5.11.10

Et saklig svar på en saklig henvendelse

 Av gjesteblogger Carla


Sist jeg gjesteblogga her hos Sigrun, skreiv jeg om en telefonsamtale med en lege ved Oslo legevakt. Jeg hadde ringt for å spørre om hvordan jeg skulle gå fram for å få sperra journalen min, noe jeg hadde hørt og lest at det skulle være mulig å gjøre. Jeg har opplevd det som ubehagelig at helsepersonell har kunnet lese hele min journal før de har møtt meg, og ønska å sjøl ha kontroll over hvem som får vite hva. Men isteden for å få en saklig opplysning ble jeg sittende igjen og føle meg liten, dum og plagsom.

Det tok tid før jeg foretok meg noe mer med saken. Jeg visste hva jeg hadde hørt og lest, og jeg visste at det legen hadde sagt ikke stemte med dette. Men jeg visste også at det finnes ulike måter å tolke loven på, og at jeg med min lille, plagsomme pasientstemme antagelig ikke hadde så mye jeg skulle ha sagt i forhold til det faglige skjønn. Og jeg var sliten og lei. Jeg er en som ofte har stått på krava, som har tenkt etter hva som virker rett og rimelig, som har undersøkt hva loven sier. Og som har sagt ifra. Om hva slags behandling jeg har bruk for og ikke bruk for, om diagnoser og vedtak. Noen ganger har jeg blitt hørt, men ofte ikke. Og alltid har jeg følt meg plagsom. For meg er det slitsomt å være plagsom.

Men til slutt, etter å ha hvilt meg og samla mot til en ny plage-offensiv, skreiv jeg et brev til legevakta. Brevet lød:

SPERRING AV JOURNAL

Jeg ber om å få sperret hele min journal med alle konsultasjoner, samt henvendelser pr. telefon dersom disse er dokumentert, fra og med 2001 og til idag. Dette omfatter både medisinske konsultasjoner og psykiatrisk legevakt. Med en sperring forstår jeg det slik at journalen lukkes for innsyn og ikke kan åpnes av noen uten min tillatelse.

Jeg viser til rundskriv fra Sosial- og helsedirektoratet fra 2006, der det heter at «Dersom pasienten ønsker å motsette seg bruken av opplysninger i egen journal, må nødvendig informasjon om dette registreres, og det må sikres at innsyn ikke blir gitt uten at det er gitt eksplisitt samtykke fra pasienten». Det refereres her til helsepersonellovens §§ 25 og 45 samt pasientrettighetslovens § 5-3, der det går fram at «pasienten har rett til å nekte informasjonsutveksling mellom helsepersonell, selv om opplysningene er nødvendig for å yte helsehjelp. Retten til å nekte forutsetter at pasienten gir uttrykkelig beskjed».

Jeg er av den oppfatning at journalen min ikke inneholder opplysninger som vil være av avgjørende betydning ved en eventuell ny konsultasjon ved legevakten. Jeg er imidlertid inneforstått med den potensielle risikoen som er forbundet med at helsepersonell ikke har tilgang til opplysninger i min journal.

Jeg anmoder med dette om at min journal blir sperret.

Etter at jeg hadde sendt brevet, begynte jeg å tenke på hvordan jeg skulle gå fram ved et eventuelt avslag. Jeg forberedte meg på å ta kontakt med pasientombudet, på å sende klage til fylkesmannen. Men jeg begynte også å lure: Er det egentlig verdt det? Gidder jeg egentlig dette? Hvorfor skal jeg på død og liv insistere på rettighetene mine (eller det jeg trur er, eller mener burde vært, rettighetene mine) når det bare blir vanskelig og slitsomt? Hvorfor kan jeg ikke bare godta systemet som det er, la være å stille spørsmål, la være å lage bryderi? Og da jeg hadde kommet fram til at jeg faktisk har et liv jeg skal leve og at det egentlig er ganske tullete av meg å kaste bort tid på sånne ubetydelige småsaker, da lå det plutselig et brev fra legevakta i postkassa mi. Å dømme etter hvor kvalm og skjelven jeg ble da jeg skulle åpne det, hadde visst denne saken en viss betydning for meg likevel. I brevet stod det:

SPERRING AV JOURNAL

Vi har mottatt din henvendelse om sperring av journal. Alle dine kontakter frem til dagens dato er nå sperret for innsyn.

