27.2.10
26.2.10
Forskjell på folk
Vernet mot trakassering i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven omfatter ikke enkeltstående ytringer utenfor arbeidslivet. Det står i forarbeidene til loven at ”for å regnes som trakassering må det dreie seg om gjentatte eller vedvarende handlinger, unnlatelser eller ytringer. Ofte vil trakassering kunne være en kombinasjon av handlinger, unnlatelser og ytringer. Det avgjørende vil være om den samlede atferden fremstår som krenkende”, (Ot.prp. nr. 44, s. 255).
Diskriminerings- og likestillingsombudet mener det er uheldig at grove, enkeltstående episoder utenfor arbeidslivet ikke rammes av forbudet mot trakassering i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og har spilt dette inn i høring til en ny helhetlig diskrimineringslov.
Det skriver Likestillings- og diskrimineringsombudet i et brev, etter at jeg spurte om loven gjelder trakassering av pasienter i helsevesenet. Det gjør den altså ikke ved grove enkelthendelser, ei heller overfor klienter hos f.eks. NAV.
Så, hvorfor skal funksjonshemmede ha et vern mot enkelthendelser med trakassering på grunn av nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet, men ikke når de er i kontakt med institusjoner hvor de inngår i maktasymmetriske relasjoner, og ofte er helt avhengige av?
Skyldes det at arbeidstakere er mer verdt enn klienter - akkurat slik voksne er mer verdt enn barn?*
*I forarbeidene til barnevernloven står det barn må tåle en viss risiko for vold i familien, mens det ikke fins noe tilsvarende krav overfor voksne ofre for familievold.
Diskriminerings- og likestillingsombudet mener det er uheldig at grove, enkeltstående episoder utenfor arbeidslivet ikke rammes av forbudet mot trakassering i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og har spilt dette inn i høring til en ny helhetlig diskrimineringslov.
Det skriver Likestillings- og diskrimineringsombudet i et brev, etter at jeg spurte om loven gjelder trakassering av pasienter i helsevesenet. Det gjør den altså ikke ved grove enkelthendelser, ei heller overfor klienter hos f.eks. NAV.
Så, hvorfor skal funksjonshemmede ha et vern mot enkelthendelser med trakassering på grunn av nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet, men ikke når de er i kontakt med institusjoner hvor de inngår i maktasymmetriske relasjoner, og ofte er helt avhengige av?
Skyldes det at arbeidstakere er mer verdt enn klienter - akkurat slik voksne er mer verdt enn barn?*
*I forarbeidene til barnevernloven står det barn må tåle en viss risiko for vold i familien, mens det ikke fins noe tilsvarende krav overfor voksne ofre for familievold.
Ikke rapp innleggene mine!
Jeg ønsker ikke at man legger ut hele innlegg fra bloggen min på andre nettsteder - og i særdeleshet ikke når de kobles til Illuminatus. Jeg forbeholder meg retten til å være psykiatrikritisk uten å tro på verken konspirasjoner eller scientologi.
25.2.10
Nullpunktet i en selv
En skikkelig gladmelding:
Det spiller ingen rolle om man kjønnslemlester barn, skremmer, voldtar og mishandler dem.
Ei heller om man, når de blir voksne, tvangsinnlegger dem, legger dem i belter, og finner fram sprøyte og elektrosjokk.
Traumer kan nemlig gi vekst!
Ok, da. Jeg vet selvsagt at mange traumatiserte blir syke og dør for tidlig, ikke greier å jobbe osv - men litt svinn må man alltid regne med.
Det er ganske enkelt helt fantastisk at man kan nå et sånt nullpunkt i tilværelsen at man føler at livet er ferdig, men så bestemmer seg for å fortsette å leve videre som en levende død.
Denne kunnskapen vil samfunnet spare masse penger på. Tenk på alt vi vil kunne slippe av gnål fra incestofre og barnehjemsbarn om erstatning.
Traumer er helt sikkert bra for helsa. Jeg tror det var derfor jeg ble traumatisert i terapi: For å finne nullpunktet i meg selv. Det var nemlig "vekst" psykologen kalte det da jeg var på mitt mest traumatiserte og nær språkløshet: "Terapi er ikke amputasjon, men vekst og utvikling".
Se også: Bloggpost av Muriel
Det spiller ingen rolle om man kjønnslemlester barn, skremmer, voldtar og mishandler dem.
Ei heller om man, når de blir voksne, tvangsinnlegger dem, legger dem i belter, og finner fram sprøyte og elektrosjokk.
Traumer kan nemlig gi vekst!
Ok, da. Jeg vet selvsagt at mange traumatiserte blir syke og dør for tidlig, ikke greier å jobbe osv - men litt svinn må man alltid regne med.
Det er ganske enkelt helt fantastisk at man kan nå et sånt nullpunkt i tilværelsen at man føler at livet er ferdig, men så bestemmer seg for å fortsette å leve videre som en levende død.
Denne kunnskapen vil samfunnet spare masse penger på. Tenk på alt vi vil kunne slippe av gnål fra incestofre og barnehjemsbarn om erstatning.
Traumer er helt sikkert bra for helsa. Jeg tror det var derfor jeg ble traumatisert i terapi: For å finne nullpunktet i meg selv. Det var nemlig "vekst" psykologen kalte det da jeg var på mitt mest traumatiserte og nær språkløshet: "Terapi er ikke amputasjon, men vekst og utvikling".
Se også: Bloggpost av Muriel
21.2.10
Omskjæring av gutter i Sør-Afrika og Gambia
Siden omskjæring er et hett tema denne helga, fikk jeg lyst til å finne fram to artikler fra Aftenposten fra noen få år tilbake. Den første er om omskjæring av unge gutter av Xhosa-folket i Sør-Afrika. Omskjæringsprosessen kan vare i opptil flere uker, og minst 300 gutter døde i disse ritualene i perioden 2004-2007.
Enkelte steder blir guttene omskåret med sterile verktøy på sykehus, men svært mange trekker til de tradisjonelle skolene for å gjennomføre overgangsritualet. Mange gutter rapporterer at rustne og sløve kniver er arbeidsverktøyet. Det hender ofte at lærerne bommer og dermed kapper av flere deler av penis. Sykehusene må ofte amputere resten. Flere gutter har dødd som en følge av at de får juling fordi de ikke har resitert bestemte tradisjonelle tekster godt nok.
A-magasinet hadde en artikkel om tradisjonell omskjæring av gambiske gutter. Omskjæring av menn er det vi kaller sunnah for alle muslimer, og er både en del av islam og en edel kultur, skriver den gambiskfødte artikkelforfatteren, som ble omskåret da han var 14 år, og i dag er bosatt i Norge. "Om jeg ikke hadde grått, ville familien min ha slaktet en geit eller sau for meg. Men jeg skrek, og nå vet familien min at jeg ikke er en virkelig mann." Guttene måtte også lære tradisjonelle sanger, og de ble slått for at de skulle lære raskt.
Til tross for dette sier han: "Om jeg selv skulle få sønner, vil jeg at de skal oppleve omskjæringshuset. For de tingene jeg lærte, er viktige å vite. De erfaringene jeg fikk, er viktige å ha." Han mener det er viktig å bli mann.
Enkelte steder blir guttene omskåret med sterile verktøy på sykehus, men svært mange trekker til de tradisjonelle skolene for å gjennomføre overgangsritualet. Mange gutter rapporterer at rustne og sløve kniver er arbeidsverktøyet. Det hender ofte at lærerne bommer og dermed kapper av flere deler av penis. Sykehusene må ofte amputere resten. Flere gutter har dødd som en følge av at de får juling fordi de ikke har resitert bestemte tradisjonelle tekster godt nok.
A-magasinet hadde en artikkel om tradisjonell omskjæring av gambiske gutter. Omskjæring av menn er det vi kaller sunnah for alle muslimer, og er både en del av islam og en edel kultur, skriver den gambiskfødte artikkelforfatteren, som ble omskåret da han var 14 år, og i dag er bosatt i Norge. "Om jeg ikke hadde grått, ville familien min ha slaktet en geit eller sau for meg. Men jeg skrek, og nå vet familien min at jeg ikke er en virkelig mann." Guttene måtte også lære tradisjonelle sanger, og de ble slått for at de skulle lære raskt.
Til tross for dette sier han: "Om jeg selv skulle få sønner, vil jeg at de skal oppleve omskjæringshuset. For de tingene jeg lærte, er viktige å vite. De erfaringene jeg fikk, er viktige å ha." Han mener det er viktig å bli mann.
Omskjæring av guttebabyer
Is Circumcision Traumatic for babies?
Uploaded by wholebaby.
Omskjæring av baby på sykehus.
Lenker til to innlegg i Klassekampen om omskjæring av gutter:
Kjønnsforsker Jørgen Lorentzen: En bestialsk praksis
Kunsthistoriker Jørgen Lund: Grotesk innsikt
Hva sier forskning:
Medical Studies on Circumcision
Circumcision and Human Behavior. The emotional and behavioral effects of circumcision
20.2.10
Når alle er enige
Hege Ulstein har en kommentar i Dagsavisen i dag som er verdt å lese. Den handler om myter om kjønnslemlestelse.
Jeg er enig med henne i mye, og jeg synes det er en uting å bruke begrepet kjønnslemlestet på mennesker som ikke ønsker å bli kalt det. Eller så kunne man bruke det om omskårede av begge kjønn. Omskjæring av gutter er også traumatiske overgrep, og jeg mener de bør forbys.
Når det kommer til sammenlikningen med vår kosmetiske kirurgi, bommer Ulstein imidlertid på flere måter:
- Det er ingen tradisjon hos oss for kosmetiske inngrep, og man blir ikke utstøtt om man ikke legger seg under kniven.
- Kosmetiske inngrep skal utføres av spesialister med den rette faglige bakgrunn, og man føler seg rimelig trygg.
- Man får bedøvelse/smertestillende.
- Kosmetiske inngrep er frivillige.
- Kosmetiske inngrep utføres på voksne mennesker.
- De aller fleste kosmetiske inngrep er ikke traumatiske, og de skader ikke relasjonen til de nærmeste.
Oppdatering: 27.02.: Ny kommentar av Hege Ulstein
Jeg er enig med henne i mye, og jeg synes det er en uting å bruke begrepet kjønnslemlestet på mennesker som ikke ønsker å bli kalt det. Eller så kunne man bruke det om omskårede av begge kjønn. Omskjæring av gutter er også traumatiske overgrep, og jeg mener de bør forbys.
Når det kommer til sammenlikningen med vår kosmetiske kirurgi, bommer Ulstein imidlertid på flere måter:
- Det er ingen tradisjon hos oss for kosmetiske inngrep, og man blir ikke utstøtt om man ikke legger seg under kniven.
- Kosmetiske inngrep skal utføres av spesialister med den rette faglige bakgrunn, og man føler seg rimelig trygg.
- Man får bedøvelse/smertestillende.
- Kosmetiske inngrep er frivillige.
