29.10.10
Hetserne kommer!
Den alltid vennlige Gudrun, som laget headeren til bloggen min, nektes hjelp fra Nav fordi hun blogger! Les gårsdagens Dagbladet.
Og som om det ikke er nok, så hetses hun av helt fremmede mennesker som har lest Dagblad'-artikkelen. Gå til bloggen hennes og legg igjen en støtteerklæring.
Og som om det ikke er nok, så hetses hun av helt fremmede mennesker som har lest Dagblad'-artikkelen. Gå til bloggen hennes og legg igjen en støtteerklæring.
27.10.10
Strippeshow på psykiatrisk
Da jeg leste at Virrvarr må strippe for pleiere på psykiatrisk sykehus, fikk jeg sjokk. Så googlet jeg litt, og fant ut at noen psykiatriske institusjoner lager seg "husordensregler" om stripping.
Da jeg googlet ennå litt til, kom jeg over et svar på Helsenett til en ung jente om blant annet tvangsinnleggelse. Vedkommende som svarte, hevdet å ha jobbet i psykiatrien i 15 år:
For å tvangsinnlegge en person, så må det foreligge mistanke om alvorlig sinnslidelse, eller at pasienten er til fare for seg selv. I tillegg må det foreligge et behandlingsbehov hvor muligheten for bedring vil bli redusert uten behandling. Det finnes tre tvangsparagrafer. Paragraf 3 er en observasjonsparagraf. Da kan pasienten holdes i inntil 3 uker mot pasientens vilje. Pasienten kan IKKE tvangsmedisineres. Paragraf 5 kan brukes der det foreligger en alvorlig sinnslidelse som krever behandling. Det er ingen tidsbegrensning på denne paragrafen, men den vil bli vurdert med jevne mellomrom. Pasienten kan tvangsmedisineres.
Er det jeg som er gal, eller noen andre?
Da jeg googlet ennå litt til, kom jeg over et svar på Helsenett til en ung jente om blant annet tvangsinnleggelse. Vedkommende som svarte, hevdet å ha jobbet i psykiatrien i 15 år:
For å tvangsinnlegge en person, så må det foreligge mistanke om alvorlig sinnslidelse, eller at pasienten er til fare for seg selv. I tillegg må det foreligge et behandlingsbehov hvor muligheten for bedring vil bli redusert uten behandling. Det finnes tre tvangsparagrafer. Paragraf 3 er en observasjonsparagraf. Da kan pasienten holdes i inntil 3 uker mot pasientens vilje. Pasienten kan IKKE tvangsmedisineres. Paragraf 5 kan brukes der det foreligger en alvorlig sinnslidelse som krever behandling. Det er ingen tidsbegrensning på denne paragrafen, men den vil bli vurdert med jevne mellomrom. Pasienten kan tvangsmedisineres.
Er det jeg som er gal, eller noen andre?
Peter Lehmann æresdoktor
Peter Lehmann ble 28. september utnevnt til æresdoktor ved Aristoteles-universitetet i Thessaloniki. Lehmann er en av grunnleggerne av European Network of (ex-) Users and Survivors of Psychiatry (ENUSP) og Berlins Weglaufhaus, forfatter og mye mer. Av utdannelse er han sosialpedagog. Han startet sin karriere som tvangsinnlagt og tvangsbehandlet pasient i psykiatrien.
Les mer hos MindFreedom.
Foto: Takis Leontidis, FOTO GRECO
Blogger om kreft
Ganske mange kommer til bloggen min etter å ha googlet kreftsyk + blogg. Derfor lenker jeg til en oversikt over relevante blogger hos Kreftforeningen.
Man kan bli paranoid av mindre
Klassekampen skriver i dag om en mann som fant et avisutklipp om seg og sin mor i pasientjournalen. Jeg er stygt redd for at dette ikke er helt uvanlig.
I alle fall har jeg i løpet av det siste året hørt fra to bekjente som har mottatt behandling i psykisk helsevern, at de har funnet utklipp fra aviser og tidsskrift i sine journaler. Begge er psykisk helse-aktivister og har flere ganger skrevet eller blitt intervjuet i mediene. Den ene fant et utklipp i sin pasientjournal ved et distriktspsykiatrisk senter. Den andre fant mange avisutklipp i mappa si hos Nav.
Vi er ellers ikke vant til å tenke på det å bruke sin ytringsfrihet, som noen sykdom. I vår del av verden.
25.10.10
Hva 15 fagfolk klarer
Et team på 15 personer med tung fagkompetanse mente den spesielle adferden til to overgrepsofre i Alvdal skyldtes autisme.