Med hilsen
Direktør og journalansvarlig lege

Bare dét. Bare at de hadde mottatt beskjeden min og gjort det jeg ba om. Som om jeg var et likeverdig, voksent menneske som kom med en helt rimelig forespørsel. Et så kortfatta lite brev, og så gjorde det meg så godt.

Og jeg tenker at kanskje handler ikke dette bare om min journal hos legevakta, kanskje handler det i videre forstand om å bli hørt og tatt på alvor av helsevesenet. Når man mange ganger har opplevd det motsatte, blir det desto viktigere de gangene det faktisk skjer.

Brevet har ligget framme på skrivebordet mitt i noen uker nå. Jeg vurderer å ramme det inn og henge det opp på veggen.

Nytt innlegg av Carla: Høyre om personvern i helsesektoren

17 kommentarer:

  1. Jippi!

    Da jeg ba om å få sperret min journal et sted hvor jeg ikke skulle være pasient mer (ikke Oslo legevakt), nektet de og sa jeg måtte henvende meg til Fylkeslegen. Fylkeslegen sa (selvfølgelig) at han ikke var rette instans, men behandler/behandlingsinstitusjon. Så de måtte gi seg, og jeg fikk journalen sperret.

    SvarSlett
  2. Anonym5.11.10

    God ettermiddag Sigrun.
    Jeg har lyst til å ta deg i hånden og si; "takk" for din tilsynelatende utrettelige søken etter.. det jeg leser som anstendighet og hensynsfullhet i mellommenneskelige relasjoner.

    Jeg opplever uansett innleggene dine som noe veldig positivt, selv om tematikken du skriver om er på siden av hverdagsliv jeg er særlig kjent med.

    Når det gjelder tilbakemeldingen fra helsevesenet på sperring av innsyn tenker jeg det skulle da bare mangle..

    Ha en riktig god helg. Og du; takk.

    SvarSlett
  3. Anonym: Det er ikke jeg som har skrevet dette innlegget, da.

    SvarSlett
  4. Gleder meg med deg, Carla. Og takk for tips.

    SvarSlett
  5. Anonym5.11.10

    Sigrun :-)
    Takken var direkte til deg for "det du gjør" gjennom bloggen din. Jeg tror det betyr mye for mange.

    "Anonym"

    SvarSlett
  6. Carla6.11.10

    Titta: Bare hyggelig!

    Det virker som om disse paragrafene - og helsemyndighetenes tolkning av dem - ikke er særlig godt kjent blant verken helsepersonell eller pasienter. Etterhvert får behandlingsstedene forhåpentligvis rutine på å etterkomme krav om sperring av journal mer eller mindre automatisk.

    SvarSlett
  7. Anonym: Hjertelig takk *kjempeglad*

    SvarSlett
  8. Mille8.11.10

    Jeg har selv jobbet med å sperre journalen min på tre forskjellige steder. Til dette har jeg hatt hjelp fra pasientombudet.

    Ved legevakten gikk det veldig fort og greit. Jeg fikk omtrent samme svar som Carla.

    Ved et sykehus fikk jeg også ganske raskt svar om at journalen var sperret. De skrev også at de kunne åpne journalen igjen ved ett tilfelle - at jeg ble tvangsinnlagt. Nåvel, det kommer i alle fall ikke til å skje.

    Ved det andre sykehuset har det nå tatt et og et halvt år uten at de har fått somlet seg til å sperre journalen. Da skrev jeg under på at jeg forstår at det kan gi meg problemer ved evt. fremtidige innleggelser, og at det bare er jeg som kan få den evt. åpnet igjen. Jeg har sendt brev om sperring to ganger, fått pasientombudet til å purre på svar, men de har altså ikke klart å få ut fingern enda. Ved samme sykehus har to leger snoket i journalen min, så jeg er SVÆRT interessert i at dette blir jo straks.

    SvarSlett
  9. Carla8.11.10

    Mille:
    Kanskje de har fått rutiner på dette ved legevakta da? Snodig at legen jeg snakka med var skråsikker på at dette var bortimot umulig å få til.