- Kosmetiske inngrep utføres på voksne mennesker.
- De aller fleste kosmetiske inngrep er ikke traumatiske, og de skader ikke relasjonen til de nærmeste.
Oppdatering: 27.02.: Ny kommentar av Hege Ulstein
19.2.10
Rødvinsgelé
En venn som ringte, fortalte at ungene pleide å få gelé til dessert i helgene. Ja, det er godt, sa jeg, men jeg foretrekker nå voksengelé. Siden han ikke hadde smakt det, og fordi han av og til er innom bloggen og leser, skal han herved få oppskriften på rødvinsgelé.
1 flaske rødvin
250 gram sukker
Saften fra 1 sitron
35 gram gelatin
3 3/4 - 4 dl vann
Alt blandes og gis et oppkok. Avkjøles.
Serveres med vaniljesaus.
Også godt som tilbehør til vilt i stedet for tyttebær.
1 flaske rødvin
250 gram sukker
Saften fra 1 sitron
35 gram gelatin
3 3/4 - 4 dl vann
Alt blandes og gis et oppkok. Avkjøles.
Serveres med vaniljesaus.
Også godt som tilbehør til vilt i stedet for tyttebær.
Frykt som våpen
Norsk Psykologforening blogger om radikal islamisme.
Som mennesker, har vi instinktive behov for å forsvare oss mot det vi frykter. Det vet de radikale islamistene.
De vil ha inn- og utgrupper. De vil ha radikal motstand, nøret opp av frykt. Og de identifiserer lett hvem de kan spille på i det norske politiske landskapet for å få dette til.
Den største trusselen for Radikal Islam sitt mål om å skape en fiende i sitt bilde som de så kan kjempe ”Det Hellige Slaget” mot, er at vi avslører den psykologisk manipulative virksomheten de har bygget sin kamp på, og overvinner frykten.
Som mennesker, har vi instinktive behov for å forsvare oss mot det vi frykter. Det vet de radikale islamistene.
De vil ha inn- og utgrupper. De vil ha radikal motstand, nøret opp av frykt. Og de identifiserer lett hvem de kan spille på i det norske politiske landskapet for å få dette til.
Den største trusselen for Radikal Islam sitt mål om å skape en fiende i sitt bilde som de så kan kjempe ”Det Hellige Slaget” mot, er at vi avslører den psykologisk manipulative virksomheten de har bygget sin kamp på, og overvinner frykten.
Holdninger til psykiatrisk tvang mot barn
De ansatte i avdelingene ble bedt om å oppsummere noen av sine erfaringer og refleksjoner om hvordan bruk av tvang påvirker relasjonen mellom ungdommene og personalet. Miljøpersonalet rapporterte generelt at bruk av tvang ikke ødelegger eller forringer relasjonen mellom ungdommene og behandlingspersonalet. I følge de ansatte forstår de fleste ungdommene hvorfor ulike tvangsmidler iverksettes og hvorfor noen må være tvangsinnlagt over en kortere eller lengre periode. Enkelte mente at situasjoner der man bruker tvang kan styrke relasjonen mellom ungdommene og de ansatte, mens andre har erfart at særlig fysisk fastholding kan ødelegge eller komplisere relasjonen mellom ungdommene og de voksne i avdelingen. I fremtiden bør dette temaet ytterligere utforskes. Det virker umiddelbart noe overraskende at personalet mener bruk av tvang ikke i større grad påvirker relasjonen mellom ungdommene og dem på en negativ måte.
Rapport s. 53
Rapport s. 53
18.2.10
Snille pappaer
Nei til slemme foreldre! skriver Line Konstali. Jeg tror det omtrent er første gang jeg hører noen kalle enkelte foreldre for slemme. Slemhet er noe vi pleier å tilskrive barn. Men det er jo det noen voksne er: slemme mot barna sine.
Da jeg var barn, opplevde jeg noen episoder der foreldre var veldig snille. Det var så uvant, at det gjorde sterkt inntrykk.
En gang var vi på besøk. Bare far og datter var hjemme. Helene var like gammel som meg, i 10-årsalderen. Det var så rart å se de to sitte på hver sin side av bordet og snakke ganske lavmælt sammen. Det var en følbar respekt for datteren i farens stemme. Han var ikke sint og kjeftet på henne en eneste gang. Jeg skjønte ingen ting, for det var da ikke slik pappaer snakket til barna?
Men selv om det altså var "noe som ikke stemte" for meg, så gjorde det gode forholdet mellom de to et voldsomt inntrykk. Jeg følte en så sterk glede som jeg aldri hadde kjent før, og nærmest svevde resten av dagen - inntil vi dro. Stedet de bodde på var vakkert, med masse furutrær og en stor innsjø, men skjønnheten hadde jeg ikke lagt ordentlig merke til før. Fra denne dagen ble dette det nydeligste stedet i verden.
En annen episode hvor jeg opplevde noe uvant, var i 8. klasse da skolen hadde vært på tur. Like før bussen kom fram til den store brua, stoppet den, for der skulle Heidi av. Det sto en bil der og ventet, og jeg skjønte det var faren hennes som kom ut. Da Heidi sa ha det til oss og gikk bort til faren, tok han bagen hennes og la den i bagasjerommet på bilen. Så åpnet han bildøra for henne, og hun satte seg inn. Dette syntes jeg var rart.
Hvorfor gjorde han dette for henne, når hun selv kunne ha åpnet bildøra og tatt med seg bagen inn? Var det ikke sånt menn bare gjorde for kjærestene sine? Men jeg så ikke noen kjærestefakter overfor datteren fra faren, og måtte bare innse at dette var omtanke. Det var så rart å være vitne til, at jeg ble gående og gruble over episoden i lang tid.
Når man har mye erfaring med slemme mennesker, tror jeg det er viktig å få noen innblikk i hvordan respekt og omtanke arter seg. Da kan man lettere kjenne det igjen når man får oppleve det selv. Men kontrasten til egne erfaringer kan samtidig gjøre vondt.
Da jeg var barn, opplevde jeg noen episoder der foreldre var veldig snille. Det var så uvant, at det gjorde sterkt inntrykk.
En gang var vi på besøk. Bare far og datter var hjemme. Helene var like gammel som meg, i 10-årsalderen. Det var så rart å se de to sitte på hver sin side av bordet og snakke ganske lavmælt sammen. Det var en følbar respekt for datteren i farens stemme. Han var ikke sint og kjeftet på henne en eneste gang. Jeg skjønte ingen ting, for det var da ikke slik pappaer snakket til barna?
Men selv om det altså var "noe som ikke stemte" for meg, så gjorde det gode forholdet mellom de to et voldsomt inntrykk. Jeg følte en så sterk glede som jeg aldri hadde kjent før, og nærmest svevde resten av dagen - inntil vi dro. Stedet de bodde på var vakkert, med masse furutrær og en stor innsjø, men skjønnheten hadde jeg ikke lagt ordentlig merke til før. Fra denne dagen ble dette det nydeligste stedet i verden.
En annen episode hvor jeg opplevde noe uvant, var i 8. klasse da skolen hadde vært på tur. Like før bussen kom fram til den store brua, stoppet den, for der skulle Heidi av. Det sto en bil der og ventet, og jeg skjønte det var faren hennes som kom ut. Da Heidi sa ha det til oss og gikk bort til faren, tok han bagen hennes og la den i bagasjerommet på bilen. Så åpnet han bildøra for henne, og hun satte seg inn. Dette syntes jeg var rart.
Hvorfor gjorde han dette for henne, når hun selv kunne ha åpnet bildøra og tatt med seg bagen inn? Var det ikke sånt menn bare gjorde for kjærestene sine? Men jeg så ikke noen kjærestefakter overfor datteren fra faren, og måtte bare innse at dette var omtanke. Det var så rart å være vitne til, at jeg ble gående og gruble over episoden i lang tid.
Når man har mye erfaring med slemme mennesker, tror jeg det er viktig å få noen innblikk i hvordan respekt og omtanke arter seg. Da kan man lettere kjenne det igjen når man får oppleve det selv. Men kontrasten til egne erfaringer kan samtidig gjøre vondt.
17.2.10
Feige politikere ville ikke snakke om menneskerettighetsbrudd
Jeg prøver å sende dem videre til det ordinære klageapparatet og det som da skjer er at hvis de kommer med en påstand om brudd på menneskerettighetene, brudd på artikkel 8 i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen for eksempel i en konkret klagesak, så får de da ofte beskjed tilbake fra fylkeslegen og eller andre at det er ikke deres oppgave å se på dette. Det jeg ser, er at disse forskjellige ombudsordninger, klageinstanser, kontrollkommisjonen, statens helsetilsyn ..de ser ikke på om menneskerettighetene er brutt i konkrete saker… de ser bare på om man har handlet slik som norsk sier… og det som er faktum det er jo at selv om man bruker norsk lov og handler innenfor de rammene loven gir så er det åpent for skjønn og det skjønnet kan brukes feil. Og da fungerer menneskerettighetsbestemmelsene som et korrektiv, som et supplement, hvor fokuset går på selve krenkelsen...
Advokat Gro Hillestad Thune i Dagsnytt Atten.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre uttaler seg til NRK.
Det er påfallende at det virker som Støre ikke engang klarer å ta ordet "menneskerettigheter" i sin munn når han snakker om Norge.
Hvorfor snakker han om å "ivareta nordmenns interesser" og "feil og mangler" når det er menneskerettighetssituasjonen det er snakk om? Fordi han ikke kan påstå at "vi har mange ombud og instanser som ivaretar nordmenns menneskerettigheter, (...) eller "vi har mange kontrollordninger som belyser menneskerettighetssituasjonen i samfunnet"! Derfor bruker han andre ord.
Advokat Gro Hillestad Thune i Dagsnytt Atten.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre uttaler seg til NRK.
Det er påfallende at det virker som Støre ikke engang klarer å ta ordet "menneskerettigheter" i sin munn når han snakker om Norge.
Hvorfor snakker han om å "ivareta nordmenns interesser" og "feil og mangler" når det er menneskerettighetssituasjonen det er snakk om? Fordi han ikke kan påstå at "vi har mange ombud og instanser som ivaretar nordmenns menneskerettigheter, (...) eller "vi har mange kontrollordninger som belyser menneskerettighetssituasjonen i samfunnet"! Derfor bruker han andre ord.
Folkehelseinstituttet ikke vel bevart
Folkehelseinstituttet har laget brosjyrer om det de kaller "brukerperspektiv", men de tar utgangpunkt i hva slags DIAGNOSER brukerne har fått, atså det medisinske/psykiatriske perspektivet.
De surrer tydeligvis rundt helt i sin egen verden - men de har fått med seg Mental Helse Norge og Rådet for psykisk helse. Mental Helse representerer altså ikke hele medlemsmassen. Mens Rådet for psykisk helse tydelig taler med to tunger.