- Avvikende adferd de hadde kunne faglig sett forklares gjennom diagnosen. I ettertid kan man tenke seg at noe av adferden hadde en sammenheng med overgrepene, men det må andre nå ta stilling til, sier rådmann Erling Straalberg i Alvdal kommune.
23.10.10
Gelius' opptatthet av overgrep
 |
| Einar Gelius har trukket fram overgrep som en unnskyldning for å skrive sexboka. Å jobbe mot overgrep og ødeleggende følger av overgrep, er selvsagt et edelt motiv. Men det finnes andre måter å gjøre det på enn å utgi selvutleverende bøker om sex. Gelius er sokneprest. En del kristne overgrepsutsatte har problemer med å knele ved alterringen for å motta nattverden, fordi de må stirre mot skrittet på presten. Stillingen kan minne dem om da de måtte utføre fellatio på overgriperen. Jeg tviler på at det å motta Herrens måltid vil bli lettere for dem etter denne boka, spesielt for dem som er kirkegjengere i Vålerenga kirke. |
Fra Tidsskrift for psykisk helsearbeid
Det har nettopp kommet et nytt nummer av Tidsskrift for psykisk helsearbeid.
Kategorien barn av psykisk syke separerer, problematiserer og objektiviserer barn, som en forlengelse av sine foreldre og atskilt fra andre barn. Kategorien bygger på en dikotomi mellom frisk og syk, eller med Foucaults ord, fornuft og galskap. Problemet er at dikotomien smelter sammen, barn kunne representert det friske i dikotomien, psykisk syke kunne representert det utfordrende ved å være forelder og psykisk syke, men pga ordet av smeltes det friske og det syke sammen i genetisk og sosial arv. Kategorien representerer et deterministisk kunnskapssyn overfor barn som har foreldre med psykiske problemer.
Brukeraktivist Odd Volden anmelder en lærebok i psykiatri:
Kunnskap er ikke nødvendigvis kumulativ. Den kan også være paradigmatisk. Hva som blir ansett som viktig og nyttig kunnskap til enhver tid, kan være like avhengig av hvem som vant det siste slaget som av hvem som faktisk har det beste kunnskapsarsenalet.
Skal vi tro hovedforfatterne og de ni andre bidragsyterne til boka, er det «mentalisering» – å se seg selv utenfra og andre innenfra – som først og fremst vil definere aktiviteten på feltet i årene som kommer.
Personlighetsforstyrrelsene kan beskrives som en orkesterplass til faget psykiatri, hevder forfatterne. Miljøet som ledes av Sigmund Karterud ved Avdeling for personlighetspsykiatri ved Oslo universitetssykehus løftes fram som innflytelsesrikt i flere sammenhenger i Psykiatriboken.
Men haussingen av Karterud & co blir noe underlig i lys av en ny norsk studie som viser at pasienter med personlighetsforstyrrelser ikke blir friskere av å få behandling ved en dagavdeling enn hos en privatpraktiserende psykolog eller psykiater (Forskning.no, 8. mars 2010).
Familieterapeut Agnes Rabbe problematiserer kategoriseringer av barn på psykisk helsefeltet:
Kategorien barn av psykisk syke indikerer at det er noe spesielt med barna selv, de har blitt til noe som resultat av sine foreldre. En annen kategori som brukes er «de usynlige barna». I ulike dokumenter legges ansvaret for at barn som har foreldre med psykiske problemer er usynlige på fagfeltet, men betegnelsen «usynlige barn» hefter usynligheten til barna, ikke til de voksne. De voksne blir ikke kategorisert, mens barna blir. Kategorien «blinde voksne» rører ikke ved oss på samme måte som det usynlige barnet gjør. Dessuten ville det fjerne det problematiske ved denne gruppen barn og plassere det problematiske hos de voksne og det passer kanskje ikke inn i vår faglige selvforståelse?
Kategorien barn av psykisk syke indikerer at det er noe spesielt med barna selv, de har blitt til noe som resultat av sine foreldre. En annen kategori som brukes er «de usynlige barna». I ulike dokumenter legges ansvaret for at barn som har foreldre med psykiske problemer er usynlige på fagfeltet, men betegnelsen «usynlige barn» hefter usynligheten til barna, ikke til de voksne. De voksne blir ikke kategorisert, mens barna blir. Kategorien «blinde voksne» rører ikke ved oss på samme måte som det usynlige barnet gjør. Dessuten ville det fjerne det problematiske ved denne gruppen barn og plassere det problematiske hos de voksne og det passer kanskje ikke inn i vår faglige selvforståelse?
