27.10.10

Strippeshow på psykiatrisk

Da jeg leste at Virrvarr må strippe for pleiere på psykiatrisk sykehus, fikk jeg sjokk. Så googlet jeg litt, og fant ut at noen psykiatriske institusjoner lager seg "husordensregler" om stripping.

Da jeg googlet ennå litt til, kom jeg over et svar på Helsenett til en ung jente om blant annet tvangsinnleggelse. Vedkommende som svarte, hevdet å ha jobbet i psykiatrien i 15 år:

For å tvangsinnlegge en person, så må det foreligge mistanke om alvorlig sinnslidelse, eller at pasienten er til fare for seg selv. I tillegg må det foreligge et behandlingsbehov hvor muligheten for bedring vil bli redusert uten behandling. Det finnes tre tvangsparagrafer. Paragraf 3 er en observasjonsparagraf. Da kan pasienten holdes i inntil 3 uker mot pasientens vilje. Pasienten kan IKKE tvangsmedisineres. Paragraf 5 kan brukes der det foreligger en alvorlig sinnslidelse som krever behandling. Det er ingen tidsbegrensning på denne paragrafen, men den vil bli vurdert med jevne mellomrom. Pasienten kan tvangsmedisineres.

Er det jeg som er gal, eller noen andre?

19 kommentarer:

  1. Jeg vet om et overgrepsoffer som måtte strippe da hun ble innlagt. Etterpå satt hun satt i fosterstilling og gråt i to dager.

    Jeg kan ikke fatte hvorfor Ullevål benytter seg av dette. Slettes ikke alle akuttavdelinger tvinger pasientene til å kle av seg. Takk og lov for at jeg aldri var Ullevål. Jeg hadde nok selv blitt hysterisk og blånektet så mye at måtte kledd av meg med makt. Og enda et overgrep hadde vært et faktum.

    Overgrep forkledd som nødvendig helsehjelp/behandling/vanlige rutiner får meg til å grøsse og spy!

    SvarSlett
  2. Mille: Psykiatrisk avdeling blir jo verre enn fengsel med dette. Der må de også strippe, men de slipper i alle fall tvangsbehandling.

    Å tvinge folk som har opplevd overgrep til noe sånt, er total mangel på empati.

    SvarSlett
  3. Det er MANGE akuttavdelinger som bruker stripping. Det er sykt. Helt sykt at de "får lov".

    SvarSlett
  4. T: Ingen aviser eller TV har tatt opp dette. Det er så typisk at media, og politikere, aldri bryr seg om hvordan helsevesenet behandler folk som har opplevd overgrep.

    SvarSlett
  5. Forresten, gjøres det mot både frivillige og tvangsinnlagte på akuttavdelinger?

    SvarSlett
  6. Jeg vet ikke om det gjelder både frivillig og tvangsinnlagte. Men jeg vet at det gikk kaldt nedover ryggen min da jeg hørte det første gangen. Ja, det er mangel på empati og jeg fatter og begriper ikke at det går an!!!

    SvarSlett
  7. Ja, kategorien psykiatrisk pasient får visst helsepersonell til å kvitte seg med empatien, siden disse pasientene jo ikke er ordentlige mennesker sånn som dem selv. Fra Reidun Nordvolls doktoravhandling om skjerming:

    En pasient hadde hatt hyggelig pårørendebesøk ute i hagen. Hun ville ikke inn på skjermet avsnitt igjen da den tilmålte besøkstiden var over. Protesten førte til at vi bar henne inn under rop og gråt. Jeg fant denne praksisen etisk vanskelig og tenkte at det måtte finnes andre måter å gjøre dette på. Dette sa jeg til en kollega, som svarte ganske kort at hun ikke opplevde praksisen som noe problem siden disse pasientene jo var syke.

    SvarSlett
  8. Når jeg googler kroppsvisitering incest psykiatrisk akuttavdeling eller kroppsvisitering "seksuelle overgrep" "psykiatrisk akuttavdeling", får jeg ingen treff. Tydeligvis en problemstilling uten interesse.

    SvarSlett
  9. Tja, det er vel heller ikke mere problematisk, end når fængselsindsatte må strippe, snarere mindre, når vi taler mennesker, der, pga. hjernesygdom, ikke pga. traumer, vel at mærke!, jo alligevel ikke er ved deres fulde fem, ikke er sådan helt mennesker, i den forstand, at de har en værdighed og et følelsesliv som alle andre. Hurra for biomodellen!