    Jeg ser ikke logikken i at journalen skal kunne åpnes ved tvangsinnleggelse. En beslutning man tar og som blir akseptert av sykehuset, må da være like gyldig uansett hvilken paragraf man skulle bli innlagt på på et seinere tidspunkt? Skal tvangsinnleggelse bety at man mister alle rettigheter? Her trur jeg de har et forklaringsproblem. Ifølge loven kan de kun åpne journalen på tvers av ditt ønske dersom det finnes tungtveiende grunner; disse defineres av sosial- og helsedirektoratet som "situasjoner hvor opplysningene anses som nødvendige for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade". Vil en tvangsinnleggelse automatisk innebære en slik situasjon? Og hvilke journalopplysninger skulle være avgjørende da? Men man må jo velge sine kamper med omhu, som jeg etter hvert har kommet fram til... og dette er kanskje ikke bryet verdt å krangle på?

    Derimot synes jeg det høres ut som det er på tide å kontakte fylkesmannen i det siste tilfellet - halvannet år på å sperre en journal går da ikke an. Det er dessuten ulovlig å gå inn og lese i en journal dersom det ikke er begrunnet i helsehjelp til pasienten, som det står i helsepersonelloven §21a (ja, jeg vet, jeg er blitt en paragrafrytter!), så hvis det er dette de to legene holder på med burde de vel nesten meldes til en eller annen instans?

    SvarSlett
  10. Carla: Det er bare flott at du er "paragrafrytter". Ikke alle pasienter kjenner lovverket.

    SvarSlett
  11. Mille9.11.10

    Carla: Det kan hende at Legevakten har fått rutiner på dette. Eller så er det fordi jeg fikk hjelp av pasientombudet. Noen ganger er det ikke hva som blir sagt, men hvem som sier det, som er det viktigste.

    Det kan nesten virke som man praktiserer regler om sperring av journal forskjellig. Om de egentlig har lov til det, kan man jo lure på. Det må jo være ett felles regelverk? Jeg gidder ikke ta saken videre fordi jeg vet jeg aldri mer kommer til å legges inn ved det sykehuset, frivillig eller på tvang. Dessuten tilhører jeg et annet sykehus nå.

    Når det gjelder sykehuset som somler og snoker, så har pasientombudet purret på saken senest i går. Helsetilsynet er koblet inn i snokesaken, men det går veldig tregt. Legene har kommet med (bort)forklaringer på hvorfor de var inne på min journal, jeg har kommentert dette, og nå venter jeg på hva som skjer videre. Desverre har jeg mistet tilliten til sykehuset og har knapt lyst til å bruke det ved somatiske undersøkelser.

    SvarSlett
  12. Carla9.11.10

    Mille:
    Ulik praksis kan kanskje ha å gjøre med at lovteksten er litt ullen, sånn at tolkningen av den blir avgjørende? Var glad for at jeg fant rundskrivet fra sosial- og helsedirektoratet der de redegjør for sin tolkning - den burde vel være førende.

    Så bra at du har kobla inn pasientombud og helsetilsynet. Ønsker deg lykke til!

    Sigrun: Ja, jeg har vært mye inne på lovdata.no i det siste. Egentlig veldig tilfredsstillende å få satt seg litt inn i lovverket - det gir jo makt å kunne vise til loven og ikke bare til mine egne meninger...

    SvarSlett
  13. Carla, tenkte dette kunne være nyttig info for deg (og andre):

    Ang. Oslo Legevakt, fikk jeg som sagt et lignede brev som deg. For et års tid siden hadde jeg imidlertid kontakt med legevakten for noe helt annet. Da fikk jeg plutselig spm om ting jeg forsto de hadde lest i min psyk. journal. Der og da ble jeg så satt ut at jeg ikke konfronterte det med dem, men brukte tid på å forklare at dette tilhørte fortiden. Senere sendte jeg brev til helsetilsynet for å finne ut hva som faktisk hadde skjedd,om journalen faktisk var sperret som de hevdet.

    I dag fikk jeg brev om at det hadde skjedd "en glipp".

    "Vi har i september 2009 utført sperring av xxxxx journal på forespørsel. Desverre har hun likevel opplevd at gamle notater fra psyk. legevakt har vært tilgjengelige for andre ved legevakten. Ved ettersyn har vi nå registrert at dette skyldes en teknisk feil, og vi beklager sterkt at vi ikke oppdaget dette da vi sperret journalen.