Kategorien barn av psykisk syke separerer, problematiserer og objektiviserer barn, som en forlengelse av sine foreldre og atskilt fra andre barn. Kategorien bygger på en dikotomi mellom frisk og syk, eller med Foucaults ord, fornuft og galskap. Problemet er at dikotomien smelter sammen, barn kunne representert det friske i dikotomien, psykisk syke kunne representert det utfordrende ved å være forelder og psykisk syke, men pga ordet av smeltes det friske og det syke sammen i genetisk og sosial arv. Kategorien representerer et deterministisk kunnskapssyn overfor barn som har foreldre med psykiske problemer.
Brukeraktivist Odd Volden anmelder en lærebok i psykiatri:
Kunnskap er ikke nødvendigvis kumulativ. Den kan også være paradigmatisk. Hva som blir ansett som viktig og nyttig kunnskap til enhver tid, kan være like avhengig av hvem som vant det siste slaget som av hvem som faktisk har det beste kunnskapsarsenalet.
Skal vi tro hovedforfatterne og de ni andre bidragsyterne til boka, er det «mentalisering» – å se seg selv utenfra og andre innenfra – som først og fremst vil definere aktiviteten på feltet i årene som kommer.
Personlighetsforstyrrelsene kan beskrives som en orkesterplass til faget psykiatri, hevder forfatterne. Miljøet som ledes av Sigmund Karterud ved Avdeling for personlighetspsykiatri ved Oslo universitetssykehus løftes fram som innflytelsesrikt i flere sammenhenger i Psykiatriboken.
Men haussingen av Karterud & co blir noe underlig i lys av en ny norsk studie som viser at pasienter med personlighetsforstyrrelser ikke blir friskere av å få behandling ved en dagavdeling enn hos en privatpraktiserende psykolog eller psykiater (Forskning.no, 8. mars 2010).
Sex i (diagnose)bibelen
Spørsmål til leserne: Hvem er psykiatriens svar på Einar Gelius, som bør skrive boken Sex i bibelen II? Psykiatribibelen oser av dårlig sex.
F52.0Mangel på eller tap av seksuell lyst
F52.1Seksuell aversjon og mangel på seksuell glede
F52.2Sviktende genital respons
F52.3Orgastisk dysfunksjonOrgasme skjer ikke eller er markert forsinket
F52.4Prematur ejakulasjon
F52.6Ikke-organisk dyspareuni
F52.7Forsterket seksualdrift
F52.8Andre spesifiserte seksuelle dysfunksjoner som ikke skyldes organisk lidelse
F65.0Fetisjisme (brukes ikke i Norge)
F65.6Multiple forstyrrelser i seksuelle objektvalg (brukes ikke i Norge)
F65.9Uspesifisert forstyrrelse av seksuelt objektvalgSeksuelt avvik INA F66Psykiske og atferdsmessige forstyrrelser forbundet med seksuell utvikling og legning
F66.0Seksuell utviklingsforstyrrelse
Noen sentrale kapitler og vers:
F52Seksuell dysfunksjon som ikke skyldes somatiske lidelser
Seksuelle dysfunsjoner omfatter det som hindrer et individ i å delta i seksuell aktivitet på den måten han eller hun selv ønsker. Seksuell respons er en psykosomatisk prosess, og både psykiske og somatiske prosesser inngår vanligvis i årsakskjeden som fremkaller seksuell dysfunksjon.
| Ekskl: | Dhats syndrom (F48.8) |
Tap av seksuell lyst er det primære problemet, og det er ikke sekundært til andre seksuelle vansker som ereksjonssvikt eller dyspareuni.
| Inkl: | frigiditet hemmet seksuell lystfølelse |
Muligheten for seksuelt samvær fremkaller tilstrekkelig frykt eller angst til at seksuell aktivitet unngås (seksuell aversjon), eller normal seksuell respons og orgasme opptrer uten tilhørende glede (manglende seksuell glede).
| Inkl: | anhedoni, seksuell |
Hovedproblemet hos menn er ereksjonssvikt (vansker med å få og opprettholde nødvendig ereksjon for å gjennomføre et samleie). Hovedproblemet hos kvinner er tørrhet i skjeden.
| Inkl: | erektil forstyrrelse hos menn hemmet seksuell opphisselse hos kvinner psykogen impotens |
| Ekskl: | impotens av organiske årsaker (N48.4) |
| Inkl: | hemmet orgasme (mannlig)(kvinnelig) psykogen anorgasmi |
Manglende evne til å kontrollere ejakulasjonen tilstrekkelig til at begge parter har glede av den seksuelle kontakten.