De surrer tydeligvis rundt helt i sin egen verden - men de har fått med seg Mental Helse Norge og Rådet for psykisk helse. Mental Helse representerer altså ikke hele medlemsmassen. Mens Rådet for psykisk helse tydelig taler med to tunger.
Nye tider for bloggere
Nå blir det slutt på bloggeres dikteriske frihet. Landets største avis, VG, skal visstnok om bare få timer kunngjøre bloggernes Bloggplakat, som inneholder regler for sømmelig bloggeratferd.
I kampen mot snikislamiseringen er det bestemt at all blogging i norsk luftrom nå skal ha kristen formålsparagraf. Dette vil få følgende konsekvenser:
- Bloggerne må være ærlige og transparente. Løgnen som gjennomsyrer vårt sekulære samfunn er en uting. Ærligheten begrunnes med det åttende bud: "Du skal ikke lyve."
Det er i øyeblikket opprør blant de litterære bloggerne, som ikke synes å være klar over sin kristne arv. Allerede i oldkirken var jo de kristne motstandere av fiksjon, noe som fikk dem til å ta avstand fra teateret, som framstilte en falsk virkelighet. Og romanens framvekst skjedde, som vi alle vet, på 1700-tallet da avkristningsprosessen allerede var i full gang. Men intet kan skjules for Herren, som - slik det heter i Åpenbaringsboken - "er den som gransker nyrer og hjerter".
- Bloggerne må ikke være opptatt av å tjene penger. Forelegget for dette budet fins i Matteus 19: "Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik mann å komme inn i himmelriket."
- Bloggerne må ikke forderve ungdommen. Bakgrunnen for denne regelen er Matteus 25: "Det dere gjorde mot en av disse mine minste, det gjorde dere mot meg".
Via kontakter inn i det psykiatriske miljøet har jeg dessuten blitt informert om at også Psykologforeningen vil komme med krav om hvordan blogging skal foregå. I sin monomane opptatthet av lavterksletilbud har foreningen innsett at de må møte folk der de er, altså på nett. Presidenten ble ganske forskrekket da han så alle bloggerne som sliter psykisk og som bare graver seg enda lenger ned i elendigheten ved å blogge om galskapen sin.
Prinsipperklæring om evidensbasert psykologisk praksis ble vedtatt av Sentralstyret i Norsk Psykologforening i januar 2007 og er derfor bindende for alle medlemmer, også psykologer som beveger seg i bloggverdenen. Jeg skjønte det ville ende slik allerede i fjor, for da jeg spurte en psykolog på Twitter om bloggingen vår kommer til å bli underlagt psykologenes evidensmani i framtiden, fikk jeg bekreftet det: "det blir bare å følge manualen heretter ja".
Vel, det var moro så lenge det varte, i de snart to årene jeg har vært en blogger som har nydt godt av ytringsfriheten.
I kampen mot snikislamiseringen er det bestemt at all blogging i norsk luftrom nå skal ha kristen formålsparagraf. Dette vil få følgende konsekvenser:
- Bloggerne må være ærlige og transparente. Løgnen som gjennomsyrer vårt sekulære samfunn er en uting. Ærligheten begrunnes med det åttende bud: "Du skal ikke lyve."
Det er i øyeblikket opprør blant de litterære bloggerne, som ikke synes å være klar over sin kristne arv. Allerede i oldkirken var jo de kristne motstandere av fiksjon, noe som fikk dem til å ta avstand fra teateret, som framstilte en falsk virkelighet. Og romanens framvekst skjedde, som vi alle vet, på 1700-tallet da avkristningsprosessen allerede var i full gang. Men intet kan skjules for Herren, som - slik det heter i Åpenbaringsboken - "er den som gransker nyrer og hjerter".
- Bloggerne må ikke være opptatt av å tjene penger. Forelegget for dette budet fins i Matteus 19: "Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik mann å komme inn i himmelriket."
- Bloggerne må ikke forderve ungdommen. Bakgrunnen for denne regelen er Matteus 25: "Det dere gjorde mot en av disse mine minste, det gjorde dere mot meg".
Via kontakter inn i det psykiatriske miljøet har jeg dessuten blitt informert om at også Psykologforeningen vil komme med krav om hvordan blogging skal foregå. I sin monomane opptatthet av lavterksletilbud har foreningen innsett at de må møte folk der de er, altså på nett. Presidenten ble ganske forskrekket da han så alle bloggerne som sliter psykisk og som bare graver seg enda lenger ned i elendigheten ved å blogge om galskapen sin.
Prinsipperklæring om evidensbasert psykologisk praksis ble vedtatt av Sentralstyret i Norsk Psykologforening i januar 2007 og er derfor bindende for alle medlemmer, også psykologer som beveger seg i bloggverdenen. Jeg skjønte det ville ende slik allerede i fjor, for da jeg spurte en psykolog på Twitter om bloggingen vår kommer til å bli underlagt psykologenes evidensmani i framtiden, fikk jeg bekreftet det: "det blir bare å følge manualen heretter ja".
Vel, det var moro så lenge det varte, i de snart to årene jeg har vært en blogger som har nydt godt av ytringsfriheten.
16.2.10
Ny sjef i Rådet
Da har Rådet for psykisk helse fått ny generalsekretær: Marianne Røiseland.
Hun har vært informasjonssjef i TV 2 og ansatt i Bergens Tidende i mange år. Les mer på siden til Rådet.
Hun har vært informasjonssjef i TV 2 og ansatt i Bergens Tidende i mange år. Les mer på siden til Rådet.
Psykiske lidelser: forståelse og fordommer
Mange internasjonale studier finner at folk flest legger mye mer vekt på uheldige livshendelser enn på kjemisk ubalanse i hjernen eller gener for å forklare psykiske lidelser. Når en person beskrives som en som opplever hallusinasjoner, vrangforestillinger og så videre, attribuerer publikum psykososiale årsaker til dette. Den biologiske psykiatrien, entusiastisk støttet av den farmasøytiske industrien, insisterer derimot på å utdanne folk bort fra sin villfarelse.
I flere tiår har forsøkene på å redusere fordommer mot personer med psykiske problemer vært basert på premisset om at løsningen ligger i å få folk til å tenke mer som biologiske psykiatere. Det velmenende "psykisk sykdom er en sykdom som alle andre sykdommer" for å redusere frykt og fordommer, er basert på antagelsen om at hvis du er syk er din oppførsel utenfor din kontroll og du kan ikke holdes ansvarlig. Å få publikum til å se ulike problemer som sykdommer og å sette diagnostiske etiketter på problemene (dette har kommet til å bli kalt "innsikt", i direkte motsetning til den opprinnelige betydningen av ordet: muligheten til å koble aktuelle problemer til tidligere livshendelser og konflikter) er altså medisinen mot fordommer.
Det er imidlertid biogenetiske forestillinger som skaper frykt og fordommer blant folk. De eneste studiene som viser folks preferanse for biogenetiske forklaringer, er de som bruker diagnostisk merkelapp. Dette tyder på at det å se problemer som sykdommer påvirker folks kausale tro. Diagnostiske merkelapper forsterker opplevelsen av alvor i personens vansker, reduserer troen på personens sosiale ferdigheter og skaper et pessimistisk syn på det å komme seg. Videre deler diagnoser befolkningen inn i to grupper og skaper distansering og avvisning fra flertallets side. I et eksperiment fant man at deltakerne økte bruken av elektriske støt raskere hvis de forsto den andres problemer som sykdom, enn om de trodde de var naturlige følger av uheldige forhold i vedkommendes barndom.
Dette skriver professor John Read om i denne artikkelen.
Det er imidlertid biogenetiske forestillinger som skaper frykt og fordommer blant folk. De eneste studiene som viser folks preferanse for biogenetiske forklaringer, er de som bruker diagnostisk merkelapp. Dette tyder på at det å se problemer som sykdommer påvirker folks kausale tro. Diagnostiske merkelapper forsterker opplevelsen av alvor i personens vansker, reduserer troen på personens sosiale ferdigheter og skaper et pessimistisk syn på det å komme seg. Videre deler diagnoser befolkningen inn i to grupper og skaper distansering og avvisning fra flertallets side. I et eksperiment fant man at deltakerne økte bruken av elektriske støt raskere hvis de forsto den andres problemer som sykdom, enn om de trodde de var naturlige følger av uheldige forhold i vedkommendes barndom.
Dette skriver professor John Read om i denne artikkelen.
Mobbede barn får ikke hjelp
Psykologene Atle Dyregrov og Thormod Idsøe hadde en viktig kronikk i søndagens VG.
Det er et tankekors at mens det brukes relativt store midler på antimobbeopplegg i Norge, finnes det ikke systematiske opplegg for å hjelpe de mange som rammes av mobbing. Selv om svært mange norske skoler har gode forebyggingsprogrammer, er det mye mindre kjent hvilke konsekvenser mobbingen har for de som er utsatt.
Å bli utsatt for mobbing oppleves truende, fornedrende og er en sterk belastning. Det setter spor i sjelen som kan ta lang tid å lege, og dermed gi psykiske og fysiske konsekvenser som igjen kan påvirke resultater på skolen.
Det må snarest etableres et gruppeopplegg som sikrer at barn som utsettes for mobbing får en systematisk oppfølging. Slike grupper bør foregå i skolen og ledes av helsesøstre evt ansatte i PPtjenesten, kommunepsykologer og lignende.
Les også
om mobbeerfaringer hos BUP-pasienter
om mobbeerfaringer i barndommen hos voksne pasienter
Det er et tankekors at mens det brukes relativt store midler på antimobbeopplegg i Norge, finnes det ikke systematiske opplegg for å hjelpe de mange som rammes av mobbing. Selv om svært mange norske skoler har gode forebyggingsprogrammer, er det mye mindre kjent hvilke konsekvenser mobbingen har for de som er utsatt.
Å bli utsatt for mobbing oppleves truende, fornedrende og er en sterk belastning. Det setter spor i sjelen som kan ta lang tid å lege, og dermed gi psykiske og fysiske konsekvenser som igjen kan påvirke resultater på skolen.
Det må snarest etableres et gruppeopplegg som sikrer at barn som utsettes for mobbing får en systematisk oppfølging. Slike grupper bør foregå i skolen og ledes av helsesøstre evt ansatte i PPtjenesten, kommunepsykologer og lignende.
Les også
om mobbeerfaringer hos BUP-pasienter
om mobbeerfaringer i barndommen hos voksne pasienter
14.2.10
Journalist Haakon Eliassen blogger om tvang
Journalist Haakon Eliassen i TV 2 Nyhetene har skrevet et blogginnlegg om tvang i psykiatrien.
Norsk Psykiatrisk Forening vil ikke overfor TV 2 erkjenne at det begås overgrep.
- Det er et spørsmål man hverken kan svare ja eller nei på, mener foreningens leder Jan Olav Johannessen.
Det kan synes noe defensivt tatt i betrakning av det faktisk finnes minst en dom som slår fast at en ung kvinne ble utsatt for frihetsberøvelse og at menneskerettighetene ble brutt. Å ikke kalle dette et overgrep synes selvsagt uforståelig for mange.
