vite at Klaus og Maria fra Berlin skulle komme og hente meg søndag kveld.

Den søndagen ble veldig, veldig lang. Jeg skalv innvendig av en kombinasjon av nervøsitet og forventning.

Da sovepillene til alle medpasientene hadde sendt dem til drømmeland, og bare nattsøster var på vakt, slo jeg til. Jeg gikk inn på bøttekottet og fant frem støvsugeren. I gangen på vei til prøvekjøkkenet - der pasientene fikk opplæring i matstell - støtte jeg på bakvakthavende lege.

- Skal du gjøre husarbeid nå? undret han.

- Nei, bare få opp noen kakesmuler fra gulvet, sa jeg. Ha en riktig god natt.

- God natt til deg også, svarte han.

Inne på kjøkkenet lukket jeg døren, og fylte opp oppvaskkummen med vann. Satte i stikkontakten, og støvsugde. Det freste fra lysrørene. Så ble det mørkt.

Jeg tok opp lommelykten fra lommen. Uten å tenne den åpnet jeg døren forsiktig, tok til venstre, forbi vareheisen jeg visste var der. Ned baktrappen, inn i kjelleren til et slags maskinrom med masse rør og greier der håndverkerne ofte jobbet. Der tente jeg lommelykten. Jeg fant døren til trappen som gikk opp til gangen ut til resepsjonen i første etasje. I trappen vrengte jeg av meg ytterste plagg, og glattet ut den hvite frakken jeg hadde under.

- Kunne du åpne døren, er du snill? sa jeg så lett jeg kunne til damen i resepsjonen. Jeg har glemt nøkkelknippet ute i bilen.

Hun trykket på knappen. Jeg var ute.

Lengst borte på parkeringsplassen sto bilen.

- Jetzt bin ich ein freier Mensch! erklærte jeg. Schnell, bitte!

Vi kjørte via Sverige, og kom oss uten problemer ned til Berlin.

Der var jeg i vel et år. Jeg jobbet som vaskehjelp im Weglaufhaus, og lærte de andre brukerne støvsugertrikset. På fritiden gikk jeg på omskoleringskurs, der vi avlærte alt vi tidligere hadde blitt indoktrinert med om psykiatri. Vi ble grundig skolert i antipsykiatriske, og tildels psykiatrikritiske, klassikere, i alle bivirkninger av psykofarmaka som sto nedtegnet i den amerikanske felleskatalogen, og vi fikk kurs i selvhevdelse og argumentasjonsteknikk. Det var som endelig å ha kommet hjem. Og jeg lærte enormt mye tysk.

Der hjemme sluttet avisene å skrive om den forsvunnede psykiatriske pasienten etter et par måneder, siden jeg ikke ble ansett som farlig for mennesker. Men jeg gikk raskt en annen vei hver gang jeg så noen fra die Heilsarmee, altså Frelsearmeen, siden de driver og spionerer på folk som vil gjemme seg.

Jeg tror det bare var mor som led under fraværet mitt. Senere fikk jeg vite at hun hadde etterlyst meg gjennom Interpol. Til jul sendte jeg mor en stor bukett tulipaner, for sikkerhets skyld bestilt via en blomsterforretning i Thereses gate i Oslo. På kortet skrev jeg:

For langt borte for en klem, men jeg kommer snart hjem. 

I november i år satte jeg endelig foten på norsk jord igjen. I kofferten lå en attest fra en amerikansk antipsykiatrisk psykiater som bodde i Tyskland, på at jeg ikke hadde symptomer på noen form for psykopatologi, og heller ikke hadde trengt noen psykiatrisk behandling under oppholdet i Tyskland. Jeg måtte selvsagt skjule den for Nav, skjønt de tror jo på diagnosen fra galehuset uansett. Jeg kom rett hjem til ledig frilansjobb for Galeavisa, etter at jeg i lengre tid hadde hatt mailkontakt med den norske Galeforeningen.

Mitt første oppdrag var å intervjue Ellinor Maj Or.

Da jeg ble psykiatribekjemper, del 2

Gjesteskribent: En psykiatribekjemper

Fortsettelse av del 1.

De fant meg altså, og jeg havnet på avdelingen hvor jeg hadde jobbet, men nå som pasient. Der traff jeg igjen overlegen, som ristet på hodet hver gang han passerte meg i gangen.

Tredje dagen ble jeg innvilget en luftetur etter frokost, sikkert fordi jeg hadde argumentert med at jeg var et friluftsmenneske. Dessverre fikk jeg ikke gå ut uten følge av en kontaktsykepleier.

Da vi kom forbi en kafé, sa jeg til henne at jeg måtte veldig på toalettet.