F52.5Ikke-organisk vaginisme Kramper i bekkenbunnsmuskulaturen som omgir skjeden (vagina) slik at åpningen lukkes og innføring av penis blir enten umulig eller smertefullt.
| Inkl: | psykogen vaginisme |
| Ekskl: | vaginisme av organiske årsaker (N94.2) |
Dyspareuni (smerter under samleie) forekommer både hos kvinner og menn. Tilstanden kan ofte skyldes lokal patologi og skal da klassifiseres som slik. Denne koden skal bare brukes hvis det ikke foreligger primær ikke-organisk seksuell dysfunksjon (f eks vaginisme eller tørrhet i skjeden).
| Inkl: | psykogen dyspareuni |
| Ekskl: | dyspareuni (organisk) (N94.1) |
| Inkl: | nymfomani satyriasis |
F65Forstyrrelser i seksuelle objektvalg
| Inkl: | parafilier |
Et ikke-levende objekt blir brukt som stimulus for å oppnå seksuell opphisselse og tilfredsstillelse. Mange fetisjer har relasjon til menneskekroppen (f eks klær eller fottøy). Andre vanlige eksempler på fetisjer er materialer som gir en særlig virkning ved syn eller berøring (f eks gummi, plastikk eller lær). Fetisjene varierer i sin betydning for individet. I noen tilfeller tjener de bare til å øke den seksuelle opphisselsen som oppnås på vanlige måter (f eks ved å få partneren til å bruke en spesiell påkledning).
F65.1Fetisjistisk transvestittisme (brukes ikke i Norge) Individet kler seg som det annet kjønn for å oppnå seksuell opphisselse og for å skape inntrykk av å være en person av motsatt kjønn. Fetisjistisk transvestittisme skilles fra transseksuell transvestittisme ved sin klare forbindelse med seksuell opphisselse og et sterkt ønske om å fjerne klærne når orgasme er oppnådd og den seksuelle opphisselsen avtar. Forstyrrelsen kan forekomme i en tidlig fase i utviklingen av transseksualisme.
F65.2Blotting Gjentatt eller vedvarende tendens til å blotte kjønnsorganene for fremmede (vanligvis av motsatt kjønn) eller for personer på offentlig sted uten å invitere til, eller ha noe ønske om, nærmere kontakt. Personen føler vanligvis, men ikke alltid, seksuell opphisselse på tidspunktet for blottingen, som vanligvis etterfølges av onani.
F65.3Kikking Gjentatt eller vedvarende tendens til å kikke på personer som utøver seksuell eller intim aktivitet, som avkledning. Kikkingen foregår uten at personene som blir kikket på er klar over det. Handlingen fører vanligvis til seksuell opphisselse og onani.
F65.4Pedofili Foretrukket seksualobjekt er barn i førpubertetsalder eller tidlig pubertetsalder: gutter, jenter eller begge kjønn.
F65.5Sadomasochisme (brukes ikke i Norge) Preferanse for seksuell aktivitet som innebærer å påføre andre mennesker smerte, ydmyke dem eller undertrykke dem. Hvis individet foretrekker å bli utsatt for slik handling, kalles det masochisme, og hvis individet foretrekker å utøve handlingen, kalles det sadisme. Ofte blir et individ seksuelt opphisset av både sadistiske og masochistiske aktiviteter.
| Inkl: | masochisme sadisme |
I noen tilfeller foreligger det hos samme person mer enn én forstyrrelse av seksuelle objektvalg, uten at noen av dem får forrang. Den vanligste kombinasjonen er fetisjisme, transvestittisme og sadomasochisme.
F65.8Andre spesifiserte forstyrrelser i seksuelle objektvalg En rekke andre mønstre for seksuelle objektvalg og aktiviteter, inkluderer obskøne telefonoppringninger, seksuell opphisselse ved å gni seg mot mennesker i trengsel på offentlig sted, seksuelle aktiviteter med dyr, og bruk av strangulering eller anoksi for å forsterke den seksuelle opphisselsen.
| Inkl: | frotteurisme nekrofili zoofili |
| Merk: | Seksuell legning er ikke i seg selv en forstyrrelse, og skal bare angis hvis seksuell utvikling og legning er problematisk for det enkelte individet. |
Pasienten lider under usikkerhet omkring sin kjønnsidentitet eller seksuelle legning, noe som fører til angst eller depresjon. Dette forekommer oftest hos ungdommer som er usikre på om de har homoseksuell, heteroseksuell eller biseksuell legning, eller hos individer som etter en periode med tilsynelatende stabil seksuell orientering (ofte i et langvarig parforhold), opplever at deres seksuelle legning forandrer seg.
F66.1Jeg-fremmed seksuell legning Kjønnsidentiteten eller den seksuelle legningen (heteroseksuell, homoseksuell, biseksuell eller prepubertal) er ikke usikker, men individet ønsker at den var annerledes fordi den har ført til psykiske eller atferdsmessige forstyrrelser. I noen tilfeller vil individet søke behandling for å endre legning.