Norsk Psykiatrisk Forening vil ikke overfor TV 2 erkjenne at det begås overgrep.
- Det er et spørsmål man hverken kan svare ja eller nei på, mener foreningens leder Jan Olav Johannessen.
Det kan synes noe defensivt tatt i betrakning av det faktisk finnes minst en dom som slår fast at en ung kvinne ble utsatt for frihetsberøvelse og at menneskerettighetene ble brutt. Å ikke kalle dette et overgrep synes selvsagt uforståelig for mange.
Totale institusjoner i dag
Den svenske psykologen og forskeren Alain Topor har en tankevekkende artikkel i siste nummer av bladet Psykisk helse:
Såkalt totale institisjoner skaffer seg makt over alle aspekter i en persons liv.
De gamle totale institusjonene fins så å si ikke lenger. Men mye er som før. I dag bygger man totale institusjoner ved hjelp av handlings-, behandlings- og samordningsplaner. Et samarbeid som gir myndighetene et totalt innblikk i de utskrevne brukernes liv.
Reddet av spion
En av dem som følger bloggen min, er Per Søetorp.
Han kan takke en spion for at han lever. Det skriver Dagbladet.
Han kan takke en spion for at han lever. Det skriver Dagbladet.
13.2.10
- Han lever greit med sin radiosender
Jeg skrev for kort tid siden om Toril Borch Terkelsen, som er fersk doktor. Her fant jeg en artikkel i fulltekst som hun har skrevet, om pasienten Jon som mener han har en radiosender i kroppen, som legen har satt inn. Etter at Jon har vært tvangsinnlagt i et halvt år, blir han utskrevet - selv om radiosenderen er intakt. En lege sier: "Han lever jo greit med sin radiosender og plager ingen." Men under innleggelsen ble Jon medisinert og fikk svære bivirkninger, som de ansatte først reagerte på etter at det hadde gått lang tid.
Det som skremte meg mest i artikkelen, var at man ikke tok hensyn underveis til Jons protester mot medisineringen, og at terapeutene hadde en sånn negativ holdning til kontrollkommisjonen, som faktisk skal ivareta pasientens interesser, og kan benytte seg av illegitime knep for å påvirke den.
Det mest spennende er det Terkelsen skriver på slutten om å åpne for mangfoldige perspektiver på uvanlige opplevelser.
Oppdatering: Jeg har begynt å lese Terkelsens doktoravhandling - som er svært spennende og som jeg vil anbefale til andre. Vi trenger alternativer til den medisinske/psykiatriske diskursen.
Det som skremte meg mest i artikkelen, var at man ikke tok hensyn underveis til Jons protester mot medisineringen, og at terapeutene hadde en sånn negativ holdning til kontrollkommisjonen, som faktisk skal ivareta pasientens interesser, og kan benytte seg av illegitime knep for å påvirke den.
Det mest spennende er det Terkelsen skriver på slutten om å åpne for mangfoldige perspektiver på uvanlige opplevelser.
Oppdatering: Jeg har begynt å lese Terkelsens doktoravhandling - som er svært spennende og som jeg vil anbefale til andre. Vi trenger alternativer til den medisinske/psykiatriske diskursen.
12.2.10
Nettmøte om tvang + intervju med Hege Orefellen
TV 2 arrangerte nettmøte med rådgiver og psykolog Olav Nyttingnes fra Rådet for psykisk helse i dag. Jeg rapper noe av det Olav Nyttingnes svarte to innsendere:
Mange har fortalt oss om skadevirkningene av tvang. Noen av disse er:
- Vektøkning på 10-30 kg utfra bivirkninger av medikamenter, samtidig som medikamentene ikke hjalp noe særlig.
- Følelsen av at ens egen mening ikke teller, siden den ble overkjørt under behandlingen. Dette kan være lenge etter at tvangen er opphevet.
- Man lar være å oppsøke lege eller helsepersonell fordi man er redd for å utsettes for mer tvang etterpå.
- Man tør ikke fortelle åpent om hvordan man har det til hjelpere fordi man er rett for at det skal utløse tvang. Noen hemmeligholder derfor selvmordstanker.
- Man mister tiltroen til at politiet er til å stole på, fordi de assisterte ved en tvangsinnleggelse. Noen forteller om angstanfall bare ved synet av en politibil selv ti år etter en tvangsinnleggelse.
- Medikamentene passiviserer og gjør mer likegyldig, slik at det blir vanskelig å ta tak i eget liv i forhold til arbeid
- Noen forteller om alvorlige varige helseskader av medikamentene.
- Noen forteller at de fikk lyst til å dø fordi deres vilje ble lagt så liten vekt på.
Det finnes også flere andre eksempler. Det er rett og slett stor variasjon i hvordan tvang i psykisk helsevern virker på den enkelte. Noen rammes hardt, mens andre går videre uten at historien med tvang blir så stor bør.
-
Det er viktig at hjelpen ikke blir enten institusjon med tvang eller ingenting. Dessverre kan gjentatte tvangsinnleggelser ofte bidra til at også personen selv ser situasjonen slik, og ønsker å nyte perioden i frihet frem til neste tvangsinnleggelse, og mister troen på at det finnes en tredje vei, med mulighet for langsiktig bedring eller et bedre liv.
Vi er opptatt av å vende hver stein for å finne en tredje vei i situasjoner som dette.
TILLEGG:
Intervju med Hege Orefellen, som vi så i nyhetssendingen i dag. Der er også blant andre professor Georg Høyer med.
OPPDATERINGER:
TV 2 lørdag 13.02.: 80 % av tvangsinnlagte ikke til fare for seg selv eller andre
TV 2 søndag 14.02.: Tvang i psykiatrien kan være lovbrudd
TV 2 mandag 15.02.: – Dårlige holdninger øker tvangsbruk
Mange har fortalt oss om skadevirkningene av tvang. Noen av disse er:
- Vektøkning på 10-30 kg utfra bivirkninger av medikamenter, samtidig som medikamentene ikke hjalp noe særlig.
- Følelsen av at ens egen mening ikke teller, siden den ble overkjørt under behandlingen. Dette kan være lenge etter at tvangen er opphevet.
- Man lar være å oppsøke lege eller helsepersonell fordi man er redd for å utsettes for mer tvang etterpå.
- Man tør ikke fortelle åpent om hvordan man har det til hjelpere fordi man er rett for at det skal utløse tvang. Noen hemmeligholder derfor selvmordstanker.
- Man mister tiltroen til at politiet er til å stole på, fordi de assisterte ved en tvangsinnleggelse. Noen forteller om angstanfall bare ved synet av en politibil selv ti år etter en tvangsinnleggelse.
- Medikamentene passiviserer og gjør mer likegyldig, slik at det blir vanskelig å ta tak i eget liv i forhold til arbeid
- Noen forteller om alvorlige varige helseskader av medikamentene.
- Noen forteller at de fikk lyst til å dø fordi deres vilje ble lagt så liten vekt på.
Det finnes også flere andre eksempler. Det er rett og slett stor variasjon i hvordan tvang i psykisk helsevern virker på den enkelte. Noen rammes hardt, mens andre går videre uten at historien med tvang blir så stor bør.
-
Det er viktig at hjelpen ikke blir enten institusjon med tvang eller ingenting. Dessverre kan gjentatte tvangsinnleggelser ofte bidra til at også personen selv ser situasjonen slik, og ønsker å nyte perioden i frihet frem til neste tvangsinnleggelse, og mister troen på at det finnes en tredje vei, med mulighet for langsiktig bedring eller et bedre liv.
Vi er opptatt av å vende hver stein for å finne en tredje vei i situasjoner som dette.
TILLEGG:
Intervju med Hege Orefellen, som vi så i nyhetssendingen i dag. Der er også blant andre professor Georg Høyer med.
OPPDATERINGER:
TV 2 lørdag 13.02.: 80 % av tvangsinnlagte ikke til fare for seg selv eller andre
TV 2 søndag 14.02.: Tvang i psykiatrien kan være lovbrudd
TV 2 mandag 15.02.: – Dårlige holdninger øker tvangsbruk
11.2.10
TV 2-nyhetene + nettmøte
- Det har i årevis vært et politisk mål å få ned tvangsbruken i psykiatrien. Men myndighetene har sviktet. Sterk case kl 21 på TV 2 i kveld, forteller TV 2-journalisten Haakon Eliassen.
Oppdatering:
Se TV 2 Nyhetskanalen akkurat nå.
Helsedirektoratet og Norsk psykiatrisk forening "kommenterer", og bekrefter at de ikke har kontroll på hva de driver med.
Har du innspill? Kontakt hei@tv2.no
Olav Nyttignes fra Rådet for psykisk helse stiller til nettmøte fredag kl. 11: Send inn spørsmål!
Flere innlegg om tvang/ tvangsinnleggelser finner du her.
Oppdatering:
Se TV 2 Nyhetskanalen akkurat nå.
Helsedirektoratet og Norsk psykiatrisk forening "kommenterer", og bekrefter at de ikke har kontroll på hva de driver med.
Har du innspill? Kontakt hei@tv2.no
Olav Nyttignes fra Rådet for psykisk helse stiller til nettmøte fredag kl. 11: Send inn spørsmål!
Flere innlegg om tvang/ tvangsinnleggelser finner du her.
Stressbasert årsaksforståelse og behandling
Hva betyr en stressbasert årsaksforståelse for behandling av barn og unge med psykologiske vansker?