    SvarSlett
  10. Anonym8.11.10

    Hei, og takk for en blogg som tar opp mange viktige temaer. Du er tøff. Her må jeg imidlertid si at jeg er litt overrasket over din holdning.

    Jeg forstår at du har hatt ubehagelige opplevelser med psykiatrien. MEN, jeg synes det er et langt stykke fra egne subjektive opplevelser (og en doktorgradsavhandling) til slutningen at:

    "Ja, kategorien psykiatrisk pasient får visst helsepersonell til å kvitte seg med empatien, siden disse pasientene jo ikke er ordentlige mennesker sånn som dem selv."

    Dette er like subjektivt og generaliserende som om jeg skulle trekke bastante konklusjoner på bakgrunn av mine egne opplevelser fra jobb i psykiatrien. Der opplevde jeg at min (og annet helsepersonells) empati var inntakt og i mange tilfeller bedre utviklet etter å ha jobbet flere år innenfor området.

    Så, til strippingen/kroppsvisitteringen. Kan du virkelig ikke se noen grunn til dette i mange tilfeller? Ja, det kan i visse tilfeller oppleves traumatisk, men det er nå engang sånn at psykiatrien følger et prinsipp som heter at man skal hindre pasientene å gjøre skade på seg selv eller andre, og derfor kan kroppsvisitering i enkelte tilfeller være et nødvendig onde.

    Alternativet er jo at man avskaffer det prinsippet, og sier: ok, bare skad deg selv eller andre, selv om vi egentlig har mulighet til å hindre det. Hvis det er DET du mener, så kan jeg følge ditt resonnement.Og så kan vi jo diskutere om det er en menneskerett å få lov til å skade seg selv (eller andre) dersom man virkelig virkelig vil det.

    SvarSlett
  11. Hva mener du med "Jeg forstår at du har hatt ubehagelige opplevelser med psykiatrien"? Tror du at du er synsk?
    Jeg har ikke opplevd verken stripping eller skjerming.

    SvarSlett
  12. Anonym8.11.10

    Jeg har ikke sagt at jeg er synsk, ei heller at du har opplevd skjerming eller stripping. Det jeg mener er at jeg ut fra innholdet bloggen din antar at du har hatt ubehagelige opplevelser med psykiatrien. Dette bygger jeg blant annet på disse blogginnleggene:

    - Blogginnlegget "Et saklig svar på en saklig henvendelse", der det fremgår at forfatteren har følt seg plagsom, til bry osv.i møte med psykiatrien. Først nå legger jeg merke til at dette er skrevet av en gjesteblogger, og ikke av deg. Jeg beklager at jeg misforstod, det gikk litt fort i svingene.

    - "Slike pasienter", der du skriver: "Jeg har aldri skadet noen, men psykiatrien skadet meg. Slik er det jo for fryktelig mange andre som tvangsinnlegges også."

    Kan hende har jeg misforstått nettopp det, kanskje er det bare psykologer du har hatt ubehagelige opplevelser med. Jeg beklager i så fall misforståelsen! Forøvrig synes jeg at det er helt forferdelig at folk kan misbruke sine yrkesroller på den måten du har opplevd.

    Jeg trekker herved tilbake mitt utsagn: "Jeg forstår at du har hatt ubehagelige opplevelser med psykiatrien". Jeg kunne erstatte det med "Jeg forstår ut fra din blogg at du er kritisk til psykiatrien og har hatt ubehagelige opplevelser med flere behandlere." Eventuelt bare skrive at jeg synes det er langt fra subjektive opplevelser til å kunne generalisere om en hel yrkesgruppes empati.

    Mitt poeng er uansett det samme: hvis psykiatrien (og helsevesenet) for øvrig skal ha som prinsipp å unngå at folk skader seg selv eller andre, så må de noen ganger kroppsvisitere brukerne av psykiatriske døgntilbud.

    Det forhindrer derimot ikke at psykiatrien skal følge etiske prinsipper, og selvfølgelig unngå tvangsstripping DER DET ER MULIG, og hvis man MÅ, så skal det foregå på en human og best mulig måte, slik at man kan forebygge traumatisering og dårlige opplevelser.

    SvarSlett
  13. "Jeg har aldri skadet noen, men psykiatrien skadet meg. Slik er det jo for fryktelig mange andre som tvangsinnlegges også."

    Setningen var fra en mail som jeg fikk fra en av mine lesere. Det sto: "Jeg har fått noen mailer i dag angående avisenes dekning av drapet på politimannen i Nordland, som jeg legger ut."

    SvarSlett
  14. Anonym9.11.10

    Det er jo helt hårreisende det denne legen skriver til deg!