F66.2Forstyrrelse av seksuelle forhold Kjønnsidentiteten eller den seksuelle legningen (heteroseksuell, homoseksuell eller biseksuell) skaper vanskeligheter med å etablere og opprettholde et forhold til en seksualpartner.
F66.8Andre spesifiserte psykoseksuelle utviklingsforstyrrelserF66.9Uspesifisert psykoseksuell utviklingsforstyrrelse21.10.10
Nytt fra NAPHA - Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid
I går åpnet NAPHA sin nye kunnskapsbase psykiskhelsearbeid.no.
Les napha.no's baseskole i fire deler:
DEL 1: Slik kommer du i gang.
DEL 2. Del kunnskap og erfaring.
DEL 3: Lag din egern side.
DEL 4. Skap gode møteplasser.
Les napha.no's baseskole i fire deler:
DEL 1: Slik kommer du i gang.
DEL 2. Del kunnskap og erfaring.
DEL 3: Lag din egern side.
DEL 4. Skap gode møteplasser.
19.10.10
Blogg om dårlig terapi
Via psykolog Barry Duncan kom jeg over en blogg om bad therapy:
I challenge more professionals to learn from clients, particularly us treatment failures. Assume most of us are thoughtful beings with credible perceptive powers. Our dissatisfactions aren’t trivial background grumbling. We’re talking about consequences that extend long into our lives.
18.10.10
@jensstoltenberg vil ha din mening
Fra Twitter:
jensstoltenberg Jens Stoltenberg
Regjeringen inviterer til netthøring om Nasjonal helse- og omsorgsplan. Si din mening: http://bit.ly/9Dfhpo #helse
Her er både psykisk helse og brukermedvirkning emner, så det er bare å fyre løs.
Kanskje skremmer jeg noen
Mange kommer til denne bloggen etter å ha googlet ord som begynner på psyk. Ingen har bebreidet meg, men jeg har stilt meg selv spørsmålet om jeg kan skremme enkelte fra å søke psykisk helsehjelp. Jeg vet om andre, som skriver i aviser, som har blitt kritisert for dette.
Jeg forsvarer meg med følgende:
- Alle ser at dette er en personlig blogg, og ikke er skrevet av noen autoritet.
- I brukermedvirkningens tid har brukerstemmen gyldighet.
- Hjelpeapparat og lovgiver tjener på å få høre om dårlige brukererfaringer.
- Bivirkninger av samtalebehandling er et underkommunisert tema i det offentlige rom.
- Menneskerettigheter i psykisk helsevern er et underkommunisert tema i det offentlige rom.
- Tvang relatert til det å være overgrepsutsatt er et underkommunisert tema i det offentlige rom (det er vel nærmest bare jeg som kobler de to tingene).
- Helsedirektoratet medgir at det ikke kjenner verken den terapeutiske eller den skadelige virkningen av tvangsbruk.
- Representanter for helsemyndighetene og psykisk helsevern er selv ikke alltid balanserte i sine fremstillinger.
- Bloggens brukerstemme når også andre medier (jeg har fått en pris, blitt intervjuet i aviser og tidsskrift, og fått forespørsel om å skrive i Psykologtidsskriftet).
- Bloggen er ikke 100 prosent negativ til alt og alle i psykisk helsevern.
- Jeg er relativt flink til å lenke til eksterne kilder.
- Andre med dårlige brukererfaringer har hatt nytte av å lese bloggen. Noen av dem har blitt med i en lukket blogg om terapierfaringer.
- Ingen har oversikt og kontroll over følgene av sine ytringer, inkludert fagpersoner.
Jeg forsvarer meg med følgende:
- Alle ser at dette er en personlig blogg, og ikke er skrevet av noen autoritet.
- I brukermedvirkningens tid har brukerstemmen gyldighet.
- Hjelpeapparat og lovgiver tjener på å få høre om dårlige brukererfaringer.
- Bivirkninger av samtalebehandling er et underkommunisert tema i det offentlige rom.
- Menneskerettigheter i psykisk helsevern er et underkommunisert tema i det offentlige rom.
- Tvang relatert til det å være overgrepsutsatt er et underkommunisert tema i det offentlige rom (det er vel nærmest bare jeg som kobler de to tingene).
- Helsedirektoratet medgir at det ikke kjenner verken den terapeutiske eller den skadelige virkningen av tvangsbruk.
- Representanter for helsemyndighetene og psykisk helsevern er selv ikke alltid balanserte i sine fremstillinger.
- Bloggens brukerstemme når også andre medier (jeg har fått en pris, blitt intervjuet i aviser og tidsskrift, og fått forespørsel om å skrive i Psykologtidsskriftet).
- Bloggen er ikke 100 prosent negativ til alt og alle i psykisk helsevern.