Av dr.philos. Roar Fosse, forskningssjef ved Sykehuset Asker og Bærum HF
Årsaksforståelse
Hovedårsak: Psykisk lidelse/ psykologiske vansker er et resultat av en persons tilpasning til et miljø preget av psykososialt (ofte relasjonelt) stress
Modifikatorer: Kvaliteter ved miljøet, særlig i relasjonen til andre, personens tidligere psykososiale utvikling og kanskje også gener modifiserer effekten av psykososialt stress på psykososial utvikling
Begreper
(ii) miljøstress er en spesielt potent modifikator av gentranskripsjon
(iii) psykososialt stress i oppveksten modifiserer epigenetisk kontroll, gentranskripsjon
og utvikling i hjernens struktur og funksjon inn i voksen alder
3. Robust evidens fra populasjonsstudier viser en sterk dose respons sammenheng mellom erfart psykososialt, særlig relasjonelt stress i oppveksten og psykiske lidelser i voksen alder
4. Store prospektive kohortstudier viser graderte dose respons sammenhenger mellom relasjonelt stress og senere grad av psykologiske vansker
5. Omfattende forskning viser høye forekomster av psykososialt, særlig relasjonelt stress i oppveksten hos ungdom og voksne med psykiske lidelser, med sterke innslag av seksuelle og fysiske overgrep samt psykologiske overgrep og neglisjering
6. Forskning på voksne og ungdom viser at episoder med psykososialt stress ofte forverrer eksisterende psykologiske vansker
7. Eksperimentell dyreforskning viser at utviklingen av angstfull og deprimert atferd så vel som utviklingen av omsorgsstil beror på nært omsorgsmiljø i oppveksten og ikke på medfødte faktorer (gener)
8. Alvorlig psykososialt, relasjonelt stress fører til endringer i hjernens struktur og funksjon som er i tråd med endringene en ser hos voksne med psykiske lidelser
9. Psykologisk forskning viser at konsekvensene av traumatisering for senere psykososial utvikling og funksjon er i tråd med den avvikende psykososiale funksjonen en ser hos ungdom og voksne med psykiske lidelser
10. Det finnes mye evidens om effektive psykologiske og psykososiale behandlingsintervensjoner for barn, ungdom og voksne
11. I tråd med at omfattende psykososialt stress er knyttet til utviklingen av psykologiske vansker er trygghet og positive, empatiske relasjoner til andre mennesker/ terapeuter knyttet til å bli frisk fra psykologiske vansker
12. Tiltak som reduserer stress og øker positive kvaliteter i oppvekstmiljøet er funnet å forebygge utviklingen av psykologiske vansker hos utsatte barn
13. Akkumulert evidens fra fagfeltet om tilknytning viser at relasjonen til omsorgsgivere er sentral for barns utvikling av tilknytningsstil og som videre er tett knyttet til utvikling av sunn, tilpasset psykisk helse eller psykologiske vansker
Annen konvergerende evidens inkluderer; effektiv psykologisk behandling kan føre til endringer i hjernens funksjon og struktur; psykofarmaka synes ikke å kurere noen psykologiske vansker, med effekt begrenset til symptomdempning
Konsekvenser av årsaksforståelsen for behandlingstenkning om barn og unge
1. Relevans for behandlingsapparatet for barn og unge: traumatiserende psykososialt, særlig relasjonelt stress kan være sentralt i årsakshistorien for psykologiske vansker for de fleste barna som møtes i klinisk behandling
2. Foreldre og andre omsorgs- og familiemedlemmer kan ha stått for viktimisering av barnet og kan også selv være ofre for samtidig eller tidligere (transgenerasjonell) viktimisering
3. Barnets psykososiale kontekst med nære voksne kan være essensielt for at barnet skal bli frisk
4. Det er grunn til håp om å bli frisk og at behandling vil hjelpe uansett hvilke psykologiske vansker (/ psykiske lidelser) et barn måtte ha
5. Viktig med grunnkunnskap om konsekvensene av psykososial, relasjonell traumatisering av barn; barns utvikling og tilpasning til/ etter alvorlig miljøstress. Konsekvensene inkluderer:
7. Utredning 2: nåværende psykologiske og psykososiale vansker/ funksjon; fokus på å måle avvik langs funksjonelle dimensjoner som er kjent å påvirkes av traumatisering
Av dr.philos. Roar Fosse, forskningssjef ved Sykehuset Asker og Bærum HF
Årsaksforståelse
Hovedårsak: Psykisk lidelse/ psykologiske vansker er et resultat av en persons tilpasning til et miljø preget av psykososialt (ofte relasjonelt) stress
Modifikatorer: Kvaliteter ved miljøet, særlig i relasjonen til andre, personens tidligere psykososiale utvikling og kanskje også gener modifiserer effekten av psykososialt stress på psykososial utvikling
Begreper
- Psykososialt stress: forekomsten av faktorer i miljøet som typisk fører til psykologiske, nevropsykologiske, autonomt-sympatetiske, hormonelle og kroppslige stressreaksjoner i individet
- Relasjonsstress: Underkategori av psykososialt stress som inkluderer psykologisk/ emosjonelt misbruk, seksuelle overgrep, aggresjon, vold og fysiske overgrep og psykologisk neglisjering
- Traumatisering: psykososialt stress som overgår individets psykologiske toleranse, mestring, self efficacy
Årsaksforskning på dyr og mennesker har sett på betydningen av miljøfaktorer og har fokusert på psykososialt stress som definert over og kategorisert og kvantifisert dette. En har så sett etter sammenhenger mellom forekomsten og graden av stressfaktorer og psykologiske vansker/ psykiske lidelser senere i livet. Både retrospektive og prospektive studier har vært gjennomført. Annen forskning har studert konsekvensene av psykososialt stress for utvikling i individets funksjon. Effekten av miljøfaktorer betegnet som psykososialt stress har blitt betraktet i lys av begrepet traumatisering som betegner at stressbelastningene negativt har påvirket personens psykologiske utvikling.
Sentrale komponenter i kunnskapsbasen som ligger til grunn for årsaksforståelsen:
1. Til tross for omfattende forskning er ingen repliserbar evidens blitt presentert om at gener er årsak til noen psykiske lidelse
2. Robust, tverrfaglig evidens eksisterer om at genene er sterkt miljøreaktive:
(i) i hjernen reguleres genenes aktivitet (gentranskripsjon) av miljøerfaringer via epigenetiske prosesser(ii) miljøstress er en spesielt potent modifikator av gentranskripsjon
(iii) psykososialt stress i oppveksten modifiserer epigenetisk kontroll, gentranskripsjon
og utvikling i hjernens struktur og funksjon inn i voksen alder
3. Robust evidens fra populasjonsstudier viser en sterk dose respons sammenheng mellom erfart psykososialt, særlig relasjonelt stress i oppveksten og psykiske lidelser i voksen alder
4. Store prospektive kohortstudier viser graderte dose respons sammenhenger mellom relasjonelt stress og senere grad av psykologiske vansker
5. Omfattende forskning viser høye forekomster av psykososialt, særlig relasjonelt stress i oppveksten hos ungdom og voksne med psykiske lidelser, med sterke innslag av seksuelle og fysiske overgrep samt psykologiske overgrep og neglisjering
6. Forskning på voksne og ungdom viser at episoder med psykososialt stress ofte forverrer eksisterende psykologiske vansker
7. Eksperimentell dyreforskning viser at utviklingen av angstfull og deprimert atferd så vel som utviklingen av omsorgsstil beror på nært omsorgsmiljø i oppveksten og ikke på medfødte faktorer (gener)
8. Alvorlig psykososialt, relasjonelt stress fører til endringer i hjernens struktur og funksjon som er i tråd med endringene en ser hos voksne med psykiske lidelser
9. Psykologisk forskning viser at konsekvensene av traumatisering for senere psykososial utvikling og funksjon er i tråd med den avvikende psykososiale funksjonen en ser hos ungdom og voksne med psykiske lidelser
10. Det finnes mye evidens om effektive psykologiske og psykososiale behandlingsintervensjoner for barn, ungdom og voksne
11. I tråd med at omfattende psykososialt stress er knyttet til utviklingen av psykologiske vansker er trygghet og positive, empatiske relasjoner til andre mennesker/ terapeuter knyttet til å bli frisk fra psykologiske vansker
12. Tiltak som reduserer stress og øker positive kvaliteter i oppvekstmiljøet er funnet å forebygge utviklingen av psykologiske vansker hos utsatte barn
13. Akkumulert evidens fra fagfeltet om tilknytning viser at relasjonen til omsorgsgivere er sentral for barns utvikling av tilknytningsstil og som videre er tett knyttet til utvikling av sunn, tilpasset psykisk helse eller psykologiske vansker
Annen konvergerende evidens inkluderer; effektiv psykologisk behandling kan føre til endringer i hjernens funksjon og struktur; psykofarmaka synes ikke å kurere noen psykologiske vansker, med effekt begrenset til symptomdempning
Konsekvenser av årsaksforståelsen for behandlingstenkning om barn og unge
1. Relevans for behandlingsapparatet for barn og unge: traumatiserende psykososialt, særlig relasjonelt stress kan være sentralt i årsakshistorien for psykologiske vansker for de fleste barna som møtes i klinisk behandling
2. Foreldre og andre omsorgs- og familiemedlemmer kan ha stått for viktimisering av barnet og kan også selv være ofre for samtidig eller tidligere (transgenerasjonell) viktimisering
3. Barnets psykososiale kontekst med nære voksne kan være essensielt for at barnet skal bli frisk
4. Det er grunn til håp om å bli frisk og at behandling vil hjelpe uansett hvilke psykologiske vansker (/ psykiske lidelser) et barn måtte ha
5. Viktig med grunnkunnskap om konsekvensene av psykososial, relasjonell traumatisering av barn; barns utvikling og tilpasning til/ etter alvorlig miljøstress. Konsekvensene inkluderer:
- Kognisjon; forstyrret oppmerksomhet, kognitiv unnvikelse (av tanker og forestillinger), tap av kognitiv selvregulering, redusert mestring, irrasjonelle oppfatninger, amnesi, ”verste scenarie” tenkning, selvklandring, tvangstanker
- Emosjon; angst, frykt, utrygghet, fortvilelse, sorg, depresjon, hjelpeløshet, skyldfølelse, aggresjon/ irritabilitet, senket toleranse for negative følelser, tap av evne til å trøste seg selv, følelsesmessig ustabilitet og dysregulering, nummenhet/ avflatning, emosjonell unnvikelse,
- Persepsjon; flashbacks/ gjenopplevelser, (psykotiske) hallusinasjoner, negative feiltolkninger av perseptuelle hendelser, forstyrret drøm
- Personlighetsstruktur; tap av koherent selv/ dysregulering av selv, tap av opplevd kontroll, tap av self efficacy, dissosiasjon
- Atferd; agitasjon/ hypervigilans, unnvikelse, sensitivitet, overreaktivitet, seksualisert atferd, voldelighet, risikoatferd/ attention seeking, selvskading, tvangshandlinger
- Relasjonell funksjon; utrygg tilknytning (disorganisert, traumatisk mv), relasjonell unnvikelse, isolasjon, mistillit til andre, vanskelig å omgås/ maladaptive strategier ift jevnaldrende og voksne, adaptering og idyllisering av overgripers atferd, reviktimisering
- Kropp: muskelspenninger, smerter, løpende hjerte, utmattelse, insomni/ forstyrret søvn, forstyrret ernæring, forstyrret kroppslig ekvilibrium og homeostase
7. Utredning 2: nåværende psykologiske og psykososiale vansker/ funksjon; fokus på å måle avvik langs funksjonelle dimensjoner som er kjent å påvirkes av traumatisering
- Observasjon av samspill barn-foreldre
- Inklusjon av forelder/ omsorgsgiver i samtaler med fokus på (1) forelders egen viktimisering, (2) forelders posisjon ift barnet så som forstyrrelser i omsorgsatferd og tanker om barnets viktimisering
- Utredning av barnet i dialog med terapeut og ved bruk av instrumenter, med fokus på funksjonsområder som påvirkes av traumatisering
Kartlegging psykososial funksjon traumedimensjoner
+ Kartlegging psykososialt stress, familie/ kontekst
= Skreddersydd behandling
= Skreddersydd behandling
- Trygg, tillitsfull arbeidsallianse
- Utviklingen av vansker/ lidelse er miljøkontekstuell -> bedring er miljøavhengig
- Foreldre sterkeste miljøpåvirkning for barn – foreldre inn i behandling, styrkes og spilles på
- For barnet: behandlingsfokus på psykologisk/ psykososial funksjon som er endret av erfaringene med psykososialt stress
- Foreldre; psykoedukasjon så som om foreldrerollen, evt henvisning til egen behandling mv
Skadelige barndomserfaringer og psykose
Time to abandon the bio-bio-bio model of psychosis: Exploring the epigenetic and psychological mechanisms by which adverse life events lead to psychotic symptoms
John Read, Richard P. Bentall, Roar Fosse
British children raised in economic deprivation were found to be four times more likely to develop ‘non-schizophrenic’ disorders but eight times more likely to grow-up to be ‘schizophrenic’.
