Julen var også farlig

Maleriet «Åsgårdsreien» av Peter Nicolai Arbo (1872)

Ved reformasjonen vart mykje endra, og mange av dei gamle katolske skikkane forbodne.

All helgendyrking, til dømes. Gamle Sankt Nicholas, som var barnas beskyttar, måtte ut. Og han lev vidare i ein slags kombinasjon av den gamle fjøsnissen og Sankt Nicholas. Vi får han igjen som julenissen vi no kjenner. Og det var Lucia-dyrking i middelalderen. Men så, etter reformasjonen, vart Sankta Lucia blanda med Lussi - som er noko anna og veldig negativt. Lussi er eit vette som ein må beskytte seg mot.
Vi feirar meir katolsk til jul


Når folk var så redde for Lussi at de knapt torde løpe over tunet for å hente lefse på stabburet etter at det var blitt mørkt, kan det for eksempel være fordi navnet lignet på djevelens eget Lucifer. Etter Lussis regler skulle gjøremål som tresking og spinning være unnagjort før denne dagen, samtidig som alt folket skulle være i gang med baking og brygging. Lussi var et slags lokalt arbeidstilsyn som kontrollerte at julemat og - drikke ble som det skulle.
Matgleder

Folk hadde det ikke godt i gamle dager.  De var redde og fryktet alle mørkets makter. Spesielt julenatten.

Alt var farlig i julen. Den som nøs mens man spiste julekveldsmaten, varslet at vedkommende selv eller en annen ved bordet, ikke fikk oppleve neste julenatt. Når en fugl kom flyvende og satte seg ved vinduet, foregrep den et kommende dødsbudskap.

På gårdene lå folk sammen i julehalmen julenatten fordi de var redde.

Folklorist Ørnulf Hodne i artikkelen Den farlige julen. 

Unter dem Weihnachtsbaum. Franz Skarbina (1849-1910)