- Jeg er relativt flink til å lenke til eksterne kilder.
- Andre med dårlige brukererfaringer har hatt nytte av å lese bloggen. Noen av dem har blitt med i en lukket blogg om terapierfaringer.
- Ingen har oversikt og kontroll over følgene av sine ytringer, inkludert fagpersoner.
16.10.10
Lettvint saus til vilt
Brun saus (kan erstattes med en pakke ferdig saus fra butikken)
2 ss margarin
2-3 ss hvetemel
Ca 6 dl kraft/sjy
Når sausen er ferdig, tilsett
Ca 1 dl seterrømme
Ca 2 ss solbærsyltetøy
Viltkrydder
2 ss margarin
2-3 ss hvetemel
Ca 6 dl kraft/sjy
Når sausen er ferdig, tilsett
Ca 1 dl seterrømme
Ca 2 ss solbærsyltetøy
Viltkrydder
14.10.10
Fin psykologblogg
Jeg har funnet en blogg hos Psychology Today som jeg liker. Bloggeren, som heter Jonathan Rottenberg, er psykolog, og han skriver blant annet om stigmatisering av deprimerte, og kritiserer "kjemisk ubalanse i hjernen"-ideen (som slike som Rigmor Galtung og journalister tror på).
Ny bok: "Kronisk"
Worsley forteller om sin kamp ut av statistikken, og om hva sykdom og isolasjon gjør med et ungt menneske. Hun deler av sine erfaringer med norsk helsevesen, NAV, forsikringsselskap og egne og andre menneskers forventninger og reaksjoner til mennesker med usynlige handikap.
Worsley er en kampklar dame med selvinnsikt og ironi som har en tankevekkende historie å fortelle. Forfatteren skriver bloggen 365 pain-free days som har lesere over hele verden, og som hun nylig har fått økonomisk støtte fra institusjonen Fritt Ord til å videreutvikle.
Worsley er en kampklar dame med selvinnsikt og ironi som har en tankevekkende historie å fortelle. Forfatteren skriver bloggen 365 pain-free days som har lesere over hele verden, og som hun nylig har fått økonomisk støtte fra institusjonen Fritt Ord til å videreutvikle.
Ovenstående er forlagets omtale.
Intet hylekor for ofrene
Når en overgriper begrunner sin overgrepsatferd med at han ikke hadde råd til psykologbehandling, da reageres det i det offentlige rom:
Staten må betale for behandlingen av personer med pedofile tendenser. Det mener både Høyre og Fremskrittspartiet. I dag ble det kjent at en overgrepssiktet 23-åring ba om psykologhjelp før hendelsen, men at han avbrøt behandlingen på grunn av pengemangel. Høyres justispolitiske talsmann, André Oktay Dahl, mener samfunnet kunne vært spart for både penger og lidelse.
Men når jeg eller et annet overgrepsoffer ber om rimelig terapi til overgripernes ofre, da skjer det ingen verdens ting.
Staten må betale for behandlingen av personer med pedofile tendenser. Det mener både Høyre og Fremskrittspartiet. I dag ble det kjent at en overgrepssiktet 23-åring ba om psykologhjelp før hendelsen, men at han avbrøt behandlingen på grunn av pengemangel. Høyres justispolitiske talsmann, André Oktay Dahl, mener samfunnet kunne vært spart for både penger og lidelse.
Men når jeg eller et annet overgrepsoffer ber om rimelig terapi til overgripernes ofre, da skjer det ingen verdens ting.
13.10.10
Årsaksforklaring og fordom
Scientists who believe that labelling mental health problems 'an illness' will reduce prejudice may find the opposite is true.
The Guardian
The Guardian
Ytringsfrihetsseminar med ungdom
Prisen til fremme av ytringsfriheten innen psykisk helsevern deles hvert år ut til en person, institusjon eller organisasjon som har utmerket seg gjennom sitt arbeid med å aktualisere retten til den frie ytring, samt betingelsene for dette i psykisk helsevern som system og den praksis som finner sted der.
Prisvinneren bør også ha pekt på forslag til endringer som kan ivareta en grunnleggende respekt for mennesket, dets integritet og rett til ytring, medbestemmelse og deltakelse i behandlingssamarbeidet.
18. november er det seminar og prisutdeling i Kristiansand.
Årets seminar holdes av ungdommer fra Kick off, som er utviklet i samarbeid med Sørlandet sykehus/Avdeling for barn og unges psykiske helse, Familiesentrene i Kristiansand kommune, Røde Kors, Barns Beste og Redd Barnas ungdomsklubb. Ungdommene ønsker ut fra egne erfaringer å være med og påvirke psykisk helsearbeid for barn og unge. Derfor inviteres fagpersoner innen skole, barnevern, helse- og sosialtjenester og psykisk helsevern til seminaret for å høre om ungdommenes erfaringer og anbefalinger for utvikling av tjenestene.