Patients abused as children have earlier first admissions and longer and more frequent hospitalisations, spend longer in seclusion, receive more medication, self-mutilate more, have higher global symptom severity and try to kill themselves more often.
Even within samples diagnosed psychotic or ‘schizophrenic’, child abuse is related to longer duration of untreated psychosis, poorer premorbid functioning, substance abuse, other diagnoses (especially depression and PTSD), unemployment, poor engagement with services, low medication compliance, low satisfaction with diagnosis and treatment, and, most importantly, suicidality.
Most genetic and brain researchers, however, have either ignored the psychosocial causes of psychosis or relegated them to the role of triggers or exacerbators of a vulnerability which they assumed to be genetic.
The President of the American Psychiatric Association recently warned: “If we are seen as mere pill pushers and employees of the pharmaceutical industry, our credibility as a profession is compromised. As we address these Big Pharma issues, we must examine the fact that as a profession, we have allowed the bio-psycho-social model to become the bio-bio-bio model”.
John Read, Richard P. Bentall, Roar Fosse
British children raised in economic deprivation were found to be four times more likely to develop ‘non-schizophrenic’ disorders but eight times more likely to grow-up to be ‘schizophrenic’.
Patients abused as children have earlier first admissions and longer and more frequent hospitalisations, spend longer in seclusion, receive more medication, self-mutilate more, have higher global symptom severity and try to kill themselves more often.
Even within samples diagnosed psychotic or ‘schizophrenic’, child abuse is related to longer duration of untreated psychosis, poorer premorbid functioning, substance abuse, other diagnoses (especially depression and PTSD), unemployment, poor engagement with services, low medication compliance, low satisfaction with diagnosis and treatment, and, most importantly, suicidality.
Most genetic and brain researchers, however, have either ignored the psychosocial causes of psychosis or relegated them to the role of triggers or exacerbators of a vulnerability which they assumed to be genetic.
The President of the American Psychiatric Association recently warned: “If we are seen as mere pill pushers and employees of the pharmaceutical industry, our credibility as a profession is compromised. As we address these Big Pharma issues, we must examine the fact that as a profession, we have allowed the bio-psycho-social model to become the bio-bio-bio model”.
10.2.10
Bergens Tidende om Bloggpuls
For en måned siden ble Bloggpuls gjort offentlig kjent. Bergens Tidende hadde en artikkel om tiltaket 15. januar, og den kan du lese her.
Google-konto gjør kommentering lettvint
Jeg vil anbefale dem som kommenterer i bloggen, og dem som bare liker å lese andres kommentarer, om å opprette en Google-konto, om de ikke allerede har en.
I min og andres Blogspot-blogg kan man da ved hjelp av bare ett tastetrykk få tilsendt på e-post alle kommentarer til de blogginnleggene man er interessert i. Hver gang en ny kommentar er lagt ut på bloggen, får man tilsendt en e-post med kommentaren, som man altså kan lese uten å måtte gå inn på selve bloggen. Ikke minst er dette nyttig for gjestebloggere, som vil bli kontinuerlig oppdatert om hva som skjer i kommentarfeltet.
Det er ikke noe "styr" med å ha en Google-konto. Man trenger ikke å drive og logge seg inn og ut, for det går an å krysse av for at man alltid skal være innlogget.
Og man kan godt kommentere under kallenavn i stedet for eget navn.
I min og andres Blogspot-blogg kan man da ved hjelp av bare ett tastetrykk få tilsendt på e-post alle kommentarer til de blogginnleggene man er interessert i. Hver gang en ny kommentar er lagt ut på bloggen, får man tilsendt en e-post med kommentaren, som man altså kan lese uten å måtte gå inn på selve bloggen. Ikke minst er dette nyttig for gjestebloggere, som vil bli kontinuerlig oppdatert om hva som skjer i kommentarfeltet.
Det er ikke noe "styr" med å ha en Google-konto. Man trenger ikke å drive og logge seg inn og ut, for det går an å krysse av for at man alltid skal være innlogget.
Og man kan godt kommentere under kallenavn i stedet for eget navn.
Dagens gode gjerning
Liu Xiaobo ble født i 1955. Han var aktiv i protestene på Den himmelske freds plass i 1989. Av yrke er han litteraturviter, og han vært gjesteforsker ved blant annet Universitetet i Oslo.
Hans familie mener at internasjonalt press kan påvirke de kinesiske myndighetene til å løslate ham og ber mennesker i hele verden om å sende appell til myndighetene.
Det kan du enkelt gjøre ved å gi Amnesty din signatur.
Send appell - krev løslatelse!
9.2.10
- Min verdighet er truet
«Hva jobber du med?» er et hyppig spørsmål når man møter nye mennesker. Å høre til en gruppe som i mediene gjerne omtales som «sosiale tapere», er ille nok. Men med den debatten som foregår nå, skammer jeg meg mer og mer over å måtte svare «jeg er uføretrygdet».
Dagens Aftenposten
Dagens Aftenposten
8.2.10
Plaster på såret
En sykdomsdiagnose i seg selv er ikke avgjørende for trygdespørsmålet. Det er konsekvensene av diagnosen som er avgjørende.
Klikk.no.
Er du blant dem som blir deprimert, aggressiv og traumatisert av diagnosen de ga deg, så kan du altså få uføretrygd.
Klikk.no.
Er du blant dem som blir deprimert, aggressiv og traumatisert av diagnosen de ga deg, så kan du altså få uføretrygd.
7.2.10
For kjærligheten
De er unge, nygift og kjempesøte - bloggeren Elisabeth på sammensurium.net giftet seg med sin Frode i desember. Nå er de med i en konkurranse hvor de kan vinne en bryllupsreise.
Bare i løpet av dagen har de hoppet tre plasser oppover på lista!
Har du lyst og anledning kan du:
- stemme på dem på konkurransesiden ved å trykke på Love til høyre for det røde hjertet.
- legge ut en tekst på bloggen din (du kan godt kopiere det jeg har skrevet).
- formidle budskapet på Facebook, Twitter etc.
- spre dette til dine medbloggere og nettvenner og få dem til å oppfordre andre til å gjøre det samme.
Rett og slett fordi det er veldig, veldig hyggelig å prøve å gjøre noe godt for andre, og det ville vært helt fantastisk om de fikk en bryllupsreise takket være sosiale medier!
Takk til Cathrine.
(Og bruden skal dessuten bli bibliotekar, så da skjønner i alle fall jeg at vi har med bra folk å gjøre.)
Bare i løpet av dagen har de hoppet tre plasser oppover på lista!
Har du lyst og anledning kan du:
- stemme på dem på konkurransesiden ved å trykke på Love til høyre for det røde hjertet.
- legge ut en tekst på bloggen din (du kan godt kopiere det jeg har skrevet).
- formidle budskapet på Facebook, Twitter etc.
- spre dette til dine medbloggere og nettvenner og få dem til å oppfordre andre til å gjøre det samme.
Rett og slett fordi det er veldig, veldig hyggelig å prøve å gjøre noe godt for andre, og det ville vært helt fantastisk om de fikk en bryllupsreise takket være sosiale medier!
Takk til Cathrine.
(Og bruden skal dessuten bli bibliotekar, så da skjønner i alle fall jeg at vi har med bra folk å gjøre.)
- Jeg var syk, og dere så ikke til meg. Kriminalisering av nestekjærlighet
I god totalitær tradisjon, skriver Fred Rune Rahm om Frps forslag om å gjøre det straffbart å gi helsehjelp til udokumenterte migranter.
Flere hadde hatt / hadde betennelse i tennene etter at de kom til Norge, og én hadde fått ødelagt tennene under daglig mishandling i fengsel i hjemlandet.
Alle 15 informantene oppga å ha søvnproblemer, og alle ga uttrykk for å ha psykiske problemer og/eller være deprimerte. Dette siste kunne observeres hos de fleste – i hele deres fremtoning og deres triste øyne.
Noen av de informantene som rapporterte om depresjon, fortalte at deres terapeut på DPS-en, som de hadde gått hos over lengre tid, plutselig en dag hadde sagt at han/hun dessverre «ikke fikk lov til» å hjelpe dem lenger, siden de hadde fått endelig avslag på asylsøknaden. I forbindelse med avskjeden med pasienten hadde terapeuten overrakt en resept på medisiner for et halvt år fremover.
De papirene som ble lagt på bordet og omhyggelig forklart innholdet i, dokumenterte de sykdommene og skadene som den intervjuede nettopp hadde rapportert. Det kunne dreie seg om en legeerklæring eller om en henvisning til ulike spesialistbehandlinger, det vil si et dokument som i prinsippet gir rett til behandling ved en bestemt spesialisthelsetjeneste. Likevel hadde de blitt nektet behandling ved en slik tjeneste, og de forble dermed ubehandlet.
Rapport fra Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse.
Les også:
Laila Dåvøy kaller manglende offentlig helsehjelp til papirløse kriminalisering av nestekjærlighet.
Norsk Psykologforening spør: Vil regjeringen ha politisk helsepersonell?
Flere hadde hatt / hadde betennelse i tennene etter at de kom til Norge, og én hadde fått ødelagt tennene under daglig mishandling i fengsel i hjemlandet.
Alle 15 informantene oppga å ha søvnproblemer, og alle ga uttrykk for å ha psykiske problemer og/eller være deprimerte. Dette siste kunne observeres hos de fleste – i hele deres fremtoning og deres triste øyne.
Noen av de informantene som rapporterte om depresjon, fortalte at deres terapeut på DPS-en, som de hadde gått hos over lengre tid, plutselig en dag hadde sagt at han/hun dessverre «ikke fikk lov til» å hjelpe dem lenger, siden de hadde fått endelig avslag på asylsøknaden. I forbindelse med avskjeden med pasienten hadde terapeuten overrakt en resept på medisiner for et halvt år fremover.
De papirene som ble lagt på bordet og omhyggelig forklart innholdet i, dokumenterte de sykdommene og skadene som den intervjuede nettopp hadde rapportert. Det kunne dreie seg om en legeerklæring eller om en henvisning til ulike spesialistbehandlinger, det vil si et dokument som i prinsippet gir rett til behandling ved en bestemt spesialisthelsetjeneste. Likevel hadde de blitt nektet behandling ved en slik tjeneste, og de forble dermed ubehandlet.