    Jeg er oppriktig lei for at jeg misforstod noe av det som stod på bloggen din, men det var fortsatt ikke det som var poenget i kommentaren jeg skrev. Den eneste synden jeg begikk var å misforstå, altså å tro at du hadde dårlige erfaringer med psykiatrien, når det egentlig tydeligvis kun gjelder psykologer. Og, ja, jeg er utmerket klar over at det er en stor forskjell mellom psykiatrien generelt og psykologer generelt.

    Uavhengig om det er Sigrun eller andre som har hatt dårlige opplevelser, så synes jeg det er enormt urettferdig at enkeltpersoners opplevelser danner basis for generaliseringer.

    Like urettferdig som det er å skjære alle psykiatriske pasienter, mennesker med psykiske problemer, mennesker med vondt i sjelen over en kam, er det å skjære alle psykiatere, psykologer eller leger over en kam. Jeg synes man skal være varsomme med å bedømme yrkesgrupper som uten empati, onde eller lignende på grunn av enkeltes opplevelser.

    SvarSlett
  15. Anonym: Da vil jeg presisere at jeg ikke tror det gjelder alt helsepersonell. Det vet jeg at det ikke gjør. Men jeg mener like fullt at det er mekanismer som kan få profesjonelle til å behandle medmennesker med diagnoser på en annen måte enn de ellers forholder seg til andre.

    SvarSlett
  16. Titter innom9.11.10

    Jeg minner om noen kloke ord..

    "I rage at you because I know you're "safe."

    I know you won't hurt me.

    I know it's not fair to you, but I rage at you because I trust you not to hurt me."


    Jeg tenker at tvang, enten det er strippetvang eller annen form for tvang, og spesiellt (!) overfor mennesker som potensielt har vært utsatt for tvang og har vonde assosiasjoner til dette, er uhørt.

    Uansett edle formål med tvangen.

    Selvforsvar, eller det å forhindre voldsutøvelse mot andre i akutte situasjoner, kan ikke og skal ikke oppeves til en allmengyldig rutine.

    Eller?

    SvarSlett
  17. Carla9.11.10

    Jeg jobber sjøl i psykiatrien, og veit at det jobber mange fine mennesker der. Men mye er likevel alvorlig galt med psykiatrien. For å forenkle litt, trur jeg mye av det har å gjøre med kultur; med måten man snakker på og møter pasienter på som (i varierende grad) er prega av det som er skikk og bruk på avdelinga. Man blir sosialisert inn i visse måter å tenke og jobbe på, sjøl om det er forskjellig i hvor stor grad dette preger en. Jeg trur denne kulturen, disse tenkemåtene, er så sterke at en del av det som skjer som ikke er bra, må tilskrives dette heller enn enkelte inkompetente eller slemme ansatte. Kritikk av dette systemet og disse tenkemåtene kan noen ganger oppleves som generalisering fra dårlige enkeltopplevelser til å skulle gjelde hele systemet og alle som jobber der. Men jeg mener kritikken av systemet stort sett er veldig berettiga (og nå har jeg jo kommet med noe av den sjøl, hehe) og at den enkelte ansatte må ta stilling til om vi skal føle oss truffet av kritikken eller ikke. Og uansett bør den få oss til å reflektere over det vi gjør og det systemet vi er en del av.

    Når det gjelder ransaking for å hindre personskade, tenker jeg at dette også må kunne diskuteres. Fare for at en person skal skade andre er jo noe som veier tungt, mener jeg. Men dette er komplekst. Er det sterke grunner til å frykte vold med bruk av farlige gjenstander (våpen) må man spørre seg om denne personen i det hele tatt skal være på en avdeling sammen med andre pasienter. Fare for selvskade mener jeg kommer i en helt annen kategori med helt andre vurderinger. Å kroppsvisitere en person man mistenker for å ha barberblader til å kutte seg med tenker jeg er svært uheldig. Krenkelsen er åpenbar, i tillegg til at det å hindre noen i å kutte seg ikke nødvendigvis hjelper personen. Alvorligheten av selvskadingen må selvfølgelig tas i betraktning. Dette kunne jeg skrevet mye om, men jeg får vel stoppe her.

    SvarSlett
  18. Carla9.11.10

    For å presisere, så mener jeg ikke at enkelte ansattes uetiske handlinger kan unnskyldes fordi de er en del av et system. Ansvaret for våre handlinger ligger til sjuende og sist på oss sjøl. Men hvis vi skal skape endring i psykiatrien, mener jeg vi må se på systemet som helhet.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post