Og når det gjelder programmet som omtales som regjeringens viktigste tiltak mot fattigdom, nemlig kvalifiseringsprogrammet, mener vi at ytelsen som gis er for lav. 2G, som er dagens nivå, får deg ikke ut av fattigdom.
Nå er dette programmet i seg selv ikke noe dårlig redskap. 35 % som har gjennomført kvalifiseringsprogrammet har kommet ut i arbeid viser tall fra NAV. 6 % har gått over i utdanning og 7 % gått over i arbeidsmarkedstiltak. Nærmere halvparten er dermed enten i arbeid eller i arbeidsrettet aktivitet. I alt 2100 personer har gjennomført og avsluttet programmet.
Nå er dette programmet i seg selv ikke noe dårlig redskap. 35 % som har gjennomført kvalifiseringsprogrammet har kommet ut i arbeid viser tall fra NAV. 6 % har gått over i utdanning og 7 % gått over i arbeidsmarkedstiltak. Nærmere halvparten er dermed enten i arbeid eller i arbeidsrettet aktivitet. I alt 2100 personer har gjennomført og avsluttet programmet.
Dette er skritt på riktig vei. Men hvorfor ikke gjøre det enda mer attraktivt og fattigdomsbekjempende, ved å øke ytelsen fra første dag?
Vi kjenner svaret på hvorfor det å heve ytelsene er så vanskelig å få til. Frykten hos myndighetene er stor for at det ikke skal “lønne seg” å arbeide. Det er derfor et eksplisitt mål å ikke heve disse satsene. I St melding nr 9 fra 2006-2007, for å ta et av mange eksempler, kan vi lese: “Gode insentiver til arbeid tilsier at det skal lønne seg å arbeide framfor å motta stønad, og at stønadssystemet ikke skaper stønadsfeller.”
Denne frykten for “stønadsfeller” styrer altfor mye av sosialpolitikken, etter vår mening.
Vi kjenner svaret på hvorfor det å heve ytelsene er så vanskelig å få til. Frykten hos myndighetene er stor for at det ikke skal “lønne seg” å arbeide. Det er derfor et eksplisitt mål å ikke heve disse satsene. I St melding nr 9 fra 2006-2007, for å ta et av mange eksempler, kan vi lese: “Gode insentiver til arbeid tilsier at det skal lønne seg å arbeide framfor å motta stønad, og at stønadssystemet ikke skaper stønadsfeller.”
Denne frykten for “stønadsfeller” styrer altfor mye av sosialpolitikken, etter vår mening.
For det første fordi det i denne måten å tenke på ligger en mistenkeliggjøring av den fattige: “Du gidder egentlig ikke å jobbe, hvis jeg ikke tvinger eller lokker deg til det.”
Les Sturla Stålsetts innlegg på Fattigdomskonferansen 9.-10. november 2010.
Nav skulle be alle oss som har blitt oppbevart på sosialhjelpens eksistensminimum langt lengre enn sosialtjenestelovens hensik om UNNSKYLDNING!
SvarSlett