Rapport fra Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse.
Les også:
Laila Dåvøy kaller manglende offentlig helsehjelp til papirløse kriminalisering av nestekjærlighet.
Norsk Psykologforening spør: Vil regjeringen ha politisk helsepersonell?
6.2.10
Gresk og jødisk
At det ligger en utfordring i møtet med Den Andre, har ikke minst konsekvenser for psykiatrien. For den profesjonelle hjelper kan falle på den tanke at han eller hun er ekspert på Den Andre. At det å være faglig kompetent består i en slags «spisskompetanse» som gjør at man vet mer om Den Andre enn vedkommende selv. At man så å si forvalter Sannheten om Den Andre, f.eks. i form av en diagnose.
Dette skrev filosofen Åge Wifstad i artikkelen ”Møtet med Den Andre. Om ekspertkunnskapens grenser". Han understreker at relasjonen mellom behandler og klient ikke er ekspertens vurdering av et saksforhold, men et møte med den andre. Han bruker som eksempel møtet med den fremmedkulturelle som lever innenfor meningssystemer med ukjente koder.
Wifstad viser til de to søyler vår tenkning hviler på: den greske og den jødiske. Arven fra den greske kulturen er å gjenkjenne det typiske i den andre, mens den jødiske arv handler om det unike i møtet med Den Andre.
Det greske:
Saksforhold
Subjekt-objekt
Avstand
Viktigste sans er synet.
Synet fordrer avstand for å få øye på sitt objekt. Ordet "teori" kommer fra det greske theoria, som har å gjøre med syn; hvilke briller man har på.
Det jødiske:
En personlig Gud
Det unike
Relasjon
Subjekt-subjekt
Nærhet
Viktigste sans er hørselen.
Å høre forutsetter nærhet. Det ligger en forpliktelse i å være lytter; ikke uten grunn har ordene "lytte" og "lyde" samme opphav. I Bibelen lyttes det mye.
Wifstad, Åge:
Dette skrev filosofen Åge Wifstad i artikkelen ”Møtet med Den Andre. Om ekspertkunnskapens grenser". Han understreker at relasjonen mellom behandler og klient ikke er ekspertens vurdering av et saksforhold, men et møte med den andre. Han bruker som eksempel møtet med den fremmedkulturelle som lever innenfor meningssystemer med ukjente koder.
Wifstad viser til de to søyler vår tenkning hviler på: den greske og den jødiske. Arven fra den greske kulturen er å gjenkjenne det typiske i den andre, mens den jødiske arv handler om det unike i møtet med Den Andre.
Det greske:
Gud er abstrakt Væren
Det typiske Saksforhold
Subjekt-objekt
Avstand
Viktigste sans er synet.
Synet fordrer avstand for å få øye på sitt objekt. Ordet "teori" kommer fra det greske theoria, som har å gjøre med syn; hvilke briller man har på.
Det jødiske:
En personlig Gud
Det unike
Relasjon
Subjekt-subjekt
Nærhet
Viktigste sans er hørselen.
Å høre forutsetter nærhet. Det ligger en forpliktelse i å være lytter; ikke uten grunn har ordene "lytte" og "lyde" samme opphav. I Bibelen lyttes det mye.
Wifstad, Åge:
Møtet med Den Andre. Om ekspertkunnskapens grenser. Tidsskrift for Den norske lægeforening 30/1994
5.2.10
Tapere som går hos psykolog?
I februarnummeret til Psykologforeningens tidsskrift* har Haldis Hjort en skikkelig tankevekker av en artikkel. Hjort var en forskerne i prosjektet Polikliniske pasienter i psykisk helsevern for voksne 2008, der kapitlene 12 og 13 handler om avtalespesialisttjenesten. Der kommer det fram at de som har høy utdannelse og egen inntekt, har størst sjanse for å få det beste og rimeligste behandlingstilbudet innen psykisk helsevern.
Hele 45 prosent av avtalepsykologenes pasienter har en grad fra høyere utdanning, mens andelen med en grad i befolkningen generelt er 27 prosent. Flertallet har egen inntekt.
Behandlingen koster bare 1780 kroner i året (2009). Dette er det motsatte av trenden ellers i helsevesenet, der velstående kjøper kostbar behandling. Til sammenlikning tok en psykolog uten driftstilskudd som jeg gikk hos for ti år siden, 600 kroner timen, eller 25.000-30.000 kroner i året.
Årsaker til denne skjevheten kan ligge i både psykologenes og "skravleklassens" preferanser. Peder Kjøs skrev åpenhjertig om det første i kronikken "Klassepsykologi" i Psykologtidsskriftet i januar 2007*: "De fleste psykologer har innrettet oss slik at vi slipper å forholde oss til underklassen." Den interessante (og provoserende) kronikken ligger ikke på nett, men Dagblad-kommentaren "Hos psykologen" berører problematikken og kan leses her.
Oppdatering: Klassekampen skriver om saken.
Mer om psykologi og klasse: Frigjøringspsykologi
*kan kjøpes her
4.2.10
Program om ME
ARISAN forteller om et program på svensk TV4 om ME/CFS. Det er lagt ut her.
Og her er det chat med en lege som selv har vært berørt av ME.
Og her er det chat med en lege som selv har vært berørt av ME.
Finne en terapeut
Bloggen Modernisert og global skriver:
Som pasient så har man ingen oversikt over hvilke leger, kirurger, spesialister, fysioterapeuter, osv som har erfaring med å behandle en viss lidelse. Fastlegen skal her komme inn som en koordinator og henvise pasientene til de relevante spesialistene. Problemet er at fastlegene, etter mitt inntrykk, ikke har noe særlig bedre oversikt over kompetansen som finnes, enn pasientene har selv.
Hvis man f.eks. går til fastlegen med en psykisk lidelse og ønsker å bli henvist til en psykolog, får man f.eks. for Oslo utlevert denne listen med flere hundre psykologer. Man har ingen informasjon om hva disse psykologene er spesialisert i, hvilke lidelser de har mest erfaringer fra og hvilke metoder eller kompetanse de besitter. Som pasient må man da starte et vilkårlig sted på listen og begynne å ringe rundt.
Og så, da? En uoverkommelig utfordring for klienten er at det fins 400 ulike terapiretninger. Et annet problem jeg har erfart, er at selv om jeg ber om hjelp med traumer, så ønsker terapeuten likevel ikke å jobbe med det som ligger i fortiden. Men det forteller h*n ikke til meg når jeg ringer rundt. Det er noe jeg selv må finne ut etter at jeg har gått lenge i terapi.
Forslaget fra Modernisert og global om en database med informasjon over behandlere, må kombineres med brukermedvirkning. Høgskolelektor og psykiatrisk sykepleier Jan Stensland Holte maner til en ny bruk av teorier og metoder:
De arbeidsmodellene vi har i dag bør bare brukes som antydninger og forsiktige forslag. I stedet for at en behandler sier: "Vi vet hva du trenger, for vi har en teori om det", går det an å si: "Vi har noen teorier som handler om det du snakker om. Du kan få høre om dem og sjøl være med og avgjøre hvilke metoder du tror vil hjelpe deg best". På den måten kan den som søker hjelp få muligheter til å hente seg sjøl inn bak rattet igjen som fører av sitt eget liv.
Som pasient så har man ingen oversikt over hvilke leger, kirurger, spesialister, fysioterapeuter, osv som har erfaring med å behandle en viss lidelse. Fastlegen skal her komme inn som en koordinator og henvise pasientene til de relevante spesialistene. Problemet er at fastlegene, etter mitt inntrykk, ikke har noe særlig bedre oversikt over kompetansen som finnes, enn pasientene har selv.
Hvis man f.eks. går til fastlegen med en psykisk lidelse og ønsker å bli henvist til en psykolog, får man f.eks. for Oslo utlevert denne listen med flere hundre psykologer. Man har ingen informasjon om hva disse psykologene er spesialisert i, hvilke lidelser de har mest erfaringer fra og hvilke metoder eller kompetanse de besitter. Som pasient må man da starte et vilkårlig sted på listen og begynne å ringe rundt.
Og så, da? En uoverkommelig utfordring for klienten er at det fins 400 ulike terapiretninger. Et annet problem jeg har erfart, er at selv om jeg ber om hjelp med traumer, så ønsker terapeuten likevel ikke å jobbe med det som ligger i fortiden. Men det forteller h*n ikke til meg når jeg ringer rundt. Det er noe jeg selv må finne ut etter at jeg har gått lenge i terapi.
Forslaget fra Modernisert og global om en database med informasjon over behandlere, må kombineres med brukermedvirkning. Høgskolelektor og psykiatrisk sykepleier Jan Stensland Holte maner til en ny bruk av teorier og metoder:
De arbeidsmodellene vi har i dag bør bare brukes som antydninger og forsiktige forslag. I stedet for at en behandler sier: "Vi vet hva du trenger, for vi har en teori om det", går det an å si: "Vi har noen teorier som handler om det du snakker om. Du kan få høre om dem og sjøl være med og avgjøre hvilke metoder du tror vil hjelpe deg best". På den måten kan den som søker hjelp få muligheter til å hente seg sjøl inn bak rattet igjen som fører av sitt eget liv.
3.2.10
Hva er galskap?
Toril Borch Terkelsen disputerer med avhandlingen Håndtering av engler og UFOer i en psykiatrisk avdeling: En etnografisk studie av hvordan psykotiske uttrykk forstås og kontrolleres ved Universitetet i Agder på mandag. Forskningen hennes ser spennende ut. Les om doktorgradsarbeidet her.
I fjor leste jeg en artikkel av henne i Tidsskrift for psykisk helsearbeid. Der sier hun at sykepleiediagnoser ikke egner seg i psykisk helsearbeid, fordi de ikke forholder seg til at mennesker forandrer seg:
Klassifikasjonene slås fast som uforanderlige fakta, de problematiseres ikke ... Det innbys ikke til dialog eller utforskning av ulike perspektiver ... men til en monologisk "håndtering" av pasientens symptomer. Pasienten er i stor grad klassifisert, diagnostisert og derved utestengt fra en dialog om sitt eget liv.
Terkelsen forteller om en pasient som i journalen ble karakterisert som "sosialt og emosjonelt" tilbaketrukket, med en "dominans av negative symptomer". Han satt ofte stille og tilbaketrukket og svarte med enstavelsesord. Men sammen med yndlingssykepleieren sin kunne han være helt annerledes, spesielt når han var ute av avdelingen på tur sammen med denne sykepleieren. Det var vanlig at kommunikasjonen mellom pleiere og pasienter forandret seg når de dro på turer. Personalet uttrykte at pasientene var mer "normale" og mindre "syke" når de var på tur.