- Pillene dere gir meg, gjør meg tørr i munnen, sa jeg. Derfor må jeg drikke mye, og da er jeg tissetrengt i ett kjør.

- Ja, det er klart, sa sykepleieren. Det opplever vi ofte, det.

Hun skulle bare visst hvor de pillene ble av.

Hun ventet ute i kafeen mens jeg gikk på toalettet. Vinduet der inne var lite, så jeg måtte slite hardt for å komme meg ut i frihet.

I stedet for å dra hjem, eller som sist ta inn på hotell, ba jeg taxien jeg stoppet, om å kjøre hjem til mors leilighet. Den var tom, for hun var i Syden. Etter at jeg hadde funnet det jeg trengte, ringte jeg på hos Nilsen, naboen.

- Har du anledning til å kjøre meg til Ål? spurte jeg.

- Ål hvor? spurte han tilbake.

- I Hallingdalen. Det har skjedd noe som gjør at jeg må dit øyeblikkelig. Jeg skal selvsagt betale deg.

- Ja, hvis du absolutt må, så.

Vel fremme i Ål gikk jeg på Posten.

- Jeg skal heve penger for min mor, sa jeg. Her er fullmakten.

Jeg syntes han gransket meg lenge, men jeg fikk pengene. Jeg rakk toget til Bergen så vidt.

Neste morgen gikk jeg til frisør.

- Klipp og farg! sa jeg.

På veien tilbake til hotellet kjøpte jeg meg briller og nytt antrekk.

Etter lunsj surfet jeg på nettet. Der fant jeg telefonnummeret til Mental Helse Hordaland og to psykiatriske dagsentre.

- Jeg planlegger fest til inntekt for ofre for psykiatrien i kveld, sa jeg.

- Ofre? undret lederen for dagsenteret Vaffelhjertet.

- Ja, slike som psykiatrien har skadet. Dere må komme! Det er gratis for psykiatriske pasienter.

Så ringte jeg hotelldirektøren.

- Kunne jeg få leie svømmebassenget i kveld? spurte jeg.

- Leie svømmebassenget?

- Ja, til et veldedighetsarrangement for de svake i samfunnet. Jeg tar inngangspenger, og betaler godt.

- Det kom litt brått på. Vi får sjelden forespørsel om leie av bassenget. Men greit, etter kl. 21.

- Flott! Supert!

Jeg ringte etter taxi.

- Hvor skal du? spurte sjåføren.

- Dagsenteret Vaffelhjertet, svarte jeg.

Da jeg kom dit, presenterte jeg meg og sa det var jeg som hadde ringt og invitert til fest i kveld.

- Nå leter jeg etter noen modeller, tilføyde jeg.

- Du lyse her, og du rødhårede der. Still opp på hotellet i kveld presis kl. 20.45 i det fineste dere har. Dere skal være vertinner. Tusen spenn til hver. Og ja, du med det lange, mørke håret må også stille. Tusen kroner for noen timers høflighet.

Tilbake på hotellrommet ringte jeg direktøren igjen.

- Alt er nesten i boks, sa jeg, jeg trenger bare discjockey og to bartendere, samt en mobil bar. Vi skal ha drinker på bassengkanten. Videre utleie av badetøy og én livredder, samt en profesjonell oppleser, som skal lese klassiske tekster fra psykiatrikritikkens historie, Masson og sånn. Kunne du være så vennlig og ringe Skuespillerforbundet for meg, fordi jeg er sliten? Det ble ingen søvn på meg i natt, for jeg var på by'n. Alt dette skal jeg betale av egen lomme. Jeg så du hadde fått satt opp oppslag i foajeen om festen, så jeg håper at mange av hotellets klientell finner veien dit i kveld. Nei, vent, bring meg to skuespillere. Den andre skal spille psykiater, altså Fienden. Så skal vi få se hvem som blir mest populær!

- Mmm, sa han.

Jeg oppfattet det som et bekreftende svar.

Så tok jeg meg en velfortjent dupp.

Jeg bråvåknet av skarpt lys. En politimann lyste opp i ansiktet mitt, mens en annen ransaket bagasjen.

- Det er denne, sa han med lyset. Denne de har etterlyst.

Da de satte på meg håndjern, sa jeg at dette var en misforståelse.

- Du er manisk. Syk, sa den ene politimannen, han som hadde lyst med den grusomme lykta.

- Det er en misforståelse, gjentok jeg. Jeg har aldri følt meg i så fin form som nå.

De førte meg likevel ut til politibilen. Jeg rakk så vidt å se køen av folk som ville inn på bassengfest, og tre stivpyntede damer som satt i foajeen.

Del 3