5.12.10

Psykolog i Guatemala

For en del år siden gikk jeg i en samtalegruppe i regi av Kirkens Bymisjon. Etter hvert ble jeg også med på andre ting, deriblant et spanskkurs. Spansk var nyttig, for Bymisjonen hadde kontakt med menneskerettighetsforkjempere og fattige i Guatemala

Bymisjonsfolk reiste på besøk til landet. De fortalte at befolkningen besto av et velstående mindretall og et fattig flertall. Det var sterkt å høre om da daværende generalsekretær Helen Bjørnøy hadde så lyst til å gi ei ku til en landsbyfamilie de besøkte, fordi familiens vakre døtre led av feilernæring. Kua kunne hun imidlertid ikke kjøpe, for hjelp til én familie ville ha skadet landsbyfellesskapet. Det var alltid hensynet til fellesskapet som var det styrende prinsipp når man skulle hjelpe, slik at ikke landsbyboerne opplevde at noen spesielle ble favorisert.

Vi fikk også høre om unge jenter som ble seksuelt misbrukt. Skilsmisser var utbredt, og mange stefedre var overgripere. Ofrene måtte fortsette å bo i familien der overgrepene skjedde, fordi det ikke fantes noen alternativer. For imidlertid å hjelpe dem til å holde ut til de ble voksne (her hadde jeg lyst til å skrike!) og til å få bruke sine erfaringer konstruktivt, var det et sted hvor de spilte sine liv i en egen form for teater.

Bymisjonen fikk selv gjester fra Guatemala. Jeg husker ikke minst ham som hadde bare én arm, fordi den andre var blitt hugd av ham. Guatemalanerne ble ganske forvirret over oss Bymisjons-brukere, skjønte jeg. I norsk sammenheng var jo mange av oss fattige og marginaliserte, mens vi i deres øyne fremsto som velstående. Det må ha vært litt av en opplevelse å gå i Oslos gater uten å ha råd til å kjøpe noe. Skjønt jeg vet de fant en billigbutikk på Grønland hvor de kjøpte sko til 20 kroner paret. Aberet var at skoene var for vonde å gå i.

Siden jeg visste litt om landet, var det interessant å lese artikkelen Terapi med kniven på strupen i den siste utgaven av Psykologtidsskriftet. Forfatteren, Harald Victor Knutson, er en norsk psykolog som i noen uker var terapeut i Guatemala. Han traff mennesker som aldri hadde sett en psykolog før. Kun 0,9 prosent av helsebudsjettet går til psykisk helse, mens traumene er mange. Han skriver:

Med få unntak fortalte menneskene som jeg traff, historier om overfall, ran, drap av familiemedlemmer og vold som de selv eller deres nærmeste ble utsatt for, uten at de virket affisert av det som hadde hendt. De bare trakk på skuldrene og sa: "Así es en Guatemala", slik er det i Guatemala. Derfor var det positivt å se at pasientene kunne føle og ytre sterke følelser, kjenne på raseri, og tenke ut hevnaksjoner overfor overgripere.


Dagen før jeg skulle bli brakt til hovedflyplassen i Guatemala City, leste jeg i avisen at en lege - selv på vei til flyplassen - ble stoppet av to biler og i all offentlighet bestjålet og drept av menn med maskinpistoler, midt på dagen.


Først da flyet tok av fra rullebanen kjente jeg en ubeskrivelig lettelse: Skuldrene sank og en overveldende trøtthet seig innover meg. Endelig på vei hjem igjen. Lettelsen ble i løpet av timer koblet med en dyp tristhet over de enorme motsetningene mellom vår privilegerte situasjon som psykologer og pasienter i Norge, og den sterke nøden for de mange, uten håp og uten helsehjelp, i Guatemala.

Artikkelen anbefales alle og enhver.

Det er andre interessante ting å lese der også, som gjesteskribentinnlegg av Marianne Røiseland, generalsekretær i Rådet for psykisk helse, artikkel om psykologer i film, om utagerende barn, om pornografi og seksuell aggresjon hos menn, og om internett-basert brukermedvirkning i terapi. Og for den som har sans for Finn Skårderud, så skriver han om Michael Jacksons nese.

Nr 12/2010 kan kjøpes her.

1 kommentar:

  1. Guatemala har en virkelig tragisk historie med langvarig borgerkrig. Jeg tror holdningen "asi es Guatemala" er eneste måten de kan takle overgrepene. Det er det samme jeg ser her i Colombia. Det er en resignasjon i forhold til forholdene de lever under som de ikke er i stand til selv å forbedre selv. Det er virkelig trist. Det positive her er ihvertfall at menneskene har en voldsom livsglede og positivitet i mellommenneskelige relasjoner. De lever virkelig i nuet og forsøker å se det positive i nåsituasjonen.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post