Hun skriver om en annen pasient som på slutten av sykehusoppholdet framsto som "bedre". Dette kunne imidlertid ikke komme av de antipsykotiske medikamentene, for det viste seg at dem hadde han kastet i toalettet. Terkelsen forsto etter hvert at hans spesielle, psykotiske opplevelser (alle pasientene hun drev feltarbeid på, hadde fått diagnosen schizofreni) ikke hadde blitt borte, men at han på sykehuset hadde lært seg å holde dem for seg selv. Forskeren sier:
Det er ... tankevekkende at pasienter som innlegges for en behandling der samtaler er en del av terapien, opplever at de ikke kan snakke om visse ting ...
Oppdatering: Forskning.no skriver om Terkelsens forskning.
I fjor leste jeg en artikkel av henne i Tidsskrift for psykisk helsearbeid. Der sier hun at sykepleiediagnoser ikke egner seg i psykisk helsearbeid, fordi de ikke forholder seg til at mennesker forandrer seg:
Klassifikasjonene slås fast som uforanderlige fakta, de problematiseres ikke ... Det innbys ikke til dialog eller utforskning av ulike perspektiver ... men til en monologisk "håndtering" av pasientens symptomer. Pasienten er i stor grad klassifisert, diagnostisert og derved utestengt fra en dialog om sitt eget liv.
Terkelsen forteller om en pasient som i journalen ble karakterisert som "sosialt og emosjonelt" tilbaketrukket, med en "dominans av negative symptomer". Han satt ofte stille og tilbaketrukket og svarte med enstavelsesord. Men sammen med yndlingssykepleieren sin kunne han være helt annerledes, spesielt når han var ute av avdelingen på tur sammen med denne sykepleieren. Det var vanlig at kommunikasjonen mellom pleiere og pasienter forandret seg når de dro på turer. Personalet uttrykte at pasientene var mer "normale" og mindre "syke" når de var på tur.
Hun skriver om en annen pasient som på slutten av sykehusoppholdet framsto som "bedre". Dette kunne imidlertid ikke komme av de antipsykotiske medikamentene, for det viste seg at dem hadde han kastet i toalettet. Terkelsen forsto etter hvert at hans spesielle, psykotiske opplevelser (alle pasientene hun drev feltarbeid på, hadde fått diagnosen schizofreni) ikke hadde blitt borte, men at han på sykehuset hadde lært seg å holde dem for seg selv. Forskeren sier:
Det er ... tankevekkende at pasienter som innlegges for en behandling der samtaler er en del av terapien, opplever at de ikke kan snakke om visse ting ...
Oppdatering: Forskning.no skriver om Terkelsens forskning.
Problematiserer skillet mellom religion og politikk
I dagens Klassekampen er det intervju med teolog og kjønnsforsker Jorunn Økland, der hun problematiserer skillet mellom det sekulære og det religiøse.
– Det er vanvittig at Norge har verdens mest generøse støtteordninger for trossamfunn uten at det settes opp noen kriterier. Sånn har det blitt bare fordi man har tenkt at religion er noe helt annet som vi ikke forstår. Man overlater hele definisjonsmakten til de andre, sier Økland og illustrerer med et eksempel.
– Nå bruker Norge milliarder på å slåss mot Taliban i Afghanistan. Hvis de samme folkene hadde kommet til Norge og opprettet et trossamfunn, så ville de fått statsstøtte. Alle skal ha religionsfrihet, organisasjonsfrihet og grunnleggende rettigheter, men som samfunn har vi lov til å ha meninger om hva slags former for religion vi vil være med på å understøtte.
Det er ikke noe spesielt med religion som gjør at det skal være illegitimt å ha meninger og oppfatninger om det, sier professor Økland.
Hun mener vi godt kunne hatt mer kunnskap om teologi og religion.
Mens dagens politikere holder seg unna religionen når de skal gi legitimitet til sine argumenter, brukte kommunismens grunnleggere Karl Marx og Friedrich Engels flere ganger religiøse referanser i sine skrifter.
– Marxismens idé om at utviklingen vil nå et stadium av det klasseløse samfunnet hvor dialektikken skal bringes til opphør, likner Johannes’ åpenbaring. Hvis du ikke kjenner til Åpenbaringens endetidstenkning, så er det veldig underlig at dialektikken plutselig skal stoppe opp.
– Her i Norge har vi tro på at sosialdemokratiet vil fortsette tusen år fram i tid. Det er en ganske naiv forestilling, som jeg ikke tror hadde vært mulig hvis ikke grunnen var beredt av marxisme og apokalyptisk kristendom, sier Jorunn Økland.
– Det er vanvittig at Norge har verdens mest generøse støtteordninger for trossamfunn uten at det settes opp noen kriterier. Sånn har det blitt bare fordi man har tenkt at religion er noe helt annet som vi ikke forstår. Man overlater hele definisjonsmakten til de andre, sier Økland og illustrerer med et eksempel.
– Nå bruker Norge milliarder på å slåss mot Taliban i Afghanistan. Hvis de samme folkene hadde kommet til Norge og opprettet et trossamfunn, så ville de fått statsstøtte. Alle skal ha religionsfrihet, organisasjonsfrihet og grunnleggende rettigheter, men som samfunn har vi lov til å ha meninger om hva slags former for religion vi vil være med på å understøtte.
Det er ikke noe spesielt med religion som gjør at det skal være illegitimt å ha meninger og oppfatninger om det, sier professor Økland.
Hun mener vi godt kunne hatt mer kunnskap om teologi og religion.
Mens dagens politikere holder seg unna religionen når de skal gi legitimitet til sine argumenter, brukte kommunismens grunnleggere Karl Marx og Friedrich Engels flere ganger religiøse referanser i sine skrifter.
– Marxismens idé om at utviklingen vil nå et stadium av det klasseløse samfunnet hvor dialektikken skal bringes til opphør, likner Johannes’ åpenbaring. Hvis du ikke kjenner til Åpenbaringens endetidstenkning, så er det veldig underlig at dialektikken plutselig skal stoppe opp.
– Her i Norge har vi tro på at sosialdemokratiet vil fortsette tusen år fram i tid. Det er en ganske naiv forestilling, som jeg ikke tror hadde vært mulig hvis ikke grunnen var beredt av marxisme og apokalyptisk kristendom, sier Jorunn Økland.
2.2.10
Bruker du Blogspot og IE8?
Bruker du Blogspot og Internet Explorer 8? Fungerer i så fall kombinasjonen?
Jeg fikk IE8 først i går, og etter det får jeg ikke limt inn lenker direkte i blogginnlegg. Heller ikke får jeg limt inn ren tekst i sidefeltet.
Hilsen en dataidiot.
Jeg fikk IE8 først i går, og etter det får jeg ikke limt inn lenker direkte i blogginnlegg. Heller ikke får jeg limt inn ren tekst i sidefeltet.
Hilsen en dataidiot.
- Støtende og stigmatiserende
Helsedirektoratet sier nå at de "legger stor vekt på at en rekke interesseorganisasjoner og fagmiljøer gjennom lang tid har frembrakt kunnskap om at diagnosene i seg selv av mange opplevelses som støtende og bidrar til stigmatisering av gruppers og enkeltmenneskers seksualitet". Anledningen er at SM'ere og fetisjister fra og med i går ikke lenger anses som syke av psykiatrien.
Hvorfor bør diagnosene fjernes? ble det spurt i Psykologforeningens tidsskrift:
Ordet "uvanlig" kan for eksempel bety statistisk sjelden, eller det kan bety noe som ligger utenfor moralsk aksepterte grenser. Det er ingen grunn til å diagnostisere noe, heller ikke en seksuell tilbøyelighet, bare fordi den er sjelden.
Dette er også en menneskerettighetssak: Psykiatriske diagnoser kan være stigmatiserende. Folk lider av at seksualiteten deres blir diagnostisert. Ingen bør diagnostiseres for hvem de er, for den smaken de har, heller ikke for interesse, tro eller etnisitet, eller for den type seksualitet de foretrekker eller har (Uthevet her).
Men det er nettopp det psykiatrien gjør: Diagnostiserer folk for det de er:
Det som gjør personlighetsforstyrrelsesbegrepet annerledes og mer sensitivt enn andre i psykiatrien, er at det i bunn og grunn ikke dreier som om noe man har, men om noe man er.
Dette vet Helsedirektoratet godt, og at folk krenkes og lider under psykiatriens stigmatiserende praksis.
Se også: Krenkelse som hjelp
Hvorfor bør diagnosene fjernes? ble det spurt i Psykologforeningens tidsskrift:
Ordet "uvanlig" kan for eksempel bety statistisk sjelden, eller det kan bety noe som ligger utenfor moralsk aksepterte grenser. Det er ingen grunn til å diagnostisere noe, heller ikke en seksuell tilbøyelighet, bare fordi den er sjelden.
Dette er også en menneskerettighetssak: Psykiatriske diagnoser kan være stigmatiserende. Folk lider av at seksualiteten deres blir diagnostisert. Ingen bør diagnostiseres for hvem de er, for den smaken de har, heller ikke for interesse, tro eller etnisitet, eller for den type seksualitet de foretrekker eller har (Uthevet her).
Men det er nettopp det psykiatrien gjør: Diagnostiserer folk for det de er:
Det som gjør personlighetsforstyrrelsesbegrepet annerledes og mer sensitivt enn andre i psykiatrien, er at det i bunn og grunn ikke dreier som om noe man har, men om noe man er.
Dette vet Helsedirektoratet godt, og at folk krenkes og lider under psykiatriens stigmatiserende praksis.
Se også: Krenkelse som hjelp
1.2.10
Utestengt fra egen PC
For noen dager siden ble jeg redd, for jeg fikk en såkalt blue screen på PC-en. Jeg fant en prosedyre jeg skulle følge på Microsofts sider, og underveis trengte jeg kyndig hjelp. Jeg ringte Telenoreksperten, som riktignok koster 26 kroner minuttet (og inntil 600 kroner per samtale), men det er veldig lettvint for kunden, for man slipper å ta med PC-en ut av huset.
Da jeg skulle få hjelp, skjedde det imidlertid i farten en glipp - og jeg var utestengt fra min egen maskin! Det var overhodet ikke gøy. Men i går og nesten hele dagen i dag har jeg lagt beslag på en datatekniker og fått fjernhjelp og hjelp via telefon fra Telenoreksperten (uten å betale noe), så nå fungerer alt, utenom feedene, Word og passordene som jeg hadde lagret hos Norton.
Gjett om jeg er glad! Jeg elsker profesjonelle som retter opp feil de gjør.
Da jeg skulle få hjelp, skjedde det imidlertid i farten en glipp - og jeg var utestengt fra min egen maskin! Det var overhodet ikke gøy. Men i går og nesten hele dagen i dag har jeg lagt beslag på en datatekniker og fått fjernhjelp og hjelp via telefon fra Telenoreksperten (uten å betale noe), så nå fungerer alt, utenom feedene, Word og passordene som jeg hadde lagret hos Norton.
Gjett om jeg er glad! Jeg elsker profesjonelle som retter opp feil de gjør.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Signer Amnesty-aksjoner