Begrunnede forslag på kandidater til prisen sendes Inger Beate Larsen på e-post: inger.b.larsen (ætt) uia (dått) no innen 1. november. Stiftelsen som deler ut prisen, håper i år på unge kandidater.
Mer informasjon om ytringsfrihetsseminaret finner du på bloggen til Norsk Forening for Psykisk Helsearbeid.
Les om fjorårets prisvinner.
Prisvinneren bør også ha pekt på forslag til endringer som kan ivareta en grunnleggende respekt for mennesket, dets integritet og rett til ytring, medbestemmelse og deltakelse i behandlingssamarbeidet.
18. november er det seminar og prisutdeling i Kristiansand.
Årets seminar holdes av ungdommer fra Kick off, som er utviklet i samarbeid med Sørlandet sykehus/Avdeling for barn og unges psykiske helse, Familiesentrene i Kristiansand kommune, Røde Kors, Barns Beste og Redd Barnas ungdomsklubb. Ungdommene ønsker ut fra egne erfaringer å være med og påvirke psykisk helsearbeid for barn og unge. Derfor inviteres fagpersoner innen skole, barnevern, helse- og sosialtjenester og psykisk helsevern til seminaret for å høre om ungdommenes erfaringer og anbefalinger for utvikling av tjenestene.
Begrunnede forslag på kandidater til prisen sendes Inger Beate Larsen på e-post: inger.b.larsen (ætt) uia (dått) no innen 1. november. Stiftelsen som deler ut prisen, håper i år på unge kandidater.
Mer informasjon om ytringsfrihetsseminaret finner du på bloggen til Norsk Forening for Psykisk Helsearbeid.
Les om fjorårets prisvinner.
12.10.10
Moraliserende dusteprest
Det er bra at mediene underretter oss om hva pengene brukes til i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse, som for eksempel foredrag av kjendispresten Per Anders Nordengen. Problemet med sånne som meg er at vi ikke innser virkeligheten.
Ellers om livets drama: Direktesending fra redningsaksjonen i Chile.
Ellers om livets drama: Direktesending fra redningsaksjonen i Chile.
- Spark i ræva er god terapi
Ideologien for øyeblikket når det gjelder psykiske lidelser er åpenbart Arbeit macht frei. Det passer jo politikere som vil spare penger. Men å fremstille arbeid som nærmest det ene saliggjørende for folk som sliter psykisk, er ikke riktig.
I et blogginnlegg på Psykologforeningens nettsted kan vi lese at Bjørg Kaspersen ble frisk da hun kuttet ut behandling. Hun forteller at det hun egentlig trengte var å se fremover og komme seg ut av ting. Men behandlingen gikk bare ut på å snakke om all elendigheten som hun hadde opplevd.
Da har hun tydeligvis fått en annen type terapi enn en del av oss andre har. For blant andre meg har problemet vært at det ikke var lov til å ha fokus på traumer fra tidlig i livet; man skulle bare "se fremover". Kanskje Bjørg og jeg skulle ha byttet terapeut?
At man skulle bli nektet av behandlere å føre et aktivt liv, slik Anne Grethe Klunderud beskriver, har jeg heller ikke erfart. Tvert imot fikk jeg bare positiv respons og støtte da jeg tok utdannelse. Anne Grethe er kritisk til diagnoser. Bra. Men for henne som er leder i Mental Helse, kan da ikke valget stå mellom destruktive diagnoser eller ingen behandling? Jeg trodde Mental Helse var opptatt av brukermedvirkning, jeg - også i terapirommet.
Adrian Lorentsson, nestleder i Mental Helse Ungdom, sier ungdom som sliter, trenger noen velplasserte spark i ræva. "Det trengte i hvert fall jeg",” sier han.
Det er ille om de som skal representere en organisasjon, tror at alle medlemmer er som dem selv. De snakker om roller, men her synes de ganske rolleforvirret.
I et blogginnlegg på Psykologforeningens nettsted kan vi lese at Bjørg Kaspersen ble frisk da hun kuttet ut behandling. Hun forteller at det hun egentlig trengte var å se fremover og komme seg ut av ting. Men behandlingen gikk bare ut på å snakke om all elendigheten som hun hadde opplevd.
Da har hun tydeligvis fått en annen type terapi enn en del av oss andre har. For blant andre meg har problemet vært at det ikke var lov til å ha fokus på traumer fra tidlig i livet; man skulle bare "se fremover". Kanskje Bjørg og jeg skulle ha byttet terapeut?