    For å ivareta xxxxxx og evt andre pasienter har vi nå opprettet en særskilt avdeling for å sperre journalkontakter. Den er kun tilgjengelig for journalansvarlig lege. Vi har testet dette og klarer ikke å lese journalen med andre brukere. Det ser dermed ut til at pasientens ønske nå er etterkommet. Intern dokumentasjon er oppdatert slik at liknende feil ikke skal gjenta seg. Legevakten beklager det intrufne."

    Det viser seg altså nå at journalen ikke ble sperret likevel. Ja ha... Nå skal de ha fått inn rutiner på dette. La oss håpe det virker, slik at andre enn meg kan slippe sånne glipper og tekniske feil.

    Helsetilsynet har sett svært alvorlig på saken og ber legvakten om gjennom rutiner og intern opplæring for å sikre seg at anmodninger om journalsperringer i ettertiden blir etterkommet.

    SvarSlett
  14. Så bra at du fikk helsetilsynet til å se på det! Nå får vi virkelig håpe at det tar dette alvorlig, sånn at vi kan gå ut fra at journalen er sperra når de sier at den er det.

    Synes det var spesielt at de hadde lest i den psykiatriske journalen (altså psykiatrisk legevakt?) hvis du var der for noe annet. Er det vanlig at de gjør det? Nå blir jeg enda mer fornøyd med at jeg har fått sperra min journal...

    SvarSlett
  15. Carla: Ja, det er underlig at de gikk inn på journalen på psykiatrisk legevakt. Før jeg fikk dette brevet antok jeg at det var noen få opplysninger som lå i min somatiske journal der. Men jeg ville altså forhøre meg om hva som hadde skjedd for å være sikker. Og ja, det er ganske rart at de skulle sjekke psyk. journal når jeg var der for noe annet. Vi får da håpe at det ikke er vanlig!

    Men nå kan vi altså sannsynligvis være trygge på at sperringen er et faktum!

    SvarSlett
  16. Anonym4.2.11

    Så bra! Det er så og si umulig å bli kvitt det en lege har skrevet i en journal og når en ny lege står over en annens lege forståelse og pasientens kan man jo tenke hva som kommer til å farge den nye legens oppfattelse av situasjonen.... Så håper at når man nå ønsker å samle alle legejournalene om en person i ett elektronisk register at man da kan veie ønsket om å eie sine egne personopplysninger med å gjøre det lettere å behandle sine egne opplysninger. Jeg kunne tenkt meg at jeg da kunne med hjelp av MinID kunne gått inn å sperrer det jeg ønsket med et museklikk. Så lenge jeg er myndig burde jeg selv ha tatt ansvaret for noe sånt. Det er på samme måten som det du har gjort nå, bare det hadde vært bedre å sluppet denne tungvinte Kafka-prosessen. Tror mange ikke er klar over hva leger har skrevet om dem og når man plutselig skal samle alt sammen er man farlig nær helsevesenets svar på 1984-romanen. Jeg driver i samme prosessen som deg med å sperre journaler, har fått muntlig ja så venter bare på litt langvarig saksbehandling for å få det effektuert.

    SvarSlett
  17. Anonym: Generelt er jeg nok skeptisk til et slikt register, siden vi jo veit av erfaring at ingen systemer er vanntette. Det er vanskelig å se for seg at det ikke vil skje glipper, eller at ingen vil klare å snoke i journaler, sjøl om de skal være sperra. Hvis man absolutt skal lage et sånt elektronisk register vil jeg nok ivre for at man begrenser det til en kjernejournal med de viktigste helseopplysningene; blodtype, evt. hjerteproblemer, allergier etc., og at f.eks. psykiatriske journaler eller notater fra enkelttimer hos lege eller terapeut ikke er med i dette registeret. (Erna Solberg skriver om dette i en kommentar til det forrige innlegget jeg hadde her i bloggen, se link øverst i dette innlegget)

    Bra at du har fått ja til sperring! Kanskje blir det etterhvert lettere å få det gjort, dersom det blir mer kjent at man har denne muligheten som pasient.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post