At man skulle bli nektet av behandlere å føre et aktivt liv, slik Anne Grethe Klunderud beskriver, har jeg heller ikke erfart. Tvert imot fikk jeg bare positiv respons og støtte da jeg tok utdannelse. Anne Grethe er kritisk til diagnoser. Bra. Men for henne som er leder i Mental Helse, kan da ikke valget stå mellom destruktive diagnoser eller ingen behandling? Jeg trodde Mental Helse var opptatt av brukermedvirkning, jeg - også i terapirommet.
Adrian Lorentsson, nestleder i Mental Helse Ungdom, sier ungdom som sliter, trenger noen velplasserte spark i ræva. "Det trengte i hvert fall jeg",” sier han.
Det er ille om de som skal representere en organisasjon, tror at alle medlemmer er som dem selv. De snakker om roller, men her synes de ganske rolleforvirret.
11.10.10
Test på posttraumatisk vekst
Jeg har stilt meg negativt til begrepet posttraumatisk vekst. Det kan kanskje skje enkelte ved noen typer traumer, slik jeg oppfatter at Arachne opplever det. Men jeg tror ikke at man vokser på for eksempel en barndom uten kjærlighet og med kontinuerlig mishandling.
I dag fant jeg en test: Post Traumatic Growth Inventory. Jeg bestemte meg for å ta utgangspunkt i det traumet jeg opplevde hos en psykolog. Resultatet var som forventet. Om jeg skal presse noe positivt ut av den terapien, må det være at jeg stoler mer på meg selv (men samtidig mindre på profesjonelle hjelpere).
På testen skal man gi 0 poeng hvis man har opplevd ingen vekst, og 5 poeng ved mye vekst. Jeg mener testen kunne gitt et mer realistisk bilde om den også hadde hatt en minus-skala over det traumet tok bort.
Du kan ta testen her.
I dag fant jeg en test: Post Traumatic Growth Inventory. Jeg bestemte meg for å ta utgangspunkt i det traumet jeg opplevde hos en psykolog. Resultatet var som forventet. Om jeg skal presse noe positivt ut av den terapien, må det være at jeg stoler mer på meg selv (men samtidig mindre på profesjonelle hjelpere).
På testen skal man gi 0 poeng hvis man har opplevd ingen vekst, og 5 poeng ved mye vekst. Jeg mener testen kunne gitt et mer realistisk bilde om den også hadde hatt en minus-skala over det traumet tok bort.
Du kan ta testen her.
10.10.10
Kommisjon tilbakeviste uetisk forskning i 2003
Granskning av påstander om uetisk medisinsk forskning på mennesker
En granskning av påstander om uetisk medisinsk forskning med LSD, elektroder og radioaktiv stråling på mennesker i Norge i perioden 1945 – 1975
Avgitt til Helsedepartementet 17. desember 2003.
בטיפול BeTipul In Treatment
Skaperen av In Treatment, og seriens israelske forelegg, Hagai Levi, får spørsmål om hva israelske psykoterapeuter synes om den.
They were grateful. They were saying ‘it’s the first time that we are presented in the proper way – it’s the first time that our families have known what we are going through... what we are doing in this dark intimate room’. It was very important for me that he was a good therapist – that he didn’t cross the real ethical line. I have psychological consultants and worked very close with him to make sure we are doing the right thing.
Han blir spurt om forskjeller på den israelske og den amerikanske versjonen.
After the first season we thought it was too close, and that the adaptations should be culturally translated. For example in the second season we had a story involving women aged 40 who can’t get married – she’s single and doesn’t have kids. Now in Israel if you are single at the age of 40 you might as well be dead – having kids is so important. When I took the story to New York they said ‘What’s the problem; most women in New York aren’t married at this age’. So then we transformed it so the problem was no longer a lack of children but a lack of love.
After the first season we thought it was too close, and that the adaptations should be culturally translated. For example in the second season we had a story involving women aged 40 who can’t get married – she’s single and doesn’t have kids. Now in Israel if you are single at the age of 40 you might as well be dead – having kids is so important. When I took the story to New York they said ‘What’s the problem; most women in New York aren’t married at this age’. So then we transformed it so the problem was no longer a lack of children but a lack of love.
Ours was a very Israeli therapist. He was fat, he was rude sometimes, he was aggressive – he wasn’t so polite and professional as Gabriel. Gabriel’s intelligence and sharpness is very important for the series.
The American version, which stars Gabriel Byrne as busy psychotherapist Paul Weston, has had its alterations – a fighter pilot is haunted by having killed civilians in Iraq, for example, instead of the West Bank – and adds several original episodes.
Intervju med Gabriel Byrne
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Signer Amnesty-aksjoner